Har barnefar rett i dette??

[Anonym bruker]

Jeg mente heller ikke at hun trenger å reise på ferie! Men tilbringe bare ettermiddagene i byen etter sfo hørtes ganske kjipt ut.

Man kan finne på mye selv med dårlig råd. Men jenta gleder seg sikkert til å være med med mor. Barna er ofte slitne etter innkjøringen, spesielt når det skjer mye i livet ellers.

[Anonym bruker]

Ja, barnefar har rett i dette. Regner med det ligger mer bak historien som du ikke nevner her. Hvorfor flyttet du til en annen by? Hvorfor har faren hovedansvaret for barnet?

[Anonym bruker]

Hvordan kan du ha henne på SFO på dine 3 ferieuker når du ser henne så sjelden?? Jeg er alenemor, ingan avlastning på mine barn. Men de skal ikke være på SFO i det hele tatt før skolestart.

 

Min mening er at du burde iallefall ha henne i 2 uker hjemme til deg uten SFO, så får far henne den siste uka før skolestart, så hun får vandte omgivelser hjemme ved SFO start. Den siste uka de bør du gi slipp på pga barnet, du kan heller avtale med far at du henter henne en ettermiddag, å tar henne med på kino eller noe Men, dere begge bør møte opp ved SFO og skolestart.

[Nikamo]

Skjønner ikke hvorfor jenta må begynne på sfo før skolestart jeg da... Dersom du skal ha ferie med henne, så er det i hvert fall ikke pga behov for pass. Skjønner jo at hun skal ha tilvenning, men det kan vel skje når skolen starter opp også...?

 

Men dersom hun "må" ha tilvenning akkurat de ukene (tre uker tilvenning er virkelig ikke nødvendig uansett), så skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor du har valgt å ha dine ferieuker sammen med henne akkurat da. Vitsen med disse ferieukene er vel nettopp å være sammen, spesielt siden du har hatt begrenset kontakt tidligere.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor jenta må begynne på sfo før skolestart jeg da... Dersom du skal ha ferie med henne, så er det i hvert fall ikke pga behov for pass. Skjønner jo at hun skal ha tilvenning, men det kan vel skje når skolen starter opp også...?

 

Men dersom hun "må" ha tilvenning akkurat de ukene (tre uker tilvenning er virkelig ikke nødvendig uansett), så skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor du har valgt å ha dine ferieuker sammen med henne akkurat da. Vitsen med disse ferieukene er vel nettopp å være sammen, spesielt siden du har hatt begrenset kontakt tidligere.

 

 

Hun må begynne såpass tidlig fordi hun har gått i en barnehage ved jobben til faren, og derfor ikke kjenner noen av barna hun skal begynne på skolen med. Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag.

 

hi

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor jenta må begynne på sfo før skolestart jeg da... Dersom du skal ha ferie med henne, så er det i hvert fall ikke pga behov for pass. Skjønner jo at hun skal ha tilvenning, men det kan vel skje når skolen starter opp også...?

 

 

Det er da vanlig å begynne på sfo i starten av august selv om skolen ikke begynner før om noen uker.

Det for å bli kjent med de nye klassekameratene på forhånd.

 

Er man alene om ikke gå på sfo før skolestart er det fort vanskligere å komme inn i gruppa da alle andre allerede kjenner hverandre.

[stinen ♀ ♂ ♂]

Skjønner ikke hvorfor jenta må begynne på sfo før skolestart jeg da... Dersom du skal ha ferie med henne, så er det i hvert fall ikke pga behov for pass. Skjønner jo at hun skal ha tilvenning, men det kan vel skje når skolen starter opp også...?

 

Men dersom hun "må" ha tilvenning akkurat de ukene (tre uker tilvenning er virkelig ikke nødvendig uansett), så skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor du har valgt å ha dine ferieuker sammen med henne akkurat da. Vitsen med disse ferieukene er vel nettopp å være sammen, spesielt siden du har hatt begrenset kontakt tidligere.

