Hva er ditt største problem, eller bekymring akkurat nå?

[Anonym bruker]

Jeg har en kronisk sykdom og har vært veldig dårlig i vinter. Jeg er redd for å bli like dårlig eller dårligere igjen. Bekymrer meg også for om jeg kan bli frisk nok til å få flere barn og å jobbe. - Også er jeg bekymret fordi jeg har en veldig god venn som ikke lengre vil ha kontakt med meg, og jeg vil så gjerne ha kontakt med denne vennen.

[Anonym bruker]

At jeg er deprimert, en god del grunnet en sykdom jeg har. At jeg ikke er lykkelig selv om jeg har verdens fineste små barn, en fantastisk mann, mye penger,familie...ja....:/

 

HI

[Anonym bruker]

At vi ikke får solgt huset vårt. Lagt ute for salg leeenge nå. Skal flytte til en annen landsdel, og vanskelig å planlegge når vi ikke vet når vi får flyttet. Trenger å søke nye jobber og ikke minst finne ny plass å bo. Hjelper heller ikke at vi bor i et forferdelig nabolag med terroriserende rusmisbrukere til naboer. Gærne alle mann! Vil bort herifra nå!!

[Anonym bruker]

Økonomien og at jeg er redd for å ikke få meg en jobb snart, vært arbeidsledig siden august og sendt utallige sØknader, men ikke fått noen jobb til nå.

 

Men det jeg tenker på i skrivende stund som bekymrer mest akkurat nå er hvordan jeg skal få eu godkjent bilen, den skulle vært godkjent innen utgangen av mars nå, men har reprasjoner på minimum 4000kr som vi vet om, sikkert mer også, men ingen penger å avse til dette. Samboeren min får jo endel igjen på skatten og 50 000kr i feriepenger, men ingen av de pengene kommer tidsnok til å få godkjent bilen, har heller ingen vi kan låne penger av.

[Anonym bruker]

At jeg er deprimert, en god del grunnet en sykdom jeg har. At jeg ikke er lykkelig selv om jeg har verdens fineste små barn, en fantastisk mann, mye penger,familie...ja....:/

 

HI

 

Det er jeg som er HI, men det spiller ingen rolle da..

[Anonym bruker]

Jeg er redd for å møte veggen igjen. Jeg balanserer på en knivsegg og føler jeg hele tiden må være fokusert, ellers bærer det utfor igjen...

[Anonym bruker]

At søvnrutinene jeg ENDELIG har klart å få inn etter 3 mnd. kamp med babyen skal bli ødelagt av sommertiden

[Anonym bruker]

Økonomi og jobb :/

[Anonym bruker]

Om jeg alltid kommer til å være alene. Vil ikkr ha bf, men bekymrer meg for om han alltid kommer til å stå i veien for at jeg skal ha det bra. Går for delt omsorg nå, og tror ikke han gir seg med det heller.

[Gidder ikke!]

Får ikke til å være anonym fra iPhone, så skitt au.

 

Her er det NAV, veldig akkurat nå. Venter på at klagen skal behandles, det tar 3 mnd og er nervepirrende. Selv om jeg er rimelig sikker på at jeg har krav på det jeg søker på, vet man aldri med den etaten. Dårlig saksbehandling!

 

Og helsa:(

Plager meg veldig at jeg må sitte på sidelinjen å se på det meste som foregår...

[Anonym bruker]

Bekymret for hva blodprøven viser i morgen etter forsøk nr 12 med assistert befruktning... Håper den er positiv...

[Anonym bruker]

Min største bekymring akkurat nå er om mannen min blir frisk igjen. Og om han slipper ut av sykehuset tidsnok til å delta på fødsel og alt som kreves etterpå.

[Anonym bruker]

Hvordan det går og kommer til å gå med ungene til broren min i den fullstendig kaotiske skilsmissen hans.

[Anonym bruker]

Jeg fikk en ganske saftig baksmell på skatten, så er litt stressa over det. Blir sikkert å bruke et par år på å betale det tilbake

[Anonym bruker]

Har noen bekymringer ja, men de er små i forhold til mange andre..

 

Jeg bekymrer meg for om jeg skal klare å overtale mannen til å få et barn til. Jeg har et veldig sterkt ønske om et barn til og er redd for å bli gående livet ut med dette sterke ønsket uten å få det oppfylt.

 

Jeg bekymrer meg for at noen av oss skal bli syke før vi skal på ferie om 2 uker. Håper virkelig vi holder oss friske og kan nyte ferien i varmere strøk.

[Gjest Heartbroken]

Den største og overveldende frykten er at lille baby i magen ikke er frisk. Ingenting som tyder på at noe er galt, men etter å født en dødssyk baby og mistet tvillinger i ma, forventer jeg nesten at det skal gå galt denne gangen også.

[Anonym bruker]

Jeg bekymrer meg mest for at jeg ikke skal få meg jobb etter permisjonen.

[Anonym bruker]

-Er bekymret for at jeg ikke skal gjøre en god nok jobb som mamma(er min første gang), eller at jeg skulle bli dødssyk og ikke være her for barnet mitt. :-S

 

- Om jeg får jobb etter endt utdannelse

[Gjest Ninja girl]

Den største og overveldende frykten er at lille baby i magen ikke er frisk. Ingenting som tyder på at noe er galt, men etter å født en dødssyk baby og mistet tvillinger i ma, forventer jeg nesten at det skal gå galt denne gangen også.

 

Huff, sender deg mange gode tanker, og håper at alt går bra denne gangen.

[Anonym bruker]

Det elektriske annlegget i huset!

 

Vi bor i et relativt nytt hus, 2år gammelt, og det er noe med det elektriske. Jobben ble utført av et elendig firma som gav alle oppdragene her i huset til en lærling, som de ikke tok ansvar for selv.

 

Spenning osv er blitt sjekket, alt har blitt sjekket, allikavel går alle lyspærene i visse lamper (de osm elektrikeren satte opp) hver uke. Møkk lei av å skifte lyspærer. Eneste lampa som ikke har gått enda er faktisk Ikea lampa på barnerommet. *Bank i bordet*

 

Og nå ser det ut som den 3år gamle komfyren tar kvelden snart.

 

Møkk lei av at alt går i stykker, og redd for at det plutselig skal ta fyr i det elektriske annlegget her, vet jo ikke hvordan de har utført alle koblinger osv.

[Anonym bruker]

Jeg har to.

 

Nr 1. Min venninne og hennes barn. Bor sammen med en voldelig mann, som ( mest sannsynlig ) har gitt henne epliepsi, og jeg klarer ikke få henne derfra uansett hva jeg sier eller gjør. Eller, det er vel ikke akkurat en bekymring, det DREPER meg innvendig.

 

Nr 2. At jeg har to eksamener om en mnd, som jeg ikke klarer å lese på, fordi at jeg bruker all min tid på å finne ut hvordan jeg kan hjelpe min venninne.

[Anonym bruker]

At jeg ikke skal finne kjærligheten igjen.

[Anonym bruker]

At mannen min ikke skal overleve det han går gjennom for tida. At frykten for livet skal ta livet av ham. Jeg står på sidelinja og får ikke gjort noe fra eller til. Og det plager meg.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Om jeg kommer til å klare å fortsette den levestandaren jeg har lagt meg til og ønsker for meg og mitt barn når vi flytter i ny leilighet om en uke.

[Anonym bruker]

At jeg ikke får meg jobb til høsten, så jeg ikke får råd til å betale barnehage utgiften.

Men om du ikke har jobb, så trenger du jo ikke barnehage. Så det er jo ingen ting å bekymre seg om ;-)