Tror dere barna "lider" under at foreldrene jobber 100%?

[Gjest Heartbroken]

Jeg har vært arbeidsledig i 4 mnd nå pga av at arbeidsplassen min gikk konkurs. Før det så jobbet jeg 100 %, og det gjør pappaen også.

 

Er faktisk litt usikker på hva som er bra jeg. Fordelen er helt klart om morgenen, hvor jeg har god tid med barna før barnehage. I tillegg så har jeg hatt min. 2 dager i uka hvor en av dem var hjemme på tur. Kjekt å være alene med mamma.

 

MEN, mamma er litt lei seg innimellom, og jeg føler litt at jeg har mistet latteren min. Selvtilliten har fått seg en knekk, og dagene blir ikke fyllt opp med selvrealiserende eller viktige ting akkurat. Jeg er alene, har ingen kolleger å flire sammen med, følelsen av å prestere noe osv. Det savner jeg virkelig!

 

Nå ser det ut til at det løser seg med jobb ganske snart, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det innebærer å jobbe 7-15, så far må ta morgenstellet til våre 4, men det gikk jo greit sist også.

 

En ting til, jeg vil gjerne gi mine 4 døtre signaler om at mamma jobber også, og har en karriere hun også, slik som pappa har. Tror det er ganske viktig når de selv skal ut og bestemme seg for hva de skal bli!!

 

Sumsumarum, så tror jeg at jeg er en bedre og gladere mamma når jeg har en jobb jeg trives i og vokser i. Men kommer til å savne de rolige hjemmedagene med en av dem. Man kan vel ikke få alt rett og slett!

 

Man kan jo på en måte få alt, om man velger/kan jobbe redusert?

 

Jeg skjønner ikke helt argumentet om at det er så viktig for barna å se at mamma jobber like mye som pappa. Det viktigeste for barna er vel å føle at de kommer først, både for mor og far, og ved at en av foreldrene velger å jobbe redusert for å få hverdagen til å gli litt lettere kan umulig ha noe negativt å si for hva barna velger å gjøre med livene sine?

 

Om man velger å jobbe redusert en periode i barnas liv, betyr jo ikke det at man ikke kan gå opp i stilling om det skulle bli økonomisk nødvendig?

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

Det du skriver her er jo omsorgssvikt da. Jeg snakker om normalt oppegående foreldre som evner å ta seg av barna sine.

Hvis dette er omsorgssvikt, så er det veldig mange barn i det norsk land som burde vært meldt til barnevernet, og det er jo ikke realiteten, er det vel?

Selv vokste jeg opp med en hjemmeværende mor. Hun gjorde sine ting hele dagen, ALDRI gjorde hun noe med meg. Aldri satte hun seg på gulvet og lekte med meg... Det var ikke omsorgssvikt. Hun slo meg ikke, sa ikke stygge ting. Jeg fikk mat, drikke og klær. Hun var glad i meg, men jeg ville hatt det mye bedre i en barnehage....

 

-Mødre som ligger å ser på tv hele dagen, gir barna dårlig mat og ikke stimulerer dem. Jo, det er faktisk omsorgssvikt det. Brorparten av foreldre har det ikke sånn i hjemmet sitt. Jeg står fast på at de aller fleste små barn har det best sammen med foreldrene sine.

[!!!!]

Det jeg synes er veldig synd er at det ofte er kvinner som jobber i barnehage som ikke synes at barna bør være der....

[Anonym bruker]

Noen barn har foreldre som gjør at de faktisk har bedre av å være i barnehagen enn hjemme, men hvis barnehagen (de som jobber der) er inkompetente, så er det bedre for barnet å være der minst mulig...

ALT er personavhengig...

 

Det finnes gode og dårlige barnehager. Men de aller minste har det best hos sine foreldre, bare tull å si noe annet (da snakker jeg ikke om familier med omsorgssvikt). Jeg kan forstå at ikke alle kan få til å jobbe veldig redusert, men å si at barna er 100% i barnehagen for sin egen del er bare tull. Vi må være ærlige nok til å kunne si det.