 

Det er "anbefalt" å ha tilvenning til sfo en god stund før skolestart. Ihvertfall her vi bor. Det er en ganske stor overgang fra barnehagehverdagen, og barna skal plutselig styre mer selv. De skal venne seg til å krysse seg inn, nulle seg ut, krysse av for at de har spist, leke ute kun med "usynlige" gjerder;) + at det for de fleste er mange nye barn og voksne å forholde seg til.

 

Datteren vår begynte på sfo 2 uker før skolestart i første klasse, og det var et lurt valg sett i ettertid:)

 

Kanskje HI ikke har mulighet til å ta ferie tidligere? Hun har vel fått noen datoer å forholde seg til når det gjelder ny jobb, overtagelse av hus, osv..?

[Anonym bruker]

Ja, barnefar har rett i dette. Regner med det ligger mer bak historien som du ikke nevner her. Hvorfor flyttet du til en annen by? Hvorfor har faren hovedansvaret for barnet?

 

Hvem sier at det var jeg som flyttet? Han beholdt hovedomsorgen fordi han hadde vært hjemme med datteren vår frem til bruddet, jeg var student.

 

HI

[jente___]

Du får jo ikke ferie med barnet ditt da......blir det samme som at jeg skal si at nå skal jeg og barnet mitt kose oss med ferie,barnet mitt skal være i bhg og jeg kose meg alene!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor jenta må begynne på sfo før skolestart jeg da... Dersom du skal ha ferie med henne, så er det i hvert fall ikke pga behov for pass. Skjønner jo at hun skal ha tilvenning, men det kan vel skje når skolen starter opp også...?

 

Men dersom hun "må" ha tilvenning akkurat de ukene (tre uker tilvenning er virkelig ikke nødvendig uansett), så skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor du har valgt å ha dine ferieuker sammen med henne akkurat da. Vitsen med disse ferieukene er vel nettopp å være sammen, spesielt siden du har hatt begrenset kontakt tidligere.

 

 

Hun må begynne såpass tidlig fordi hun har gått i en barnehage ved jobben til faren, og derfor ikke kjenner noen av barna hun skal begynne på skolen med. Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag.

 

hi

 

Der svarte du jo selv på hvorfor far har rett i at det er lurt hun er hos han den uken hun begynner på SFO

[Anonym bruker]

Til HI:

 

I din kommentar #30 skriver du:

 

"Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag"

 

Her sier du indirekte selv at det er best at far tar tilvenningen. Les hva du skriver og tenk deg litt om

[Anonym bruker]

Til HI:

 

I din kommentar #30 skriver du:

 

"Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag"

 

Her sier du indirekte selv at det er best at far tar tilvenningen. Les hva du skriver og tenk deg litt om

 

Men jeg er jo moren hennes! Hun kjenner meg, selv om hun ikke har vært like mye sammen med meg som med faren. Jeg kan ikke forstå at dette skal være noe problem, det å være sammen med meg er ikke noe nytt for henne!

 

HI

[Anonym bruker]

Til HI:

 

I din kommentar #30 skriver du:

 

"Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag"

 

Her sier du indirekte selv at det er best at far tar tilvenningen. Les hva du skriver og tenk deg litt om

 

Men jeg er jo moren hennes! Hun kjenner meg, selv om hun ikke har vært like mye sammen med meg som med faren. Jeg kan ikke forstå at dette skal være noe problem, det å være sammen med meg er ikke noe nytt for henne!

 

HI

 

Det er faktisk helt uinteressant hva du forstår eller ikke. Dette dreier seg IKKE om deg og dine behov. Skam deg! Sett datteren din sitt ve og vel foran deg selv. Vær en god forelder.

[Anonym bruker]

Til HI:

 

I din kommentar #30 skriver du:

 

"Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag"

 

Her sier du indirekte selv at det er best at far tar tilvenningen. Les hva du skriver og tenk deg litt om

 

Men jeg er jo moren hennes! Hun kjenner meg, selv om hun ikke har vært like mye sammen med meg som med faren. Jeg kan ikke forstå at dette skal være noe problem, det å være sammen med meg er ikke noe nytt for henne!

