Mannen min NEKTER å ta permisjon ved neste barn pga

[Gjest peacock]

det er jo veldig trist for barnet...

 

For noe nonsens! Det er tvert imot veldig bra for barnet. All psykologisk og barnemedisinsk fagekspertise er veldig klare på at barn trenger én stabil omsorgsperson (mor) det første leveåret. Det er veldig dårlig for små barn å oppleve at moren plutselig forsvinner.

 

http://no.wikipedia....e#Faglig_debatt

 

Er det bedre for barnet å bli sendt i barnehage enn å være hjemme med pappa? HAHA! Det var dagens dummeste kommentar. For høyst sannsynlig har ikke HI råd til å være hjemme ulønnet om de ikke har råd til å miste feriepenger for 12 uker. Og siden når har wikipedia blitt en troverdig kilde ?

 

Du tar en stråmann. Wikipedia oppsummerer bare det som har stått andre steder. Wikipedia brukes aldri som kilde i seg selv. Lær deg om referanser. Du betviler altså de kildene som Wikipedia oppgir (Aftenposten, Dagbladet) og de fagpersonene som siteres? Med hvilken begrunnelse?

 

(Rent generelt er vel ikke Wikipedia noe mer eller mindre pålitelig enn et hvilket som helst annet medium, forskjellen er at Wikipedia oppgir kildene mens en avisartikkel eller papirleksikonartikler som regel er kildeløse)

 

Wikipedia er et nettsted der folk kan skrive akkurat hva de vil. Jeg kan logge inn på wikipedia og rette på det som står der. Synes du det er seriøst? Nei, dette er ikke en kilde og IKKE en oppsummering av hva andre har skrevet heller (for hvem har valgt hva som står der?), og mye som står der er bare piss. Kan hende noe stemmer, men hvordan kan du vite det? Det kan like godt være noe jeg har funnet på og skrevet der, vettu.

 

Er en grunn til at du stryker om du bruker wikipedia som kilde i universitets- og høgskolesammenheng. Det er fordi det ikke er en pålitelig (og dermed seriøs) kilde. Wikipedia er ikke et leksikon.

 

Sorry, kjøper ikke den, jeg. Om du har lært deg om referanser vet du at du ikke kan bruke wikipedia.

 

Hilsen en masterstudent som har lært seg ganske mye om kilder og kildekritikk.

Endret 31. mai 2012 av peacock

[Bustehue]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

[bobbelfru]

Hmm men fedrekvoten er jo valgfri. Om far velger å ikke bruke de så er det opp til han. det kan være at han ikke trives hjemme og bruker penger somen god unnskyldning?

 

Jeg ser jo den at det er trist for barnet, men det må da være bedre for barnet og ha noen der som bryr seg og vil barnets beste ikke en som er der for de han må?

 

Jeg tror ikke at det ligger for alle menn å være hjemme med barn.

 

Selv om denne pappaen ikke ønsker å være hjemme betyr ikke det at han er en dårlig far.

 

HI respekter hans ønsker. Finn en løsning det er mitt råd.

Endret 31. mai 2012 av Hulda73

[Gjest peacock]

Hmm men fedrekvoten er jo valgfri. Om far velger å ikke bruke de så er det opp til han. det kan være at han ikke trives hjemme og bruker penger somen god unnskyldning?

 

Jeg ser jo den at det er trist for barnet, men det må da være bedre for barnet og ha noen der som bryr seg og vil barnets beste ikke en som er der for de han må?

 

Jeg tror ikke at det ligger for alle menn å være hjemme med barn.

 

Selv om denne pappaen ikke ønsker å være hjemme betyr ikke det at han er en dårlig far.

 

HI respekter hans ønsker. Finn en løsning det er mitt råd.

 

Mammapermisjonen er like valgfri...

[Gjest Lykkeliggift_]

Hmm men fedrekvoten er jo valgfri. Om far velger å ikke bruke de så er det opp til han. det kan være at han ikke trives hjemme og bruker penger somen god unnskyldning?

 

Jeg ser jo den at det er trist for barnet, men det må da være bedre for barnet og ha noen der som bryr seg og vil barnets beste ikke en som er der for de han må?

 

Jeg tror ikke at det ligger for alle menn å være hjemme med barn.

 

Selv om denne pappaen ikke ønsker å være hjemme betyr ikke det at han er en dårlig far.

 

HI respekter hans ønsker. Finn en løsning det er mitt råd.

