Barn som har foreldre som går fra hverandre:

[Anonym bruker]

Alle innlegg jeg har skrevet på denne tråden er signert Hi (siden noen skriver "du gir deg ikke".

 

Mange av dere tok heldigvis ikke innlegget mitt opp i verste mening og gikk i skyttergraven. Jeg håpte på en konstruktiv debatt om temaet barn og samlivsbrudd.

 

Motivet mitt er ikke å rakke ned på dem som skiller lag, men å få folk til å åpne øynene for at "den lykkelige skilsmissen" ikke finnes for barna.

 

Jeg tror mange foreldre som skiller lag bagatelliserer hvor vondt barna har det som følge av dette. Videre tror jeg mange som jobber med barna i bhg og skole heller ikke yter god nok hjelp for barn som går gjennom foreldrenes samlivsbrudd. Dette trenger vi mer kunnskap om.

 

Men ja, jeg mener også at mange foreldre gir opp for lett.

 

Hi

[magica fra tryll]

Hvorfor ikke bare fokusere på hva barn trenger uavhengig av det ene eller det andre? I skole og barnehage finnes det mange som ikke yter god nok hjelp. PUNKTUM Hvorfor er du så veeeldig fokusert på folk som velger å skille seg?? Det finnes jo alle varianter av dette, som i alt annet. I noen tilfeller går det bra og i andre dårlig, og i noen midt imellom, akkurat som at noen foreldre som lever sammen er gode foreldre, andre mindre gode osv

Skjønner du poenget mitt?

Generalisering er hverken klokt eller ydmykt!

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare fokusere på hva barn trenger uavhengig av det ene eller det andre? I skole og barnehage finnes det mange som ikke yter god nok hjelp. PUNKTUM Hvorfor er du så veeeldig fokusert på folk som velger å skille seg?? Det finnes jo alle varianter av dette, som i alt annet. I noen tilfeller går det bra og i andre dårlig, og i noen midt imellom, akkurat som at noen foreldre som lever sammen er gode foreldre, andre mindre gode osv

Skjønner du poenget mitt?

Generalisering er hverken klokt eller ydmykt!

 

Kan du eksemplifisere generaliseringen du beskylder HI for å bedrive?

[Anonym bruker]

... og selv om samlivsbrudd er vanskelig for barn, og selv om en del forskning tilsier at barn tar skade av samlivsbrudd, så vil det likevel alltid finnes tilfeller, som i ditt, der brudd likevel var det eneste rette å gjøre.

 

Og de gangene det er det rette å gjøre bør de som jobber med barn stå klare til å hjelpe barnet på best mulig vis. HI mener (som jeg forstår det) ikke at folk ikke skal skille seg. Hun mener at de barna som opplever en skilsmisse må møtes på best mulig vis med grunnlag i de statistiske funnene hun viser til. Er det så fælt da?

 

Jepp. La dama som er blitt mishandlet psykisk og fysisk få oppleve innblanding av "fagfolk" og barnevern med en gang hun er tøff nok til å bryte ut, for å følge opp barna og beslaglegge hennes privatliv. Dette er nok veien å gå.

[Gjest Lykkeliggift_]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare fokusere på hva barn trenger uavhengig av det ene eller det andre? I skole og barnehage finnes det mange som ikke yter god nok hjelp. PUNKTUM Hvorfor er du så veeeldig fokusert på folk som velger å skille seg?? Det finnes jo alle varianter av dette, som i alt annet. I noen tilfeller går det bra og i andre dårlig, og i noen midt imellom, akkurat som at noen foreldre som lever sammen er gode foreldre, andre mindre gode osv

Skjønner du poenget mitt?

Generalisering er hverken klokt eller ydmykt!

 

Fordi at foreldrenes skilsmisse er en av de største stress-faktorene et barn kan oppleve.

 

Vi som jobber med barn skal være oppmerksomme når det hender barna noe.

Et barn som mister en forelder får mye oppmerksomhet og støtte. Et barn som opplever at foreldrene skiller seg har mange av de samme følelsene og sorgene som barnet som har en forelder som dør. Men denne sorgen får ikke på langt nær samme oppmerksomheten.

 

Kanskje er vi voksne redde for å gi barna oppmerksomhet i forhold til denne sorgen, fordi vi er redde for å støte foreldrene som har valgt å gå fra hverandre?

