Hater mannen min

[Anonym bruker]

Jeg er samboer og har barn med en mann som

 

1. voldtar meg daglig, jeg orker ikke si nei mer, da blir d bare en kamp mer voldelig og langvarig pluss jeg er redd for at sønnen vår skal høre det

 

2. truer meg med at om jeg gjør d slutt, tar han med selg alt av møbler og hvievarer, bil (vi bor på landet og er avhengig av den for å handle osv) alt er hans. pluss a han tar tilbake alt jeg noen gang har fått av han, klær o.l.

 

3. alltid ligger på sofaen å ser tv når han er hjemme, ignorerer meg og sønnen vår.

 

4. uberegnelig humør, kan plutselig kjefte og si stygge ting om meg til sønnen vår(han er 1.5 år)

 

5. har aldri vært alene med sønnen vår, står aldri opp med han om morgenen, bytter aldri bleie, lager aldri mat, aldri levert/henta eller vært i barnehagen.

 

6. vi har ingen felles interesse.

 

7. han vil nesten aldri finne på noe sammen med familien.

 

8. sier han eier meg, bestemmer over meg og at jeg aldri slipper unna.

 

9. han har vært voldelig mot meg forann sønnen vår

 

10. umulig å ha en samtale med, han later som han ikke hører, jeg må maase for å få et enkelt svar, en hel samtale er umulig, han blir endten sur eller fornerma for noe eller gidder ikke bry seg.

 

11. om jeg er syk sier han bare, ta en paracet, jeg får aldri hjelp i hjemmet uansett.

 

Mitt største ønske er å komme meg bort fra han, innerst inne ønsker jeg han død(!!!!) jeg drømmer om å bli fri.

Men aner ikke hvordan jeg skal stå imot alle trusler osv fra han om jeg går, hvordan jeg skal forsørge neg og sønnen, er så alene, har mista alt nettverk fordi jeg aldri får gjøre noe annet enn å være hjemme, familie flyytet jeg fra til fordel for denne gale mannen, de bryr seg om meg men bor halve landet unna. alt virker umulig, det praktiske med flytting, følelser, er alene.

Har ikke jobb, fordi bare jeg kan passe sønnen vår her vi bor, samboer kan plutselig stikke av når som helst, sønnen vår har 50% barnehage.

 

Jeg er utslitt, fortvilt, deprimert, redd, fyllt opp av dårlig samvittighet ovenfor sønnen min for at jeg har valgt verdens verste far til han, og gir han en utrygg oppvekst med en deprimert mor.

 

drømmer hver dag om et nytt liv uten sambo, at han er borte for alltid.

 

en gang var jeg lykkelig, nå er jeg bare trist og full av selvforakt.

 

beklager rotete innlegg, jer er rotete på innsiden.

[Anonym bruker]

Og du er bare utrolig dum.

Damer som blir i så til de grader drittforhold ER dumme.

Sorry...

 

Du bor i NORGE. Ikke Afghanistan.

 

Og ja, vet hva du snakker om. Bodd på hemmelig adresse i 7 år.

[Gjest Antarctica]

1. Krisesenteret

2. Politiet

 

Og

3. barnevernet.

 

Sønnen din må slippe å vokse opp sammen med den mannen. Om du unner deg selv så dårlig, ikke gjør det mot ungen din.

[Anonym bruker]

jeg vet jeg er dum, føler meg dum som har havnnet her, og som valgte denne mannen. men, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg vekk, har ingen styrke igjenn.

[Gjest Heartbroken]

Du er ikke dum! Ingen som ikke er i dine sko kan dømme deg.

 

Ta kontakt med krisesenteret på hjemstedet ditt. De kan hjelpe med alt du er bekymret for, og de kan hjelpe deg sånn at du aldri trenger å være redd for hva han gjør mot deg neste gang!

 

Masse lykke til, dette klarer du!

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Sier bare: run, Forrest, RUUUUUUUUUUUN!!!

[Gjest Hercule Poirot]

Pakk en bag med det aller nødvendigste, husk alle viktige papirer. Ha bagen stående klar, en dag, helst i morgen, griper du muligheten, tar med deg sønnen din og stikker! Jo fortere, jo bedre! Du må vekk - du må frigjøre deg fra denne mannen. Ring nærmeste krisesenter og fortell dem at du kommer. Det MÅ være noen som kan kjøre deg?Bor du i min landsdel, så kan jeg gjerne komme og hente deg! Kom deg vekk - denne mannen (dette monsteret) ødelegger deg - ikke la verken deg selv eller gutteni stikken!

 

Fy f***! Noen menn fortjener grisebank og vel så det!

[Anonym bruker]

vet jeg høres tragisk ut, er ikke ute etter medlidenhet, men jeg er jo ond som har latt sønnen min leve med dette i 1.5 år. livet ble ikke som jeg en gang drømte om.

[Anonym bruker]

#2: hvis det er så at du har bodd på hemmelig adresse i 7 år,så vet du nok VELDIG GODT at det ikke bare er å dra fra et slikt forhold.Jeg synes den første setningen din var utrolig dum.HI føler seg nok bedre nå.Flott.

