Gå til innhold

Hater mannen min


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du trenger ikke pakke en gang. ta med deg stelleveska med mat til minsten, noen skiver til deg selv og alt du har av penger/ kort. Du sitter jo tydeligvis foran en PC: bestill flybillett hjem til familien din, prøv å få et fly som går i dag. det er tidlig formiddag, du kan klare det, hvis ikke bestiller du til imorgen. Dra på nærmeste flyplass ta taxi eller buss eller whatever - drit i regninga. det er verdt millioner og hundretusener å slippe unna et voldelig forhold. Reis til familien din på andre siden av landet. Kan være lurt å ringe dem fra flyplassen og si at du kommer. Ring og be dem om penger om det står på det.Ta det derfra.

 

Du er alene - men det er vi alle. det er du som har ansvaret for barnet ditt. ta det.

Skrevet

Jeg er samboer og har barn med en mann som

 

1. voldtar meg daglig, jeg orker ikke si nei mer, da blir d bare en kamp mer voldelig og langvarig pluss jeg er redd for at sønnen vår skal høre det

 

2. truer meg med at om jeg gjør d slutt, tar han med selg alt av møbler og hvievarer, bil (vi bor på landet og er avhengig av den for å handle osv) alt er hans. pluss a han tar tilbake alt jeg noen gang har fått av han, klær o.l.

 

3. alltid ligger på sofaen å ser tv når han er hjemme, ignorerer meg og sønnen vår.

 

4. uberegnelig humør, kan plutselig kjefte og si stygge ting om meg til sønnen vår(han er 1.5 år)

 

5. har aldri vært alene med sønnen vår, står aldri opp med han om morgenen, bytter aldri bleie, lager aldri mat, aldri levert/henta eller vært i barnehagen.

 

6. vi har ingen felles interesse.

 

7. han vil nesten aldri finne på noe sammen med familien.

 

8. sier han eier meg, bestemmer over meg og at jeg aldri slipper unna.

 

9. han har vært voldelig mot meg forann sønnen vår

 

10. umulig å ha en samtale med, han later som han ikke hører, jeg må maase for å få et enkelt svar, en hel samtale er umulig, han blir endten sur eller fornerma for noe eller gidder ikke bry seg.

 

11. om jeg er syk sier han bare, ta en paracet, jeg får aldri hjelp i hjemmet uansett.

 

Mitt største ønske er å komme meg bort fra han, innerst inne ønsker jeg han død(!!!!) jeg drømmer om å bli fri.

Men aner ikke hvordan jeg skal stå imot alle trusler osv fra han om jeg går, hvordan jeg skal forsørge neg og sønnen, er så alene, har mista alt nettverk fordi jeg aldri får gjøre noe annet enn å være hjemme, familie flyytet jeg fra til fordel for denne gale mannen, de bryr seg om meg men bor halve landet unna. alt virker umulig, det praktiske med flytting, følelser, er alene.

Har ikke jobb, fordi bare jeg kan passe sønnen vår her vi bor, samboer kan plutselig stikke av når som helst, sønnen vår har 50% barnehage.

 

Jeg er utslitt, fortvilt, deprimert, redd, fyllt opp av dårlig samvittighet ovenfor sønnen min for at jeg har valgt verdens verste far til han, og gir han en utrygg oppvekst med en deprimert mor.

 

drømmer hver dag om et nytt liv uten sambo, at han er borte for alltid.

 

en gang var jeg lykkelig, nå er jeg bare trist og full av selvforakt.

 

beklager rotete innlegg, jer er rotete på innsiden.

 

Syntes du virkelig det er bedre å leve med å bli voldtatt og mishandlet på andre måter og at sønnen din lever med dette en å miste det dere har av utstyr og ting.

 

Krisesentret tar deg og sønnen din inn, dere får tak over hodet, mat og klær om det trenges. Dere får hjelp til å anmelde til politiet, til å ta ting opp med barnevernet for å få samvær under tilsyn. Til å finne et sted å bo når dere har kommet over første hakket og møbler og annet. Hjelp til å komme deg gjennom alt styret med nav.

Det er det de er der for, for å hjelpe deg og barnet ditt å komme videre og starte på nytt.

Klær, møbler dette er bare ting de kan alltids byttes ut, men livet ditt kan du ikke bare gå å kjøpe et nytt.

Du fortjener bedre og sønnen din fortjener bedre en det livet dere har idag. Vent til mannen er ute av huset for en stund, jobb eller annet. ta med pass og andre viktige papirer om du har det der, fødselattest til barnet og slikt. (Men alle slike papirer kan erstattes det tar bare jobb og tid) Litt klær og leker til barnet og litt av dine klær, eventuelle smykker eller annet som du har kjært og reis til nærmeste senter for hjelp.