 

Hi

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller? Selvfølgelig. Men det ene utelukker ikke det andre. Stabile hjem med gode omsorgspersoner er det beste for alle barn. Det er jo det statistikken viser. Det er oftere stabile rammer rundt en familie med felles barn. Så betyr ikke dette at det ikke er mange ny-familier som fungerer aldeles utmerket.

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

[Gjest overlord]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

 

du kan enkelt sette deg inn i dette ved å bruke google.

Askepotteffekten har det blitt forsket på siden 70-tallet. At barn i stefamilier har høyere risiko for å bli mishandlet er et velkjent faktum, og av disse er det desom lever med en stefar som løper den største risken. Dette er så elementær kunnskap at det undervises i dette på sosialfaglige utdaninger.

 

Det er med andre forskningsbasert kunnskap.

[Gjest overlord]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

 

du kan enkelt sette deg inn i dette ved å bruke google.

Askepotteffekten har det blitt forsket på siden 70-tallet. At barn i stefamilier har høyere risiko for å bli mishandlet er et velkjent faktum, og av disse er det desom lever med en stefar som løper den største risken. Dette er så elementær kunnskap at det undervises i dette på sosialfaglige utdaninger.

 

Det er med andre forskningsbasert kunnskap.

 

Men hun tror jo ikke på forskning;)

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

 

du kan enkelt sette deg inn i dette ved å bruke google.

Askepotteffekten har det blitt forsket på siden 70-tallet. At barn i stefamilier har høyere risiko for å bli mishandlet er et velkjent faktum, og av disse er det desom lever med en stefar som løper den største risken. Dette er så elementær kunnskap at det undervises i dette på sosialfaglige utdaninger.

 

Det er med andre forskningsbasert kunnskap.

 

Men hun tror jo ikke på forskning;)

 

Hehehe, alltid herlig med de som avfeier det de ikke liker

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

 

du kan enkelt sette deg inn i dette ved å bruke google.

Askepotteffekten har det blitt forsket på siden 70-tallet. At barn i stefamilier har høyere risiko for å bli mishandlet er et velkjent faktum, og av disse er det desom lever med en stefar som løper den største risken. Dette er så elementær kunnskap at det undervises i dette på sosialfaglige utdaninger.

 

Det er med andre forskningsbasert kunnskap.

 

Men hun tror jo ikke på forskning;)

 

Hehehe, alltid herlig med de som avfeier det de ikke liker

 

Enda mer herlig med dem som bruker hersketeknikker <3

[Anonym bruker]

Synd at alle hisser seg sånn opp.

Klart at det er flere stressfaktorer for skilsmisse barn. Men noe av problemet er at disse faktorene ikke nødvendigvis bunner i selve skilsmissen men i at foreldrene har hatt problemer i lang tid, bruker barna som brekkstang osv.

Har undervist barn i kulturskolen og ser ofte at de som kommer fra stabile hjem er de som kommer lengst. Blir det mye surr og rot m avtaler osv så går det ut over ungene. Og dette gjelder enten foreldrene er skilt eller ei, men det er nok oftere stabile rammer rundt kjernefamilien med felles barn. Prioriteringen blir på et vis enklere.

 

Man har mer stabilt hjem der mor har ny samboer/mann som bryr seg, enn der mor lever i destruktivt forhold med en mann som driter i barna. Eller?

 

Barn som lever med en stefar har my større risiko for å bli mihandlet/misbrukt enn barn som ikke gjør det.

 

Link? Her har far hatt ustabilt humør, voldelige tendenser og manipulering som hobby. Mens stefar er rolig, kjærlig og ansvarlig. Så hva mener du risikoen hadde vært her? Skulle jeg blitt hos den udugelige faren, så barna skulle være mer lykkelig kanskje?

 

 

Hvorfor blir du personlig og presenterer din historie når noen kommer med en kald faktaopplysning?

 

 

Udokumenterte opplysninger er ikke fakta. Ta tall på mishandlede barn med stefar og biologisk far, og sammenstill i en forskningsmessig statistikk, så kan jeg se på det.

 

du kan enkelt sette deg inn i dette ved å bruke google.

Askepotteffekten har det blitt forsket på siden 70-tallet. At barn i stefamilier har høyere risiko for å bli mishandlet er et velkjent faktum, og av disse er det desom lever med en stefar som løper den største risken. Dette er så elementær kunnskap at det undervises i dette på sosialfaglige utdaninger.

 

Det er med andre forskningsbasert kunnskap.

