Barn som har foreldre som går fra hverandre:

[nerdybirdy]

Er da virkelig ikke vanskelig å finne forskning på hvilke risikoer samlivsbrudd innebærer for barn. Her er bare et av mange, fra forskning.no:

 

I avhandlinga si "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring" er det langtidseffektar av foreldre si skilsmisse blant unge og vaksne barn som Størksen har forska på. Arbeidet er gjort ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og tala er henta frå Helseundersøkinga i Nord- Trøndelag (HUNT).

 

- Eg har sett på skilnadene mellom ungdommar som har opplevd foreldra si skilsmisse eller samlivsbrot, og ungdommar som ikkje har det. Eg har og studert skilnadene mellom vaksne barn med skilte foreldre og vaksne barn som har framleis gifte foreldre. Både unge og vaksne barn som har opplevd at foreldra deira har skilt lag, har fleire psykiske plager enn dei som ikkje har skilte foreldre, forklarer Størksen.

 

Nærare 9000 ungdommar i alderen 13 til 19 år svarte på spørjeskjema i UngHUNT I. Størksen fann klare samanhengar mellom foreldra sitt samlivsbrot og ulike tilpassingsproblem hos ungdommane.

 

- Dei som har skilte foreldre, har fleire symptom på angst og depresjon. Dei har eit lågare velvære, og dei har fleire skoleproblem. Funna mine er godt i tråd med internasjonal forsking.

 

http://www.forskning...il/1144325208.6

 

og er her forskningen som viser noe helt annet!

 

De svenske forskerne har undersøkt hvordan skilsmissebarn har det 15 og 20 år etter at foreldrene gikk fra hverandre, sammenlignet med dem som vokste opp med gifte foreldre.

– Forskerne fant ingen forskjell i mental helse, sier Teresia Ängerna-Lindberg ved universitetet i Linköping.

 

http://www.barnehage...reier-seg-fint/

Endret 5. mai 2012 av nerdybirdy

[Anonym bruker]

Det du glemte å ta med var:

 

"Ett unntak ble likevel funnet i undersøkelsen, og det er i gruppen kvinner mellom 22 og 27 år. De som vokste opp som skilsmissebarn viser seg å ha betydelig større problemer enn jevnaldrende.

 

Undersøkelsen avdekker også at de som opplevde skilsmisse som barn, oftere bryter ut av egne forhold som voksne."

 

Jeg kan bla opp mengder med norske og internasjonale undersøkelser som påstår at skilsmissebarn får flere problemer enn barn som vokste opp med begge foreldrene sammen.

 

Jeg kan sikkert finne forskning som viser at røyking er sunt også. Og at barnehagebarn klarer seg bedre enn de som har gått hjemme med mor, og at amming eller keisersnitt ikke utgjør noen forskjell på barnets helse.

[Gjest Lykkeliggift_]

Kan dere ikke for EN gangs skyld prøve å ta inn over dere noe i stedet for å angripe og rettferdiggjøre fordi dere selv har skilsmissebarn??

 

Lykkelige foreldre er ikke nødvendigvis lykkelige barn!

 

Ja, selvfølgelig er det mye mye bedre, både for gutter og jenter, å vokse opp med 2 foreldre der far er på vift en gang i uka, eller nedverdiger mor i ord eller handlinger, dytter eller er truende. Slik at de "lykkelige" barna viderefører samme handlingsmønster til sine egne familier når de blir voksne. And life goes on...

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke at man kan ta sånne forskningsresultater seriøst!! Bare det at de sammenligner 2 grupper (barn av skilte foreldre opp mot barn av foreldre som har holdt sammen) som overhodet ikke har samme grunnlag er helt sykt! Her er det ikke snakk om at en skilsmisse ødelegger for barna, den kan på mange måter redde dem. Det er jeg ganske sikker på at ville skjedd om man hadde sammenlignet med den tredje og rett gruppen: nemlig barn av de foreldrene som holder sammen på tross av krangler og konflikter, og som åpenbart hadde gjort barna en tjeneste ved å gå fra hverandre. Jeg tror denne gruppen ligger aller dårligst an!!! Og kanskje sammen med de skilsmissebarna som har levd med høyt konfliktnivå i årene etter skilsmissen.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke for EN gangs skyld prøve å ta inn over dere noe i stedet for å angripe og rettferdiggjøre fordi dere selv har skilsmissebarn??