 

Men altså, forstår du ikke at konsekvensen av at barnslig fjortis av en far som "ikke trives hjemme med barnet" (hvorfor i f.. har han fått barn hvis han ikke trives med det?), at barnet da må tidligere i barnehage? Der folk bryr seg om barnet mindre enn foreldrene (forhåpentligvis)? Er DRIT lei argumentasjonen a la "det ligger ikke for alle menn å gjøre ditt og datt" (som husarbeid, være hjemme med barnet), "han ønsker ikke det, la ham slippe". VI ER IKKE FYSIOLOGISK ANLAGT FOR BLEIESKIFT; NATTEVåK OG HUSVASK BARE FORDI VI ER KVINNER!!! Mor kan ikke slippe permisjon. Siden hun Må ta ut de 6 første ukene etter fødsel - hva hvis hun "ikke trives hjemme med barn"? Skal hun bare reise fra babyen da eller? Mor kan verken velge å pushe svangerskap, fødsel eller barselperiode over på mannen. Men FORELDREpermisjon er tenkt til begge foreldrene. Som sagt, ønsker ikke pappa å være hjemme med barnet en liten periode for å bli kjent med det, så bør han kanskje istedet for forbli singel og barnløs. Før han vokser opp og tar sin del av ansvaret.

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

[kaklemor]

Skjønner mannen din godt jeg.

Her forlangte jeg å dele permisjonen i to slik at både mannen min og jeg taper like mye økonomisk på det. Vi taper jo enormt mye penger på å fly hjemme med barn med tanke på fremtidige lønnsoppgjør og opprykk på jobben.

 

Så her tar begge sin del av tapet, slik at det blir rettferdig for begge. Jeg hadde aldri i livet gått med på å tape fremtidige lønnsopprykk og opprykk på jobben for å være hjemme med barn. Så her blir det 5 mnd permisjon på meg og resten på far.

 

Hvis mannen din tjener mye mer enn deg, så er det faktisk rimelig at du tar mest permisjon og at dere evt finner andre løsninger for de tolv ukene hans.

Rart hvor mye karrieren skulle bety når man som oftest vet at når man får barn så blir prioriteringene litt annerledes.

 

" Jeg hadde aldri i livet gått med på å tape fremtidige lønnsopprykk og opprykk på jobben for å være hjemme med barn." ; Jeg trodde det å bli mamma betydde mer!

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

 

Problemet er at uten lovbestemt pappapermisjon får man ikke valgfrihet overhode. Arbeidsgivere til fedre og en god del fedre kommer til å presse mor til å ta hele permisjonen, selv om hun vil ut i jobb. Og nei, det beste for barnet er ikke å ha en underkuet hjemmeværende mor som er 100% avhengig av mannen sin og lever på hans nåde. Slik man gjorde på 50-tallet.

[bobbelfru]

Hmm men fedrekvoten er jo valgfri. Om far velger å ikke bruke de så er det opp til han. det kan være at han ikke trives hjemme og bruker penger somen god unnskyldning?

 

Jeg ser jo den at det er trist for barnet, men det må da være bedre for barnet og ha noen der som bryr seg og vil barnets beste ikke en som er der for de han må?

 

Jeg tror ikke at det ligger for alle menn å være hjemme med barn.

 

Selv om denne pappaen ikke ønsker å være hjemme betyr ikke det at han er en dårlig far.

 

HI respekter hans ønsker. Finn en løsning det er mitt råd.

 

Mammapermisjonen er like valgfri...

 

Ja det er den, og det finnes vel de damer og som ikke er hjemme.

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

 

Problemet er at uten lovbestemt pappapermisjon får man ikke valgfrihet overhode. Arbeidsgivere til fedre og en god del fedre kommer til å presse mor til å ta hele permisjonen, selv om hun vil ut i jobb. Og nei, det beste for barnet er ikke å ha en underkuet hjemmeværende mor som er 100% avhengig av mannen sin og lever på hans nåde. Slik man gjorde på 50-tallet.

 

 

Hvem sier noe som helst om underkuete hjemmeværende mødre? For et utrolig barnslig "argument".

 

Det beste for barnet er EN primæromsorgsperson de første to leveårene.

 

Hva er det egentlig som er viktigst? å ivareta bittesmå barn sine interesser? Eller "likestillingen"?

 

Det hele koker ned til hva man anser som viktig og hvilke verdier man har. En lovefestet fedrekvote som er større enn mors er ikke likestilling. Det er tvang

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

 

Problemet er at uten lovbestemt pappapermisjon får man ikke valgfrihet overhode. Arbeidsgivere til fedre og en god del fedre kommer til å presse mor til å ta hele permisjonen, selv om hun vil ut i jobb. Og nei, det beste for barnet er ikke å ha en underkuet hjemmeværende mor som er 100% avhengig av mannen sin og lever på hans nåde. Slik man gjorde på 50-tallet.

 

 

Hvem sier noe som helst om underkuete hjemmeværende mødre? For et utrolig barnslig "argument".

 

Det beste for barnet er EN primæromsorgsperson de første to leveårene.

 

Hva er det egentlig som er viktigst? å ivareta bittesmå barn sine interesser? Eller "likestillingen"?

