Tror dere barna "lider" under at foreldrene jobber 100%?

[Anonym bruker]

Når både mor og far jobber hver dag 8-16, får man da det samme båndet til barna sine som de som enten går hjemme, jobber turnus(jobber når barna sover), eller jobber redusert? Vet tilknytningen er viktigst de første leveårene, så bare lurer.... Synes det er så vondt å være borte fra barnet så mange timer hver dag...

[Brillemamma]

Nei, det gjør de virkelig ikke! Jeg har begynnt å jobbe 100% igjen hver gang etter endt permisjon (har 3 barn), og føler virkelig ikke at jeg har noe dårligere tilknytning til mine barn enn de som jobber redusert, eller går hjemme med barna.. Barna har godt av å være sammen med andre barn i bhg, mor har godt av å jobbe, så har vi ettermiddagene, helgene og feriene sammen

[Gjest Kira med en av hver]

Jeg synes også det er fælt å være borte så mange timer hver dag, derfor har jeg gått ned til 80% stilling.

 

Men jeg tror vel egentlig ikke at barna lider, kan ikke huske at jeg følte det slik da jeg var yngre. Så lenge barna får dekket sine behov for nærhet, omsorg og lignende, så tror jeg ikke det. Men jeg skulle selvsagt ønske at jeg kunne tilbringe mer tid sammen med dem

[Anonym bruker]

Det vet jeg ikke. Alle barn tar det nok forskjellig. Noen barn synes kanskje det er vanskeligt, mens andre takler det helt fint.

 

Men kan du ikke gå ned i stilling hvis du føler du får for lite tid med barnet ditt? Jeg har valgt å ikke jobbe når barna er små, for å være hjemme med de. ( Men da er det jo de som mener vi gjør feil, fordi ungene ikke våre går i barnehage. Men de skal alle gå året før de begynner på skolen, i barnehagen )

 

Man må jo finne ut av hva som passer seg selv og sin familie. Og hvis du føler det er feil og jobbe 100%, og feil å ha ungen i barnehagen 100 %. Så vil jeg si det betyr mer enn penger, så lenge dere kan klare dere uten de. At du tenker tilbake og er fornøyd med hva du fikk til når ungen var liten, og fikk den tiden du mener er best for dere og barnet

[lille sprelle]

Jeg tror ikke de lider så lenge barnehagen er god, men jeg lurer litt på om valget er med tanke på at de selv ser ungene svært lite i uka og totalt sett omtrent like mye som barnehagepersonalet i løpet av uka (i våken tilstand). Jeg tenker da særlig på de minste.

[Mamma med 2 små]

Ja det tror jeg de gjør desverre. Glad vi slipper to foreldre i full jobb. Har kun med prioriteringer å gjøre. Alle foreldre kan jobbe redusert hvis man senker litt på kravet om penger.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de lider så lenge barnehagen er god, men jeg lurer litt på om valget er med tanke på at de selv ser ungene svært lite i uka og totalt sett omtrent like mye som barnehagepersonalet i løpet av uka (i våken tilstand). Jeg tenker da særlig på de minste.

 

Har du glemt noen ord i dette innlegget? Skjønte det ikke helt..

[Anonym bruker]

Nei, de lider absolutt ikke av det!!! Dummeste jeg har hørt! Det er andre ting som gjør at et barn skal lide...

[Gjest Lykkeliggift_]

Ja det tror jeg de gjør desverre. Glad vi slipper to foreldre i full jobb. Har kun med prioriteringer å gjøre. Alle foreldre kan jobbe redusert hvis man senker litt på kravet om penger.

 

Og aleneforeldre kan bare motta OS og sosialhjelp? Ikke ALLE kan prioritere å ikke jobbe. Ikke alle er i forhold med barnefar og i forhold i det hele tatt, men det visste du kanskje ikke?

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

[Gjest Sekretøsa]

Mannen min jobber fra 8-17, som regel. Noen ganger er han borte et par dager i slengen. Jeg jobber fra 8-14, og har ungene fra 14.30 til leggetid, noe som utgjør rimelig mange timer i forhold til mannen. Merker at vi har et sterkere bånd enn det faren har med de, desverre...

Skal jobbe 100 fra høsten av, men lurer på om jeg heller velger å jobbe 7-14.45 enn fra 8-15.45, nettopp for å få litt mer tid på ettermiddagen...

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

[Anonym bruker]

Jeg tror det handler om mer enn bare jobbing fra 8-16. Feks hvor tilstedeværende foreldrene er i hverdagen før og etter jobb, og om foreldrene er mye fraværende utover det vanlige (jobbreiser osv)..

