Hva er ditt største problem, eller bekymring akkurat nå?

[Anonym bruker]

Om eller når jeg blir frisk igjen. Jeg sliter med kroniske smerter i bekkenet og har hatt det i et år nå. Når jeg skal få gå en skikkelig tur igjen, når jeg skal få gå på fjellet, dra på biltur eller dra på en lengre ferie igjen. Er så vondt å sitte. Jaja..

[Anonym bruker]

Om jeg og bf holder sammen etter nr. 2 blir født. Jeg har blitt et hormontroll, og det har han også

Litt for mye irritasjon og surmuling her i huset for tiden...

[Anonym bruker]

At jeg ikke får meg jobb til høsten, så jeg ikke får råd til å betale barnehage utgiften.

Men om du ikke har jobb, så trenger du jo ikke barnehage. Så det er jo ingen ting å bekymre seg om ;-)

 

Jo, jenta er nå 3 år. Har ingen å leke med, så jeg håper for hennes del at hun nå får det. Begynner å bli kjedelig hjemme sammen med bare mamma.

[Anonym bruker]

Største bekymring: at fosteret i magen ikke skal klare seg de siste 2 ukene frem til 2. trimester.. Hadde ikke trodd jeg kom til å bli så tussete av å være gravid..

[Anonym bruker]

Økonomien.

 

Jobbsituasjonen.

[Underveis -->]

At poden gikk opp på vegen i et ubevoktet øyeblikk i dag. Han er bare 3 år, og jeg føler meg som en elendig mamma som sikkert har gitt et lite barn altfor stor frihet. Han vil jo så gjerne være ute, men det kan ikke alltid kombineres med full kontroll fra min side. Tenk om noe hadde skjedd! Derav våken halv ett på natten :-S

[Anonym bruker]

At ingen arbeidsgivere vil ha meg. Jeg har mye kompetanse, er dyktig på mitt felt og vet at jeg er attraktiv på arbeidsmarkedet, bortsett fra at jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe mer enn ca 40%, og at jeg i tillegg er mye syk om vinteren. Dermed er det ingen som tør å satse på meg, og det kan jeg i grunnen forstå.

 

Det andre er at jeg nok en gang, med optimistisk overmot, har sagt ja til litt for mange ting på en gang, og det er for sent å trekke seg nå... så det er bare å bite tenna sammen og kjøre på og håpe at det holder.

[iskaffe ♂ ♀]

Angsten min som blir værre og værre.

At noe skal skje med barna (en del av angsten min)

At jeg skal bli syk

At jeg ikke skal klare bil lappen (redd for å kjøre)

økonomi og all inkassoen min............

mamma

Hvordan vi bor

Hvordan det skal gå når ene barnet mitt begynner på skolen høsten 2013.

 

mye mer men orker ikke skrive mer.... da får jeg ikke sove i natt....

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Akurat nå er tankene på økonomien vår :-/ Enderlig ser det ut til at nav har oppdaget at samboeren har "glippet" for dem (fått for lite dagpenger i 3 mnd nå, enderlig ser det ut til at de er enige med oss i dette)

Også er jeg redd for å skulle bli gravid igjen i år, vet det kan virke som et luksus problem for mange, men når det er trangt om økonomien, og man har to barn å forsørge alt, så vil man virkerlig ikke ende opp med enda et barn på rappen. Blir det flere barn håper jeg det kommer etter at jeg kommer meg i jobb, rakk aldri å få noe fast jobb noe sted før jeg ble gravid, og ble på ny gravid 4 mnd etter fødsel, da prevensjonen feilet..

[Mandalas]

At vi må ha bilen på verksted og det blir dyreste verkstedregning vi noensinne har fått hvert fall.

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

At jeg ikke får meg jobb etter endt permisjon

 

Det er også min største bekymring! Er avhengig av to inntekter, og mitt vikariat gikk ut da jeg fødte... Har ikke sovet i natt, tenker så mye. Vanskelig å finne jobber her! Har enda noen uker på meg.... krysser fingre for oss begge!!!!

[Anonym bruker]

Økonomien. Har satt opp en plan som gjØr at innen 1 år så skal vi ha det ganske greit igjen. Men det vil si ganske stram nedbetaling og jeg bØr strengt tatt gå opp i stillingsandel for å greie å holde den.

 

At jeg ikke skal stå til eksamen til sommeren, og dermed ikke kvalifisere til ny jobb. Jeg haaater jobben min og ser med skrekk på at jeg ikke står til eksamen og dermed ikke kvalifiserer til ny "tittel" og dermed annet jobbmarked.

