Tror dere barna "lider" under at foreldrene jobber 100%?

[Anonym bruker]

Det jeg opplevde som det værste med at vi begge jobbet 100 % var at hverdagen ble utrolig stressende og det var slitsomt for oss alle. Jeg var konstant hissig og sliten, det samme var mannen. Så nå jobber jeg 80%. Dette har skapt en rolig hverdag her hos oss og det tror jeg er kjempeviktig.

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

Hmmm, det syns jeg grenser mot omsorgssvikt jeg da .....

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at det er optimalt for barnet, at foreldrene er borte 8-16, og i mange tilfeller mer enn det også. Men, det er jo desverre sånn samfunnet vårt har blitt.

 

Jeg har en niese som ikke trives i bhg, og da er det veldig sårt for henne at hun må være der hver dag. Og en gutt jeg har i familien sa til meg at han syns at mammaen jobbet så mye, og at han skulle ønske at hun var mer hjemme (Og hun jobber en vanlig 8-16 jobb). Så det er nok veldig individuelt hvordan barna er også.

 

Jeg vokste opp med en foreldrer som var hjemme, og jeg syntes det var helt fantastisk. Jeg ville veldig gjerne hatt muligheten til å jobbe feks 60 prosent, og kanskje enda mindre mens barna er små, fordi i mine øyne så vil jeg ikke at bhg og sfo skal overta oppdragelsen av barna.

[Gjest Heartbroken]

Har dere virkelig så dårlige barnehager at det er så grusomt å være der 5 dager i uka??

Da bør dere revurdere hvor lenge dere er på jobb, eller ta de ut.

 

Ungene min går i en flott naturbarnehage, de er på turer 3 dager i uka, har masse prosjekter i skogen og på gården hvor barnehagen ligger. Begge elsker barnehagen!! I barnehagen går de aller fleste av ungene fra området hvor vi bor, alle sokner itl samme skole.

Vi er likevel en helt normal familie. Henter de 15.30 hver dag og vi koser oss sammen frem til leggetid og i helgene.

 

Ja, mine barn lider virkelig under at vi jobber full tid....eh...

 

Jeg mener at uansett hvor flott og pedagogisk en barnehage er, så er det en travel hverdag for SMå barn, og det sier seg selv at med 15-20 barn under tre år blir det liten tid til egentid med hvert enkelt barn og nesten umulig å trekke seg tilbake for å få litt ro om barnet skulle trenge det.

 

Det er kjempeflott at dere er så fornøyde og trygge på barnehagen, men jeg står fremdeles på at svært få barn har best av å være lange dager fem dager i uken.

[Anonym bruker]

Lider og lider...jeg syns barna har best av å ikke ha begge foreldrene i full jobb. Vi har tre små barn, to i småskolen og en i barnehagen. Barnehage ungen går 50% i barnehage. Jeg er hjemmeværende med litt jobb de dagene hun er i barnehagen. Jeg er alltid hjemme når ungene kommer hjem fra skolen og da gjør vi lekser sammen....så spiser vi litt og henter evt i barnehagen. Middagen er klar når pappaen kommer hjem og ettermiddagene er fylt opp med venner og lek ute samt treninger. Jeg er Så glad vi slipper å jobbe til 16-17 begge to, stresse for å hente og så ta alt det vi kan fra før middag etter middag.

 

Vi har ikke overflod av penger og jeg må ærlig innrømme at jeg er misunnelig på venninner som shopper ofte, drar på jenteturer og drar ofte på byen og bruker masse penger.....men jeg er veldig glad jeg har muligheten til å være hjemme mest mulig med ungene mens de er små...det er de bare en gang.

[*bolla pinnsvin*]

Må komme med et lite innspill til her (inspirert av innlegg #54):

 

Jeg tror det vil være veldig vanskelig å hevde at barna har det BEST med å være fem dager i bhg, fra 8-16, men jeg vil tro at har man en bra bhg, så er det heller ikke noe stort problem. Slik opplever jeg det i alle fall.

 

Hadde ungene mine hatt det bedre med å være i bhg seks timer istedet for åtte? Ja, det tror jeg så absolutt og da faren deres og jeg var sammen prioriterte vi slik at ungene hadde det på den måten. Nå går det ikke og det blir lengre dager. Var veldig spent på hvordan det skulle gå, men det har heldigvis gått veldig bra.

