Artikkelen om Hedda (5), jaja...

[Gjest Heartbroken]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det gjør ikke meg trist at mine barn ikke nødvendigvis gjør som "alle andre". Hvis noen hadde tilbudt seg å betale for dette hadde jeg begynt å virkelig lure. Siden jeg selv har organisert livet mitt på en sånn måte at jeg tjener veldig lite.Det jeg lurer litt på er hvem som egentlig skal betale for disse tingene for alle de menneskene det gjelder.. Eller skal alle "fattige" få gaver, eller? Selvfølgelig skal vii hjelpe hverandre, misforstå meg rett. Men det er noe som er merkelig her synes jeg.....spesielt overfor alle de det gjelder.

 

Men om du har organisert livet ditt sånn, har du tatt et valg både for deg og barna/barnet ditt.

 

De som er virkelig fattige, har ikke dette valget. De har, av en eller annen grunn som vi ikke aner noe om, en daglig kamp om å klare å dekke basisbehov.

 

Det er en stor forskjell, ser du ikke det?

 

Det er mulig at du ikke blir trist av at barna dine ikke får gjøre det som "alle andre" kan, men jeg skal love deg at det kommer de til å kjenne på etterhvert som de vokser til og de kommer i en alder hvor det er "livsviktig" å ikke skille seg ut.

 

Det er mulig det bygger personligheten deres, men at det koster mens de vokser opp, er jeg ganske sikker på...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Men, magica om du velger å leve med mindre, betyr ikke at alle andre som er fattige velgere det, de har som oftes ikke noe valg.

[4blir5]

What goes around, comes around! Sier bare jeg. Neste gang er det kanskje noen av oss som trenger en hjelpende hånd! Hva er galt med å spre litt godhet? Kan ikke diskutere rettferdighet, høres mer ut som misunnelse! For ett samfunn vi lever i som ikke kan unne noen andre ting som vi selv ikke kan få! Den største glede du kan ha, er å gjøre andre glad, skrev vi i minnebøkene til hverandre som små! Nå som vi er voksne kan vi endelig bruke de ressursene vi har fått til å virkelig leve ut dette ordtaket.

[Miamimom]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det er klart det er trist for barn når de ikke har mulighet til å være med på det andre barn rundt de får, og det er også sånn at vi naturlig sammenligner oss med de vi har rundt oss.

Men, jeg synes magica har et poeng når hun sier at det finnes muligheter, for det gjør det virkelig! Norge er vel ett av de landene i verden med mest muligheter for å bedre sin egen situasjon, og med best velferdssamfunn.

 

Jeg synes ikke vi skal la være å ta inn over oss at det finnes mange som har det verre, noen har nok godt av å bli minnet på det innimellom også. Jeg skjønner at det er kjedelig å ikke kunne unne seg noe ekstra, men er man virkelig fattig i ordets rette forstand?

Enig at dette er interessante spørsmål..

[Mamma`n til Will& Ailo]

"velger"

[magica fra tryll]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det er klart det er trist for barn når de ikke har mulighet til å være med på det andre barn rundt de får, og det er også sånn at vi naturlig sammenligner oss med de vi har rundt oss.

Men, jeg synes magica har et poeng når hun sier at det finnes muligheter, for det gjør det virkelig! Norge er vel ett av de landene i verden med mest muligheter for å bedre sin egen situasjon, og med best velferdssamfunn.

 

Jeg synes ikke vi skal la være å ta inn over oss at det finnes mange som har det verre, noen har nok godt av å bli minnet på det innimellom også. Jeg skjønner at det er kjedelig å ikke kunne unne seg noe ekstra, men er man virkelig fattig i ordets rette forstand?

Enig at dette er interessante spørsmål..

