Jeg sjekka mobilen til samboern... litt skuffa...

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig har mannen vært utro og de gangene han har det "travelt" så er han hos sin x som han egentlig aldri glemte helt til tross for hvordan hun behandlet han....

HI er så knust og det er ikke lenge til termin bla bla bla..

 

Ja, jeg er nok kynisk..men dette her er et type innlegg som pleier å poppe innom Dib når det er litt for mye dautid og det er ei elelr anna tuppe som skal lage litt action..

 

Det var når HI begynte å snakke om å bite sammen tennene og holde ut og ikke snakke mer med samboeren om dette her og at hun skulle bli tapper og la han få sin frihet bla bla bla gadd ikke lese helt.... men det er standard på slike innlegg at HI liksom skal ofre sin lykke og ære fordi mannen vil det og det og hun står tiende på sidelinjen og ser alle andre enn henne får leve det livet de selv ønsker......

 

Gjesp

[Anonym bruker]

Oppdatering:

 

Det gikk ganske bra, spiste middag sammen bare vi to og snakket om hus og hjem. En del av problemet er nok at siden jeg må være med ungene i et annet hus mens han jobber på hjemmet vårt, så blir det mer hans prosjekt enn vårt prosjekt.

 

Så vi snakket om en del ting, jeg nevnte noen ting jeg mener vi må få i orden, og etterpå dro jeg ut og fikset endel ting til huset. Så kjøpte jeg noe nytt undertøy til meg selv, og koste meg på butikkene.

 

Han sa noe som jeg absolutt ikke likte, og ga ham beskjed om det. Det var greit.

 

Det skal sies at jeg aldri har trodd at han er utro - det er faktisk ikke noe jeg har vurdert som mulighet, og gjør det heller ikke nå. Det at han har kontakt med eksen (som bor på andre siden av landet) er jo noe jeg forstår pga deres historie, som jeg ikke skal gå inn på her. Det betyr ikke at jeg liker at de har kontakt. Særlig ikke når jeg skulle ønske han brukte mer tid på meg. Og jeg kommer nok en av dagene til å spørre ham litt ut om når han sist snakket med henne osv. for å gi han beskjed om at jeg ikke synes det er greit dersom de har mye kontakt, og spesielt ikke når han har det travelt.

 

Vi har endel igjen før vi kommer dit vi var for et par måneder siden, men har håp om at ting vil bli lettere og "nærere" når vi kan flytte hjem til huset vårt, forhåpentligvis om 2-3 uker.

 

Som noen nevnte, er det lett å havne i samlivsproblemer under byggeprosjekter. Man får for lite tid til hverandre, man blir stressa og alt går for sakte. Jeg vil ikke dytte ham lengre bort fra meg ved å være sur og bitter. Jeg har tross alt valgt å få et barn med denne mannen, og det er det en grunn til. Jeg vil heller ikke godta alt som en dørmatte, men tror at man skal velge sine kamper med omhu.

 

Takk for alle støttende kommentarer.

 

HI

[Berta_78]

Glad fornuften seirer her :-) Du er selvsagt ingen dørmatte, og det kommer til å gå veldig bra med dere! Jeg synes det er helt åpenbart på det du skriver at ikke du er teit og lar deg tråkke på. I motsetning til mange andre her inne som har utro, late, umodne drittmenn som jeg ikke kan anbefale sterkt nok at de stikker fra. Lykke til med nytt hus og baby :-)

[Anonym bruker]

Husbygging/oppussing er jo skilsmisse grunn. Fy fader så grusomt det var når vi( les samboer) hel renoverte den tidligere leiligheten vår over 5 mnd i tillegg til fulltidsjobb og jeg var sengeliggende under svangerskapet med nr 1. Grøss.. Var verken nærkontakt eller godord de mnd. ALDRI om vi skal gjøre sånt igjen, det vil ta knekken på oss. Så al ære til dere. HOLD UT. Det er garantert byggeprosessen

[Anonym bruker]

:-(

 

Blir så lei meg...