Nei, jeg er helt uenig. Jeg vet om flere foreldre til 1 -åringer som gjør en dårligere jobb enn det barnehagen gjør. Det er ikke snakk om skikkelig omsorgsvikt, men mødre som ligger hjemme og ser på TV hele dagen, gir barna dårlig mat, ikke stimulerer dem osv.

Det du skriver her er jo omsorgssvikt da. Jeg snakker om normalt oppegående foreldre som evner å ta seg av barna sine.

Hvis dette er omsorgssvikt, så er det veldig mange barn i det norsk land som burde vært meldt til barnevernet, og det er jo ikke realiteten, er det vel?

Selv vokste jeg opp med en hjemmeværende mor. Hun gjorde sine ting hele dagen, ALDRI gjorde hun noe med meg. Aldri satte hun seg på gulvet og lekte med meg... Det var ikke omsorgssvikt. Hun slo meg ikke, sa ikke stygge ting. Jeg fikk mat, drikke og klær. Hun var glad i meg, men jeg ville hatt det mye bedre i en barnehage....

 

-Mødre som ligger å ser på tv hele dagen, gir barna dårlig mat og ikke stimulerer dem. Jo, det er faktisk omsorgssvikt det. Brorparten av foreldre har det ikke sånn i hjemmet sitt. Jeg står fast på at de aller fleste små barn har det best sammen med foreldrene sine.

Jeg skjønner jo det du mener, men er du ikke enig i at det er en del som har det slik og ingen ville tenke på å gjøre noe med det....

[Anonym bruker]

Synes det er så mange mødre som jobber redusert, mens far jobber lange dager og reiser mye. Vil ikke mange barn føle seg nedprioritert av far? Hva med å dele litt på det?

 

er forresten fullt mulig å jobbe fullt og likevel gi barna mye tid med (begge!) foreldrene. Her drar en tidlig på jobb og henter tidlig, mens den andre begynner senere og leverer senere. Barna er i barnehagen 6-7 timer, og ser begge foreldrene på ettermiddagen.

 

Fungerer helt supert. Og vi får penger å spare til barna våre skal ut på det harde boligmarkedet

[Mandalas]

Jeg tror ikke de barna knytter et dårligere bånd til foreldrene. det som avgjør hvor nære hverandre man står har nok mye, mye mer med hvordan man er mor hverandre den tiden man er sammen. det er da nok av de barna som har hjemmeværende foreldre, og som har hatt en oppvekst som er ikke er så god.

[#Ariadne#]

Jeg tror ikke at tidsklemma mange lever under i dag er bra for barna.

[C.L.H85]

Kan egentlig bare prate utifra egen barndom... Og nei jeg har ikke hatt det fælt selv om begge foreldrene mine jobbet fullt. Av og til var mamma på forretningsreiser og kunne være borte 1 uke av gangen og noen ganger pappa. Kan ikke huske at jeg følte at jeg ble tilsidesatt på noen som helst måte. Hvis noen av oss ble syke avlyste mamma alt for å være med oss og hvis hun var i Paris tok hun første fly hjem. Vi hadde det veldig bra særlig når pappa hadde oss alene Da ble det ofte kjappe løsninger som bagguett fra statoil til matpakke på skolen og en boks med solrik... Noe vi elsket selvfølgelig He he... Lovte dyrt og hellig at vi ikke skulle sladre til mamma(noe vi gjorde selvfølgelig).