 

Akkurat. Og hvorfor er det sånn at vi aldri har betalt ut mer i trygdeytelser?? Jeg unner virkelig alle mennesker å ha et godt og lykkelig liv,jeg! Men jeg synes virkelig det er trist at det er sånn i et av verdens rikeste land! Hvordan kan rikdommen fordeles bedre? Synes det er ille at noen skal være de fattige som det er synd på, og så skal de rike liksom stå frem i all sin godhet med almissene sine. Det burde virkelig ikke være nødvendig i et av verdens rikeste land!

[Gjest Heartbroken]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det er klart det er trist for barn når de ikke har mulighet til å være med på det andre barn rundt de får, og det er også sånn at vi naturlig sammenligner oss med de vi har rundt oss.

Men, jeg synes magica har et poeng når hun sier at det finnes muligheter, for det gjør det virkelig! Norge er vel ett av de landene i verden med mest muligheter for å bedre sin egen situasjon, og med best velferdssamfunn.

 

Jeg synes ikke vi skal la være å ta inn over oss at det finnes mange som har det verre, noen har nok godt av å bli minnet på det innimellom også. Jeg skjønner at det er kjedelig å ikke kunne unne seg noe ekstra, men er man virkelig fattig i ordets rette forstand?

Enig at dette er interessante spørsmål..

 

Akkurat. Og hvorfor er det sånn at vi aldri har betalt ut mer i trygdeytelser?? Jeg unner virkelig alle mennesker å ha et godt og lykkelig liv,jeg! Men jeg synes virkelig det er trist at det er sånn i et av verdens rikeste land! Hvordan kan rikdommen fordeles bedre? Synes det er ille at noen skal være de fattige som det er synd på, og så skal de rike liksom stå frem i all sin godhet med almissene sine. Det burde virkelig ikke være nødvendig i et av verdens rikeste land!

 

Det er vel ingen som er uenige i at det absolutt ikke burde være sånn! Det å dele godene burde være nr en for alle de politiske partiene. Dette er jo en problemstilling i hele verden, jeg leste et sted at 20 % av verdens befolkning råder over 80 % av verdiene.

 

Men nå er det nå engang sånn, og da varmer det hjertet at de som har vært heldigere i livet kan dele av sin overflod. At noen ser på det som almisser er bare trist, og henger igjen fra gammelt av, tror jeg.

[magica fra tryll]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det gjør ikke meg trist at mine barn ikke nødvendigvis gjør som "alle andre". Hvis noen hadde tilbudt seg å betale for dette hadde jeg begynt å virkelig lure. Siden jeg selv har organisert livet mitt på en sånn måte at jeg tjener veldig lite.Det jeg lurer litt på er hvem som egentlig skal betale for disse tingene for alle de menneskene det gjelder.. Eller skal alle "fattige" få gaver, eller? Selvfølgelig skal vii hjelpe hverandre, misforstå meg rett. Men det er noe som er merkelig her synes jeg.....spesielt overfor alle de det gjelder.

 

Men om du har organisert livet ditt sånn, har du tatt et valg både for deg og barna/barnet ditt.

 

De som er virkelig fattige, har ikke dette valget. De har, av en eller annen grunn som vi ikke aner noe om, en daglig kamp om å klare å dekke basisbehov.

 

Det er en stor forskjell, ser du ikke det?

 

Det er mulig at du ikke blir trist av at barna dine ikke får gjøre det som "alle andre" kan, men jeg skal love deg at det kommer de til å kjenne på etterhvert som de vokser til og de kommer i en alder hvor det er "livsviktig" å ikke skille seg ut.

 

Det er mulig det bygger personligheten deres, men at det koster mens de vokser opp, er jeg ganske sikker på...

 

Vet du hva? Mine 2 eldste er nå 21. Og de klarer seg helt utmerket. Og de har heller ingen opplevelse av at det er synd på dem. Jeg har faktisk gitt dem det de trenger i livet allikevel;) Datteren min på 15 har det også supert. Hun elsker rare loppisklær, har masse venner, og er helt med på prioriteringene våre...