 

Det hele koker ned til hva man anser som viktig og hvilke verdier man har. En lovefestet fedrekvote som er større enn mors er ikke likestilling. Det er tvang

 

Men hva med kvinner som ikke ønsker å være hushjelp og barnepasser i 2 hele år? Og hva blir motivasjon for arbeidsgivere til å ansette kvinner i fruktbar alder hvis de forsvinner i minst 2 år for hvert barn de får?? Tror du virkelig alle kvinner trives som husmødre?

[soleia]

Hmm men fedrekvoten er jo valgfri. Om far velger å ikke bruke de så er det opp til han. det kan være at han ikke trives hjemme og bruker penger somen god unnskyldning?

 

Jeg ser jo den at det er trist for barnet, men det må da være bedre for barnet og ha noen der som bryr seg og vil barnets beste ikke en som er der for de han må?

 

Jeg tror ikke at det ligger for alle menn å være hjemme med barn.

 

Selv om denne pappaen ikke ønsker å være hjemme betyr ikke det at han er en dårlig far.

 

HI respekter hans ønsker. Finn en løsning det er mitt råd.

 

Alternativa her er vel truleg A: mor vert heime i ulønna permisjon mot sin vilje, om familien har råd til det.

eller B: barnet byrjar i barnehage i 7 - 8 mnd alder.

 

 

å vere vaksen og ansvarleg forelder betyr at ein av og til må setje eigne behov til sides for borna og familien sine behov.

Vil vel seie at mannen her ikkje kvalifiserar til "årets pappa" pris, for å seie det forsiktig!

 

Eg er heller ikkje typen som stortrives i permisjon, eg er ikkje typen som det "ligg for" å gå lenge heime rett og slett. Men eg synes eg ser reaksjonen her om eg hadde valgt å sende ungen i barnehagen i 7-8 mnd alder av den grunn. Same damene som ropar opp om den stakkars pappaen som det "ikkje ligg for" å ta vare på ungar, er ofte dei same som stiller store krav til mødre om det same.

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

 

Problemet er at uten lovbestemt pappapermisjon får man ikke valgfrihet overhode. Arbeidsgivere til fedre og en god del fedre kommer til å presse mor til å ta hele permisjonen, selv om hun vil ut i jobb. Og nei, det beste for barnet er ikke å ha en underkuet hjemmeværende mor som er 100% avhengig av mannen sin og lever på hans nåde. Slik man gjorde på 50-tallet.

 

 

Hvem sier noe som helst om underkuete hjemmeværende mødre? For et utrolig barnslig "argument".

 

Det beste for barnet er EN primæromsorgsperson de første to leveårene.

 

Hva er det egentlig som er viktigst? å ivareta bittesmå barn sine interesser? Eller "likestillingen"?

 

Det hele koker ned til hva man anser som viktig og hvilke verdier man har. En lovefestet fedrekvote som er større enn mors er ikke likestilling. Det er tvang

 

Men hva med kvinner som ikke ønsker å være hushjelp og barnepasser i 2 hele år? Og hva blir motivasjon for arbeidsgivere til å ansette kvinner i fruktbar alder hvis de forsvinner i minst 2 år for hvert barn de får?? Tror du virkelig alle kvinner trives som husmødre?

 

Hvor skrev jeg noe som helst om at KVINNEN skulle være hushjelp og barnepasser i to år? Kan du vennligst argumentere på et saklig nivå og forholde deg til det som blir skrevet? Det blir så håpløst med kommentarer som "underkuet", "hushjelp" og "50-årene" (hvorfor rakker du ned på kvinnene fra den epoken egentlig?).

 

Jeg har ikke skrevet en eneste ting som skulle få deg til å tro at jeg mener kvinner generelt bør trives som husmødre.

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

 

Problemet er at uten lovbestemt pappapermisjon får man ikke valgfrihet overhode. Arbeidsgivere til fedre og en god del fedre kommer til å presse mor til å ta hele permisjonen, selv om hun vil ut i jobb. Og nei, det beste for barnet er ikke å ha en underkuet hjemmeværende mor som er 100% avhengig av mannen sin og lever på hans nåde. Slik man gjorde på 50-tallet.

 

 

Hvem sier noe som helst om underkuete hjemmeværende mødre? For et utrolig barnslig "argument".

 

Det beste for barnet er EN primæromsorgsperson de første to leveårene.

 

Hva er det egentlig som er viktigst? å ivareta bittesmå barn sine interesser? Eller "likestillingen"?

 

Det hele koker ned til hva man anser som viktig og hvilke verdier man har. En lovefestet fedrekvote som er større enn mors er ikke likestilling. Det er tvang

 

Men hva med kvinner som ikke ønsker å være hushjelp og barnepasser i 2 hele år? Og hva blir motivasjon for arbeidsgivere til å ansette kvinner i fruktbar alder hvis de forsvinner i minst 2 år for hvert barn de får?? Tror du virkelig alle kvinner trives som husmødre?