 

Det gikk greit ei stund, men så skulle vi på hytta med familien min, han kom dagen etter oss pga jobb. Jeg var i topp humør, helt til han begynte å fortelle om alle han hadde truffet kvelden før, bl.a. ei jente jeg ikke kan fordra /bestevenninna til hans eks, helt på trynet dame på narko og diverse). Jeg la det glippe ut at "Henne har jeg ikke mye til overs for!", men da fikk jeg høre det foran familien, at det var vel samma det, han hadde nå truffet henne i hvert fall!

 

Jeg ble kjempefornærma, følte at han "tok hennes side", og sa tilbake at han fikk unnskylde meg for at jeg sa meninga mi.

 

Etter dette ble jeg sur og lei, ville helst ikke sitte og kose med han i sofaen som vanlig, var så fornærma (graviditetshormoner!).

 

Da vi skulle legge oss, skjedde et eller annet, kan ikke huske hva, men plutselig sier han at "nå pakker jeg sakene mine og drar min vei, så kanskje du slutter å være så sur!".

 

Djises.....

 

Jeg falt sammen i gråt, de andre hadde lagt seg, den ene ungen min lå i overkøya på samme rom, så jeg gråt så stille jeg klarte, men fikk fysisk vondt av tanken på at jeg måtte møte familien neste morgen og forklare hvorfor han hadde reist fra sin gravide samboer... Ouch...

 

Jeg forsøkte å forklare, unnskylte at jeg var sur, men prøvde å forklare hvorfor igjennom tårene.

 

Han svarer med å si at jeg må slutte å grine for det var så pinlig for han at jeg lå der og grein. (Ingen kunne nok høre meg, tro og håper jeg.)

 

Jeg fortalte igjen at jeg ikke føler meg elsket for tiden. Han svarer med å si at når han slutter å elske meg, så skal han si ifra, så skulle det ikke være noen tvil. *takk*, liksom...

 

Jeg gråt i minst en time etter dette, stille stille, men dette knuste hjertet mitt. øynene mine var hovne og røde neste dag, og jeg klarte ikke helt å skjule hvor trist jeg var, for min eldste kom å ga meg en god klem og sa at jeg såg så trist ut.

 

Vi reiste hjem i går, det var godt å komme hjem. Men nå klarer jeg ikke slippe taket på ting han har sagt, og har vondt, vondt i hjertet.

 

En av ungene mine har bursdag i morgen, så har bedt om at vi ikke tar det opp igjen før den er overstått, vet det kommer til å bli en skikkelig krangel nå.

 

Har så inderlig vondt inni meg nå, og han kom og la seg inntil meg og lata som ingen ting i går kveld. Jeg makter ikke gjengjelde hans tilnærminger, klarer ikke glemme smerten fra lørdags kveld.

 

Forstår han ikke? Han er en intelligent mann... Skjønner han ikke hva han gjør med meg??? Jeg sa i hvert fall ifra til han at ingen har noensinne såret meg sånn, men virker ikke som han forstår alvoret for meg...

 

:`-(

 

HI

[Anonym bruker]

Beklager men han høres ikke ut som om han elsker deg eller er glad i deg i hele tatt.

Jeg hadde ikke orket å leve på den måten, og når man i tillegg er ekstra følsom slik man er når man er gravid...

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, det er du som må finne ut hva du kan finne deg i og jobbe deg gjennom og hva du ikke kan.

Men ikke la han bryte deg ned, for i mine øyne er det det han driver med.

Det er ikke sikkert han er klar over det selv og prøver å gjøre det men resultatet blir det samme allikevel.

[Anonym bruker]

Jeg hater å syte om dette "offentlig", men føler ikke jeg tør snakke med venner eller familie om dette, og vil bare høre hva andre mener...

 

For jeg vet at han mener jeg er altfor følsom og at jeg må bare tåle å få kjeft. Men har aldri fått så mye kjeft før... samtidig som i perioder har jeg det bedre og er lykkeligere enn noen gang.

 

Når han får meg til å gråte gjentar han alltid at "HAN har ikke gjort eller sagt noe galt!" og at jeg må slutte å gråte så vi kan snakke, for ellers er det ikke noe vits i å være sammen...

 

Han kan si de mest sårende ting, og det tar helt knekken på meg. Men jeg tror ikke han forstår dette. Og inntil han kan si at han forstår, så klarer jeg ikke å slippe han innpå. Samtidig tør jeg ikke si at han må holde seg borte, ungene mine elsker han, og hadde blitt fryktelig triste hvis han ikke kom hjem.