[magica fra tryll]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det er klart det er trist for barn når de ikke har mulighet til å være med på det andre barn rundt de får, og det er også sånn at vi naturlig sammenligner oss med de vi har rundt oss.

Men, jeg synes magica har et poeng når hun sier at det finnes muligheter, for det gjør det virkelig! Norge er vel ett av de landene i verden med mest muligheter for å bedre sin egen situasjon, og med best velferdssamfunn.

 

Jeg synes ikke vi skal la være å ta inn over oss at det finnes mange som har det verre, noen har nok godt av å bli minnet på det innimellom også. Jeg skjønner at det er kjedelig å ikke kunne unne seg noe ekstra, men er man virkelig fattig i ordets rette forstand?

Enig at dette er interessante spørsmål..

 

Akkurat. Og hvorfor er det sånn at vi aldri har betalt ut mer i trygdeytelser?? Jeg unner virkelig alle mennesker å ha et godt og lykkelig liv,jeg! Men jeg synes virkelig det er trist at det er sånn i et av verdens rikeste land! Hvordan kan rikdommen fordeles bedre? Synes det er ille at noen skal være de fattige som det er synd på, og så skal de rike liksom stå frem i all sin godhet med almissene sine. Det burde virkelig ikke være nødvendig i et av verdens rikeste land!

 

Det er vel ingen som er uenige i at det absolutt ikke burde være sånn! Det å dele godene burde være nr en for alle de politiske partiene. Dette er jo en problemstilling i hele verden, jeg leste et sted at 20 % av verdens befolkning råder over 80 % av verdiene.

 

Men nå er det nå engang sånn, og da varmer det hjertet at de som har vært heldigere i livet kan dele av sin overflod. At noen ser på det som almisser er bare trist, og henger igjen fra gammelt av, tror jeg.

 

Men tror du ikke det hadde vært en bedre følelse for dem å hatt det de trengte selv? Det der er en hårfin balanse vil jeg si. Hva gjør de når gavene er brukt opp?

[Anonym bruker]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det er klart det er trist for barn når de ikke har mulighet til å være med på det andre barn rundt de får, og det er også sånn at vi naturlig sammenligner oss med de vi har rundt oss.

Men, jeg synes magica har et poeng når hun sier at det finnes muligheter, for det gjør det virkelig! Norge er vel ett av de landene i verden med mest muligheter for å bedre sin egen situasjon, og med best velferdssamfunn.

 

Jeg synes ikke vi skal la være å ta inn over oss at det finnes mange som har det verre, noen har nok godt av å bli minnet på det innimellom også. Jeg skjønner at det er kjedelig å ikke kunne unne seg noe ekstra, men er man virkelig fattig i ordets rette forstand?

Enig at dette er interessante spørsmål..

 

Hvis man lever under eksistensminimum i Norge idag er man per definisjon fattig.

[Cat.68]

Vi oppfatter alle utifra de brillene vi ser med:) Og det er vel greit? Eller? Og jeg har ikke sagt at det er ENKELT alltid, bare at det finnes muligheter,-spesielt i et av verdens rikeste land. Kan det være at det vi ser på som "ganske normalt", faktisk er veldig mye, sett i global sammenheng? Mange interessante spørsmål....

 

Selvsagt kan det vi ser på som lite, være veldig mye når man ser på all elendigheten som finnes i verden.

 

Men det er en fattig trøst for den mamma og pappa som må si nei til at barnet kan gå i bursdagsselskap eller være med naboen på tivoli, at "barna i Afrika ikke får mat engang".

 

Det er nå sånn at vi sammenligner oss med dem vi har rundt oss, og når klassekamerater får gå på dansetrening og karate mens barna våre ikke kan det, så gjør det oss triste. Om det da kommer noen og tilbyr seg å betale for dette (bare for eksempelet skyld), skal man da takke nei med begrunnelse i at det finnes så mange som har det verre?

