Overvektige mennesker

[Anonym bruker]

Dette er sikkert provoserende for mange, litt inspirert av pynte-seg-innlegget.

 

Hvorfor lar mange småbarnsmødre seg selv forfalle, og slår seg til ro med at "mannen min elsker meg uansett, gjør ikke noe at jeg har noen kilo for mye". Jeg syns det er så mange som blir feite (tenker ikke på dem som er syke, men det er jo ikke flertallet). Pene damer som var slanke og sunne i ungdommen, ikke nødvendigvis tynne, men ikke feite. Hva skjedde med sunt kosthold og fysisk aktivitet? Tror dere virkelig ikke at mennene deres skulle ønske at dere holdt dere selv ved like? Jeg mener ikke at alle skal være modelltynne, men seriøst, litt mindre disse-mage... Ett år etter fødsel er det ingen grunn for å ikke ha kommet tilbake til gammel fasong, om enn med litt strekkmerker og pupper som er forandret for alltid.

[Anonym bruker]

OK.

[Anonym bruker]

Hadde det vært så enkelt så hadde det vel ikke eksistert feite mennesker, er ingen som ønsker å være feit skjønner du.

 

Mat brukes som et rusmiddel, det er trøst i en hverdag man kanskje mistrives med, det er trøst for de ensomme, det er trøst for de deprimerte osv osv. Man blir avhengig av denne "dopen", og det er ikke bare så slutte spise.

 

De fleste som er feite misbruker mat og trenger ofte hjelp til å komme ut av misbruket. Folk som har et helt normalt forhold til mat kan vanskelig forstå dette tror jeg.

[Anonym bruker]

Vel, jeg tror alle ønsker at det fiksa seg sånn, at man klarte det. Men situasjonen er ikke liker alle. Og folk er ikke like. I mitt tilfelle har jeg nå klart å ta tak, når minsten er 3 år. Først nå har jeg overskudd til å sette av tid til trening og matlaging på en sunnere måte. Søvnproblemer, fraværende partner, depresjon, mange grunner til at man ikke klarer å gjøre grep. Det handler om å ha mulighet til å sette seg selv først noen ganger, og det er ikke like lett for alle i småbarnsperioden.

[Anonym bruker]

hvorfor finnes det bestandig noen som må rakke ned på andre??

hvorfor kan ikke disse kun tenke på seg selv???

ingen er lik, sånn er verden!!!!

[Anonym bruker]

Tror det er fordi man "glemmer" seg selv når man får barn og når man er i et forhold, også er det lettere å kose seg med maten enn når man er singel. Kommer jo selvfølgelig hva slags mann du er sammen med også.

[Anonym bruker]

Jeg har også lyst på god mat hele dagen. Men jeg velger å ta meg sammen, og jobber hardt med å begrense inntaket av fett og sukker. Jeg tror de aller fleste kunne tenkt seg å spise mer godteri enn de har godt av. Det handler om å ta seg sammen, bestemme seg for at dette skal jeg ikke spise. Får kjempelyst på skolebrød hver gang jeg ser et bakeri, men kan ikke huske sist gang jeg spiste det...

[Turtelduen]

Mange som prøver og prøver. Men kroppen blir aldri den samme som i ungdommen likevel

Den er forandret så da er det kanskje mange som gir opp når de ikke blir som før. Var 15 kg mer etter 5 fødsler, men ikke for stor. Men det gjelder å se hva en kan bli fornøyd med og tilpasse seg det. etter 1 år var jeg bare 7+ kg. Og fornøyd.

Men jeg tror problemet til dem som gir opp er at den ikke blir som før. Og at de da ikke innser at det har skjedd en forandring.

 

[Anonym bruker]

En del har svangerskap og barseltid som gjør at en del ikke kan komme tilbake til "gammel fasong" bare på et år. Men at man i hvert fall har begynt å komme i gang med et "selv-pleie"-prosjekt, det synes jeg nok de fleste kan.

 

Ellers er jeg litt enig med deg... jeg lurer også på hvorfor det er så mange som virker å "forfalle" veeeldig etter at de er blitt samboer/gift og fått barn. Nå er jeg singel, men når jeg er i forhold er jeg alltid opptatt av å holde meg selv ved like. Ikke bare for at mannen "ikke skal klage" (noe som aldri har skjedd), men mer fordi JEG ønsker å ha det godt med meg selv og min egen kropp. Fordi jeg da har mer overskudd, føler meg generelt bedre og dermed også føler meg mer tiltrekkende og blir en mer aktiv sex-partner.

