Jeg sjekka mobilen til samboern... litt skuffa...

[Velvet Belly]

mente jo nettopp ikke noe romantisk, men å møte han på hans bane, kan jo hende at han føler seg oversett og? Nøkkelen her må være å få i gang kommunikasjonen!

 

Og de som sier "pakk sakene dine" har neppe vært i lange forhold.

[Anonym bruker]

mente jo nettopp ikke noe romantisk, men å møte han på hans bane, kan jo hende at han føler seg oversett og? Nøkkelen her må være å få i gang kommunikasjonen!

 

Og de som sier "pakk sakene dine" har neppe vært i lange forhold.

 

Kan hende han føler seg oversett også? Kødder du? Hvorfor i helvete skal han føle seg oversett når dama hans gråter og skriker etter kontakt, men han er for opptatt med å kommunisere med eksen?

 

Og hi prøver da virkelig å få til en kommunikasjon her, men problemet er jo at hun ikke får det til, FORDI HAN ALDRI ER DER!

 

Jeg vet mange her inne bare MÅ stakkarliggjøre mannen samme pokker, men dette ble for dumt.

[Anonym bruker]

Det er mange forskjellige meninger og gode råd å få her - takk til dere alle :-) <3

 

Men nå sitter jeg her alene igjen. Han er hjemme i huset og jobber, måtte ordne noe i tilfelle det kommer rørlegger i morgen.

 

Merker at stemningen mellom oss er anspent. Jeg har tatt holdningen "greit, jeg har fortalt hva jeg vil, du sa ditt, nå skal jeg klare meg selv!"Jeg kan ikke fordra å være "avhengig" av han - og det svei at han mente jeg kanskje var FOR avhengig. Så nå smiler jeg når han prøver å være morsom, svarer helt høflig og normalt på spørsmål og fører vanlig samtale. Men jeg klarer ikke å gi mye fysisk kontakt, oppfordrer ikke til kyss og klem, men besvarer hans klem når den kommer.

 

Så nå bruker jeg tiden alene til å bygge meg selv opp, bli sterkere, mindre "avhengig". For jeg kan ikke for det - sier han at jeg er for avhengig, skal jeg f*** meg gi han uavhengighet! Såpass trass bor det i meg, og den klarer jeg ikke å undertrykke.

 

Jeg vet hans eks var at typen som stadig var ute på byen og ikke kunne sitte hjemme hvis det skjedde noe et eller annet sted. Ikke mer enn et par uker siden han sa til meg at han elsket "roen" min, at jeg ikke stadig har behov for å gå ut og få med meg alt som skjer, men at jeg er lykkelig hjemme i sofaen sammen med han, en fredagskveld med god mat og detekktimen er lykke for meg. Denne uka er visst "roen" min blitt til "avhengighet".

 

Så nå kan han jobbe så mye han vil. Jeg skal ikke gråte av ensomhet. For jeg klarer meg fint alene, det har jeg gjort før.

 

Men, jeg har en gutt som sparker i magen, og minner meg på at jeg må være sterk. Og sterk skal jeg være, uansett hva som skjer.

 

Og eksen kan dra dit peppern gror - hun var utro og umoden, og kan ikke måle seg. Skulle samboern mot formodning ønske seg eksen, må visst han også bare dra dit peppern gror. Jeg blir her i sofaen med en stratos og litt Fanta, jeg.

[Anonym bruker]

Dette var forresten skrevet av HI :-)

[Lillababy]

Du er god du HI. Men eg er enig i masse av det som blir skrive. Han skal vera din aller næraste og din aller tryggaste og den du henter styrke hos. den som set deg høgare enn alle. Vondt at det er slik at du må "tilpassa" oppførselen etter han. kontakt med eks er langt over mine grenser, eg ville sett på det som ein form for utroskap ( no er det sikekrt mange som reagerer) men eg syns ikkje det er ok å pelia kontakten med ekser.