 

Jeg syns ikke resonemanget ditt henger på greip her.

 

Det er klart det er trist for barn når de ikke har mulighet til å være med på det andre barn rundt de får, og det er også sånn at vi naturlig sammenligner oss med de vi har rundt oss.

Men, jeg synes magica har et poeng når hun sier at det finnes muligheter, for det gjør det virkelig! Norge er vel ett av de landene i verden med mest muligheter for å bedre sin egen situasjon, og med best velferdssamfunn.

 

Jeg synes ikke vi skal la være å ta inn over oss at det finnes mange som har det verre, noen har nok godt av å bli minnet på det innimellom også. Jeg skjønner at det er kjedelig å ikke kunne unne seg noe ekstra, men er man virkelig fattig i ordets rette forstand?

Enig at dette er interessante spørsmål..

 

Akkurat. Og hvorfor er det sånn at vi aldri har betalt ut mer i trygdeytelser?? Jeg unner virkelig alle mennesker å ha et godt og lykkelig liv,jeg! Men jeg synes virkelig det er trist at det er sånn i et av verdens rikeste land! Hvordan kan rikdommen fordeles bedre? Synes det er ille at noen skal være de fattige som det er synd på, og så skal de rike liksom stå frem i all sin godhet med almissene sine. Det burde virkelig ikke være nødvendig i et av verdens rikeste land!

 

Det er vel ingen som er uenige i at det absolutt ikke burde være sånn! Det å dele godene burde være nr en for alle de politiske partiene. Dette er jo en problemstilling i hele verden, jeg leste et sted at 20 % av verdens befolkning råder over 80 % av verdiene.

 

Men nå er det nå engang sånn, og da varmer det hjertet at de som har vært heldigere i livet kan dele av sin overflod. At noen ser på det som almisser er bare trist, og henger igjen fra gammelt av, tror jeg.

 

Men tror du ikke det hadde vært en bedre følelse for dem å hatt det de trengte selv? Det der er en hårfin balanse vil jeg si. Hva gjør de når gavene er brukt opp?

 

Det var jo akkurat derfor jeg synes det var så positivt å se at denne moren fikk flere jobbtilbud ut av dette. Altså en fin mulighet å komme seg ut av uføret. Noen hjalp henne å hjelpe seg selv og det er FLOTT, og den tankegangen er jeg med på. Men for å få det en trenger , trenger man også ressurser og tilbud. Disse er derimot veldig vanskelig å få når man allerede ligger på bunn, eller har begrensete muligheter å velge fritt.

[magica fra tryll]

Da håper jeg virkelig at alle får den hjelpen de trenger til å hjelpe seg selv!

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg skjønner ikke helt problemet. Vi lever i ett overflod samfunn som regelrett dreper oss. Enten i form av forurensning under produksjon eller alt avfallet vi produserer.

Jeg gir bort (eller selger billig) utstyr og klær jeg og mine ikke bruker lenger. Og jeg kjøper ofte brukt eller tar imot det andre ikke trenger lenger.

Frelsesarmeen kan ta imot donasjoner og gi til fattige i byer man ikke har fattighus.

Vi kan dele godene våre. Dermed vil alle få det bedre og vi gir barna våre en bedre jord å vokse opp på

[Cat.68]

Da håper jeg virkelig at alle får den hjelpen de trenger til å hjelpe seg selv!

 

Men for å få til det må samfunnet først erkjenne problemet, ta det opp på dagsorden og innse at mennesker trenger hjelp til AKKURAT dette. Jeg synes denne artikelen var en god start på å synligjøre et stadig større og voksende problem i dagens Norge. Og denne Moren skal ikke måtte få hets fordi hun takket ja til gaver som gir glede til henne og barnet fordi noen måtte mene at det finnes de som har det verre. Hun skal ha ros for å tørre fronte et stort problem.