 

Jeg tenker heller ikke på de som har en del kilo for mye, men de som begynner å bli virkelig store, som ikke er fysisk aktiv, som ikke lenger bryr seg om eget utseende. Jeg tenker heller ikke på de som har sykdommer, men min erfaring er at disse faktisk holder seg selv fine tross en vekt de kanskje ikke kan påvirke like mye som andre kan.

 

Regner med at du (og jeg) får mye pes for dette innlegget.

Men det er fra min side ikke ment for å kritisere noen, men jeg lurer oppriktig på hva disse damene tenker. Er det slik at "er kjærligheten sterk nok så godtar han meg uansett"? Jeg tenker at den man vanligvis er (før man inngår et forhold), det er den man blir forelsket i. Man gir den andre mange signaler på hvem man er og hva man står for. Og så plutselig så er det liksom "greit" å glemme sitt eget utseende - og ikke minst, sin egen helse...

 

Men det krever jo en del av en selv, man må holde et sunt kosthold og man må få kabalen i hjemmet til å gå opp slik at man kan trene litt. Men man kan jo trene hjemme også, man må på ingen måte gå på treningssenter for å holde seg i form.

[Anonym bruker]

Til HI

 

Ja, du får nok pepper og en av de kommer fra meg. Jeg synes du høres veldig umoden og lite intelligent. Fint at du er flink til å passe på deg selv osv, men er du klar over at kroppen forandre seg med årene?

Hvis du er 40+, så kan man ikke forvente at man er fast i fisken som man var da man er 20 når man er "vanlig mann/dame på gata".

Ikke alle har tilgang til barnevakt 24/7 eller tid.

Håper du skjønner det etterhvert som du blir eldre...

[Anonym bruker]

Du som er singel og flott. Hvorfor er du singel da??? hmm....

[Anonym bruker]

Du som er singel og flott. Hvorfor er du singel da??? hmm....

Kanskje fordi hun ikke har funnet den rette ennå?

[Anonym bruker]

Til HI

 

Ja, du får nok pepper og en av de kommer fra meg. Jeg synes du høres veldig umoden og lite intelligent. Fint at du er flink til å passe på deg selv osv, men er du klar over at kroppen forandre seg med årene?

Hvis du er 40+, så kan man ikke forvente at man er fast i fisken som man var da man er 20 når man er "vanlig mann/dame på gata".

Ikke alle har tilgang til barnevakt 24/7 eller tid.

Håper du skjønner det etterhvert som du blir eldre...

 

Selvsagt forandrer kroppen seg med årene, men det er (etter det jeg kan forstå) heller ikke det det er snakk om her. Det er snakk om å la seg forfalle etter at man har blitt mor og å forvente at partneren ikke skal bry seg om det, for er det ekte kjærlighet, så spiller det vel ingen rolle hvordan man ser ut, gjør det vel..?

 

Jeg synes at når man er i et forhold, så bør man i det minste kunne kle seg ok og dra kammen gjennom håret innimellom. Om man ikke klarer kampen mot kiloene, så klarer vel de fleste å gjøre det beste ut av det de har, enten man er 20, 40 eller 60.

[Anonym bruker]

Til HI

 

Ja, du får nok pepper og en av de kommer fra meg. Jeg synes du høres veldig umoden og lite intelligent. Fint at du er flink til å passe på deg selv osv, men er du klar over at kroppen forandre seg med årene?

Hvis du er 40+, så kan man ikke forvente at man er fast i fisken som man var da man er 20 når man er "vanlig mann/dame på gata".

Ikke alle har tilgang til barnevakt 24/7 eller tid.

Håper du skjønner det etterhvert som du blir eldre...

 

Jeg er fullstendig klar over at kroppen forandrer seg med årene, og jeg mener ikke at det er noe feil med å bli eldre, selvsagt! Men det er stor forskjell på å være feit, og å akseptere at kroppen endres. Min mor er i mye bedre fysisk form enn meg, men hun har masse rynker, jeg syns hun er et nydelig forbilde!