 

Elles har eg tru på ærlighet, og eg ville sagt i frå om eg var deg. Om ikkje det med telefonen, så iallefall at du ikkje føler deg trygg, at du er redd for framtida dykkar og slikt. Viss sårheten du viser ikkje henter fram et behov for han for å trøsta og forsikra- så meiner eg de har et problem.

 

Det eg likar best med det du skriv, er dette med koss du ser på eksen, no tenker du rett. Eg sat å tenkte på deg på bussen heim i dag, og på denne eksen. OG at eg har vansekelg for å tru at ein mann vil setja ei utro dame foran ei gravid snill dame. Då er han iallefall havna på villspor og eg trur det er muleg å hetna seg inn igjen. Men kontakten deira bekymrer meg, eg trur det er viktig at du markerer deg, at du er tydeleg og formidler kva du føler, også evt det med ho. Slik at ikkje avstanden mellom dykk blir større- og evt. vegen til ho kortare. Håpar du oppdaterer oss for eg tenekr masse på deg og det ser det ut til at det er mange som gjer.

 

Stratos og fanta er bra klem til deg!

[Velvet Belly]

Dette er ikke lett, HI, men jeg tror ikke du kommer noen vei med å være høflig. Hvis du skal være sterk så prøver du å få snakket ordentlig med han uten at du begynner å gråte (siden det tydeligvis ikke får frem godviljen hans).

 

Hvis du skal basere videre forhold på å være "sterk" og høflig så vil det etterhvert bli ganske så tomt, og det vil ihvertfall ikke føre til at han "ser" deg.

 

Han velger åpenbart ikke gode løsninger, men her tror jeg du må være den kloke og få til en mer åpen kommunikasjon. Jeg føler ikke at det er å være dørmatte, snarere tvert i mot. Det er jo samboeren din det er snakk om, så interessen til å få det til bør jo være høy.

 

Jeg mener ikke at mannen skal få seile gjennom alt, men sett fra hans ståsted så er det kanskje ikke så kult å komme hjem til et lidende uttrykk, korte svar eller grining hver kveld heller. Hva om det hadde vært motsatt? Skal våge rådene hadde vært det samme fra noen her, "reis til foreldrende dine til han er ferdig lidd".

[Anonym bruker]

Har ikke deltatt i denne debatten, men har lest igjennom alle svarene. Mange ulike synspunkt her gitt!

 

Min oppfatning er at dere har helt ulike perspektiver her. Han skjønner ikke at han ikke er en god mann og far når han står på hele våkentiden sin for dere (ved å fikse hus).

 

Jeg forstår godt at du er ensom og fortvilet. Min mann pendlet hele tiden jeg var gravid, og også det første året vi hadde barn. Han var ofte borte i 2-3 dager i strekk pga avstanden, og jeg var SLITEN, ensom og lei!

 

Det faktum at han blir litt kald når du gråter og sier du savner ham kan være et uttrykk for at det er en viss ubalanse mellom dere for tiden. Kanskje du bør tenke over om du skal kreve noe og uttrykke sinne og urettferdighet snarere enn fortvilelse og "trygling" om at han skal gi deg mer oppmerksomhet. Kreve, forklare - ikke klage!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med dere to over - man bør ta tak i problemet for å løse det.

 

Men akkurat nå er jeg ikke i stand til å ta en stor oppvask med han, har for mye følelser og hormoner i sving. Det vil bare ende i tårer for meg. Han har også en evne til å si "gale" ting (som at jeg må komme meg mer ut) når alt jeg trenger er nærhet, og da blir jeg virkelig trist og klarer ikke slutte å gråte.

 

Så nå føler jeg at jeg må være sterk og tilbakeholden for å bygge meg opp, slik at jeg kan ta en skikkelig oppvask når tiden er inne. Når du er gravid og ensom og får høre "må du begynne å gråte nå igjen", så hjelper ikke det på meg, i hvert fall.

 

Saken er nok på ingen måte over, i hvert fall ikke hvis jeg ikke merker endring hos ham. Og selv om jeg nå vet han er klar over at jeg er ensom og trist, har jeg i løpet av dagen ikke fått en melding eller en telefon fra han.