 

Lykkelige foreldre er ikke nødvendigvis lykkelige barn!

 

Ja, selvfølgelig er det mye mye bedre, både for gutter og jenter, å vokse opp med 2 foreldre der far er på vift en gang i uka, eller nedverdiger mor i ord eller handlinger, dytter eller er truende. Slik at de "lykkelige" barna viderefører samme handlingsmønster til sine egne familier når de blir voksne. And life goes on...

Ja, for alle skiller seg fordi far er utro en gang i uka eller utsetter mor for fysisk eller psykisk vold.

 

Er ingen som skiller seg fordi man "har vokst fra hverandre", forelsker seg i en annen eller bare ikke er forelska lenger.

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapnytt.no/index.asp?id=75786

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke at man kan ta sånne forskningsresultater seriøst!! Bare det at de sammenligner 2 grupper (barn av skilte foreldre opp mot barn av foreldre som har holdt sammen) som overhodet ikke har samme grunnlag er helt sykt! Her er det ikke snakk om at en skilsmisse ødelegger for barna, den kan på mange måter redde dem. Det er jeg ganske sikker på at ville skjedd om man hadde sammenlignet med den tredje og rett gruppen: nemlig barn av de foreldrene som holder sammen på tross av krangler og konflikter, og som åpenbart hadde gjort barna en tjeneste ved å gå fra hverandre. Jeg tror denne gruppen ligger aller dårligst an!!! Og kanskje sammen med de skilsmissebarna som har levd med høyt konfliktnivå i årene etter skilsmissen.

 

Den gruppen du nevner ville det i hvert fall vært feil å sammenligne med.

 

Er ingen som sier at skilsmisse er det VERSTE barn kan oppleve. Det man ser, er at skilsmissebarn STATISTISK klarer seg dårligere enn andre barn.

Så finnes det sikkert konflikter i begge leire, og masse unntak i begge leire.

 

Hvis man sammenligner norske skilsmissebarn med barn av fattige foreldre i Uganda, så blir sikkert resultatet at skilsmisse er en nødvendighet for at barna i det hele tatt skal klare seg...

[C.L.H85]

Veeel, nå finnes det sikkert vitenskap som sier det motsatte også da. At så lenge foreldrene klarer å samarbeide så vil barnet vokse opp som et greit selvstendig menneske eller noe i den duren. Synes alltid det er forskjellige vitenskapelige resultater på samme greia...

 

Tror faktisk ikke at alt som skjer barna er fordi foreldrene er skilt, eller at moren lot babyen skrike i 1 min... Tenker det er greit med tilfeldigheter og jeg da.

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapnytt.no/index.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapn...ex.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

 

Man kan da vri resultatene av "statistikken" den veien man ønsker, bare man stiller de riktige spørsmålene og de riktigere kriteriene for sin forskning. Trodde alle visste det jeg...

[Anonym bruker]

Veeel, nå finnes det sikkert vitenskap som sier det motsatte også da. At så lenge foreldrene klarer å samarbeide så vil barnet vokse opp som et greit selvstendig menneske eller noe i den duren. Synes alltid det er forskjellige vitenskapelige resultater på samme greia...

 

Tror faktisk ikke at alt som skjer barna er fordi foreldrene er skilt, eller at moren lot babyen skrike i 1 min... Tenker det er greit med tilfeldigheter og jeg da.

 

Dette er jeg enig med deg i.