 

De jobbet til tider mer enn vanlig fulltid, men til gjengjeld var vi ofte på turer, eller de kunne ta seg fri en hel skoleuke midt i året for å være med oss. De var veldig til stede når vi var sammen og har bare gode barndomsminner faktisk

 

Sånt er så utrolig individuelt og hvis man konstant har dårlig samvittighet for å jobbe 100 %, så er det greit å redusere. Slikt er opp til hver enkelt å bestemme hva som passer sin egen familie. Selv går jeg på feeling... Hvis jeg hadde følt at ungen/ungene mine ikke trivdes i en setting hvor begge foreldre hadde jobbet fullt, så hadde jeg gjort noe med det

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med hjemmeværende mor og i ekstrem fattigdom, vi hadde kun mat på bordet og gamle stygge klær. Hadde heller foretrukket at min mor også jobbet fullt, som min far, og at vi heller hadde det friere økonomisk. At jeg slapp å arve klær etter min mor og bli mobbet fordi jeg var så fattig. Aldri unne meg nye leker osv. Derfor valgte jeg selv å ta god utdanning for å kunne gi barna mine det de trenger. Kom godt med når vi måtte flytte fra far til barna.

 

Og nei, det er IKKE morsomt å ha mor hengende over skulderen hele dagen. Hadde foretrukket heller å leke med jevnaldrende uten bestandig å bli "kontrollert" av mor.

[Gjest MMJ]

Jeg tror ikke det er det ideelle, det aller beste for barna å være i barnehagen 8-9 timer om dagen nei - absolutt IKKE! Selv får man ikke lov å jobbe mer enn 7,5 timer (så få man overtidsbetalt), men disse små elsklingene våres skal være enda lengre i bråket i barnehagen (ja, de koser seg også der, men der er det BRåK, og de som jobber der er der ikke lengre enn 7,5 timer!).

 

 

Jeg dømmer ingen, ville aldri funnet på, for i dagens samfunn må begge jobber. Iallefall her hos oss. Men jeg er er så heldig og jobber turnus, og det hjelper godt i forhold til å være mer hjemme når faren er på jobb, og så er faren hjemme når jeg er på jobb. Kanskje ikke ideelt på alle måter, men bedre enn alternativet synes nå jeg.

 

 

Vi kan fortelle oss selv at de koser seg så i barnehagen/dagmamma, men gud alle vet jo at barna har det best hos oss foreldre. Det er ingen tvil! Sier ikke de ikke har godt av barnehage også - mye positivt der. Men synd det er der de så og si vokser opp i dagsens velferdssamfunn.

 

 

Hilsen ei som seriøst går noen år i møte som jeg virkelig på kjipe på kronene For en baby kommer om 6 uker, og han skal IKKE i barnhagen før han er 2 år, det er bombesikkert! Og da skal han heller ikke være der 100%. Men, jeg er heldig, for vi kan klare oss uten 2 i 100% jobb, og det er det ikke så mange jeg kjenner som kan.

[magica fra tryll]

Nå har jeg ikke lest HELE tråden. men jeg tenker at: Dersom det fører til at foreldrene er sure og slitne og ikke har overskudd til barna. At barna får altfor lange dager i barnehagen osv,-da er det ikke bra. Men jeg tenker også at det vet foreldrene med seg selv om de kjenner ordentlig etter. Om de gjør en god jobb som foreldre, og har et liv med god livskvalitet eller ikke.

[Mandalas]

Men, jeg er heldig, for vi kan klare oss uten 2 i 100% jobb, og det er det ikke så mange jeg kjenner som kan.

 

Litt off topic kanskje, men de aller fleste kan klare seg på at en jobber deltid. Men da må man selvsagt fire litt på kravene sine. Man kan naturligvis ikke ha to flotte biler, et stort hus, kjøpe klær ettersom moten endrer seg, gå til frisøren hver 6.uke. Men det blir litt feil å si at de fleste må jobbe heltid begge to, for det kommer bare helt an på hvilken livsstil og hvilket liv man ønsker å ha.

[Gjest MMJ]

Men, jeg er heldig, for vi kan klare oss uten 2 i 100% jobb, og det er det ikke så mange jeg kjenner som kan.

 

Litt off topic kanskje, men de aller fleste kan klare seg på at en jobber deltid. Men da må man selvsagt fire litt på kravene sine. Man kan naturligvis ikke ha to flotte biler, et stort hus, kjøpe klær ettersom moten endrer seg, gå til frisøren hver 6.uke. Men det blir litt feil å si at de fleste må jobbe heltid begge to, for det kommer bare helt an på hvilken livsstil og hvilket liv man ønsker å ha.