 

Skal bare samle meg nå - det har vært en fryktelig dag i dag. Mange rare blikk på jobb, kommentarer om jeg trenger søvn osv, røde øyne forvant ikke i løpet av natten. Var redd for å briste i gråt på jobb. Er redd for å ende i svangerskapsdepresjon. Er redd for at ungene skal merke at det er noe med mamma. Derfor prøver jeg å fokusere litt på meg selv, jobbe med meg selv for å "toughen up", slik at jeg på normal måte kan komme igjennom hverdagen.

 

Så får jeg takle problemene i forholdet når jeg føler meg sterk nok til det.

 

Tusen takk for alle klemmer og oppmuntrende ord <3

 

HI

[Gjest UndrendeUllteppe]

Berta_78 er genial sier jeg bare, hun tar ordene rett ut av munnen på meg, og formulerer seg mye bedre! :-)

 

Lykke til HI, håper det ordner seg, ville vært dumt om forholdet gikk i stå over dette. Lykke til, klem:-)

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Høres ut som du har det veldig vanskelig. Men hvis du ser på det store bildet så jobber mannen din med å gjøre ferdig et hus for dere. Han viser kanskje sin kjærlighet slik? Vi har jo alle forskjellige måter å vise kjærlighet på. I mitt eget forhold liker jeg veldig godt å være med mannen min og trenger ikke så mye gaver og denslags. Det er praten som er viktig. For han tror jeg er å gi gaver til meg viktig. Vi har hatt mange krangler der jeg har følt at han har vært fraværende og kald fordi han jobbet så mye. Men faktumet var at han jobbet mye for å tjene nok penger til oss. Jeg tror ikke du skal stresse deg selv med å være kul, uavhengig eller noe slik. ( du er det sikkert fra før av ) Men kanskje prøve å se ham, og så se deg selv litt utenifra, Jeg tror ikke han stresser så mye med dette. Kanskje du skal gi deg selv den friheten. Jeg håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Høres ut som du har det veldig vanskelig. Men hvis du ser på det store bildet så jobber mannen din med å gjøre ferdig et hus for dere. Han viser kanskje sin kjærlighet slik? Vi har jo alle forskjellige måter å vise kjærlighet på. I mitt eget forhold liker jeg veldig godt å være med mannen min og trenger ikke så mye gaver og denslags. Det er praten som er viktig. For han tror jeg er å gi gaver til meg viktig. Vi har hatt mange krangler der jeg har følt at han har vært fraværende og kald fordi han jobbet så mye. Men faktumet var at han jobbet mye for å tjene nok penger til oss. Jeg tror ikke du skal stresse deg selv med å være kul, uavhengig eller noe slik. ( du er det sikkert fra før av ) Men kanskje prøve å se ham, og så se deg selv litt utenifra, Jeg tror ikke han stresser så mye med dette. Kanskje du skal gi deg selv den friheten. Jeg håper det ordner seg for deg!

 

Problemet er vel ikke alene at han jobber mye, men at han prioriterer kontakt med eksen (tar seg til å lage CD, sende meldinger, ta bilder av huset osv), og samtidig ikke GIDDER å sende eneste sms til vordende mor til sitt barn. Det er vel det som er problemet, ikke det at han jobber mye og pusser opp.

[Anonym bruker]

I går kveld ringte han faktisk i løpet av kvelden. Men han gjorde det klart at det var av plikt. Men men.

 

Jeg var så "dum" å stille et spørsmål om en bestilling på gulv han hadde endret - spurte om han neste gang kunne spørre meg før han endre bestillingen, fordi jeg kunne ikke huske hvordan dette gulvet han hadde endret til så ut. Det hadde han altså IKKE tid til. Neivel.

 

Kort sagt var stemningen laber.