 

Hvor skrev jeg noe som helst om at KVINNEN skulle være hushjelp og barnepasser i to år? Kan du vennligst argumentere på et saklig nivå og forholde deg til det som blir skrevet? Det blir så håpløst med kommentarer som "underkuet", "hushjelp" og "50-årene" (hvorfor rakker du ned på kvinnene fra den epoken egentlig?).

 

Jeg har ikke skrevet en eneste ting som skulle få deg til å tro at jeg mener kvinner generelt bør trives som husmødre.

 

Jeg raker ikke ned på kvinner fra 50-årene, men de hadde ingen valg enn å gifte seg, få barn og være hjemmeværende. Det var ikke reelt valg mange av dem tok, men noe som måtte gjøres for å overleve. å prøve å gjeninnføre det samme i 2012 blir derimot alt for dumt.

[Anonym bruker]

Han kan ta sin permisjon over 3 år og ha ferie og permisjon på likt. Da blir det bare en uke igjen han må ha "vanlig permisjon" i.

Klippet fra en debatt på jobb hvor dette er sjekket med infotjenester:

"I en travel hverdag kan det være vanskelig å finne tid for avvikling av både fedrekvote og ferie.

På noen arbeidsplasser det svært stille om sommeren, samtidig som lengre fravær ellers i året skaper komplikasjoner.

Dette er grunner til at　flere fedre kombinerer ferieavvikling med avvikling av fedrekvoten.

 

Arbeidstaker kan selv velge å avvikle ferie og fedrekvote samtidig og dermed få utbetalt foreldre- og feriepenger i samme periode - dobbel lønn.

 

Dersom leder aksepterer oppdeling av perioden, kan uttaket faktisk skje over 3 ferieår! Hvis faren har 3 uker sommerferie hvert år blir jo dette totalt 9 uker, mens fedrekvoten er 10 uker. Husk at arbeidstaker må søke NAV om utsettelse av fedrekvoten.

 

 

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd."

Problem løst?

[Gjest peacock]

Hmm men fedrekvoten er jo valgfri. Om far velger å ikke bruke de så er det opp til han. det kan være at han ikke trives hjemme og bruker penger somen god unnskyldning?

 

Jeg ser jo den at det er trist for barnet, men det må da være bedre for barnet og ha noen der som bryr seg og vil barnets beste ikke en som er der for de han må?

 

Jeg tror ikke at det ligger for alle menn å være hjemme med barn.

 

Selv om denne pappaen ikke ønsker å være hjemme betyr ikke det at han er en dårlig far.

 

HI respekter hans ønsker. Finn en løsning det er mitt råd.

 

Mammapermisjonen er like valgfri...

 

Ja det er den, og det finnes vel de damer og som ikke er hjemme.

 

Mener du at kvinnen bør tvinges til å gå hjemme et helt år fordi mannen ikke har lyst? Jeg er enig i at vi som kvinner genetisk er disponert for å ta hånd om barna, men faktum er at i dagens samfunn er det større krav til likestilling. å frita mannen for permisjon bare fordi han ikke gidder vil gi store forskjeller i arbeidslivet - kvinnene vil forsvinne et år med hvert barn i tillegg til at de må stå for alt i hjemmet (også dette gidder/orker mannen kanskje ikke). Da kan mannen jobbe mye og kvinnen lite (som i gamle dager). Er dette et samfunn du ønsker deg? For da vil jeg mene at du er født 100 år for sent. Synes det er greit at kvinner VELGER å gå hjemme, men synes ikke de skal tvinges til det fordi mannen ikke gidder å ta seg av barnet fordi "det ikke ligger for han".

 

Forøvrig er det akkurat vedtatt å gi 12 uker reservert permisjon til hhv mamma og pappa, da snakker vi likestilling.

[Anonym bruker]

Tøys og tull at barnet blir skadet om det ikke er hjemme med kun mor det første leveåret. De aller fleste steder i verden må mor ut i jobb leenge før det. Barnet settes da gjerne til besteforeldre, eller profesjonelle barnevakt/barnehager.

 

Jeg er ikke SV-er, men jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe negativt for barnet med pappapermisjon. Med vårt neste barn skal mannen min og jeg dele permisjonstiden 50 %. Mulig med en slags gradert løsning, slik at jeg har en del uker hjemme til å begynne med, noen dager hver i midten og han får noen uker alene til slutt. Hvis jeg skulle valgt ut fra hensyn til meg selv ville jeg selvfølgelig hatt hele året alene og gjerne litt til. Men jeg velger både ut fra hensyn til barnets beste (tilknytning til både mor og far) og de prinsippene jeg står for når det gjelder likestilling: Far er en like god omsorgsperson som mor.

 

Pappaperm er faktisk det enkelttiltaket som har gjort mest for likestillingen i nyere tid! Husk dette jenter: Likestilling handler ikke ensidig om kvinnekamp, vi må faktisk gi litt vi også. Menn har blitt nødt til å vike plass for oss i arbeidslivet, nå må vi også la de få slippe til med barna.