 

Og jeg synes det er artig med mennesker som omfavner og misjonerer forskning som bekrefter deres oppfatninger om ting ("Ferber er skadelig for barna!!!""Barnehage er skadelig for ettåringer!!!"), mens når de møter forskning som motsier deres oppfatninger om ting eller bare ikke passer dem (f.eks fordi de selv er skilt) så avskriver de forskningen som humbug og blir personlig indignerte.

 

Egentlig bør dette være en påminnelse til alle om at man ikke skal sette seg på sin høye hest og ri kjepphestene sine knallhardt mens de strør om seg med linker til forskning som bekrefter deres påstander om det ene og det andre. Det kan komme å bite deg i ræva hvilken dag som helst.

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapn...ex.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

 

Man kan da vri resultatene av "statistikken" den veien man ønsker, bare man stiller de riktige spørsmålene og de riktigere kriteriene for sin forskning. Trodde alle visste det jeg...

 

Ja det kan man sikkert til en viss grad gjøre ja. Med all forskning. Vil det si at du overhode ikke stoler på statistikk og forskning?

For det blir litt tåpelig om du ikke er konsekvent angående dette. Å bare lene seg på forskning og statistikk som bekrefter din verden sånn du ønsker den skal være, og avskrive alt forskning som IKKE gjør dette, blir liksom litt... spekulativt, i mangel på et bedre begrep.

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapn...ex.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

 

Man kan da vri resultatene av "statistikken" den veien man ønsker, bare man stiller de riktige spørsmålene og de riktigere kriteriene for sin forskning. Trodde alle visste det jeg...

 

Ja det kan man sikkert til en viss grad gjøre ja. Med all forskning. Vil det si at du overhode ikke stoler på statistikk og forskning?

For det blir litt tåpelig om du ikke er konsekvent angående dette. å bare lene seg på forskning og statistikk som bekrefter din verden sånn du ønsker den skal være, og avskrive alt forskning som IKKE gjør dette, blir liksom litt... spekulativt, i mangel på et bedre begrep.

 

Jeg sier bare at man må ta statistikk med en klype salt, ikke at man ikke skal stole på noe statistikk. Det som er problemet, er at mange folk her er skikkelig svart/hvitt - aleneforeldre er tapere, arbeidsledige er late, all utroskap kan tilgis, man kan finne jobb uansett utdanning og livssituasjon, man kan slanke seg bla bla bla... På samme måte som "statistikken" som viser at småbarnsforeldre har sex 1 gang i mnd i gjennomsnitt, ikke betyr at ALLE småbarnsforeldre gjør det (og forresten, hva er "småbarnsforeldre"? 1 år? 5 år? 10 år?), så betyr ikke andre typer statistikk at alt er svart/hvitt.

[Tigerpote]

Jeg har hørt om disse forskningsresultatene tidligere - hos Dr. Phil

 

Det er greit nok, men hva er egentlig poenget ditt hi? Tror du ikke at du kan havne i samme situasjon en dag selv? Skal vi som har skilsmissebarn gå inn i en dyp depresjon og bekymre oss syke for framtiden? Og hva skal dere som jobber med barn gjøre med at noen barn har skilte foreldre?

 

Jeg hadde ikke så mye valg da mannen min ville skilles. Men vi er gode venner og barnet mitt, snart barna, kommer ikke til å oppleve krangling, bråk, vold og fyll for eksempel. Det som er synd er at de ikke kommer til å treffe faren sin så ofte. Men at jeg tror at mine barn vil komme dårligere ut enn andre? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror det i stor grad gjelder barn som blir brukt i kampen foreldrene imellom, der begge snakker stygt om den andre, krangler når de treffes og setter barna opp i mot hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapn...ex.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

 

Man kan da vri resultatene av "statistikken" den veien man ønsker, bare man stiller de riktige spørsmålene og de riktigere kriteriene for sin forskning. Trodde alle visste det jeg...