[Anonym bruker]

Økonomien og at jeg er redd for å ikke få meg en jobb snart, vært arbeidsledig siden august og sendt utallige sØknader, men ikke fått noen jobb til nå.

 

Men det jeg tenker på i skrivende stund som bekymrer mest akkurat nå er hvordan jeg skal få eu godkjent bilen, den skulle vært godkjent innen utgangen av mars nå, men har reprasjoner på minimum 4000kr som vi vet om, sikkert mer også, men ingen penger å avse til dette. Samboeren min får jo endel igjen på skatten og 50 000kr i feriepenger, men ingen av de pengene kommer tidsnok til å få godkjent bilen, har heller ingen vi kan låne penger av.

Hei, det er mulig å få utsettelse på 3 måneder (tror jeg det var). Skriv en mail til dem så fikses det..litt lengre tid til å skrape sammen penger på.

[Anonym bruker]

Jobben. At sjefen ikke skal si opp før permisjonen min er over(det er stor sannsynlighet for at han gjør det), for psyken min takler ikke å gå tilbake så lenge han er der og det er ikke bare-bare å få seg ny jobb =/

[Anonym bruker]

Trang økonomi for tiden, og samboeren prøver å skjule at han ikke klarer å betale alle regningene, noe som gjør at det stadig kommer overraskende inkassobrev i posten. Jeg har til og med sagt at jeg selvsagt skal betale de regningene han ikke klarer å betale, men han sier det er flaut.

Men nå har jeg catchet han så mange ganger at nå tror jeg faktisk han er i tur med å ordne opp. Det virker sånn, men jeg har ikke funnet roen helt ennå.

 

Min siste bekymring er litt meningsløs. Men jeg er redd for å få kreft... dumt å ta tingene på forskudd, men det er jo så mange som blir rammet av kreft nå til dags

[Tøffe Tøflus]

Om jeg skal søke ny jobb rett før vi starter å prøve på nr 2. Vil i så fall rekke 6 mnd i ny jobb før permisjon. Eller om jeg skal bli der jeg er til etter nr 2 (og evt. nr 3).

[Mammen ved dammen]

Jeg har to.

 

Nr 1. Min venninne og hennes barn. Bor sammen med en voldelig mann, som ( mest sannsynlig ) har gitt henne epliepsi, og jeg klarer ikke få henne derfra uansett hva jeg sier eller gjør. Eller, det er vel ikke akkurat en bekymring, det DREPER meg innvendig.

 

Nr 2. At jeg har to eksamener om en mnd, som jeg ikke klarer å lese på, fordi at jeg bruker all min tid på å finne ut hvordan jeg kan hjelpe min venninne.

 

 

Kjære deg, så fint at du er der for din venninne og hennes barn. Jeg synes du skal kontakte barnevernet. Det er jo i bunn og grunn din plikt. Bare tenk på at Christoffer kunne vært reddet!

[Gjest Lykkeliggift_]

At datteren min ikke har spist siden tirsdag, og legen mener at det "bare" er omgangssyken.

 

Akkurat det har jeg vært gjennom selv. Dra på sykehuset I DAG uten henvisning fra legen og krev om at de tar henne inn!!

[Anonym bruker]

At familien min vil at jeg skal komme hjem til Sørlandet i påsken, og jeg har ikke lyst, men vet det blir et helvette visst ikke! (jeg må jo vise fram magen) BAH!

 

Og at min mor kommer til oss etter fødselen! Det gruer jeg meg skikkelig til! Mer enn fødsel og barseltid!

 

åsså var det den økonomien da... ingen krise, men jeg har så lyst på så mye som jeg ikke har råd til!

[Anonym bruker]

At jeg nettopp har blitt alenemor, savner familielivet veldig,savner x'en, er i dilemma om jeg skal flytte til han, vil ha barn igjen snart (har ett barn) da jeg begynner å passere 30.

[Anonym bruker]

At vi aldri får barn... At jeg skal komme tidlig i overgangsalder.. Min mor gjorde det i midten av 30-årene...

 

Jeg er nervøs hver måned og redd for overgangsalder..

 

Shit...

[2 små orkaner]

At jeg ikke blir kvitt kreften og som konsekvens ikke får se ungene mine bli store

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Min største bekymring er om jeg kan jobbe etter utdanningen, eller om jeg i det hele tatt klarer å prestere på skolen. Sliter med spenningshodepine og migreneanfall, og det har blitt verre etter småen kom...

[Anonym bruker]

Økonomien og at legene har rett i sin mistanke om at jeg har en cyste i hjernen. Ventetiden er ufattelig lang!