 

Kommer ann på hvor man bor tror jeg Selvsagt KAN man flytte, men ikke så mange som ønsker flytte fra familie og venner alltid.

 

Hadde vi solgt huset og flyttet "på landet", så hadde vi kunne jobbet 50% hver jeg og min mann, men det er liksom ikke aktuelt

[Anonym bruker]

Har dere virkelig så dårlige barnehager at det er så grusomt å være der 5 dager i uka??

Da bør dere revurdere hvor lenge dere er på jobb, eller ta de ut.

 

Ungene min går i en flott naturbarnehage, de er på turer 3 dager i uka, har masse prosjekter i skogen og på gården hvor barnehagen ligger. Begge elsker barnehagen!! I barnehagen går de aller fleste av ungene fra området hvor vi bor, alle sokner itl samme skole.

Vi er likevel en helt normal familie. Henter de 15.30 hver dag og vi koser oss sammen frem til leggetid og i helgene.

 

Ja, mine barn lider virkelig under at vi jobber full tid....eh...

[Gjest MMJ]

Har dere virkelig så dårlige barnehager at det er så grusomt å være der 5 dager i uka??

Da bør dere revurdere hvor lenge dere er på jobb, eller ta de ut.

 

Ungene min går i en flott naturbarnehage, de er på turer 3 dager i uka, har masse prosjekter i skogen og på gården hvor barnehagen ligger. Begge elsker barnehagen!! I barnehagen går de aller fleste av ungene fra området hvor vi bor, alle sokner itl samme skole.

Vi er likevel en helt normal familie. Henter de 15.30 hver dag og vi koser oss sammen frem til leggetid og i helgene.

 

Ja, mine barn lider virkelig under at vi jobber full tid....eh...

 

 

Her har vi flotte barnehager Hva mener du egentlig, at de har det bedre i barnehagen enn de har hos deg? Ja, det er mange det er slik for, og ikke noe galt i det.

[Anonym bruker]

Har dere virkelig så dårlige barnehager at det er så grusomt å være der 5 dager i uka??

Da bør dere revurdere hvor lenge dere er på jobb, eller ta de ut.

 

Ungene min går i en flott naturbarnehage, de er på turer 3 dager i uka, har masse prosjekter i skogen og på gården hvor barnehagen ligger. Begge elsker barnehagen!! I barnehagen går de aller fleste av ungene fra området hvor vi bor, alle sokner itl samme skole.

Vi er likevel en helt normal familie. Henter de 15.30 hver dag og vi koser oss sammen frem til leggetid og i helgene.

 

Ja, mine barn lider virkelig under at vi jobber full tid....eh...

 

Det er vel heller få som har en så flott barnehage som du beskriver der..?

 

Fordi om dine barn har det super i barnehagen, betyr ikke at alle andre har det. Og her var det snakk om barn generelt.

 

Du skriver innlegget som at siden dine barn synes det er topp, så gjør vel alle det. Hvis ikke, så er det vel bare å bytte barnehage.

 

Det er nok ikke så enkelt. Og de fleste jeg har pratet med som jobber i barnehage, sier at det beste for ungene er å ikke være for mye/lenge i barnehagen. Skal de være i barnehagen er det ideelle 3 korte dager. Sånn generelt.

[Mandalas]

Hva mener du egentlig, at de har det bedre i barnehagen enn de har hos deg? Ja, det er mange det er slik for, og ikke noe galt i det.

 

Nå er ikke jeg den rette til å kjempe for fulltid i bhg, for ingen av oss jobber fulltid her hjemme og barna har heller ikke lange dager. Men min datter har det faktisk mye gøyere i bhg enn hjemme. Hun er ekstremt rastløs, og når jeg hentet henne etter kl fire en dag vi hadde vært på møte ble jeg møtt med "ååå... Må jeg bli henta Så tidlig?!" Hjemme er det ingen på hennes alder i nabolaget og hvis ikke storebror kan leke, så er alt bare pyton (ifølge henne).

