kjernefamilie

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

Uff, det må være trist å leve i en verden der alt er enten sort eller hvitt. For de fleste av oss kommer verden i mange farger og i mange nyanser. Det er det som gjør oss til tenkende og reflekterte mennesker. Jeg forslår, uten å egentlig ville være frekk, at du forsøker det

[Mikkemafian]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

Men hva hadde du gjort hvis du hadde hatt en mann som ikke brydde seg, som var en bortskjemt pappagutt som ikke gjorde en dritt? Hvis barna ikke hadde lykkelige foreldre uansett hvor mye de kjempet. Tenk hvis du var villig til å kjempe, mens mannen ikke var det?

 

Verden er ikke så svart - hvit som din fremstilling av den. Og som så mange andre her har sagt: hva vet du egentlig om hva som foregår bak lukkede dører? Det trenger ikke å være fysisk vold, men tror du at unger har godt av å vokse opp i et hjem der far ikke respekterer mor? Hvilke verdier tar de med seg ut i voksentilværelsen da?

[Rivjernet]

Jeg var 17år når mine foreldre skilte lag og det var da jeg fikk se hvem min mor egentlig var. Hun var faktisk ikke en forknytt, sint, alvorlig kvinne. For første gang opplevde jeg smil og latter fra henne, hun hadde faktisk humor!

 

Hun skulle ikke ha ventet så lenge med å gå, men hun ble for meg og mine søsken, så handlet det sikkert litt mer om praktiske ting også, som økonomi osv...

 

Jeg skulle mye heller ha vokst opp med den glade, sjarmerende og lykkelige versjonen av min mor...

[LillaGorilla♥♥]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

Ja, for du er jo ekstremt saklig selv.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

ER du så korttenkt, eller bare provoserer du nå fordi du får en eller annen syk barnslig glede av det? Man kan aldri gjøre mer for et forhold enn å gjøre sitt beste for sitt eget vedkommende uten at det går utover ens egen selvrespekt. Hvordan mener du at en kvinne skal styre hvordan mannen føler, tenker og gjør? Holde ham i bånd? Så om en mann blir deprimert, er utro og aldri gjør en dritt hjemme og nekter å oppsøke hjelp, så er det kona sin feil når hun etter å ha kjempet hardt i et par år velger å gå i fra ham? Det er egoisme fra hennes side? å velge å kunne stå for seg selv og vise barna at man ikke skal finne seg i dritt?

 

Jeg er heldig. Jeg har en mann som er like interessert i å ha et godt forhold som det jeg er. Du er tydeligvis også heldig der. Men ikke alle er det. Noe jeg er i stand til å forstå, men tydeligvis ikke du. Så apropos å ikke kunne ha en saklig diskusjon, så må en vel i det minste være i stand til å se en sak fra flere vinkler før en i det hele tatt har grunnlag for en god diskusjon? Jeg er forresten skilsmissebarn selv, og det er jeg veldig glad for. Alternativet hadde vært mye verre å vokse opp i...

[Bee&Alie]

Ja, kanskje mange gir opp lett..

 

MEN.. jeg kan skrive under på at det ikke er gøy som barn å se foreldre som sliter i forholdet heller! Ikke gøy å bli dratt inn i "voksendrama" når man er barn, eller nesten sitte å håpe på skillsmisse slik at mamma kan være lykkelig igjen!

 

Det jeg da sitter igjen med i ettertid er hvor lite bein i nesa mamma har, hvor lite respekt de viste hverandre, og hvor mye sutring jeg fikk høre.. og jeg vet nå hvordan jeg IKKE vil være, hva jeg IKKE vil akseptere, og at barna skal lære seg om kjærlighet og respekt.. ikke dramatøys!

 

Man skal ofre for barna ja.. men ikke i hue og rævva! Triste og ulykkelige mammaer og pappaer vil ingen ha!

[eaglebeagle]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

Med all mulig respekt for at vi er forskjellige, du har da virkelig ikke bare fått håpløse svar? Eller at diskusjonen er usakelig? I min bok er du en av de få i denne tråden som helt konsekvent kommer med utsagn som er fullstendig subjektive for deg og hva du "tror"på.