 

Jeg er verken veldig ung eller mindre intelligent. Og det er vel faktisk slik at overvekt er overrepresenter i lavere sosiale lag. Hvis du lurer så har jeg mastergrad, og hengepupper, og syns det er helt i orden at jeg ikke ser ut som en tyveåring. Men jeg blir oppriktig forundret over at kvinner lar seg selv forfalle. Jeg er gift, så vi er to som deler på ansvar for hus og barn, men barnevakt utenom det har vi sjelden. Min mann jobber svært mye, men han trener likevel seks ganger i uken, trening i en halv time hjemme gir flotte resultater på ham. Jeg er egentlig lite glad i å presse meg selv fysisk, men velger å gjøre det likevel, for meg selv, mannen min og barna mine.

[Anonym bruker]

Til HI

 

Ja, du får nok pepper og en av de kommer fra meg. Jeg synes du høres veldig umoden og lite intelligent. Fint at du er flink til å passe på deg selv osv, men er du klar over at kroppen forandre seg med årene?

Hvis du er 40+, så kan man ikke forvente at man er fast i fisken som man var da man er 20 når man er "vanlig mann/dame på gata".

Ikke alle har tilgang til barnevakt 24/7 eller tid.

Håper du skjønner det etterhvert som du blir eldre...

 

Selvsagt forandrer kroppen seg med årene, men det er (etter det jeg kan forstå) heller ikke det det er snakk om her. Det er snakk om å la seg forfalle etter at man har blitt mor og å forvente at partneren ikke skal bry seg om det, for er det ekte kjærlighet, så spiller det vel ingen rolle hvordan man ser ut, gjør det vel..?

 

Jeg synes at når man er i et forhold, så bør man i det minste kunne kle seg ok og dra kammen gjennom håret innimellom. Om man ikke klarer kampen mot kiloene, så klarer vel de fleste å gjøre det beste ut av det de har, enten man er 20, 40 eller 60.

 

Det er dette jeg mente. Selv om jeg fortsatt står for at folk bør gjøre en større innsats mot kiloene! At man har barn som sover dårlig, lite tid til trening, bla, bla, bla, er ikke gode nok argumenter, alle som har flere barn har vel vært der...?

 

HI

[Anonym bruker]

Du som er singel og flott. Hvorfor er du singel da??? hmm....

Kanskje fordi hun ikke har funnet den rette ennå?

 

Nå var det ikke deg jeg spurte!

[Anonym bruker]

Til HI

 

Ja, du får nok pepper og en av de kommer fra meg. Jeg synes du høres veldig umoden og lite intelligent. Fint at du er flink til å passe på deg selv osv, men er du klar over at kroppen forandre seg med årene?

Hvis du er 40+, så kan man ikke forvente at man er fast i fisken som man var da man er 20 når man er "vanlig mann/dame på gata".

Ikke alle har tilgang til barnevakt 24/7 eller tid.

Håper du skjønner det etterhvert som du blir eldre...

 

Selvsagt forandrer kroppen seg med årene, men det er (etter det jeg kan forstå) heller ikke det det er snakk om her. Det er snakk om å la seg forfalle etter at man har blitt mor og å forvente at partneren ikke skal bry seg om det, for er det ekte kjærlighet, så spiller det vel ingen rolle hvordan man ser ut, gjør det vel..?

 

Jeg synes at når man er i et forhold, så bør man i det minste kunne kle seg ok og dra kammen gjennom håret innimellom. Om man ikke klarer kampen mot kiloene, så klarer vel de fleste å gjøre det beste ut av det de har, enten man er 20, 40 eller 60.

 

Det er dette jeg mente. Selv om jeg fortsatt står for at folk bør gjøre en større innsats mot kiloene! At man har barn som sover dårlig, lite tid til trening, bla, bla, bla, er ikke gode nok argumenter, alle som har flere barn har vel vært der...?

 

HI

 

Og så mener jeg at det blir for enkelt å gjemme seg bak "kjærlighetsargumentet". Jeg tror de aller fleste møter fristelser i løpet av et samliv, og hvis mannen har en feit og lat kone som bare bryr seg om barn og hus tror jeg veien til utroskap og skilsmisse er kortere... Og dette gjelder selvsagt andre veien også.. Men det er tross alt oftere at kvinner bruker mamma-argumentet for å forfalle...

 

HI

[Anonym bruker]

Har du noen gang vært overvektig? Det er ikke noe å trakte etter det er helt forferdelig og skulle gjerne vært tynn. Men det er så demotiverende å ha det så vondt med meg selv at jeg bruker mat som trøst...det er alltid imorra begynner jeg.