 

Ja det kan man sikkert til en viss grad gjøre ja. Med all forskning. Vil det si at du overhode ikke stoler på statistikk og forskning?

For det blir litt tåpelig om du ikke er konsekvent angående dette. å bare lene seg på forskning og statistikk som bekrefter din verden sånn du ønsker den skal være, og avskrive alt forskning som IKKE gjør dette, blir liksom litt... spekulativt, i mangel på et bedre begrep.

 

Jeg sier bare at man må ta statistikk med en klype salt, ikke at man ikke skal stole på noe statistikk. Det som er problemet, er at mange folk her er skikkelig svart/hvitt - aleneforeldre er tapere, arbeidsledige er late, all utroskap kan tilgis, man kan finne jobb uansett utdanning og livssituasjon, man kan slanke seg bla bla bla... På samme måte som "statistikken" som viser at småbarnsforeldre har sex 1 gang i mnd i gjennomsnitt, ikke betyr at ALLE småbarnsforeldre gjør det (og forresten, hva er "småbarnsforeldre"? 1 år? 5 år? 10 år?), så betyr ikke andre typer statistikk at alt er svart/hvitt.

 

Ja det er jeg enig med deg i, at for mange her inne er ting enten svart eller hvitt.

 

Og et snitt er et snitt. Hvis tallene viser at småbarnsforeldre i snitt har sex en gang i måneden, så innbærer dette også at noen har sex oftere enn dette, og noen sjeldnere. Ingen statistikk har noen gang påstått at ALLE småbarnsforeldre har sex en gang i måneden.

[magica fra tryll]

Du gir deg ikke du HI;) Hva er det som gjør at du er så opphengt i at foreldre skal være sammen for enhver pris, ellers går det til h...ete med barna?

 

Dårlige foreldre skaper utrygge og ulykkelige barn. Gift eller skilt....

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapn...ex.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

 

Man kan da vri resultatene av "statistikken" den veien man ønsker, bare man stiller de riktige spørsmålene og de riktigere kriteriene for sin forskning. Trodde alle visste det jeg...

 

Ja det kan man sikkert til en viss grad gjøre ja. Med all forskning. Vil det si at du overhode ikke stoler på statistikk og forskning?

For det blir litt tåpelig om du ikke er konsekvent angående dette. å bare lene seg på forskning og statistikk som bekrefter din verden sånn du ønsker den skal være, og avskrive alt forskning som IKKE gjør dette, blir liksom litt... spekulativt, i mangel på et bedre begrep.

 

Jeg sier bare at man må ta statistikk med en klype salt, ikke at man ikke skal stole på noe statistikk. Det som er problemet, er at mange folk her er skikkelig svart/hvitt - aleneforeldre er tapere, arbeidsledige er late, all utroskap kan tilgis, man kan finne jobb uansett utdanning og livssituasjon, man kan slanke seg bla bla bla... På samme måte som "statistikken" som viser at småbarnsforeldre har sex 1 gang i mnd i gjennomsnitt, ikke betyr at ALLE småbarnsforeldre gjør det (og forresten, hva er "småbarnsforeldre"? 1 år? 5 år? 10 år?), så betyr ikke andre typer statistikk at alt er svart/hvitt.

 

Ja det er jeg enig med deg i, at for mange her inne er ting enten svart eller hvitt.

 

Og et snitt er et snitt. Hvis tallene viser at småbarnsforeldre i snitt har sex en gang i måneden, så innbærer dette også at noen har sex oftere enn dette, og noen sjeldnere. Ingen statistikk har noen gang påstått at ALLE småbarnsforeldre har sex en gang i måneden.