 

Vil allikevel ikke hevde at dette er beste løsning for barna, men det er den beste løsningen vi kan få til slik det er i dag og det er godt nok for barna.

[Anonym bruker]

Denne diskusjonen vil aldri ende...folk er forskjellige, barn er forskjellige, barnehager er forskjellige, ALLE har ulike behov. Selv om du og din familie velger å gjøre ting på en måte, så er ikke det dermed sagt at det er riktig for en annen familie. Mange hensyn å ta.

 

Så hvorfor ikke bare godta at vi er forskjellige og andre faktisk velger det annerledes enn deg? Tror dere at det dere velger er absolutt det beste for ALLE?

[Anonym bruker]

Tror dere med barn kun i barnehage enten det er et eller to vil få dere et lite sjokk den dagen ungen(e) begynner på skolen og begynner med fritids aktiviteter.....livet ble MYE travlere når skoledagen begynte....mye mer venner som skal være med hjem og motsatt, kjøring hit og dit, lekser, treninger, kamper...DA vil man mye bedre merke alt som skal skje etter 16-17 når middagen er spist og man ikke har barnehage barn som ikke skal noe. Dersom vi hadde jobbet fullt begge to hadde ungene våre hatt et helt annet liv og det ønsker vi ikke.

[Anonym bruker]

Tror dere med barn kun i barnehage enten det er et eller to vil få dere et lite sjokk den dagen ungen(e) begynner på skolen og begynner med fritids aktiviteter.....livet ble MYE travlere når skoledagen begynte....mye mer venner som skal være med hjem og motsatt, kjøring hit og dit, lekser, treninger, kamper...DA vil man mye bedre merke alt som skal skje etter 16-17 når middagen er spist og man ikke har barnehage barn som ikke skal noe. Dersom vi hadde jobbet fullt begge to hadde ungene våre hatt et helt annet liv og det ønsker vi ikke.

 

Her har ungene (som begge går i bhg) med seg venner hjem opptil flere ganger i uka. Jentungen har svømming på mandager, gutten har trening tirsdag og torsdag. Eneste forskjellen jeg kan se når jenta mi nå skal begynne på skole er at det blir lekser i tillegg. Jeg jobber fullt, er alene og klarer meg helt fint hittil i alle fall.

[Anonym bruker]

Jeg har pratet med MANGE MANGE barnehageansatte, og jeg har ALDRI pratet med EN som sier at de synes at det er ok at barna er i barnehagen fra 7-17 fem dager i uka. At ett barn på 1-2 år, skal forholde seg til så mange forskjellige mennesker 10 timer om dagen..

 

MEN, mange mange foreldre, sier at barna har sååååå godt av barnehagen, og helst jo lenger jo bedre. De som tror at bhg klarer å ta såå mye bedre vare på barna sine, må jo ha tvil om sine egne omsorgsevner da.

 

Tror dere virkelig at barndommen til de for 50år siden var sååå grusom, når de kanskje ikke gikk i barnehage?Ble de ødelagt for livet?

[Anonym bruker]

Ja det er jeg rimelig sikker på at dem gjør. Hvertfall mine. Jeg jobber ikke 100 % lenger, men jobber turnus, og det er klart det har sine negative sider..

 

Dessverre kan jeg ikke jobbe mer redusert enn jeg gjør og i perioder må jeg jobbe opp mot 100 for å få nok penger inn..

[Anonym bruker]

Tror dere med barn kun i barnehage enten det er et eller to vil få dere et lite sjokk den dagen ungen(e) begynner på skolen og begynner med fritids aktiviteter.....livet ble MYE travlere når skoledagen begynte....mye mer venner som skal være med hjem og motsatt, kjøring hit og dit, lekser, treninger, kamper...DA vil man mye bedre merke alt som skal skje etter 16-17 når middagen er spist og man ikke har barnehage barn som ikke skal noe. Dersom vi hadde jobbet fullt begge to hadde ungene våre hatt et helt annet liv og det ønsker vi ikke.

 

Her har ungene (som begge går i bhg) med seg venner hjem opptil flere ganger i uka. Jentungen har svømming på mandager, gutten har trening tirsdag og torsdag. Eneste forskjellen jeg kan se når jenta mi nå skal begynne på skole er at det blir lekser i tillegg. Jeg jobber fullt, er alene og klarer meg helt fint hittil i alle fall.