Skrevet

Reis nå!!! Benytt deg av de som sier at de vil hjelpe deg! Kom deg bort!!

Skrevet

Jeg stiller også opp med stor bil og kjører deg dit du trenger (bor i Akershus)! Jeg har ingen erfaring selv med å bo på krisesenter, men har hatt elever som har rømt med mammaene sine og bodd på krisesenter i flere runder. De har alle snakket varmt om det å endelig føle seg trygge og at de alltid blir tatt i mot uansett når på døgnet de kommer og uansett hva de har fått med seg! (mine elever er mye eldre enn ditt barn, men tror følelsen av trygghet kommer uansett)

Skrevet

Kontakt meg gjerne på pm her, om så bare for å ha noen å dele tankene dine med eller for hjelp. Har vært i lignende situasjon selv, så vet litt om hvordan du har det.

 

Bor i østfold og har bil, så kan hente deg når som helst. Har litt kjennskap til krisesenteret i Halden da jeg har kjørt ei venninne dit en gang.

 

Ikke vent, det blir ikke lettere. Grusom situasjon du er i, men ta tak i det nå.

 

Føler virkelig med deg!

Skrevet

Jeg er samboer og har barn med en mann som

 

1. voldtar meg daglig, jeg orker ikke si nei mer, da blir d bare en kamp mer voldelig og langvarig pluss jeg er redd for at sønnen vår skal høre det

 

2. truer meg med at om jeg gjør d slutt, tar han med selg alt av møbler og hvievarer, bil (vi bor på landet og er avhengig av den for å handle osv) alt er hans. pluss a han tar tilbake alt jeg noen gang har fått av han, klær o.l.

 

3. alltid ligger på sofaen å ser tv når han er hjemme, ignorerer meg og sønnen vår.

 

4. uberegnelig humør, kan plutselig kjefte og si stygge ting om meg til sønnen vår(han er 1.5 år)

 

5. har aldri vært alene med sønnen vår, står aldri opp med han om morgenen, bytter aldri bleie, lager aldri mat, aldri levert/henta eller vært i barnehagen.

 

6. vi har ingen felles interesse.

 

7. han vil nesten aldri finne på noe sammen med familien.

 

8. sier han eier meg, bestemmer over meg og at jeg aldri slipper unna.

 

9. han har vært voldelig mot meg forann sønnen vår

 

10. umulig å ha en samtale med, han later som han ikke hører, jeg må maase for å få et enkelt svar, en hel samtale er umulig, han blir endten sur eller fornerma for noe eller gidder ikke bry seg.

 

11. om jeg er syk sier han bare, ta en paracet, jeg får aldri hjelp i hjemmet uansett.

 

Mitt største ønske er å komme meg bort fra han, innerst inne ønsker jeg han død(!!!!) jeg drømmer om å bli fri.

Men aner ikke hvordan jeg skal stå imot alle trusler osv fra han om jeg går, hvordan jeg skal forsørge neg og sønnen, er så alene, har mista alt nettverk fordi jeg aldri får gjøre noe annet enn å være hjemme, familie flyytet jeg fra til fordel for denne gale mannen, de bryr seg om meg men bor halve landet unna. alt virker umulig, det praktiske med flytting, følelser, er alene.

Har ikke jobb, fordi bare jeg kan passe sønnen vår her vi bor, samboer kan plutselig stikke av når som helst, sønnen vår har 50% barnehage.

 

Jeg er utslitt, fortvilt, deprimert, redd, fyllt opp av dårlig samvittighet ovenfor sønnen min for at jeg har valgt verdens verste far til han, og gir han en utrygg oppvekst med en deprimert mor.

 

drømmer hver dag om et nytt liv uten sambo, at han er borte for alltid.

 

en gang var jeg lykkelig, nå er jeg bare trist og full av selvforakt.

 

beklager rotete innlegg, jer er rotete på innsiden.

 

 

 

Du er nødt å starte ett sted og jeg vil anbefale en psykolog , gjerne på familievernkontoret hvis de har psykologer der, eller en annen ansatt på familievernkontoret.

Du trenger ikke henvisning til familievernkontoret, men hvis det er lang ventetid, så få fastlegen til å henvise deg. Da går det mye fortere..

Du kan også be om henvisning til f.eks kommunepsykolog.

 

Det er kjempeviktig med dokumentasjon, at du får fortalt noen (helst offentlige personer ) om hvordan du har det hjemme.

Før gjerne dagbok , slik at du husker alt som blir sagt/gjordt og ta boken med deg når du skal på timer.

 

Jeg ville også kontaktet politiet (kanskje en kvinnelig betjent, kan være lettere å snakke med:), hvor du legger frem problemet.