 

Det kan virker slik her på forumet. Når ei klager over at mannen ikke vil mer enn 1 gang i måneden, får hun til svar at "det er helt normalt for statistikken sier at småbarnsforeldre har sex 1 gang i måneden". Her er det noen som har kraftig misforstått hva statistikk er for noe

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om disse forskningsresultatene tidligere - hos Dr. Phil

 

Det er greit nok, men hva er egentlig poenget ditt hi? Tror du ikke at du kan havne i samme situasjon en dag selv? Skal vi som har skilsmissebarn gå inn i en dyp depresjon og bekymre oss syke for framtiden? Og hva skal dere som jobber med barn gjøre med at noen barn har skilte foreldre?

 

Jeg hadde ikke så mye valg da mannen min ville skilles. Men vi er gode venner og barnet mitt, snart barna, kommer ikke til å oppleve krangling, bråk, vold og fyll for eksempel. Det som er synd er at de ikke kommer til å treffe faren sin så ofte. Men at jeg tror at mine barn vil komme dårligere ut enn andre? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror det i stor grad gjelder barn som blir brukt i kampen foreldrene imellom, der begge snakker stygt om den andre, krangler når de treffes og setter barna opp i mot hverandre.

 

Hvis du synes det var så dårlig gjort av Hi å lage en tråd om disse statistikkene, så håper jeg ikke du gjør noe lignende selv senere, eller støtter andre som gjør det, om andre saker som angår folk her inne direkte?

 

Nesten daglig blir det opprettet tråder her inne der målet direkte eller indirekte er å gi andre mødre dårlig samvittighet for noe - å vise at "du tar feil og jeg har redd, sådetså!". Som viser til (mer eller mindre troverding) forskning som sier at et eller annet er potensielt skadelig for barna. Hylekoret henger seg på og får sååå vondt i "mammahjertene" (Ggghhaaaaa!!!) sine fordi noen mødre (som selvsagt er dårligere mødre enn de selv) har gjort noen gale valg ifølge den aktuelle forskningen. Mens de stakkars jævlene som er i fåtall blir sittende å forsvare sin rett til å i det hele tatt få beholde barna sine kan det virke som noen ganger...

 

Jeg er ikke skilt selv, så jeg tar ikke dette personlig på noen som helst måte. Likevel skjønner jeg at du, og flere med deg, blir provoserte over at hi startet denne tråden. Fordi man setter spørsmålstegn ved motivasjonen hennes for å gjøre det. Som de fleste andre tråder med lignende agenda ("DU GJøR NOE FEIL!)" er det fort gjort å (kanskje rettmessig) mistenke trådstarter for å ville hevde seg selv og strø salt i sårene på andre. Skjønner utmerket godt at folk blir sinte, tar det personlig og går i forsvar.

 

Men sympatien min stikker ikke så dypt, fordi jeg vet at mange av de samme menneskene som sitter og mistror og er sure på Hi i denne tråden, i andre sammenhenger har gjort nøyaktig det samme selv: fortalt mødre som jobber fulltid, mødre som sender ettåringer i barnehagen, mødre som har brukt Ferber-metoden, mødre som har fremovervendt bilsete, mødre som ikke har utdanning, mødre som har drukket kaffe i svangerskapet, mødre som ikke lager mat fra bunnen av, mødre som har brukt barnevakt mens barnet var baby (the list goes on and oooon) at de "ikke gjør det som er best for barnet sitt", og slenger om seg med linker (for vi tror jo på forskning når den gagner vår sak).

 

Mens når de samme menneskene, i møte med tall som sier at DERES barn løper en risiko på grunn av valg DE har tatt, blir dritsure og plutselig er helt for at forskning (som de har lent seg på før) bare er tøv... ja, da tenker jeg at man er i overkant lite konsekvent, og kanskje bør gå litt i seg selv og gjøre seg noen valg om hvordan man vil andre skal være mot seg, og hvordan man ønsker å være mot andre.

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg HI, at foreldre med barn med vansker og handikap er overrepresentert i skillsmissestatistikken..... Kan også da handikapet ha sammenheng med vansker de barna senere får, tror du? Det har det, forstår du.

 

Nå har jeg to barn. En som sliter med det meste, og en som er velfungerende slik man vil barn skal være Den som sliter, har flere diagnoser.