 

Ja nettopp...skal du da feks sitte en time hver dag med lekser med ungene i tillegg til dette vil det merkes. At barnehage barn har venner med seg hvem flere ganger i uka er jo litt i overkant...og man ikke si at det er null problem med lekser, middag, trening, henting og bringing, dusjing, og kveldsmat og alt dette skal skje melom 16-19.

[Anonym bruker]

Tror dere med barn kun i barnehage enten det er et eller to vil få dere et lite sjokk den dagen ungen(e) begynner på skolen og begynner med fritids aktiviteter.....livet ble MYE travlere når skoledagen begynte....mye mer venner som skal være med hjem og motsatt, kjøring hit og dit, lekser, treninger, kamper...DA vil man mye bedre merke alt som skal skje etter 16-17 når middagen er spist og man ikke har barnehage barn som ikke skal noe. Dersom vi hadde jobbet fullt begge to hadde ungene våre hatt et helt annet liv og det ønsker vi ikke.

 

Her har ungene (som begge går i bhg) med seg venner hjem opptil flere ganger i uka. Jentungen har svømming på mandager, gutten har trening tirsdag og torsdag. Eneste forskjellen jeg kan se når jenta mi nå skal begynne på skole er at det blir lekser i tillegg. Jeg jobber fullt, er alene og klarer meg helt fint hittil i alle fall.

 

Ja nettopp...skal du da feks sitte en time hver dag med lekser med ungene i tillegg til dette vil det merkes. At barnehage barn har venner med seg hvem flere ganger i uka er jo litt i overkant...og man ikke si at det er null problem med lekser, middag, trening, henting og bringing, dusjing, og kveldsmat og alt dette skal skje melom 16-19.

 

Vel, jeg klarer det helt fint og ungene er verken stresset eller slitne, så at det skal være noe stort problem for de som er to kan jeg ikke helt forstå.

 

Det gjelder å planlegge litt. Handle en gang i uka, så man slipper på butikken hver dag og har klart for seg hva som skal være til middag hjelper veldig. Jeg er heldig og har fleksibel jobb og sitter derfor på kvelden og jobber noen timer et par dager i uka, sånn at jeg kan gå litt før.

 

Hva du mener om hvor ofte ungene mine har med seg venner hjem er meg egentlig revnende likegyldig. De får ha med seg venner når de ønsker og vi trives med det alle sammen.

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke andre for de valgene de tar, noen får det sikkert til fungere. Men hos oss hadde det aldri fungert om begge hadde jobbet 100%. Jeg merker godt at de dagene jeg må jobbe lenge og stresser for å rekke å hente innen stengetid, rett og slett er grusomme. Stress fra ende til annen, kjeft og mas. Er jammen meg ikke mye man rekker når man er hjemme 17.15 og minstemann må være i seng før kl 19. Merker godt at barna blir påvirket og bruker mye lengre tid på å sovne.

 

Men det har sin pris, barna er mye sterkere knyttet til meg enn faren fordi vi har mer tid sammen. Ideelt sett skulle vi begge jobbet 80%.

[Anonym bruker]

Det jeg synes er litt artig i diskusjoner som denne, er hvor mange som tror at der begge foreldrene jobber 100 %, så svømmer man i penger. Man har hytte ved sjøen, stort nytt hus, to fete biler og reiser til syden to ganger i året. Ærlig talt, sånn er det da virkelig ikke.

 

Her jobber begge fullt. Vi har solid økonomi, har så vi greier oss, men vi har da virkelig ingen overflod. Bor i et eldre hus, reiser sjeldent til syden, og kan bare drømme om å kjøpe oss hytte. Men vi har noen tusenlapper igjen stort sett hver måned, som vi sparer til barna våre. Ingen av oss har tro på at Norge kommer til å vÆre som det er nå for alltid, så for oss gir det oss en trygghet å kunne spare penger.

 

Det å forsørge barna sine er, og har alltid vÆrt, en stor og viktig del av det å ha omsorgen for barn. Så det er faktisk ikke å nedprioritere barna sine å ville jobbe for en trygg og stødig økonomi, det er ansvarsfult - spesielt på lang sikt.

[Anonym bruker]

Våre barn har det i alle fall ikke noe godt når vi jobber fulltid dag begge to. De blir sliten og trøtte og de signaliserer at de trenger mer stille tid, de trenger mer tid med oss, og bort fra barnehagen.