 

Dette mest for å få det dokumentert ,men også viktig mtp at du en dag kanskje vil trenge assistanse fra de,og at du da kan stole på at de kommer.

 

At han truer med å ta alt av møbler og klær, det hadde jeg ikke brydd meg om, det viktigste er at du blir kvitt han.

Du har rettigheter som alenemor, og vil få hjelp til den biten der.

 

Kanskje du i starten kan bo hos dine foreldre eller andre i familien?

 

Barnet er enda lite, men du skulle bare visst hvor mye barn egentlig får med seg, du hadde blitt skremt.

 

 

Hvis vi tar vekk punktet voldtekt, så har jeg vært oppi akkurat det samme som deg.

Høres nesten ut som om det kunne vært samme mann, men det finnes dessverre mange av den typen menn.

 

 

Jeg hadde aldri forstått kvinner som blir i fysisk/psykisk voldelige forhold, helt til jeg endte opp i ett selv.

 

 

Forholdet varte noen år, fordi jeg , etter alle truslene om det som ventet meg hvis jeg dro, ikke turde å hive han ut.

 

Men etter 1 års behandling hos psykolog, og samtaler hos politiet, så klarte jeg det.

Det var veldig tøft, jeg hadde panikk/ dødsangst i lang tid etterpå, men mtp at jeg hadde både psykolog og politi i ryggen, så klarte jeg å få han ut.

 

Dette er noen år siden, men den dag i dag, har eksen fortsatt samvær med tilsyn.

 

 

Det er hjelp å få, bare du tør å ta sjangsen, det synest jeg du skal gjøre, både for din og barnets del:)

Skrevet

Hei.

 

Jeg vil bare si til deg HI at jeg skjønner at du syns det er veldig skremmenes å bare pakke en bag og dra. Jeg skjønner godt at du er redd for å miste sønnen din og at du er redd for alt bråket samboreren din vil lage om du drar.

 

Det er veldig lett for oss som er her inne og si, pakk og dra på krisesenter. Det er ikke vi som står i dine sko og er redd og fortvilet.

 

Det krever veldig mye mot og ta en sånn beslutning og frykten for hva som venter er stor. Hjemme vet du hva som kommer og har forutsigbarhet og det er på en måte lettere.

 

Jeg er sikker på at du kommer deg bort fra denne mannen snart,når du er klar for det. At du har fortalt det til oss er et stort skritt i riktig retning. Og som du ser er det mange her inne som har vært igjennom det samme og som vil hjelpe deg.

 

Send meg gjerne en PM om du vil :) Om så det bare er for å snakke med noen, jeg dømmer deg ikke og ikke ville jeg presse deg til noe heller. Og om du gjør det i dag eller om 3 uker, spiller ingen rolle, jeg vil uannsett svare deg og prøve å hjelpe deg så godt jeg kan.

 

Stor klem til deg.

Skrevet

Har tenkt på deg i hele dag! :) Håper virkelig du og den lille kommer dere bort å i sikkerhet (ja faktisk) så snart som mulig :) Dere fortjener BEGGE ett MYE bedre liv enn det dere har nå.

Kan det hjelpe på å prøve å blokkere alt av tanker og følelser og kun tenke på gutten din. At du Må gjennomføre dette før det går for langt og får fatale følger for både deg og den lille?

Jeg gjør det i de vanskligste situasjonene jeg må gjennomgå. Bare blokkere alt å nesten ikke tenke å føle på noe, kun med fokus på hva som virkelig er riktig i den settingen jeg feks er i.

 

Nok en gang, tenker masse på dere og stor klem!

Skrevet

Sjokkerende lesning må jeg si. Pakk tingene dine, kom deg på Krisesenteret og ta det derifra. Du lever med en skikkelig psykopat.

 

Bare gjør det, stikk, ikke tenk - bare ta med deg gutten din og kom deg derifra! Nå må du handle, og så tar du resten etterpå, for da er du ikke alene lenger!

 

KLEM!

Skrevet

Sender deg litt krutt du kan bruke når det gjelder sønnen din og samvær:

 

"Foreldre som har utøvd partnervold, bør ikke få rett til overnattingsbesøk etter samlivsbrudd, selv om vedkommende ikke har utøvd vold overfor barnet."

 

Dette er utdrag fra en super artikkel

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=121065&a=2

 

Håper du pakker sakene og kommer deg ut i dag!!

 

Skrevet

Hvordan går det, HI? Håper du har klart å dra fra denne forferdelige mannen

Skrevet

Gi meg adresse og balltre:))!! Huff... Lykke til, til deg, håper du/dere kommer dere unna denne mannen:(( FORT...