 

Jeg er ikke sammen med barnefar, men likevel klarer altså ene barnet seg meget godt. Hva er grunnen til det, siden dette er helsøsken det er snakk om, med samme mor og far, og oppvekst?

 

http://www.handikapn...ex.asp?id=75786

Jeg har såpass tiltro til forskning at de i hvert fall klarer å ta høyde for sånne parametre. Det er jo helt elementært.

 

For øvrig faller du i den samme fellen som mange andre i denne tråden: bruker deg selv som eksempel på at statistikken liksom tar feil. For det stemte jo ikke på DINE barn.

 

Som ei over skrev: det er mange røykere som lever til de blir 90 også. Skal vi da konkludere med at røyking er ufarlig, selv om STATISTIKKEN tilsier noe annet?

 

Ikke hi

 

Man kan da vri resultatene av "statistikken" den veien man ønsker, bare man stiller de riktige spørsmålene og de riktigere kriteriene for sin forskning. Trodde alle visste det jeg...

 

Ja det kan man sikkert til en viss grad gjøre ja. Med all forskning. Vil det si at du overhode ikke stoler på statistikk og forskning?

For det blir litt tåpelig om du ikke er konsekvent angående dette. å bare lene seg på forskning og statistikk som bekrefter din verden sånn du ønsker den skal være, og avskrive alt forskning som IKKE gjør dette, blir liksom litt... spekulativt, i mangel på et bedre begrep.

 

Jeg sier bare at man må ta statistikk med en klype salt, ikke at man ikke skal stole på noe statistikk. Det som er problemet, er at mange folk her er skikkelig svart/hvitt - aleneforeldre er tapere, arbeidsledige er late, all utroskap kan tilgis, man kan finne jobb uansett utdanning og livssituasjon, man kan slanke seg bla bla bla... På samme måte som "statistikken" som viser at småbarnsforeldre har sex 1 gang i mnd i gjennomsnitt, ikke betyr at ALLE småbarnsforeldre gjør det (og forresten, hva er "småbarnsforeldre"? 1 år? 5 år? 10 år?), så betyr ikke andre typer statistikk at alt er svart/hvitt.

 

Ja det er jeg enig med deg i, at for mange her inne er ting enten svart eller hvitt.

 

Og et snitt er et snitt. Hvis tallene viser at småbarnsforeldre i snitt har sex en gang i måneden, så innbærer dette også at noen har sex oftere enn dette, og noen sjeldnere. Ingen statistikk har noen gang påstått at ALLE småbarnsforeldre har sex en gang i måneden.

 

Det kan virker slik her på forumet. Når ei klager over at mannen ikke vil mer enn 1 gang i måneden, får hun til svar at "det er helt normalt for statistikken sier at småbarnsforeldre har sex 1 gang i måneden". Her er det noen som har kraftig misforstått hva statistikk er for noe

 

Men hvis statistikken stemmer, hvis tallene tilsier at GJENNOMSNITTET av småbarnsforeldre har sex en gang i måneden, så er det jo faktisk helt normalt å ha sex en gang i måneden...

Det sier ikke at ingen har sex oftere, eller ingen har sex mer sjeldent, det sier at SNITTET av småbarnsforeldre har sex en gang i måneden. Derfor kan det heller ikke være unormalt!

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst med foreldre som hadde hatt det bedre om de hadde gått hvert til sitt, de forble gift mest pga meg og min søster tror jeg. Husfreden var ikke den beste siste ti åra før det første barnebarnet kom til verden. Med barnebarnet fant de også tilbake til hverandre. Kjærester kan jeg vel ikke helt si de er, det har jeg aldri sett de som heller. Ett kyss på munnen er det bare når det er ett rundt tall på bryllupsdagen.

Husker meg og min søster snakket endel om dette når vi var mindre, at det hadde vært bedre om de gikk fra hverandre selv om vi ikke håpet det, men vi skulle håpe de hadde det bra begge to.