 

Det er historieløst og kunnskapsløst å f.eks hevde at eneste grunnen til at skilsmissestatistikken skyter i været er egoisme. De fleste oppegående mennesker forstår at et viktig poeng f.eks er kvinners selvstendighet. For kun få tiår siden ville mange kvinner ikke ha ressurser til å klare seg alene - og hun måtte kanskje leve i et voldelig og vondt ekteskap. Og da har vi ikke en gang begynt å se på stigmatiseringen hun kunne oppleve. Min gamle bestemor (87) har mang en gang sagt at vi kvinner i dag er heldige som har muligheten til å både gifte oss av kjærlighet og også skille oss om vi har det vondt/vanskelig. Slik ser hun det, på tampen av sitt liv. Selv holdt hun ut i 60 år med sin mann, som på folkemunnet ble sagt å være "vanskelig".

 

Jeg synes egentlig det er litt trist, at du er så bastant i dine uttalelser, når det kommer så inderlig klart frem at du mangler mye kunnskap og innsikt. Du har rett til å mene det du vil, men du har ikke rett til å diktere sannheten.

Endret 30. april 2012 av eaglebeagle

[Bee&Alie]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

Gratulerer O store perfekte mor, med din perfekte familie, og dine perfekte meninger! Bra for deg!

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig det er litt trist, at du er så bastant i dine uttalelser, når det kommer så inderlig klart frem at du mangler mye kunnskap og innsikt. Du har rett til å mene det du vil, men du har ikke rett til å diktere sannheten.

 

Signerer hun over!!

[Anonym bruker]

Er det du som er henne, HI? http://villabeige.blogg.no/

[Eeniemeenie]

Når jeg leser her inne hvor mye barn sliter med steforeldre så forstår jeg ikke hvorfor man skiller seg så lett. Hvor ble det av og gjøre det beste for barna? Kjempe for familien og forholdet? Mange setter sin egen vilje og lykke foran barna. Helt forferdelig... Hva med å forstå at ikke alt er rosenrødt hele tiden og heller kjempe for familien og det man har? Mange egoistiske foreldre ja...

 

Javel, så du mener vold er den eneste "gyldige" grunnen til ¨å gå i dine øyne? Jeg var dypt ulykkelig på slutten av forholdet med barnefar.. Ble deprimert på slutten og grein meg i søvn hver kveld fordi jeg ikke hadde det bra. Og ja, absolutt alle følelsene mine var borte siden vi hadde mye dritt bak oss. Orker ikke nevne halvparten av grunnene til at jeg gikk, siden det er så mange. Jeg gikk, og det var tungt i starten. Idag ett år senere kan jeg med hånda på hjertet si at jeg er lykkelig igjen. Er utroskap ugyldig grunn å gå, det å ikke bli respektert, hakket på, krangling.. er alt dette bagateller i dine øyne? Hvilket forbilde er man for barna når man lærer dem at man skal "tvinge" seg igjennom et forhold kun for barnas skyld? Tror du ikke de oppfatter en negativ stemning i hus? Når min datter vokser opp vil jeg lære henne å ta valg som hun mener og tror er best for henne og hennes egne barn for at de skal ha det bra.

[Anonym bruker]

Dere som drar frem "seriøs forskning" på området som sier at det beste foreldre kan gjøre er å ta vare på seg selv, har dere lest den forskningen som sier at skilsmissebarn bl.a gjør det dårligere på skolen og har lettere for å havne på skråplanet?

 

Hvis barna alltid får det så mye bedre med skilte, lykkelige foreldre, burde jo ikke dette bli resultatet?

 

Nei det er ikke svart/hvitt. Og det gjelder begge veier. Noen ganger lider faktisk barna veldig under samlivsbrudd selv om mor og far aldri har vært så lykkelige før!