Men det å må tenke hver dag resten av livet på hva man kan spise...det er tøft og det er så lett å utsette det selv om man ikke bør.

[Anonym bruker]

Ikke alle har en mann som liker trening

Ikke alle er opptatt av kosthold (ja, det er synd) og noen faller inn i en vond sirkel.

Jeg er heldigvis ikke en av de, men jeg tror mange damer som forfaller er vel fordi de glemmer seg selv, er deprimerte og bruker mat som dop som mange her sier.

Ikke minst så tror jeg det kommer an på hva slags familie man kommer fra og ikke minst omgangskrets.

Synes du er heldig HI, som har en mann som liker trening, kosthold og samtidig gir deg inspirasjon. Ikke alle er like heldig.

 

Likevel så synes jeg at du bør ha litt psykologisk innsikt hvorfor mange forfaller. Det kan være mye som ligger i det.

Synes du bør skjønner det som har mastergrad.

[Anonym bruker]

Har du noen gang vært overvektig? Det er ikke noe å trakte etter det er helt forferdelig og skulle gjerne vært tynn. Men det er så demotiverende å ha det så vondt med meg selv at jeg bruker mat som trøst...det er alltid imorra begynner jeg.

Men det å må tenke hver dag resten av livet på hva man kan spise...det er tøft og det er så lett å utsette det selv om man ikke bør.

 

Jeg har vært tjukk, ja. Og jeg har hatt spiseforstyrrelser. Jeg tenker hver dag, resten av livet, på hva jeg spiser. Jeg regner det som ganske normalt. Veldig få som kan/vil spise akkurat hva de vil, uten å tenke. Selv om man ikke har anlegg for å legge på seg, bør man jo sørge for å spise riktig - for å unngå sykdom. Du vet selv at det er helt feil å bruke mat som trøst, kun din egen feil, og kun du som kan endre vanene!

[Anonym bruker]

Ikke alle har en mann som liker trening

Ikke alle er opptatt av kosthold (ja, det er synd) og noen faller inn i en vond sirkel.

Jeg er heldigvis ikke en av de, men jeg tror mange damer som forfaller er vel fordi de glemmer seg selv, er deprimerte og bruker mat som dop som mange her sier.

Ikke minst så tror jeg det kommer an på hva slags familie man kommer fra og ikke minst omgangskrets.

Synes du er heldig HI, som har en mann som liker trening, kosthold og samtidig gir deg inspirasjon. Ikke alle er like heldig.

 

Likevel så synes jeg at du bør ha litt psykologisk innsikt hvorfor mange forfaller. Det kan være mye som ligger i det.

Synes du bør skjønner det som har mastergrad.

ps. du høres som x-sjefen min som er homo og jålebukk til 1000 og han har også master-og bachelor

[Anonym bruker]

Ikke alle har en mann som liker trening

Ikke alle er opptatt av kosthold (ja, det er synd) og noen faller inn i en vond sirkel.

Jeg er heldigvis ikke en av de, men jeg tror mange damer som forfaller er vel fordi de glemmer seg selv, er deprimerte og bruker mat som dop som mange her sier.

Ikke minst så tror jeg det kommer an på hva slags familie man kommer fra og ikke minst omgangskrets.

Synes du er heldig HI, som har en mann som liker trening, kosthold og samtidig gir deg inspirasjon. Ikke alle er like heldig.

 

Likevel så synes jeg at du bør ha litt psykologisk innsikt hvorfor mange forfaller. Det kan være mye som ligger i det.

Synes du bør skjønner det som har mastergrad.

 

Men HVA er det som ligger i det? Disse feite damene skriver jo stadig her inne om slanking, de har pent fjes, men stygg kropp.. Jeg vet at det ikke er "politisk korrekt" å si disse tingene, men ærlig talt! Folk blir feitere og feitere, det er ikke bra. Det må en holdningsendring til hos mange. Og det hjelper ikke å se på dr.phil og spise ostepop fordi ungen ikke sover om natten!

[moota m storebror&lillebror]

Jeg kan jo bare svare for meg selv, og jeg så det ikke. Jeg kjøpte joggebukser som var litt fine eller andre myke ganske fine bukser. Gode, myke men fine gensre. Og vekta den seilte sin egen sjø.