 

Mine barn har foreldre som ikke er sammen lenger, at de sliter pga dette er jeg fult klar over og jeg prøver å hjelpe de så mye som jeg kan. Men jeg kunne ikke la de ta mer skade enn de hadde gjort pga at jeg holdt sammen med faren dems. Med en far som er psykisk syk, og da mener jeg veldig syk så måtte jeg ta ett valg om jeg skulle skåne mine barn eller hjelpe han. Jeg valgte ungene og det er jeg glad for. Hun ene sliter pga fars sykdom, hun har opplevd mer enn jeg trodde hun hadde fått med seg og det er noe hun trenger hjelp til selv nå mange år etter. Og hun var liten når jeg gikk fra faren.

 

Men alle er forskjellige og opplever ting forskjellig, men ett samlivsbrudd er uansett ikke enkelt for barn. Selv hvor greit vi tror det er for ungene.

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst med foreldre som hadde hatt det bedre om de hadde gått hvert til sitt, de forble gift mest pga meg og min søster tror jeg. Husfreden var ikke den beste siste ti åra før det første barnebarnet kom til verden. Med barnebarnet fant de også tilbake til hverandre. Kjærester kan jeg vel ikke helt si de er, det har jeg aldri sett de som heller. Ett kyss på munnen er det bare når det er ett rundt tall på bryllupsdagen.

Husker meg og min søster snakket endel om dette når vi var mindre, at det hadde vært bedre om de gikk fra hverandre selv om vi ikke håpet det, men vi skulle håpe de hadde det bra begge to.

 

Mine barn har foreldre som ikke er sammen lenger, at de sliter pga dette er jeg fult klar over og jeg prøver å hjelpe de så mye som jeg kan. Men jeg kunne ikke la de ta mer skade enn de hadde gjort pga at jeg holdt sammen med faren dems. Med en far som er psykisk syk, og da mener jeg veldig syk så måtte jeg ta ett valg om jeg skulle skåne mine barn eller hjelpe han. Jeg valgte ungene og det er jeg glad for. Hun ene sliter pga fars sykdom, hun har opplevd mer enn jeg trodde hun hadde fått med seg og det er noe hun trenger hjelp til selv nå mange år etter. Og hun var liten når jeg gikk fra faren.

 

Men alle er forskjellige og opplever ting forskjellig, men ett samlivsbrudd er uansett ikke enkelt for barn. Selv hvor greit vi tror det er for ungene.

 

... og selv om samlivsbrudd er vanskelig for barn, og selv om en del forskning tilsier at barn tar skade av samlivsbrudd, så vil det likevel alltid finnes tilfeller, som i ditt, der brudd likevel var det eneste rette å gjøre.

[Anonym bruker]

Kan ikke du (HI) i stedet for å lire av deg usannheter du ikke har belegg for, slutte å rettferdiggjøre dine valg ved å trykke ned andre?

 

Usannheter?? All forskning viser at det HI skriver er riktig! At du synes sannheten er ubehagelig og provoserende gjør den ikke usann.

[Tigerpote]

Jeg har hørt om disse forskningsresultatene tidligere - hos Dr. Phil

 

Det er greit nok, men hva er egentlig poenget ditt hi? Tror du ikke at du kan havne i samme situasjon en dag selv? Skal vi som har skilsmissebarn gå inn i en dyp depresjon og bekymre oss syke for framtiden? Og hva skal dere som jobber med barn gjøre med at noen barn har skilte foreldre?

 

Jeg hadde ikke så mye valg da mannen min ville skilles. Men vi er gode venner og barnet mitt, snart barna, kommer ikke til å oppleve krangling, bråk, vold og fyll for eksempel. Det som er synd er at de ikke kommer til å treffe faren sin så ofte. Men at jeg tror at mine barn vil komme dårligere ut enn andre? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror det i stor grad gjelder barn som blir brukt i kampen foreldrene imellom, der begge snakker stygt om den andre, krangler når de treffes og setter barna opp i mot hverandre.