 

(Dette var egentlig ikke svar til HI, men den kommentaren som kom om at barna må være hjemme med bare mor det første året).

 

Likestilling ja.. På bekostning av hva da? Barna? Familien? Samfunnsstrukturen?

 

Defamiliseringen i Norge kommer med en pris, men det hører vi sjelden noe om. Hva som er det aller beste for barna hører vi heller ikke noe om. Arbeidslinja er det som gjelder og omsorg for familie er nedvurdert som arbeid. Alt skal profesjonaliseres.

 

Jeg er veldig for valgfrihet. Den får vi mindre av, men vi blir tross alt likestilt.

 

Problemet er at uten lovbestemt pappapermisjon får man ikke valgfrihet overhode. Arbeidsgivere til fedre og en god del fedre kommer til å presse mor til å ta hele permisjonen, selv om hun vil ut i jobb. Og nei, det beste for barnet er ikke å ha en underkuet hjemmeværende mor som er 100% avhengig av mannen sin og lever på hans nåde. Slik man gjorde på 50-tallet.

 

 

Hvem sier noe som helst om underkuete hjemmeværende mødre? For et utrolig barnslig "argument".

 

Det beste for barnet er EN primæromsorgsperson de første to leveårene.

 

Hva er det egentlig som er viktigst? å ivareta bittesmå barn sine interesser? Eller "likestillingen"?

 

Det hele koker ned til hva man anser som viktig og hvilke verdier man har. En lovefestet fedrekvote som er større enn mors er ikke likestilling. Det er tvang

 

Men hva med kvinner som ikke ønsker å være hushjelp og barnepasser i 2 hele år? Og hva blir motivasjon for arbeidsgivere til å ansette kvinner i fruktbar alder hvis de forsvinner i minst 2 år for hvert barn de får?? Tror du virkelig alle kvinner trives som husmødre?

 

Hvor skrev jeg noe som helst om at KVINNEN skulle være hushjelp og barnepasser i to år? Kan du vennligst argumentere på et saklig nivå og forholde deg til det som blir skrevet? Det blir så håpløst med kommentarer som "underkuet", "hushjelp" og "50-årene" (hvorfor rakker du ned på kvinnene fra den epoken egentlig?).

 

Jeg har ikke skrevet en eneste ting som skulle få deg til å tro at jeg mener kvinner generelt bør trives som husmødre.

 

Jeg raker ikke ned på kvinner fra 50-årene, men de hadde ingen valg enn å gifte seg, få barn og være hjemmeværende. Det var ikke reelt valg mange av dem tok, men noe som måtte gjøres for å overleve. å prøve å gjeninnføre det samme i 2012 blir derimot alt for dumt.

 

Jo, de hadde andre valg. Ikke like mange som idag, men de hadde absolutt andre valg. Mine bestemødre og oldemødre var alle utdannede og arbeidende kvinner, ikke var de så unike heller i sin tid.

[Gjest peacock]

Han kan ta sin permisjon over 3 år og ha ferie og permisjon på likt. Da blir det bare en uke igjen han må ha "vanlig permisjon" i.

Klippet fra en debatt på jobb hvor dette er sjekket med infotjenester:

"I en travel hverdag kan det være vanskelig å finne tid for avvikling av både fedrekvote og ferie.

På noen arbeidsplasser det svært stille om sommeren, samtidig som lengre fravær ellers i året skaper komplikasjoner.

Dette er grunner til at　flere fedre kombinerer ferieavvikling med avvikling av fedrekvoten.

 

Arbeidstaker kan selv velge å avvikle ferie og fedrekvote samtidig og dermed få utbetalt foreldre- og feriepenger i samme periode - dobbel lønn.

 

Dersom leder aksepterer oppdeling av perioden, kan uttaket faktisk skje over 3 ferieår! Hvis faren har 3 uker sommerferie hvert år blir jo dette totalt 9 uker, mens fedrekvoten er 10 uker. Husk at arbeidstaker må søke NAV om utsettelse av fedrekvoten.

 

 

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd."

Problem løst?

 

Nei, problemet er så avgjort ikke løst! Om man har økonomiske vanskeligheter, kanskje, men ikke i forhold til at barnet skal ha to like viktige omsorgspersoner og en pappa som bryr seg om å bruke tid på barnet sitt om han har mulighet (= permisjon med lønn). Synes ikke det er å bry seg å være så lite hjemme med barnet som mulig fordi man avvikler permisjon og ferie samtidig. Bedre å ta fire uker i forlengelse av sommerferien i tre år, men de færreste arbeidsplasser aksepterer det (så klart!).

[Anonym bruker]

Han kan ta sin permisjon over 3 år og ha ferie og permisjon på likt. Da blir det bare en uke igjen han må ha "vanlig permisjon" i.