Skrevet

Reis til familien din jente, få hjelp av noen som bryr seg om deg!

 

Ring mamma i kveld og fortell hvordan du har det, at du må vekk og at dere kommer med første fly/tog eller hva som lønner seg for deg. Tror du ikke du kan campe på sofaen eller gjesterommet til din mor noen dager?

 

Så tar du kontakt med krisesenteret på hjemstedet ditt og forteller at du trenger hjelp til å starte på nytt. Som enslig mor har du rettigheter, nav hjelper deg med depositumsgaranti på leilighet, du får stønader så du har å leve for, ikke bekymre deg for det.

 

Så får du hjelp til hvordan du skal gå frem for å hindre at denne mannen får samvær uten tilsyn (da mener jeg tilsyn av barnevernsansatt). Om jeg tolker innlegget ditt rett her kommer aldri denne mannen til å ønske samvær utenom for å ramme deg, så samvær med tilsyn er antagelig ikke noe alternativ for han?

 

Kom deg hjem til familien din, og ikke vær flau eller redd for å innrømme at denne mannen tok du alvorlig feil av. Det er overhodet ikke din feil, men du er nødt til å komme vekk fra han før barnet ditt får varige skader på psyken sin av å vokse opp i et så utrygt hjem.

 

ønsker deg virkelig alt alt godt, men kom deg avgårde i morgen den dag, det er ingenting som holder deg igjen på dette stedet, reis hjem!

Skrevet

Pakk en bag med det aller nødvendigste, husk alle viktige papirer. Ha bagen stående klar, en dag, helst i morgen, griper du muligheten, tar med deg sønnen din og stikker! Jo fortere, jo bedre! Du må vekk - du må frigjøre deg fra denne mannen. Ring nærmeste krisesenter og fortell dem at du kommer. Det Må være noen som kan kjøre deg?Bor du i min landsdel, så kan jeg gjerne komme og hente deg! Kom deg vekk - denne mannen (dette monsteret) ødelegger deg - ikke la verken deg selv eller gutteni stikken!

 

Fy f***! Noen menn fortjener grisebank og vel så det!

 

Samme gjelder meg, HI! Om du bor i Buskerud eller Akershus/Oslo-området så kommer jeg og henter deg i morgen!

Eller Aust-agder!:)
Skrevet

Nå er det mange som kan hente HI og barnet hennes, fra Alta, Trondheim og lenger sør. Kom igjen damer, flere plasser i Norge? kanskje det blir nære HI :)

Aust-agder her, jeg står klar med bil!!!
Skrevet

Men hvorfor svarer ikke HI da? Stakkars dame:(

Jeg bor i Stavanger, kan også hjelpe!

Skrevet

Men hvorfor svarer ikke HI da? Stakkars dame:(

Jeg bor i Stavanger, kan også hjelpe!

 

Hi sa vel tidlig i tråden at ho bodde i østfold

Skrevet

Dytter litt på denne jeg, tenker fortsatt på deg :) Håper du har kommet deg bort nå :)

Skrevet

Du må ut!

 

Ville i første omgang ringt krisesenteret for å få hjelp og råd.

Orienter deg om hvilke ressurser du har, altså familie, venner andre som kan hjelpe deg.

 

Om mulig samlet bevis for så å kontakte politi.

Skrevet

Gjør det for barnet ditt.. NÅ!!!!! Har du ingen Å dra til, sÅ ring krisesenteret... alt ordner seg til slutt.. Ikke la barnet ditt vokse opp i sÅnn elendighet.....

Skrevet

Jeg sitter her og leser og blir rørt til tårer av hjelpsomheten. Håper at det ordener seg for disse.

Tusen takk til alle her inne som prøver å hjelpe.

 

Men kjære HI håper du leser dette og hører på hva som blir sagt.

 

Jeg er selv uten bil og førerkort, men kan hjelpe deg når du kommer deg i egen leilighet men små ting og tang som jeg kan sende i posten.

Skrevet

til hi: jeg bor i fredrikstad og vil gjerne hjelpe deg, om du trenger noen å snakke med eller drikke kaffe med så har jeg fri mye på dagtid også. ta kontakt om du har lyst :)

Skrevet

HI, hvordan går det?

Håper du har klart å bryte ut!

Gjest sommerfuggel i vinterland
Skrevet (endret)

Man kan si hva man vil om bim og dib. Vi kan krangle og krige, men når det virkelig gjelder, da viser damene har inne hva som er virkelig betyr noe. Samhold og fellesskap, hjelpsomhet og støtte :)

 

Håper du leser igjennom tråden på nytt, HI. Vi er mange som stiller opp.. Just say the word :)

Endret av sommerfuggel i vinterland

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...