[Anonym bruker]

Jeg funderer på å gå fra mannen. Han er utrolig snill og omtenksom. En god far og en god mann. Men han fortjener noen som virkelig elsker han. Nå har følelsene vært mer eller mindre borte i fem års tid. Jeg tvinger meg til sex, jeg vil ikke ha nærhet og føler ubehag ved kyssing. Hvem tjener på at vi er sammen? Muligens barna, muligens ikke. Jeg vokste opp med foreldre som aldri holdt rundt hverandre eller kysset og jeg finner det litt merkelig nå i voksen alder. Det føles som at de har holdt sammen av praktiske grunner uten at jeg vet det sikkert.

 

Og hvor mye skal man egentlig ofre seg? Er det virkelig så galt å gå fra mannen i håp om at begge parter kan finne en de hvertfall vil ha litt nærhet med? Skal man gå i 30 år til å bare være samarbeidspartnere?

[Anonym bruker]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

Saklig - Ikke sakelig

Statistikk- Ikke statestikk

OG jeg vet - Ikke å jeg vet

Gidder å bry seg - Ikke gidder og bry seg.

 

å foran verb, og for å dele en setning.

 

Tror verken norskfaget eller moral og etikk-debattene i religionlæretimene på skolen var dine sterkeste sider

[Rivjernet]

Dere som drar frem "seriøs forskning" på området som sier at det beste foreldre kan gjøre er å ta vare på seg selv, har dere lest den forskningen som sier at skilsmissebarn bl.a gjør det dårligere på skolen og har lettere for å havne på skråplanet?

 

Hvis barna alltid får det så mye bedre med skilte, lykkelige foreldre, burde jo ikke dette bli resultatet?

 

Nei det er ikke svart/hvitt. Og det gjelder begge veier. Noen ganger lider faktisk barna veldig under samlivsbrudd selv om mor og far aldri har vært så lykkelige før!

Jeg tror ikke det er det faktum at foreldrene ikke bor i samme hus lenger som gjør at barna sliter. Jeg tror heller det er måten det håndteres.

 

Dette er selvfølgelig bare "synsing" fra min side, men mange ganger kan det virke som om de voksne blir så opptatt av sine egne behov og av å ha rett i skilsmisseprosessen at konfliktnivået kanskje blir unødvendig høyt?

 

Så har jeg sett de som kanskje etablerte seg i litt for ung alder som plutselig skal "leve livet!"

 

 

Jeg tror at hvis mor og far har en god tone og et fint samarbeid så er ikke et brudd det verste et barn kan oppleve. Jeg håper ikke det! Har selv to barn fra et tidligere forhold og har med hånden på hjertet Aldri sett noen tegn på at mine barn lider...

[Anonym bruker]

Villabeige, er det virkelig bedre å gjøre som deg, finne seg i utroskap og leve videre med nedsatt selvrespekt bare for opprettholde bildet av "kjernefamilien" utad?!

[magica fra tryll]

Dere som drar frem "seriøs forskning" på området som sier at det beste foreldre kan gjøre er å ta vare på seg selv, har dere lest den forskningen som sier at skilsmissebarn bl.a gjør det dårligere på skolen og har lettere for å havne på skråplanet?

 

Hvis barna alltid får det så mye bedre med skilte, lykkelige foreldre, burde jo ikke dette bli resultatet?

 

Nei det er ikke svart/hvitt. Og det gjelder begge veier. Noen ganger lider faktisk barna veldig under samlivsbrudd selv om mor og far aldri har vært så lykkelige før!

 

Og du tror ikke muligens barna ville lidd om det ikke var samlivsbrudd?

[Rivjernet]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

Saklig - Ikke sakelig

Statistikk- Ikke statestikk

OG jeg vet - Ikke å jeg vet

Gidder å bry seg - Ikke gidder og bry seg.

 

å foran verb, og for å dele en setning.

 

Tror verken norskfaget eller moral og etikk-debattene i religionlæretimene på skolen var dine sterkeste sider

Jeg er heller ikke særlig stø i rettskriving og jeg syns det er utrolig slitsomt med slike innlegg. Det gjør kanskje at mange kvier seg for å komme med sine meninger også? I frykt for stave-politiet?