Klippet fra en debatt på jobb hvor dette er sjekket med infotjenester:

"I en travel hverdag kan det være vanskelig å finne tid for avvikling av både fedrekvote og ferie.

På noen arbeidsplasser det svært stille om sommeren, samtidig som lengre fravær ellers i året skaper komplikasjoner.

Dette er grunner til at　flere fedre kombinerer ferieavvikling med avvikling av fedrekvoten.

 

Arbeidstaker kan selv velge å avvikle ferie og fedrekvote samtidig og dermed få utbetalt foreldre- og feriepenger i samme periode - dobbel lønn.

 

Dersom leder aksepterer oppdeling av perioden, kan uttaket faktisk skje over 3 ferieår! Hvis faren har 3 uker sommerferie hvert år blir jo dette totalt 9 uker, mens fedrekvoten er 10 uker. Husk at arbeidstaker må søke NAV om utsettelse av fedrekvoten.

 

 

 

 

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd."

Problem løst?

 

Nei, problemet er så avgjort ikke løst! Om man har økonomiske vanskeligheter, kanskje, men ikke i forhold til at barnet skal ha to like viktige omsorgspersoner og en pappa som bryr seg om å bruke tid på barnet sitt om han har mulighet (= permisjon med lønn). Synes ikke det er å bry seg å være så lite hjemme med barnet som mulig fordi man avvikler permisjon og ferie samtidig. Bedre å ta fire uker i forlengelse av sommerferien i tre år, men de færreste arbeidsplasser aksepterer det (så klart!).

 

Jeg tenkte om problemet var løst for HI- ikke ihht likestillingspolitikken eller "familiepolitikken"

Jeg prøvde å hjelpe- ikke diskutere

[Gjest peacock]

Han kan ta sin permisjon over 3 år og ha ferie og permisjon på likt. Da blir det bare en uke igjen han må ha "vanlig permisjon" i.

Klippet fra en debatt på jobb hvor dette er sjekket med infotjenester:

"I en travel hverdag kan det være vanskelig å finne tid for avvikling av både fedrekvote og ferie.

På noen arbeidsplasser det svært stille om sommeren, samtidig som lengre fravær ellers i året skaper komplikasjoner.

Dette er grunner til at　flere fedre kombinerer ferieavvikling med avvikling av fedrekvoten.

 

Arbeidstaker kan selv velge å avvikle ferie og fedrekvote samtidig og dermed få utbetalt foreldre- og feriepenger i samme periode - dobbel lønn.

 

Dersom leder aksepterer oppdeling av perioden, kan uttaket faktisk skje over 3 ferieår! Hvis faren har 3 uker sommerferie hvert år blir jo dette totalt 9 uker, mens fedrekvoten er 10 uker. Husk at arbeidstaker må søke NAV om utsettelse av fedrekvoten.

 

 

 

 

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd."

Problem løst?

 

Nei, problemet er så avgjort ikke løst! Om man har økonomiske vanskeligheter, kanskje, men ikke i forhold til at barnet skal ha to like viktige omsorgspersoner og en pappa som bryr seg om å bruke tid på barnet sitt om han har mulighet (= permisjon med lønn). Synes ikke det er å bry seg å være så lite hjemme med barnet som mulig fordi man avvikler permisjon og ferie samtidig. Bedre å ta fire uker i forlengelse av sommerferien i tre år, men de færreste arbeidsplasser aksepterer det (så klart!).

 

Jeg tenkte om problemet var løst for HI- ikke ihht likestillingspolitikken eller "familiepolitikken"

Jeg prøvde å hjelpe- ikke diskutere

 

åh, beklager da :-)

 

Men far får jo fortsatt ikke feriepenger for permisjonen. Men vil tro at det å ta fire uker hvert år vil gi et økonomisk feriepengetap som er til å bære siden det blir fordelt over tre år (for det var vel det økonomiske HI trakk frem som begrunnelse?).

[Anonym bruker]

han ikke får feriepenger av de 12 ukene han er hjemme med barnet og mener oppriktig at da kan jeg som mor bare ta hele permisjonen. Han er veldig bestemt og er ikke villig til å tape feriepengene...

 

sukk ja..

 

Og han mener det han får i feriepenger av 12 uker er mer en det det koster med 3 mnd med betaling av bhg eller dagmamma til å se til barnet?

 

Eller mener han at du skal gå hjemme i ulønnet permisjon og ikke få noen inntekt for å se ettter barnet. Da må han jo dekke opp alle kostnader som du ikke kan være med å betale for.

 

Jeg ville ikke fått barn med en mann som setter verdien av penger over verdien av sitt eget barn jeg da.

Og som tydeligvis ikke klarer å se hele saken når det gjelder penger heller.

[Anonym bruker]

Skjønner mannen din godt jeg.

