Hvordan hadde dere reagert på dette?

[Anonym bruker]

Etter ha lest masse av det som står skrevet her, forstår jeg at det er fler som aldri har hatt mye å gjøre med utagerende barn, som er en fare både for seg selv og andre. Jeg har sittet på ett barn og holdt det fast fordi det er for stort til å holde rundt på fanget og fordi det har bitet, slått og sparket med det resultat av betennelse i bitesår. Foreldrene til dette barnet ble ikke sur og sint fordi man måtte sitte på barnet når det fikk sinne anfall og det oft helt ut fra det blå, ja det å få pent beskjed om å rydde en spade var nok. Nå var dette et barn som var fult utred og hadde en diganose.

Så man må være tilstede og se hva som skjer før man får alle pikkene ut og beskylder bhg personalt for både det ene og det andre.

Barna er ofte i bhg mange timer om dagen og er det de som jobber der som ser hva som trengs og ikke lege, hs eller andre som treffer barnet i korte perioder kanskje bare noen få ganger. Så hvis jeg var deg ville jeg gå i en dialog med bhg og høre hvorfor de vi ha den faggruppen som de mener er den beste i steden for å ha pikkene i mot som jeg føler at hi har her.

[Anonym bruker]

Hva har pikker med dette å gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter det som en løsning som ville fungere i de fleste tilfellene, men tenker at det er litt naivt å tro at du vil få det til med alle barn i alle tilfeller.

[FrøkenSprøken]

#49: Har du opplevd et barn som blir helt borte i sinne? For det er ikke bare "å ta med seg barnet inn på et rom". Når mitt barn får sine anfall her hjemme, så kan jeg ikke engang få han fra stua til kjøkkenet, en strekke på ca fem meter. Han blir ekstremt sterk i en sånn situasjon, og setter virkelig all sin kraft og energi inn på å skade meg. Så svaret ditt var veldig utdypende, men likevel lite trolig i virkeligheten, om barnet virkelig får et sinnesutbrudd uten grenser.

 

Ja, det har jeg opplevd.

Jeg jobber med barn hver eneste dag, mange av dem med adferdsvansker.

 

 

Flere av mine kolleger har vært nødt til å holde barn så hardt at de faktisk har vært nødt til å sette seg over (ikke på) barnet.

Og det med rette.

Det var imidlertid ikke snakk om et barnehagebarn, men barn som nærmer seg puberteten.

[Anonym bruker]

Det er tross alt litt kraft i en 5-åring også da. Og når de sparker og slår, så er det sikkert ikke alltid noen annen mulighet.

Gjerne du skal tenke litt mer oppdragelse i stedet for å skylde på barnehagen?

"De ansatte i barnehagen provoserer barnet så barnet begynner å sparke og slå" Høres liksom ikke helt normalt ut dette heller..

[FrøkenSprøken]

Jeg oppfatter det som en løsning som ville fungere i de fleste tilfellene, men tenker at det er litt naivt å tro at du vil få det til med alle barn i alle tilfeller.

 

Jeg har ikke sagt at det ikke finnes barn og situasjoner hvor man faktisk gjør det rette ved å sette seg på barnet.

Jeg tror imidlertid ikke at HI`s barn og denne situasjonen er av en så avvikende art.

 

Bare det at en barnehageansatt velger å bruke en så tåpelig filleting som at barnet ikke vil plukke opp en spade til å starte en maktkamp, sier så mye om den pedagogen at det vil være rimelig å anta at også resten av situasjonen kan ha vært håndtert på en upedagogisk måte.

 

"Vis barnet smidighet, og du vil få smidige barn."

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg ville blitt utrolig mye mer sint hvis mitt barnehagebarn hadde blitt skadd av ett annet krakilsk barn, enn at en ansatt hadde blitt nødt til å sette seg overskrevs over barnet mitt og holde det fast for å roe det ned, hvis dere skjønner hva jeg mener? Men hadde de måttet gjort det, tenker jeg at jeg ganske sikkert ville sett tegn til utagerende oppførsel hjemme også... Hvis jeg ikke hadde skylapper på, da....