 

HI

 

Det er likevel far som har hovedomsorgen, som er hverdagspappa, som har fulgt opp og som er hennes "trygge havn".

Om du tenker på hva som er best for barnet så lar du far ta dette,særlig siden du selv skriver at hun sliter med å tilpasse seg nye situasjoner. Da vil hun trenge sin pappa der.

 

Ikke ri "prinsipphesten". Det er barnet som vil tape på det.

[hysterika]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke heller vil ha ferie sammen med henne før hun begynner på sfo. Det er vel meningen at hun skal være der alene for å bli kjent, ikke at dere skal være der sammen med henne. Når du ser henne såpass sjelden som du gjør, så ville jeg mye heller hatt all ferietiden sammen med henne, heller enn å tilbringe store deler av dagen alene mens hun er på sfo.

 

Og det å stenge faren ute fra sfostart fordi du velger å ha ferie da syns jeg er dårlig gjort. Det er vel en del viktig informasjon som blir gitt i begynnelsen og da er det jo viktig at faren som skal ha den daglige kontakten med sfo får den informasjonen.

 

Dere har rett til tre ukers ferie, men far har også rett til å være med på sfostart, så da er det opp til deg når du velger å ha de tre ukene ferie.

 

Jeg ser at det jeg skriver i det første innlegget kan tolkes slik at jeg ikke vil at faren skal være med på sfo. Det mener jeg ikke. Men datteren vår skal bo hos meg i de ukene som hun skla ha tilvenning på sfo. Faren mener at det blir for mye nytt for henne å skulle venne seg til at jeg bor der i byen, sfo og skolestart på tre uker. Han mener at det ville vært bedre for henne å bo hos ham mens hun venner seg til sfo, fordi jeg tidligere ikke har sett henne så ofte. Han mener vel at det blir en slags belastning for henne at jeg nå skal ha den rollen som han alltid har hatt.

 

HI

 

Jeg er også enig med han. Det ER en stor overgang å begynne på skole og SFO, så det er ingen grunn til at du skal gjøre det vanskeligere for henne ved at hun også skal måtte venne seg til et nytt sted å bo. Kan du ikke ta ferie litt før?

[LilleVilje]

Jeg må bare si meg enig med #35: Du forteller at jenta sliter med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, men du har ingen forståelse for at far syns det blir mye nytt for henne på en gang å skulle bo hos deg samtidig som hun venner seg til SFO og starter på skolen? Og hun bor i nytt nabolag og skal skaffe seg nye venner? Nei, her syns jeg du skal stikke fingeren i jorden og se på hva som er best for barnet. Jeg syns far har et veldig godt poeng når han syns det blir for mye nytt.

 

Du er moren hennes, men selv om det å være sammen med deg ikke er noe nytt for henne, er det likevel enda en ny situasjon for henne å forholde seg til når du skal flytte dit. Hun er vant til å ha hverdagen hos far, og vant til å se deg annen- eller tredjehver helg. Det vil være forbundet med masse spenning og forventning og kanskje også litt uro hos en seksåring når hverdagssituasjonen hennes skal forandres på så mange plan samtidig. Og du er en del av alt det nye! Du har jo all verdens tid til å ha samvær med henne fremover, så ikke overkjør far på dette - det er han som kjenner henne best og vet hvordan hun er i hverdagen, selv om du er moren.

 

Hva hadde vi sagt om det var moren som syntes det ble for mye nytt på en gang hvis situasjonen var omvendt, og det var mannen som kom og krevde samvær i tre uker sammenhengende samtidig med alt det andre nye...? Og at disse tre ferieukene skulle tas samtidig med SFO-tilvenning, slik at man i praksis ikke får noen ferie sammen (jeg snakker ikke om det å reise vekk, men å ha tid sammen)? Da er jeg ganske sikker på at det hadde vært massiv støtte til moren. Godt å se at det er støtte til far på lik linje her.