 

Det betyr naturligvis ikke at hun har det bedre i bhg enn hjemme. Hun ville ikke bodd i bhg fast, og hvis hun måtte velge mellom familien sin eller bhg, så hadde vi blitt valgt Men hun trenger bhg, og hun er et barn som kunne vært der absolutt hele dagen uten å lide det minste. Hun er et slikt barn som helt ærlig bare hadde kost seg. Storebror derimot er tvert imot. Han har behov for kortere dager og blir kjempesliten av skole eller bhg. Så nok en gang er alle barn ulike. Likevel tror jeg ikke fulltid i bhg går utover tilknytningen eller kontakten med nære familiemedlemmer som foreldre og søsken.

[glassmanet]

Jeg lurer på hvor mange av dere som skriver om hvor viktig det er at foreldrene er hjemme med barna som har menn som prioriterer det på samme måte. Jeg har kjemperespekt for familier der begge trapper litt ned for å få mer tid med barna, men synes den modellen de fleste velger; hvor mor jobber deltid og far jobber overtid ikke er bra for verken mor, far eller barn. Det skaper skjevheter i tilknytning, skjevheter i lønn, skjevheter i pensjon, skjevheter i husarbeid... og skjevheter i alt mulig annet.

 

Jeg er enig i at mange barn har lange dager i barnehagen, og jeg tror heller ikke det er mange som angrer på at de var hjemme mens barna var små. Men det måten vi løser dette på i Norge er ikke bra for kvinner på lang sikt. Ja til sekstimersdag - for både mamma og pappa!!

[Gjest MMJ]

Hva mener du egentlig, at de har det bedre i barnehagen enn de har hos deg? Ja, det er mange det er slik for, og ikke noe galt i det.

 

Nå er ikke jeg den rette til å kjempe for fulltid i bhg, for ingen av oss jobber fulltid her hjemme og barna har heller ikke lange dager. Men min datter har det faktisk mye gøyere i bhg enn hjemme. Hun er ekstremt rastløs, og når jeg hentet henne etter kl fire en dag vi hadde vært på møte ble jeg møtt med "ååå... Må jeg bli henta Så tidlig?!" Hjemme er det ingen på hennes alder i nabolaget og hvis ikke storebror kan leke, så er alt bare pyton (ifølge henne).

 

Det betyr naturligvis ikke at hun har det bedre i bhg enn hjemme. Hun ville ikke bodd i bhg fast, og hvis hun måtte velge mellom familien sin eller bhg, så hadde vi blitt valgt Men hun trenger bhg, og hun er et barn som kunne vært der absolutt hele dagen uten å lide det minste. Hun er et slikt barn som helt ærlig bare hadde kost seg. Storebror derimot er tvert imot. Han har behov for kortere dager og blir kjempesliten av skole eller bhg. Så nok en gang er alle barn ulike. Likevel tror jeg ikke fulltid i bhg går utover tilknytningen eller kontakten med nære familiemedlemmer som foreldre og søsken.

 

 

Ja, sånn er det for noen barn. Minstejenta mi svinger, av og til er det stas med barnehage, og av og til vil hun ikke. Det er jo ikke stort å ta seg til (ikke her jeg bor iallefall) for de små på formiddager, for alle de andre barna er jo i barnehagen

[Anonym bruker]

jeg tror barn har godt av å være sosialisert med andre barn i bhg.

barna våre har gått i bhg siden begge var rundt 1 år.

vi jobber begge 100 %

 

mannen er borte fra 6-16.30 hver dag.

jeg er borte fra 7-15 hver dag.

 

vi bruker tiden vi har på barna

 

 

jeg er oppvokst med foreldre som jobber 100%,. faren min jobbet mer enn 100% og. dro kl 05. kom hjem 17.30 hver dag. var lite tid med han. vi som barn tok ingen skade.

[Gjest MMJ]

Jeg bare lurer, hvordan skal man definere skade liksom? Og hvordan er det ideelle?