 

Jeg har alltid visst at jeg var overvektig, men en dag, faktisk nesten plutselig, så jeg et bilde eller var det en kort film og jeg så noe jeg aldri hadde sett før. Det var meg. Det er litt mer enn 2 år og 22 kilo siden nå og jeg er på vei ned enda. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke visste hvor gale det var, for da tror jeg ikke at jeg hadde gått utfor døra. For jeg trodde jeg var overvektig, ikke skikkelig feit!

 

Spurte samboeren også. For jeg har jo slanket meg, kuttet ut godteri og brus, spist mindre, prøvd moderat lavkarbo osv. men alltid gitt opp og tenkt at jeg ikke klarer det (det går for sent). Men han har aldri sagt noe. Og der var det, han så det ikke selv. Han så meg jo også hver dag og elsker meg og ser meg ikke som tjukk, men som samboeren sin, mamma til sine barn, sin beste venn, sin elsker. Ja han så forbi det.

Sier ikke at han ikke liker meg nå, eller liker meg når jeg pynter meg. Men får faktisk ofte komplimenter på at jeg er sexy i joggebukser og g-streng framfor jeans. Han liker veldig godt at jeg har lite sminke eller ingentnig framfor festsminke. Han liker meg best natural sier han. Ikke plent i Evas drakt, men som meg, når jeg er avslappet og trives og stråler. Ikke når jeg har på klær som kanskje ikke representerer meg på samme måte.

 

Men jeg lurte før og lurer nå på hva som får folk til å bli så store. For alle lukker vel ikke øyene som meg. Hvorfor stopper en det ikke før det når så langt? Har flere venninner også som har gitt opp og trives greit nok med å være store. Så noen synes gjerne all den gode maten er verd vekta?!

[Anonym bruker]

Ikke alle har en mann som liker trening

Ikke alle er opptatt av kosthold (ja, det er synd) og noen faller inn i en vond sirkel.

Jeg er heldigvis ikke en av de, men jeg tror mange damer som forfaller er vel fordi de glemmer seg selv, er deprimerte og bruker mat som dop som mange her sier.

Ikke minst så tror jeg det kommer an på hva slags familie man kommer fra og ikke minst omgangskrets.

Synes du er heldig HI, som har en mann som liker trening, kosthold og samtidig gir deg inspirasjon. Ikke alle er like heldig.

 

Likevel så synes jeg at du bør ha litt psykologisk innsikt hvorfor mange forfaller. Det kan være mye som ligger i det.

Synes du bør skjønner det som har mastergrad.

ps. du høres som x-sjefen min som er homo og jålebukk til 1000 og han har også master-og bachelor

 

Hva hadde det med saken å gjøre? Seksuell legning liksom.. Javel, han har god utdannelse, og tenker på utseende? Så bra for ham, kjæresten hans og barna hans!

[Anonym bruker]

Ikke alle har en mann som liker trening

Ikke alle er opptatt av kosthold (ja, det er synd) og noen faller inn i en vond sirkel.

Jeg er heldigvis ikke en av de, men jeg tror mange damer som forfaller er vel fordi de glemmer seg selv, er deprimerte og bruker mat som dop som mange her sier.

Ikke minst så tror jeg det kommer an på hva slags familie man kommer fra og ikke minst omgangskrets.

Synes du er heldig HI, som har en mann som liker trening, kosthold og samtidig gir deg inspirasjon. Ikke alle er like heldig.

 

Likevel så synes jeg at du bør ha litt psykologisk innsikt hvorfor mange forfaller. Det kan være mye som ligger i det.

Synes du bør skjønner det som har mastergrad.

 

Men HVA er det som ligger i det? Disse feite damene skriver jo stadig her inne om slanking, de har pent fjes, men stygg kropp.. Jeg vet at det ikke er "politisk korrekt" å si disse tingene, men ærlig talt! Folk blir feitere og feitere, det er ikke bra. Det må en holdningsendring til hos mange. Og det hjelper ikke å se på dr.phil og spise ostepop fordi ungen ikke sover om natten!

Det er jo fordi folk har bedre råd og lettere tilgang til sukker enn før i tiden. Folk har blitt mindre aktiv og vi får lettere ting som er tilgjegelig.

Hvis du ser hvordan folk levde for 40-50 år siden så vil du nok skjønner det... Vil anbefaler deg å sjekke litt i norsk historie og leser om før-og nåtid....Eller hør med eldre folk, så vil du nok skjønner det...og det trenger man ikke mastergrad til....