 

Sendte han en fin melding i 22-tiden, hvor jeg skrev at jeg forstår at han er stresset, og at jeg setter pris på alt han gjør. At jeg er følsom og ikke mener å legge byrde til ham ved å være emosjonell, men slik er det for tiden. At det sikkert går over. At jeg gleder meg til å flytte hjem. At jeg er veldig glad i ham.

 

Ikke noe svar. Jeg klarte ikke å legge meg, satt oppe og spiste epler, og var våken da han kom hjem litt over 24. Da var han sur. Da gikk jeg og la meg. Sov dårlig.

 

Men jeg marsjerer videre - og ser frem til at vi kanskje blir ferdig med huset om en måneds tid. Jeg vil hjem. Uansett.

 

HI

[AngryBird]

Hold ut, menn er noen merkelige dyr... Ikke bare de som sliter med å forstå oss... Ser det er mange som synes du bare skal stikke av, men jeg synes virkelig du skal se det an. Han har jo mest sansynlig ikke gjort noe skikkelig galt utover å prioritere tiden sin litt feil... Dette med eksen kan jo rett og slett være en måte brife med hvor bra han har det og skal få det når huset er ferdig.

Skulle ønske jeg kunne gi deg en god oppskrift på god stemning igjen...

[Anonym bruker]

Da har jeg fått besteforeldre til å passe ungene i dag og gi dem middag mens jeg kjøper med noe middag og tar med til samboern i huset i dag.

 

Så får vi i hvert fall litt tid sammen i våken tilstand. Så får vi se om hvordan stemningen er, jeg skal ikke lage dårlig stemning.

 

Så drar jeg på en liten handletur alene etterpå. Kjøpe meg noe undertøy, se på gardiner osv. Hjelper kanskje på følelsen av å ha gjort noe "uavhengig" i dag :-) Og kose meg litt :-)

[Anonym bruker]

Hilsen HI :-)

[Anonym bruker]

Så spennende, Må få høre hvordan det gikk når du kom til huset uanmeldt med middag!

Lykke til

[Anonym bruker]

Håper bare ikke han har besøk i huset :S

[Anonym bruker]

Eller at ikke er der engang, men en annen plass...

[Anonym bruker]

Eller at ikke er der engang, men en annen plass...

 

Det samme tenkte jeg også, eller at han har besøk i huset...

[Velvet Belly]

Må dere gi dere da, dramaqueens!

[Lillababy]

Tenker på deg! Syns det er veldig ille at han ikkje svarte på den meldinga, når du var så snill og god. enten likegyldighet eller dårlig samvit, trur eg. Og at han i tillegg er sur når han kje mheim. Eg turr problemene dekas er litt store desverre. Og eg bekymrar meg for eksen.

 

Eg blir redd for at han forsøker å skyva deg vekk. Både at du skal ha meir aleinetid ( istandenfor å sei at han veit de er lite sammen men det blir betre når huset er ferdig) og at han ikkje syns di meining på gulv tel noko. Så lenge du skal bu der tel jo di meining veldig mykje. Eg trur du må¨snakka med han, og det før det skjer noko med han og eksen.

 

Eg håpar dette ornar seg. Er jo veldig mange par som strever under oppussing/ bygging.

 

Lykke til i dag!

[Anonym bruker]

Okei... om jeg har lest riktig, så var eksen hans utro mot mannen din. Så det er kanskje grunnen til at det ble slutt mellom de?

 

Det er jo litt dumt. For da gjorde ble det slutt fordi hun tabbet seg, ikke for at de ikke har følelser for hverandre lengre..

 

Så leit å si det, men da har han kanskje enda følelser for henne, og egentlig sliter med å glemme ho..? Eller kanskje ikke. Men jeg hadde nok ikke godtatt at han hadde skrevet/pratet/truffet henne bak min rygg. Da gjør han det mistenkeliggjort :/

 

Ikke meningen å sette griller i hode på deg nå, men bedre at du finner ut hva som egentlig skjer, enn å bare leve i uvitenhet.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det idag da?

[Anonym bruker]

Oooohhhhhhh the door mats...

[Anonym bruker]

Jaa, hvordan gikk det?