 

Hvis du synes det var så dårlig gjort av Hi å lage en tråd om disse statistikkene, så håper jeg ikke du gjør noe lignende selv senere, eller støtter andre som gjør det, om andre saker som angår folk her inne direkte?

 

Nesten daglig blir det opprettet tråder her inne der målet direkte eller indirekte er å gi andre mødre dårlig samvittighet for noe - å vise at "du tar feil og jeg har redd, sådetså!". Som viser til (mer eller mindre troverding) forskning som sier at et eller annet er potensielt skadelig for barna. Hylekoret henger seg på og får sååå vondt i "mammahjertene" (Ggghhaaaaa!!!) sine fordi noen mødre (som selvsagt er dårligere mødre enn de selv) har gjort noen gale valg ifølge den aktuelle forskningen. Mens de stakkars jævlene som er i fåtall blir sittende å forsvare sin rett til å i det hele tatt få beholde barna sine kan det virke som noen ganger...

 

Jeg er ikke skilt selv, så jeg tar ikke dette personlig på noen som helst måte. Likevel skjønner jeg at du, og flere med deg, blir provoserte over at hi startet denne tråden. Fordi man setter spørsmålstegn ved motivasjonen hennes for å gjøre det. Som de fleste andre tråder med lignende agenda ("DU GJøR NOE FEIL!)" er det fort gjort å (kanskje rettmessig) mistenke trådstarter for å ville hevde seg selv og strø salt i sårene på andre. Skjønner utmerket godt at folk blir sinte, tar det personlig og går i forsvar.

 

Men sympatien min stikker ikke så dypt, fordi jeg vet at mange av de samme menneskene som sitter og mistror og er sure på Hi i denne tråden, i andre sammenhenger har gjort nøyaktig det samme selv: fortalt mødre som jobber fulltid, mødre som sender ettåringer i barnehagen, mødre som har brukt Ferber-metoden, mødre som har fremovervendt bilsete, mødre som ikke har utdanning, mødre som har drukket kaffe i svangerskapet, mødre som ikke lager mat fra bunnen av, mødre som har brukt barnevakt mens barnet var baby (the list goes on and oooon) at de "ikke gjør det som er best for barnet sitt", og slenger om seg med linker (for vi tror jo på forskning når den gagner vår sak).

 

Mens når de samme menneskene, i møte med tall som sier at DERES barn løper en risiko på grunn av valg DE har tatt, blir dritsure og plutselig er helt for at forskning (som de har lent seg på før) bare er tøv... ja, da tenker jeg at man er i overkant lite konsekvent, og kanskje bør gå litt i seg selv og gjøre seg noen valg om hvordan man vil andre skal være mot seg, og hvordan man ønsker å være mot andre.

 

Ta en chillpill Jeg kommer overhodet ikke til å gå ned i den mørkeste avgrunn pga hi, jeg bare lurte på motivet for innlegget. Det er vel rimelig å spørre om, siden det ikke kommer fram.

[Gjest tilda med to små <3]

... og selv om samlivsbrudd er vanskelig for barn, og selv om en del forskning tilsier at barn tar skade av samlivsbrudd, så vil det likevel alltid finnes tilfeller, som i ditt, der brudd likevel var det eneste rette å gjøre.

 

Og de gangene det er det rette å gjøre bør de som jobber med barn stå klare til å hjelpe barnet på best mulig vis. HI mener (som jeg forstår det) ikke at folk ikke skal skille seg. Hun mener at de barna som opplever en skilsmisse må møtes på best mulig vis med grunnlag i de statistiske funnene hun viser til. Er det så fælt da?

[magica fra tryll]

Neida;) Egentlig mener hun at folk skiller seg altfor lett, og ikke tenker nok på hvilke skadelige konsekvenser dette får for barna;)