 

Selv har jeg hatt en svært tilstedeværende mor når hun har hatt fri, men hun har alltid jobbet 100%++, og prioritert mer og mer utdanning/karriere. Hun har vært nødt til å reise en del, og jeg har opp gjennom oppveksten følt meg litt tilsidesatt, og vært hjemme alene i flere dager feks. Følte hun "kjøpte seg fri" med godteri og god mat etc, mens jeg i ettertid ser jeg skulle ønsket at hun hadde prioritert mer tid med meg, til tross for at kvaliteten på tiden vi hadde sammen var svært god.

 

Jeg har derfor valgt å prioritere anerledes overfor mine barn, er mer hjemme,jobber deltid, og har lagt studier på hylla i småbarnsperioden, til tross for "forventninger" om at jeg kanskje skulle fått en høyere stilling etc. Jeg vil prioritere barna, da jeg selv synes det var sårt at mamma i perioder prioriterte jobb og utdanning fremfor mitt beste.

 

Min far jobbet i tillegg langt unna, pendlet, så mamma var i realiteten alene med meg.

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

[Gjest Heartbroken]

Jeg tror ikke at barna direkte lider av å være i barnehage 8-9 timer hver dag, men jeg tror heller at det er få som har godt av det.

 

Har man et velfungerende hjem, har barn godt av å være sammen med foreldrene mer enn bare noen trette og hektiske ettermiddagstimer.

 

Jeg skjønner selvsagt at noen ikke har valget, og må jobbe 100 %, men så lenge vi kan få det til, har vi, og kommer vi, til å unngå det.

 

Småbarnstiden går så fort, og jeg tror veldig få foreldre tenker tilbake på den og angrer at de jobbet redusert.

[Anonym bruker]

Jeg har ofte stussa på folk som insisterer på at ungene har det best i barnehagen. Gjelder da også små barn. For de lærer så mye og kan leke med andre barn osv.

 

Men virkelig..? Er barnehagen bedre enn mor eller far. Tryggheten og kjærligheten, som skal legge det grunnleggende for et lite menneske, kan de få det samme i en barnehage?

 

Jeg tror mange sier det fordi de vil lette sin egen samvittighet. For om de bare sier det mange ganger nok, så tror de det selv tilslutt

 

Og prøver ikke si noe stygt om folk som har ungene sine mye i barnehagen nå. Skjønner godt at mange må. Og ja, ungene lærer mye i barnehagen og jeg tror ikke de lider der på noen måte. Men det irriterer meg bare, når de sier barnehagen er bedre enn foreldrene.

 

De sier da at de er så dårlige foreldre at ungene deres har det bedre hos noen andre...

[ormeynglet]

Jeg har vært arbeidsledig i 4 mnd nå pga av at arbeidsplassen min gikk konkurs. Før det så jobbet jeg 100 %, og det gjør pappaen også.

 

Er faktisk litt usikker på hva som er bra jeg. Fordelen er helt klart om morgenen, hvor jeg har god tid med barna før barnehage. I tillegg så har jeg hatt min. 2 dager i uka hvor en av dem var hjemme på tur. Kjekt å være alene med mamma.

 

MEN, mamma er litt lei seg innimellom, og jeg føler litt at jeg har mistet latteren min. Selvtilliten har fått seg en knekk, og dagene blir ikke fyllt opp med selvrealiserende eller viktige ting akkurat. Jeg er alene, har ingen kolleger å flire sammen med, følelsen av å prestere noe osv. Det savner jeg virkelig!

 

Nå ser det ut til at det løser seg med jobb ganske snart, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det innebærer å jobbe 7-15, så far må ta morgenstellet til våre 4, men det gikk jo greit sist også.

 

En ting til, jeg vil gjerne gi mine 4 døtre signaler om at mamma jobber også, og har en karriere hun også, slik som pappa har. Tror det er ganske viktig når de selv skal ut og bestemme seg for hva de skal bli!!

 

Sumsumarum, så tror jeg at jeg er en bedre og gladere mamma når jeg har en jobb jeg trives i og vokser i. Men kommer til å savne de rolige hjemmedagene med en av dem. Man kan vel ikke få alt rett og slett!

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

Det du skriver her er jo omsorgssvikt da. Jeg snakker om normalt oppegående foreldre som evner å ta seg av barna sine.

[Gjest Antarctica]

Jeg tror det handler om mer enn bare jobbing fra 8-16. Feks hvor tilstedeværende foreldrene er i hverdagen før og etter jobb, og om foreldrene er mye fraværende utover det vanlige (jobbreiser osv)..