 

Det vi kanskje burde diskutere er .:Hvor dårlig er egentlig den norske skolen? Når så mange i dette landet skriver så dårlig?

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Jeg syntes du er veldig dømmende i din utaelse. Det er ikke svart hvitt.

 

Jeg er også helt enig i at man skal prøve og gjøre alt man kan for å holde sammen, men jeg mener også at og følelsene er borte og det ikke er noe igjen av forholdet er det på tide og gå. Det er viktig at barna lærer og ser at foreldrene er lykkelige. Barn skjønner mye mer enn vi tror, om barnet vet foreldrene kun er sammen for barnets skyld gir dette et enormt ansvar å barnet noe som kan gi mye skyldfølelse senere!

 

Foreldrene fortjener også å være forelskede og lykkelige det tror jeg det er viktig for barnet og forstå slik at det selv ikke tilside setter seg selv helt den dagen barnet selv får en egen familie. Viktig å lære at alle fortjener å være lykkelige.

 

Det å bryte en familie er aldri en lett avgjørelse for noen, og vil alltid være fryktelig vondt for barnet, men jeg tror det er det beste i mange tilfeller. Viktig å prate masse med barnet og forklare årsaken til bruddet og at det aldri er barnets feil!

 

Jeg er enig i mye av det du sier og tror at barn vil bære preg av å vokse opp i et ulykkelig hjem. Men når du sier at foreldre fortjener å være forelsket og lykkelige, tror jeg du har litt urealistisk syn på hva et samliv krever.

 

Om man skal leve sammen i mange år, helst hele livet, kan man ikke forvente å være lykkelig hele tiden. Livet går i bølgedaler, og (nå snakker jeg kun for meg og mitt forhold) vi har hatt lange perioder hvor vi slett ikke har vært "lykkelige", men vi har bitt tennene sammen og holdt ut. For det er faktisk det man må gjøre noen ganger. Holde ut og håpe på bedre tider

 

Hos oss har vi lykkes med dette, de gode tidene har alltid kommet tilbake, etter kortere og lengre perioder. Men om man etter en viss tid merker at dette ikke går seg til og man føler seg ulykkelig og ikke ser noe positivt med å fortsette, må man vurdere alternativet.

 

I mine øyne er det forskjell på å ikke være lykkelig og å være ulykkelig, om du skjønner hva jeg mener?

 

Og jeg tror at absolutt ingen klarer å holde på forelskelsen gjennom et langt samliv og det er når den blekner man ser om forholdet har livets rett

 

Ja jeg er helt enig i at forelskelsen gjerne går over, men den skal komme tilbake i perioder. Og man skal jo ha øyeblikk og dager man er forelsket i partnerer sin, jeg formulerte meg vel litt keitete for jeg vet godt man ikke er forelsket i partneren sin hele tiden. Og man må som regel jobbe masse, men i bunn skal det ligge en trygg grunn, og man skal tenne på partneren sin. Det jeg mener er at folk som verken har noen som helst følelser for mannen sin eller noen form for fysisk tiltrekning i det hele tatt og kun går og ønsker seg ut bør komme seg ut, men man skal så klart prøve og kjempe først ikke gjøre det slutt etter første fall..

[Mamma med 2 små]

Villabeige, er det virkelig bedre å gjøre som deg, finne seg i utroskap og leve videre med nedsatt selvrespekt bare for opprettholde bildet av "kjernefamilien" utad?!

Har jeg skrevet at jeg har funnet Meg i utroskap? Var jeg som var utro med hans beste kamerat. Ja vi jobbet lenge med forholdet etter det for å få det til å fungere. Fordi det var det vi ville! Barn har det helt klart best når foreldrene er sammen, det er bevist når man ser hvordan skillsmisse barn sliter.

[Anonym bruker]

Herregud for noen Svar. Snakk om å ikke kunne diskutere sakelig. Gudskjelov så kjemper hvertfall vi for det vi har. å jeg vet at barna våre har lykkelige foreldre. å de har en Pappa som gidder og bry seg. Ikke bortskjemte pappagutter som ikke gjør en dritt. De har også en mamma som ikke trenger å søke etter større lykke, men som faktisk er lykkelig med og setter pris på den familien hun har. Eneste grunnen til at skilsmisse statestikken skyter i været er egoistiske foreldre.