[Anonym bruker]

Til HI:

 

I din kommentar #30 skriver du:

 

"Hun og faren flyttet inn i ny bolig for mindre enn et år siden, så hun er ganske ukjent i nabolaget. Hun sliter ganske mye med å tilpasse seg nye situasjoner og steder, derfor er det lurt med lang tilvenningstid. Korte dager, men litt hver dag"

 

Her sier du indirekte selv at det er best at far tar tilvenningen. Les hva du skriver og tenk deg litt om

 

Men jeg er jo moren hennes! Hun kjenner meg, selv om hun ikke har vært like mye sammen med meg som med faren. Jeg kan ikke forstå at dette skal være noe problem, det å være sammen med meg er ikke noe nytt for henne!

 

HI

 

å være sammen med deg i hverdagen er nytt for henne, å være sammen deg i lengre periode er nytt for henne (om hun så har gjort det i ferier en eller to ganger før)

å være i det nye huset ditt vil være en ny ting for henne.

 

Jeg skjønner at det sikkert er grusomt å føle at man ikke er nummer en i forhold til barnet sitt.

Og at det er vanskelig å ikke være på samme nivå som den andre forelderen i barnets liv og når du bor i nærheten vil du sikkert sakte men sikkert komme deg dit siden du nå skal ha mer samvær.

Men du kan ikke bare valse tilbake i livet til barnet for fullt og mene og tro at dette ikke er en omveltning for barnet når hun ikke er vant til at du er der i hverdagslivet.

Det betyr ikke at hun ikke elsker deg for det er jeg helt sikker på at hun gjør.

Men siden barnet ditt har vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner må du faktisk innse at faren nok har rett i akkurat denne.

Se det på den lyse siden, med mer samvær dette året vil det også bety at du ikke har slike problem neste år.

 

Og jeg er enig med de andre om jeg hadde 3 uker med barnet mitt som jeg ikke hadde sett så ofte på flere år ville jeg valgt å ha henne i uker da jeg kunne få tilbringe hele dagen sammen med henne.

Barn blir slitene av å tilpasse seg nye situasjoner som sfo hvor det skjer mye hele tiden, selv om de ikke er der fulle dager.

[Anonym bruker]

sorry, men må bare få det ut, fra mammahjertet mitt; Hvordan i alle dager kan ei mor, som har født et barn, ikke ønske å ha hovedomsorg for barnet sitt???

Vet dette ikke har noe med innlegget å gjøre, men fatter ikke hvordan mødre ikke ønsker hovedomsorg for barnet de har hatt i magen i 9 måneder, deretter født, det bør være sterke bånd knyttet, enn å bare gi barnet til far!

[Anonym bruker]

sorry, men må bare få det ut, fra mammahjertet mitt; Hvordan i alle dager kan ei mor, som har født et barn, ikke ønske å ha hovedomsorg for barnet sitt???

Vet dette ikke har noe med innlegget å gjøre, men fatter ikke hvordan mødre ikke ønsker hovedomsorg for barnet de har hatt i magen i 9 måneder, deretter født, det bør være sterke bånd knyttet, enn å bare gi barnet til far!

 

Gi barnet til far? GI barnet til far??

 

Et barn er ALDRI mors eiendom og et barn er ALDRI mors alene så lenge barnet har en far som er med i bildet.

 

Far "eier" barnet like mye som mor.

[Plutselig_gravid]

Personlig er jeg enig med far i denne situasjonen!

Han har hatt hovedomsorgen, og de har allerede innarbeidet hverdagslige rutiner. (stor forskjell på hverdag og helg).

Når det er sagt så tror jeg ikke jenta di vil få varige men hvis hun bor hos deg den første uken i sfo tiden, det hadde nok godt strålende fint det også

[LilleVilje]

sorry, men må bare få det ut, fra mammahjertet mitt; Hvordan i alle dager kan ei mor, som har født et barn, ikke ønske å ha hovedomsorg for barnet sitt???