 

Det er forskjellig, folk flest elsker barna sine over alt på denne jord, og gjør så godt de kan ut fra de forutsetninger de har - mer enn det kan man ikke gjør

 

Sånn, nå må jeg skjerpe meg og IKKE blir avhengig av DIB IGJEN!!!!!!!!!! Er jo endelig avvent, hehehe

[*bolla pinnsvin*]

Jeg jobber 100% og har to små. Man kan kanskje si det er nødvendig, ettersom jeg er alenemor, men jeg hadde neppe valgt annerledes om jeg hadde kunnet. Ungene mine og jeg har et nært bånd. Vi storkoser oss når vi er sammen og jeg prioriterer dem fullt ut når vi er hjemme og i helgene.

 

Så jeg tror det er fullt mulig å jobbe heltid og samtidig ha et nært og godt forhold til barna sine.

[Anonym bruker]

Mine går i bhg 3 dager i uken, selv om jeg jobber 100%. Jobber kveldene de 2 dagene de har fri. Så da er jeg hjemme på dagtid med dem, og så reiser jeg på jobb når mannen kommer hjem:)

Men til høsten skal de trappe opp i bhg.

begge to liker seg veldig godt i bhg heldigvis!

Så får vi se om jeg fortsetter i 100% eller om jeg går ned litt i stilling.. Har lyst å ha muligheten til å ha dem hjemme vertfall 1 dag i uken. Og kanskje ver sine dager avogtil, siden de er så små og gjerne vil ha mamma for seg selv... ;-)

[Mandalas]

Jeg bare lurer, hvordan skal man definere skade liksom?

 

Hehe, det var min første tanke også. Hva innebærer om man har tatt skade? Spørsmålet blir vel heller; Hvordan er forholdet til den ene forelderen idag (og hvordan var det i barndommen), som var borte over 12 timer hver dag? For det er jo virkelig lenge..

[Anonym bruker]

Her er gutten på 13 mnd hos dagmamma sammen med hennes jevnaldrende gutt 4 dager i uka, og jeg jobber 80 % slik at han er sammen med meg 1 hverdag per uke. I helga er mannen min, barnet og jeg sammen med barnet mesteparten av tida. Vi har nesten ingen tilgang på barnevakt, så mini er alltid med oss utenom når han er hos dagmammaen.

 

Vi fikk tilbud om bhg, men jeg ble virkelig ikke imponert over tilbudet når jeg var på besøk der. 4 halvapatiske jenter i midten av 20-årene som skulle passe på 16 ettåringer; det så ekstremt lite pedagogisk ut, og virket mest som et oppbevaringsanstalt. Ungene ble satt i sandkassa og satt der i 30-60 minutter, eller rett opp og ned i ei huske i 10-20 minutter uten noen form for øvrig stimuli. Mariekjeks ble delt ut til alle like før lunsj, og de barna som sov utenom hovedduppen måtte ligge i vogna midt på lekeplassen i skrik og skrål for at de ansatte skulle få med seg når de våknet (få unger klarte å sove mer enn 30 min i det bråket). På hjemmesiden virket alt så fint og flott og pedagogisk, men når vi var på besøk der fikk jeg rett og slett en klump i magen. Men håper og tror at MANGE bhg er bedre enn den vi fikk plass i.

 

Jeg tror forøvrig at bhg er flott fra barna er to år og oppover, men før det har de det bedre i åpen barnehage, hos dagmamma eller en av foreldrene, som kan tilrettelegge og individualisere mer for sine små. Uansett må de ha mye stimuli i form av utendørslek, aktiviteter, omgang med jevnaldrende barn og gjerne også dyr. Men i bhg mener jeg at de er altfor få ansatte til å kunne ta seg av alle disse ettåringene på en bra måte.

 

Full bhg-dekning medførte mye lavere kvalitet i bhg dessverre. Før var det jo 1 voksen per 3 barn under 3 år, nå har hver voksen 4 barn under 3 år. Og det er ALTFOR dårlig!