 

Saklig - Ikke sakelig

Statistikk- Ikke statestikk

OG jeg vet - Ikke å jeg vet

Gidder å bry seg - Ikke gidder og bry seg.

 

å foran verb, og for å dele en setning.

 

Tror verken norskfaget eller moral og etikk-debattene i religionlæretimene på skolen var dine sterkeste sider

Jeg er heller ikke særlig stø i rettskriving og jeg syns det er utrolig slitsomt med slike innlegg. Det gjør kanskje at mange kvier seg for å komme med sine meninger også? I frykt for stave-politiet?

 

Det vi kanskje burde diskutere er .:Hvor dårlig er egentlig den norske skolen? Når så mange i dette landet skriver så dårlig?

 

Påpekte bare noen åpenbare skrivefeil hos HI! Men helt enig i at i mange grunnskoler er norsklærerne altfor sløve.. Eller ihvertfall mange av dem. Tok opp norskfaget i år, og har aldri møtt en så streng lærer i norsk som det jeg har nå. Hun er ekstremt nøye med kommabruk, påpeker at mange bruker og/å feil i mange setninger og at maaange skriver ordene vert/vært og hvert, i feil sammenheng + at noen skriver ordene som de uttales, slik som HI i dette tilfellet.

[Anonym bruker]

Dere som drar frem "seriøs forskning" på området som sier at det beste foreldre kan gjøre er å ta vare på seg selv, har dere lest den forskningen som sier at skilsmissebarn bl.a gjør det dårligere på skolen og har lettere for å havne på skråplanet?

 

Hvis barna alltid får det så mye bedre med skilte, lykkelige foreldre, burde jo ikke dette bli resultatet?

 

Nei det er ikke svart/hvitt. Og det gjelder begge veier. Noen ganger lider faktisk barna veldig under samlivsbrudd selv om mor og far aldri har vært så lykkelige før!

 

Og du tror ikke muligens barna ville lidd om det ikke var samlivsbrudd?

 

Jo, MULIGENS, akkurat som at de muligens lider ved samlivsbrudd også. Det er jo det jeg sier her.

Det er ikke alltid de blir lykkelige av samlivsbrudd selv om mor og far blir det. Det er ikke det samme som å si at mor eller far aldri skal gå!

[Anonym bruker]

Dere som drar frem "seriøs forskning" på området som sier at det beste foreldre kan gjøre er å ta vare på seg selv, har dere lest den forskningen som sier at skilsmissebarn bl.a gjør det dårligere på skolen og har lettere for å havne på skråplanet?

 

Hvis barna alltid får det så mye bedre med skilte, lykkelige foreldre, burde jo ikke dette bli resultatet?

 

Nei det er ikke svart/hvitt. Og det gjelder begge veier. Noen ganger lider faktisk barna veldig under samlivsbrudd selv om mor og far aldri har vært så lykkelige før!

 

Jeg tror du misforsto to ting.

 

Ta vare på sin egen lykke og trivsel er ikke det samme som å skille seg.

 

å ikke klare å ta vare på sin egen lykke har i utgangspunktet ikke noe å gjør med om du er ditt første eller andre ekteskap eller om du er singel.

 

Det kan godt hende at en del skiller seg fordi de ønsker å bli lykkeligere, men ikke klarer det.

[Anonym bruker]

Mange som angrer seg, når de finner ut at gresset ikke er så mye grønnere etc. Vet om flere sånne. Det er en økende trend, og man trenger ikke være superglup for å se at det nok ikke er så superbra for barna.

Mye av sorgene etter et slikt "unødvendig" brudd, dreier seg jo om barnas lykke.

[Anonym bruker]

Du var utro med din manns beste venn, og synes likevel du kan dømme hvordan andre løser problemene i forholdet sitt??!!