Her forlangte jeg å dele permisjonen i to slik at både mannen min og jeg taper like mye økonomisk på det. Vi taper jo enormt mye penger på å fly hjemme med barn med tanke på fremtidige lønnsoppgjør og opprykk på jobben.

 

Så her tar begge sin del av tapet, slik at det blir rettferdig for begge. Jeg hadde aldri i livet gått med på å tape fremtidige lønnsopprykk og opprykk på jobben for å være hjemme med barn. Så her blir det 5 mnd permisjon på meg og resten på far.

 

Hvis mannen din tjener mye mer enn deg, så er det faktisk rimelig at du tar mest permisjon og at dere evt finner andre løsninger for de tolv ukene hans.

 

Til deg som skrev dette svaret: Har det noen gang slått deg at hvis du IKKE fikk barn, så hadde du ikke "TAPT" noen av disse tingene??? Sånne svar får meg til å lure på hvorfor noen i det hele tatt får barn.........

Selvsagt er lønnsopprykk og andre opprykk på jobben også viktige, men måten du formulerer deg på gir ihvertfall meg en dårlig smak i munnen.....

[Gjest peacock]

Skjønner mannen din godt jeg.

Her forlangte jeg å dele permisjonen i to slik at både mannen min og jeg taper like mye økonomisk på det. Vi taper jo enormt mye penger på å fly hjemme med barn med tanke på fremtidige lønnsoppgjør og opprykk på jobben.

 

Så her tar begge sin del av tapet, slik at det blir rettferdig for begge. Jeg hadde aldri i livet gått med på å tape fremtidige lønnsopprykk og opprykk på jobben for å være hjemme med barn. Så her blir det 5 mnd permisjon på meg og resten på far.

 

Hvis mannen din tjener mye mer enn deg, så er det faktisk rimelig at du tar mest permisjon og at dere evt finner andre løsninger for de tolv ukene hans.

 

Det nok ikke slike som deg som kommer til å slite med opprykk og lønn siden du virker en anelse tøff ;-) Jeg er på mange måter enig med deg i din måte å tenke på, men jeg tror egentlig det er den generelle tendensen med at kvinner er lengre hjemme enn mennene som er hovedårsaken til manglende opprykk og lønnsøkning. Derfor er det prisverdig at noen gjør noe for å endre denne tendensen! Pass bare på at denne harde argumentasjonen din ikke når ørene til barna dine, for den er lett å misforstå!

 

 

 

Til deg som skrev dette svaret: Har det noen gang slått deg at hvis du IKKE fikk barn, så hadde du ikke "TAPT" noen av disse tingene??? Sånne svar får meg til å lure på hvorfor noen i det hele tatt får barn.........

Selvsagt er lønnsopprykk og andre opprykk på jobben også viktige, men måten du formulerer deg på gir ihvertfall meg en dårlig smak i munnen.....

 

Jo, det er faktisk slik at man taper i karrierekrigen når man er mye borte. Om man ikke er villig til å betale denne prisen fordi man får barn har du rett i at man nok ikke burde få barn. MEN: henne du kritiserer skal jo faktisk ta 5 måneder permisjon, hun overlater ikke alt til mannen, så synes du kjefter på feil person her...

[Anonym bruker]

det er jo veldig trist for barnet...

 

For noe nonsens! Det er tvert imot veldig bra for barnet. All psykologisk og barnemedisinsk fagekspertise er veldig klare på at barn trenger én stabil omsorgsperson (mor) det første leveåret. Det er veldig dårlig for små barn å oppleve at moren plutselig forsvinner.

 

http://no.wikipedia....e#Faglig_debatt

 

Er det bedre for barnet å bli sendt i barnehage enn å være hjemme med pappa? HAHA! Det var dagens dummeste kommentar. For høyst sannsynlig har ikke HI råd til å være hjemme ulønnet om de ikke har råd til å miste feriepenger for 12 uker. Og siden når har wikipedia blitt en troverdig kilde ?

 

Du tar en stråmann. Wikipedia oppsummerer bare det som har stått andre steder. Wikipedia brukes aldri som kilde i seg selv. Lær deg om referanser. Du betviler altså de kildene som Wikipedia oppgir (Aftenposten, Dagbladet) og de fagpersonene som siteres? Med hvilken begrunnelse?

 

(Rent generelt er vel ikke Wikipedia noe mer eller mindre pålitelig enn et hvilket som helst annet medium, forskjellen er at Wikipedia oppgir kildene mens en avisartikkel eller papirleksikonartikler som regel er kildeløse)

 

Wikipedia er et nettsted der folk kan skrive akkurat hva de vil. Jeg kan logge inn på wikipedia og rette på det som står der. Synes du det er seriøst? Nei, dette er ikke en kilde og IKKE en oppsummering av hva andre har skrevet heller (for hvem har valgt hva som står der?), og mye som står der er bare piss. Kan hende noe stemmer, men hvordan kan du vite det? Det kan like godt være noe jeg har funnet på og skrevet der, vettu.