 

Men jeg gruer meg så fryktelig til neste "runde" med han - det endre alltid i tårer...

 

Vet det ikke finnes noen fasit, finnes ingen svar, må bare skrive litt frustrasjon ut av kroppen, slik at jeg kan bli litt klarer i tankene.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har en løsning til deg: ta og flytt. Ikke svar på telefonen hans annet enn sms i noen dager, og gi uttrykk for at flyttingen din er endelig. La ham krype. For slik han behandler deg i dag, er han en drittsekk som gjerne vil være singel (og derfor skriver med eksen, flørter med eksens venninne som du hater og forteller det til deg) og samtidig leve i et velfungerende (fra hans ståsted) forhold som gir sosial status. Dropp denne dritten.

[Netti***]

Han er utro og feig. Har en kompis som oppførte seg slik mot sin samboer. Jeg kjenner de godt begge to, men han best. Pga den råttent oppførsel kuttet jeg kontakt med han. Det ble slutt etter at dama hadde blitt tråkket på lenge nok, eller altfor lenge etter min mening. Fikk kontakt igjen med denne dusten etter en god stund og da forklarte han hva som egentlig hadde skjedd. Han hadde ikke bare 1 elsker men 2. Det ble for mye stress for han og skulle holde alle varm. Å siden han følte seg som drittsekk så oppførte han seg som en også. Han sa rett ut at han kranglet gjerne med vilje for å ha en grunn til å dra til en av elskerne. All dritten han gikk å kjente på tok han ut på den han elska mest. Han sa det rett ut, hadde noen andre behandla dama sånn ville han banka vett i skallen på den, men han selv brukte lang tid på å skjønne hva han hadde holdt på med.

[Anonym bruker]

Nei dette hadde jeg ALDRI funnet meg i! Uansett hvor mye oppussing og flytting det var snakk om! Herregud, han kan jo ikke behandle deg på denne måten!

Nei, du får nesten gi han et ultimatum.. for dette henger rett og slett ikke på greip!!

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg! Jeg vet ALT om hjertesorg, og har vært borti menn som mannen din. Riktignok var ikke eks-ektemannen min slik, men noen kjærester jeg har hatt. Slike typer gjør deg bare trist, selv om det er gode perioder innimellom. Jeg har dessverre liten tro på at han kan forandre seg når han faktisk makter å være så kald mot sin gravide samboer. Menn som ham mangler noe, et empatisk gen kanskje? Og makter rett og slett ikke å sette seg inn i en annens situasjon, eller de ikke klarer å bry seg. Jeg er enig i at du ikke må forhaste deg og flytte fra ham, men forsøk å fjern deg sakte men sikkert fra ham, emosjonelt. Prøv å forestill deg et annet liv, uten ham.

[LillaGorilla♥♥]

Han virker rimelig hensynsløs og fjern, men samtidig skjønner jeg ham litt altså..

Det er jo umulig å snakke fornuft med noen som ligger og griner og faller sammen i krampegråt hver gang man skal diskutere noe. Dessuten er det utrolig irriterende. Så jeg skjønner jo at han ikke orker ta noen diskusjoner med deg når du er sånn.

For å få noe fornuftig utav ham bør du prøve å slutte med det.

Det kan fort være det som driver han enda lengre bort fra deg.

 

Når det er sagt virker han ikke så alvorlig engasjert, og jeg synes jo han kunne vært litt mer hensynsfull i sin omgang med sin gravide kone. Jeg ville satt meg ned og rolig og fornuftig- uten å grine- sagt at jeg forventer at han stiller mer opp for meg i graviditeten, og prioriterer meg og VåR familie fremfor ekser og andre ting.

[Anonym bruker]

Han virker rimelig hensynsløs og fjern, men samtidig skjønner jeg ham litt altså..

Det er jo umulig å snakke fornuft med noen som ligger og griner og faller sammen i krampegråt hver gang man skal diskutere noe. Dessuten er det utrolig irriterende. Så jeg skjønner jo at han ikke orker ta noen diskusjoner med deg når du er sånn.

For å få noe fornuftig utav ham bør du prøve å slutte med det.