 

Selv har jeg hatt en svært tilstedeværende mor når hun har hatt fri, men hun har alltid jobbet 100%++, og prioritert mer og mer utdanning/karriere. Hun har vært nødt til å reise en del, og jeg har opp gjennom oppveksten følt meg litt tilsidesatt, og vært hjemme alene i flere dager feks. Følte hun "kjøpte seg fri" med godteri og god mat etc, mens jeg i ettertid ser jeg skulle ønsket at hun hadde prioritert mer tid med meg, til tross for at kvaliteten på tiden vi hadde sammen var svært god.

 

Jeg har derfor valgt å prioritere anerledes overfor mine barn, er mer hjemme,jobber deltid, og har lagt studier på hylla i småbarnsperioden, til tross for "forventninger" om at jeg kanskje skulle fått en høyere stilling etc. Jeg vil prioritere barna, da jeg selv synes det var sårt at mamma i perioder prioriterte jobb og utdanning fremfor mitt beste.

 

Min far jobbet i tillegg langt unna, pendlet, så mamma var i realiteten alene med meg.

 

Jeg skjønner deg godt - men jeg skjønner ikke helt at det er din MOR du klandrer, og ikke din FAR? han må jo sies å ha svikta deg mye mer?

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Nei det tror jeg ikke. Tror derimot barna lider om foreldrene ikke har råd til mat på bordet.

 

Jeg har vokst opp med foreldre som jobbet 100% jeg har hatt en helt fantastisk barndom og har et nært og varmt forhold til alle mine 4 foreldre i dag som i går

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

Det du skriver her er jo omsorgssvikt da. Jeg snakker om normalt oppegående foreldre som evner å ta seg av barna sine.

Hvis dette er omsorgssvikt, så er det veldig mange barn i det norsk land som burde vært meldt til barnevernet, og det er jo ikke realiteten, er det vel?

Selv vokste jeg opp med en hjemmeværende mor. Hun gjorde sine ting hele dagen, ALDRI gjorde hun noe med meg. Aldri satte hun seg på gulvet og lekte med meg... Det var ikke omsorgssvikt. Hun slo meg ikke, sa ikke stygge ting. Jeg fikk mat, drikke og klær. Hun var glad i meg, men jeg ville hatt det mye bedre i en barnehage....

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Tror det beror mye mer på det som #13 snakker om: Tilstedeværelse og tid når man har fri, at man tar seg tid til barna og at man er sammen med dem når man ikke er på jobb eller studerer.

Dersom man disponerer tiden man har med barna godt så er man på rett vei. Nytter ikke å jobbe mindre dersom man har barnevakt 4 dager i uka, reiser bort uten ungene i helgene og tar ferien mens barna er plassert andre steder. Litt satt på spissen, men dere skjønner.

[Anonym bruker]

Tror ikke de lider, men vil ikke ha det sånn .

 

Her jobbes det redusert - lite penger, men "mye" tid. Må se ungen min ellers mister jeg meg selv.

[Anonym bruker]

Ja, dette lider barna under.

Og ettersom en stor andel småbarnsmødre allerede jobber deltid eller er hjemmeværende, er det på høy tid at fedrene nå tar sin andel av hjemmetilværelsen, så flere barn kan slippe barnehage eller få korte dager.

 

Vil ikke norske fedre prioritere barna sine?

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

Det du skriver her er jo omsorgssvikt da. Jeg snakker om normalt oppegående foreldre som evner å ta seg av barna sine.

Hvis dette er omsorgssvikt, så er det veldig mange barn i det norsk land som burde vært meldt til barnevernet, og det er jo ikke realiteten, er det vel?

Selv vokste jeg opp med en hjemmeværende mor. Hun gjorde sine ting hele dagen, ALDRI gjorde hun noe med meg. Aldri satte hun seg på gulvet og lekte med meg... Det var ikke omsorgssvikt. Hun slo meg ikke, sa ikke stygge ting. Jeg fikk mat, drikke og klær. Hun var glad i meg, men jeg ville hatt det mye bedre i en barnehage....

 

Tror du har misforstått litt hva omsorgssvikt er. Det er ikke bare vold eller misbruk. Det er 5 kategorier:

• 
  Passiv fysisk omsorgssvikt: manglende omsorg, amnglende beskyttelse – eks. dårlig hygiene, lite nærhet
  
• 
  Passiv psykisk omsorgssvikt: understimulering, likegyldighet
  
• 
  Aktiv fysisk omsorgssvikt : vold mot barnet
  
• 
  Aktiv psykisk omsorgssvikt: trusler, trakassering, «nedlatende språk»
  
• 
  Seksuelle overgrep
  

Det du forteller om faller innenfor to av dem og ja, det er omsorgssvikt.