 

Er en grunn til at du stryker om du bruker wikipedia som kilde i universitets- og høgskolesammenheng. Det er fordi det ikke er en pålitelig (og dermed seriøs) kilde. Wikipedia er ikke et leksikon.

 

Sorry, kjøper ikke den, jeg. Om du har lært deg om referanser vet du at du ikke kan bruke wikipedia.

 

Hilsen en masterstudent som har lært seg ganske mye om kilder og kildekritikk.

 

Alt du sier er kunnskapsløst piss.

 

Wikipedia er IKKE et sted der man kan skrive hva som helst. I denne sammenheng viste jeg til en gjennomgang av hva som har stått i Aftenposten og Dagbladet, og uttalelser fra Norges ledende eksperter på feltet, bl.a. lederen for Nasjonalt kompetansesenter for amming og professor i barnesykdommer. Wikipedia er aldri en kilde i seg selv, Wikipedia bare refererer det som står andre steder. Jeg har ikke brukt Wikipedia som kilde, jeg har brukt uttalelser fra leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming, omtalt i Aftenposten mm. og samlet i Wikipedia.

 

Du er en kverulant som bare sporer av diskusjonen med din egen kunnskapsløshet, trolig fordi du ikke har noen argumenter. Du har enda ikke svart på hva du bygger påstandene dine på og hvorfor du mener Nasjonalt kompetansesenter for amming ikke er en pålitelig kilde.

 

"Er en grunn til at du stryker om du bruker wikipedia som kilde i universitets- og høgskolesammenheng. Det er fordi det ikke er en pålitelig (og dermed seriøs) kilde. Wikipedia er ikke et leksikon.

 

Sorry, kjøper ikke den, jeg. Om du har lært deg om referanser vet du at du ikke kan bruke wikipedia."

 

Mer kunnskapsløst piss fra din side. Man oppgir ALDRI noe leksikon som kilde i universitets- og høgskolesammenheng, uansett hvilket. Og Wikipedia er det beste leksikonet som foreligger i verden og det eneste som oppgir kilder. Uten at det har noen som helst relevans for diskusjonen, fordi Wikipedia ikke er brukt som kilde i seg selv i denne diskusjonen som alle vet.

[Anonym bruker]

Skjønner mannen din godt jeg.

Her forlangte jeg å dele permisjonen i to slik at både mannen min og jeg taper like mye økonomisk på det. Vi taper jo enormt mye penger på å fly hjemme med barn med tanke på fremtidige lønnsoppgjør og opprykk på jobben.

 

Så her tar begge sin del av tapet, slik at det blir rettferdig for begge. Jeg hadde aldri i livet gått med på å tape fremtidige lønnsopprykk og opprykk på jobben for å være hjemme med barn. Så her blir det 5 mnd permisjon på meg og resten på far.

 

Hvis mannen din tjener mye mer enn deg, så er det faktisk rimelig at du tar mest permisjon og at dere evt finner andre løsninger for de tolv ukene hans.

 

Det nok ikke slike som deg som kommer til å slite med opprykk og lønn siden du virker en anelse tøff ;-) Jeg er på mange måter enig med deg i din måte å tenke på, men jeg tror egentlig det er den generelle tendensen med at kvinner er lengre hjemme enn mennene som er hovedårsaken til manglende opprykk og lønnsøkning. Derfor er det prisverdig at noen gjør noe for å endre denne tendensen! Pass bare på at denne harde argumentasjonen din ikke når ørene til barna dine, for den er lett å misforstå!

 

 

Til deg som skrev dette svaret: Har det noen gang slått deg at hvis du IKKE fikk barn, så hadde du ikke "TAPT" noen av disse tingene??? Sånne svar får meg til å lure på hvorfor noen i det hele tatt får barn.........

Selvsagt er lønnsopprykk og andre opprykk på jobben også viktige, men måten du formulerer deg på gir ihvertfall meg en dårlig smak i munnen.....

 

Jo, det er faktisk slik at man taper i karrierekrigen når man er mye borte. Om man ikke er villig til å betale denne prisen fordi man får barn har du rett i at man nok ikke burde få barn. MEN: henne du kritiserer skal jo faktisk ta 5 måneder permisjon, hun overlater ikke alt til mannen, så synes du kjefter på feil person her...

 

Jeg mener ikke å kjefte, reagerer bare på måten hun formulerer seg på her!

Selv har jeg 3 barn, og mener egentlig at foreldrene burde få bestemme helt og holdent over hvordan de deler permisjonstida.

Men når man skriver ting som "jeg har ihvertfall ikke tenkt å tape på dette her", så klinger ikke det særlig godt i mine ører.... å få barn skal jo ikke handle om å "tape likt"!

Så lenge økonomien går rundt, så bør man vel ønske seg mest mulig tid med barnet når det er så lite enten man er mor eller far......?????