Vet dette ikke har noe med innlegget å gjøre, men fatter ikke hvordan mødre ikke ønsker hovedomsorg for barnet de har hatt i magen i 9 måneder, deretter født, det bør være sterke bånd knyttet, enn å bare gi barnet til far!

 

Det er vel ikke akkurat sånn at man bare "gir" barnet til far (som han forresten har like stor rett til å ha omsorg for som mor har!), tenker trallala og så danser bortover og ikke tenker noe mer på det... Livet er ikke rett fram og en enkel linje for alle, og det syns jeg man skal ha respekt for!

 

Det kan være så utrolig mange grunner til at far får hovedomsorg - og far er ikke noe dårligere til å ha hovedomsorg enn mor. Noen fedre stikker av og gjør ikke jobben, ja visst, men det finnes da sannelig mødre som ikke gjør jobben også. Far spiller en like viktig rolle i barnets liv som mor gjør!

[Anonym bruker]

sorry, men må bare få det ut, fra mammahjertet mitt; Hvordan i alle dager kan ei mor, som har født et barn, ikke ønske å ha hovedomsorg for barnet sitt???

Vet dette ikke har noe med innlegget å gjøre, men fatter ikke hvordan mødre ikke ønsker hovedomsorg for barnet de har hatt i magen i 9 måneder, deretter født, det bør være sterke bånd knyttet, enn å bare gi barnet til far!

 

Gi barnet til far? GI barnet til far??

 

Et barn er ALDRI mors eiendom og et barn er ALDRI mors alene så lenge barnet har en far som er med i bildet.

 

Far "eier" barnet like mye som mor.

 

SELVFøLGELIG! - var ikke slik det var ment - ei mor har tross alt mer knytning til et barn enn hva en far har, for hun har tross alt båret barnet frem i magen, kjent sparkene, hikkingen, osv, mens far knytter ikke bånd før etter fødselen! Mor har alt da bygget opp et sterkt bånd med far, så hvordan hun ikke ønsker HOVEDOMSORG for barnet sitt da, det er DET jeg ikke forstår!

[LilleVilje]

Å ønske og Å kunne er ikke det samme.

[Anonym bruker]

sorry, men må bare få det ut, fra mammahjertet mitt; Hvordan i alle dager kan ei mor, som har født et barn, ikke ønske å ha hovedomsorg for barnet sitt???

Vet dette ikke har noe med innlegget å gjøre, men fatter ikke hvordan mødre ikke ønsker hovedomsorg for barnet de har hatt i magen i 9 måneder, deretter født, det bør være sterke bånd knyttet, enn å bare gi barnet til far!

 

Gi barnet til far? GI barnet til far??

 

Et barn er ALDRI mors eiendom og et barn er ALDRI mors alene så lenge barnet har en far som er med i bildet.

 

Far "eier" barnet like mye som mor.

 

SELVFøLGELIG! - var ikke slik det var ment - ei mor har tross alt mer knytning til et barn enn hva en far har, for hun har tross alt båret barnet frem i magen, kjent sparkene, hikkingen, osv, mens far knytter ikke bånd før etter fødselen! Mor har alt da bygget opp et sterkt bånd med far, så hvordan hun ikke ønsker HOVEDOMSORG for barnet sitt da, det er DET jeg ikke forstår!

 

Med barnet** ikke far...

 

Såklart er det mange grunner, og jeg ser ikke ned på fedre, men jeg ser litt ned på mødre som "gir opp" å være mor, med tanke på alt hun har vært igjennom for barnet sitt.

[Anonym bruker]

Å ønske og Å kunne er ikke det samme.

 

Vet du, det finns ikke spørsmÅl om Å KUNNE da man har bært frem et barn - da gir man alt for Å fÅ endene til Å møtes, selv om det er tøft! - da burde man ha revurdert graviditeten, hvis man "ikke kan"... Er tross alt et barn det er snakk om, ingen hund....

 

Har ingenting med at fedre ikke er bra osv, dette er rettet mot mødre som ikke ønsker hovedomsorg til barnet sitt. Det forstÅr jeg ikke!