Det kan fort være det som driver han enda lengre bort fra deg.

 

Når det er sagt virker han ikke så alvorlig engasjert, og jeg synes jo han kunne vært litt mer hensynsfull i sin omgang med sin gravide kone. Jeg ville satt meg ned og rolig og fornuftig- uten å grine- sagt at jeg forventer at han stiller mer opp for meg i graviditeten, og prioriterer meg og VåR familie fremfor ekser og andre ting.

 

Si meg en ting, har du lest tråden, Lilleva??? Irriterende og umulig å snakke med hi når HUN er "sånn"? Eh, ....

[LillaGorilla♥♥]

Ja, jeg har lest tråden. Og det som går igjen er at HI stadig bryter sammen i krampegråt. Og jada, jeg vet at mannen hennes er teit og fjern og alt det der, og at hun er gravid og hormonell.

 

Men jeg står fremdeles ved at det er vanskelig å ha fornuftige diskusjoner med folk som hulker av gråt hver gang.

 

Det som må til, er en rolig og fornuftig samtale, der HI får fram hva hun virkelig mener og hvordan hun mener at han sårer henne. For det som skjer nå når tydeligvis ikke fram til mannen, og gjør ham bare mer frustrert.

 

Om mulig bør de få hjelp av noen profesjonelle, som feks familievernkontoret. Vil han ikke være med på dette, så vet jo HI at han tydeligvis ikke bryr seg nok til at han er noe å satse på.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ja, jeg har lest tråden. Og det som går igjen er at HI stadig bryter sammen i krampegråt. Og jada, jeg vet at mannen hennes er teit og fjern og alt det der, og at hun er gravid og hormonell.

 

Men jeg står fremdeles ved at det er vanskelig å ha fornuftige diskusjoner med folk som hulker av gråt hver gang.

 

Det som må til, er en rolig og fornuftig samtale, der HI får fram hva hun virkelig mener og hvordan hun mener at han sårer henne. For det som skjer nå når tydeligvis ikke fram til mannen, og gjør ham bare mer frustrert.

 

Om mulig bør de få hjelp av noen profesjonelle, som feks familievernkontoret. Vil han ikke være med på dette, så vet jo HI at han tydeligvis ikke bryr seg nok til at han er noe å satse på.

 

Jeg er enig med deg. Beklager HI, jeg vet selvsagt ikke HVA han sier, ettersom du ikke går inn på hva dere krangler om. Men, måten du ordlegger deg på når du beskriver dine reaksjoner på det som for meg virker som «normale» (men akk så irriterende) problemer i et samliv, gir meg en følelse av at du dramatiserer og kanskje overreagerer en del, noe som igjen også er helt normalt når man er hormonell og gravid. Dessverre tror jeg du taper mer enn du vinner på det, så prøv å være kald og rasjonell og hev blikket mot det store målet der framme; babyen, samlivet, huset og forholdet.

[Anonym bruker]

Skjønner hva dere mener. Er nok av den følsomme typen. I hvert fall til en sånn grad at jeg ikke klarer holde gråten tilbake når samboern truer med å reise fra meg og gutten i magen.

 

Vanskelig å fremstille ting på en nyansert måte her - får vel heller se hvordan det går og snakke med en god venninne hvis det trengs.

 

Verden er nok mye enklere for dem som klarer å holde hodet kaldt - noe jeg håper å bli flinkere til i fremtiden.

 

Fint at noen folk synes mine problemer er så dumme at de kan få seg en liten latter, aldri så galt at det ikke er godt for noe!

 

HI

[Lillababy]

Huff kjære deg. Damer er så forskjellige. Ikkej rart du byrjer å grina av så alvorlege tema. Eg reagerer på at han ikkje er meir redd for kva folk vil synast om han. Viss familien din var på turen, så tenker eg jo at han skjemmer seg ut som reiser slika t dei får det med seg. Og at du grin- at han blir sint for det, då må han jo oppføra seg slika t det ikkje er nødvendig å byrja å grina på hyttetur. Eg vil ikkje råda deg til å gå i frå han- fordi de venter barn. Men eg vil råda deg til å med ein gong forsøka å setja foten ned for oppførselen hans. Han høres ut som min eks. Egentlig god, men ikkje så store evner til å visa det. Han sa og ein gong då eg etterspurte tilbakemelding på oss, at så lenge eg ikkje hørte anna så var alt i orden med oss". Eg kan le litt av det no, iallefall når eg har nevnt det til venninner. MEn fy kor sårt, å vera ei slik dame som tar til takke med så lite. Ein så følelsesmessig inkompetent mann. KAnskej er det håp for din, at han kan snu oppførselen sin. men trur ikkje han kalrer det om ikkje du byrjer å forventa det. Spør han og kva han tenker om deko og barn på vei. Om det e rslik at han vil ut av forholdet. Det er jo greit å vite!