 

Men hun tror jo ikke på forskning;)

 

Hehehe, alltid herlig med de som avfeier det de ikke liker

 

Enda mer herlig med dem som bruker hersketeknikker <3

 

Da må du nesten henvise til en hersketeknikk i denne tråden.

[Anonym bruker]

"Hun tror jo ikke på forskning" slengt til en person man ikke kjenner, er hersketeknikk.

[Anonym bruker]

"Hun tror jo ikke på forskning" slengt til en person man ikke kjenner, er hersketeknikk.

 

Nei, det er ikke nødvendigvis en hersketeknikk. Det kan like gjerne være en spøk.

[Tigerpote]

Den nye hersketeknikken er å si at andre bruker hersketeknikker

[Gjest overlord]

"Hun tror jo ikke på forskning" slengt til en person man ikke kjenner, er hersketeknikk.

 

Nei, det er ikke nødvendigvis en hersketeknikk. Det kan like gjerne være en spøk.

 

Det var en spøk ja. Ble litt fasinert over hvor mange som ikke tror på forskning som ikke setter dem selv i et heldig lys. Men selvfornektelse er jo ikke et ukjent fenomen. Driver med det selv også forsåvidt. Jeg legger nemlig ikke på meg på lørdager, så da kan jeg spise hva som helst.

[Anonym bruker]

"Hun tror jo ikke på forskning" slengt til en person man ikke kjenner, er hersketeknikk.

 

Nei, det er ikke nødvendigvis en hersketeknikk. Det kan like gjerne være en spøk.

 

Det var en spøk ja. Ble litt fasinert over hvor mange som ikke tror på forskning som ikke setter dem selv i et heldig lys. Men selvfornektelse er jo ikke et ukjent fenomen. Driver med det selv også forsåvidt. Jeg legger nemlig ikke på meg på lørdager, så da kan jeg spise hva som helst.

 

årsaken til at folk gjør det, er på grunn av alle fordommene. Folk har fordommer mot aleneforeldre som de møter hver dag, og så får man slengt i fleisen at "barna dine blir sikkert ødelagt fordi du har droppet mannen, det sier all forskning". Ikke noe rart man tar det personlig der man sliter ræva av seg for å gjøre det beste for barna og få dem til å vokse opp som ordentlige, empatiske og gode mennesker som kommer langt i livet.

 

Det er det samme som å fortelle en som tror på islam at muslimene er overrepresentert ved overfallsvoldtekter i Oslo eller fortelle ei som mistet mannen sin at hun burde tegne forsikring istedet for å gå på stønader. Reaksjonen er ganske så menneskelig.

[Anonym bruker]

"Hun tror jo ikke på forskning" slengt til en person man ikke kjenner, er hersketeknikk.

 

Nei, det er ikke nødvendigvis en hersketeknikk. Det kan like gjerne være en spøk.

 

Det var en spøk ja. Ble litt fasinert over hvor mange som ikke tror på forskning som ikke setter dem selv i et heldig lys. Men selvfornektelse er jo ikke et ukjent fenomen. Driver med det selv også forsåvidt. Jeg legger nemlig ikke på meg på lørdager, så da kan jeg spise hva som helst.

 

årsaken til at folk gjør det, er på grunn av alle fordommene. Folk har fordommer mot aleneforeldre som de møter hver dag, og så får man slengt i fleisen at "barna dine blir sikkert ødelagt fordi du har droppet mannen, det sier all forskning". Ikke noe rart man tar det personlig der man sliter ræva av seg for å gjøre det beste for barna og få dem til å vokse opp som ordentlige, empatiske og gode mennesker som kommer langt i livet.

 

Det er det samme som å fortelle en som tror på islam at muslimene er overrepresentert ved overfallsvoldtekter i Oslo eller fortelle ei som mistet mannen sin at hun burde tegne forsikring istedet for å gå på stønader. Reaksjonen er ganske så menneskelig.

 

Det er ingen som sier at "barna dine blir sikkert ødelagt fordi du har droppet mannen, det sier all forskning".

Man skriver om forhøyet risiko for en del ting. Men, om dere ikke evner å forstå det som blir skrevet er det fint lite å vi andre får gjort med det.

[Anonym bruker]

Her hadde jeg sikkert hatt noe vettugt å si, hadde det ikke vært for den kilometerlange listen med SAMME innlegg man må scrolle seg nedover for å i det hele tatt komme til kommentarfeltet!

Fyfasanihelvete, så irriterende disse trådene blir!!

 

Ja til gamle-dib!