 

SEnder eins tor klem til deg. Hev deg over dei kommentarane som såra deg her. Utruleg mange som støtter deg ser eg og som vil deg vel. Syns det er fint om du oppdaterer, for eg tenker på deg og vil lura på koss det går. SEnder ein god klem.

[<3tregutter<3]

Har ikke kommentert her før, men nå har jeg lest alle innleggene og klarer ikke la være lenger....

 

Var noen over her som sa at de som rådet HI til å dra, umulig kunne ha vært i lange forhold selv....

Vel.... jeg har 3 barn og har vært sammen med mannen min i snart 20 år, og jeg mener likevel at du bør vurdere å flytte ut for ei stund...

 

å ha en idè om å "holde ut" og være "sterk" mener jeg er veldig uheldig, nettopp fordi du er gravid!

Kroppen din er i kriseberedskap hele tida. Det er en enorm belastning, og det er ikke bra hverken for deg eller barnet!

Eller for de to andre barna for den saks skyld - litt overrasket over at ingen nevner dem.....

For barn værer jo når ikke ting er som de skal!

 

Jeg mener at du først og fremst bør være ærlig, og konfrontere mannen din med smsène du har lest, for så å stålsette deg for det som måtte komme.

Så ville jeg uansett ha tatt med meg de to barna og flytta ut for en periode.

 

Skal du ha en slik "time-out" bør du gjøre det mens babyen fortsatt er i magen og du har bein og armer relativt fri..

 

Sånn som du beskriver mannen din, så trenger han nok en slik pause han også - han "rømmer" jo allikevel store deler av dagen...

 

Tror den største tankevekkeren du kan gi han er å fysisk ikke være tilgjengelig...

Hvem vet - kanskje det en periode vil gjøre deg godt faktisk!

Du tar tilbake kontrollen og viser at du ikke finner deg i hva som helst! Samtidig får du puste litt fritt. Arbeidet hjemme er det visst du som gjør likevel, så forskjellen blir ikke så stor...

 

Anbefaler slett ikke å vente til babyen er ute, tror det blir enda vanskeligere å ordne opp da!

Om man er hormonell mens man er gravid, så blir man jo ikke mindre hormonell etterpå.. og med en ny baby, våkenetter, amming osv... nei.....

 

Skulle det gå enten sånn eller sånn, så ville jeg ha hoppa i det nå!!!

Det er jo kjempepositivt at smsène ikke inneholdt noe som tegner på utroskap, og at du heller ikke mistenker det!

Likevel er han LANGT over grensa slik jeg ser det, og det bør han konfronteres med jo før jo heller!

OG - skulle det være at han er utro, eller av andre grunner ikke ønsker å fortsette sammen med deg - så ønsker du jo innerst inne å vite det vil jeg tro?

 

ønsker deg lykke til, og håper du hopper i det slik at resten av svangerskapet og barseltida kan bli bedre enn det du har det nå!

[Gjest Visten]

Dersom det som i utgpkt plaget deg var at han sendte meldinger til eksen, hvorfor sa du det ikke da bare til ham? ..for ordens skyld; jeg har lest hele tråden, men fant ikke at du har sagt noe om "mobilsjekken" din til ham. Det høres ut som om dere snakker rundt hverandre, du griner og mannen din er muggen...?

 

Jeg vet at det ikke er enkelt å være hormonell og gravid, særlig ikke når man ikke føler seg realt behandlet. Det er lett å gire seg opp her inne (og i sitt eget selskap og for den saks skyld...), men det er gjerne mer avklarende å snakke med mannen sin. Uten stortuting.