 

HI: Dra til politiet,krisesenter,fjern familie-hvor som helst. Det er håp uansett hvor håpløst det føles nå.Tenk på barnet deres.

 

Jeg klarte det,du kan klare det du og.

 

Hilsen en med voldsalarm,pstd,hemmelig adresse i 5 år.

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Pakk en bag med det aller nødvendigste, husk alle viktige papirer. Ha bagen stående klar, en dag, helst i morgen, griper du muligheten, tar med deg sønnen din og stikker! Jo fortere, jo bedre! Du må vekk - du må frigjøre deg fra denne mannen. Ring nærmeste krisesenter og fortell dem at du kommer. Det Må være noen som kan kjøre deg?Bor du i min landsdel, så kan jeg gjerne komme og hente deg! Kom deg vekk - denne mannen (dette monsteret) ødelegger deg - ikke la verken deg selv eller gutteni stikken!

 

Fy f***! Noen menn fortjener grisebank og vel så det!

 

Samme gjelder meg, HI! Om du bor i Buskerud eller Akershus/Oslo-området så kommer jeg og henter deg i morgen!

[Mamma i vinden]

Dette er jo helt grusomt! Du MÅ bort, pg du KLARER det! Nå har du skrevet det her. Det var første skritt. Er nærmeste krisesenter langt vekke? Ring dit. De kan hjelpe. Pakk sakene dine når han er på jobb. Ta med sønnen din og reis! Krisesenteret kan sikkert hjelpe med transport. Vel framme MÅ du ringe politiet for hjelp og anmeld psykoen! Vær så snill! Kom deg vekk! For både din og sønnen din din skyld! Derr vil begge bli ødelagte av å bli. Han er så ung ennå, at du kan ennå skåne han. Gjør det i morgen! Lykke til! Klem

[Påtidemedentil]

Har ei venninne som hadde det slikt som deg, hun pakket en bag med klær mens hun la ungen og la bagen inn i skapet på rommet, voknet i 6 tiden da moren hun ringte dagen før, kom å hentet henne og barnet. Ringte barnevernet og politiet samme dag! Kom deg bort, ikke la deg skv leve slik og iallfall ikke ungen din! Ring en venn, en fra familie å be de komme mens han er på jobb eller sover? om du jobber ta endag eller to "syk" eller fri. Hjelp får du uansett

[fått nr 2 <3]

Ingen erfaring men vil gi deg en varm klem og håper for din og sønnen din sin del at dere FORT kommer dere vekk fra dennen mannen! Stor klem

[bobbelfru]

Ser du det er folk her som vil hjelpe deg kanskje du kan gi et hint om hvor du bor.

Du sa du hadde bil så du kunne reise å handle. i morgen pakker du med deg pappirer tar sønnen din og reiser. er det slik at det ikke er krisesenter i byen der du bor reis til politiet.

kom deg vekk.

 

Du er ikke dum

[Anonym bruker]

tusen takk for støttende svar, jeg er redd for å miste sønnen min om jeg sier til noen hvordan ting er her hjemme. om jeg bare stikker uten et sted å bo, det virker så håpløst.

[Gjest Antarctica]

DU mister ikke sønnen din.

[Mamman til Stella og Håkon]

Du er ikke dum!

det høres ut som om mannen din har et psykisk problem..

Hadde jeg vært deg ville jeg ha varslet politiet, og kastet han ut.

Slik kan han ikke holde på..

[Mamma i vinden]

Du finner deg et sted å bo! Du kommer til å få deg en jobb. Du kommer til å redde sønnen din fra fæle opplevelser. Det er bare snakk om tid før han vil bruke vold mot han også. Krisesenter først. Alt kommer til å ordne seg, men nå må du pakke! :-) Dette klarer du! Har du noen du kan ringe for å få hjelp til å reise?

[Gjest Hercule Poirot]

Du trenger ikke et sted å bo, du trenger ikke penger. Ikke i første omgang, du trenger å komme deg vekk, sammen med sønnen din! Og nei, du mister IKKE sønnen din hvis du tar ham bort fra en sånn far, du gir ham et liv! Kom deg bort!

[Gjest Heartbroken]

 

Du mister ikke sønnen din fordi du tar tak i livet deres! Men du kan risikere å miste han hvis det blir oppdaget at han lever i en voldsutsatt hjem. Du skylder både han og deg selv å komme deg bort.

 

Det finnes et helt hjelpeapparat som står klar til å hjelpe deg! Du er ikke den eneste dette skjer med, og det finnes mange måter du kan få hjelp på, men første skrittet er det du som må ta! Ta kontakt med krisesenter eller politi første sjansen du får.

[fått nr 2 <3]

Du, ikke vær redd for å miste sønnen din. Ikke bli av den grunn altså! Jeg har en sønn som ikke har de opptimale forholdene hjemme hos sin far og dette har jeg prøvd å gjøre noe med via helsesøster, flere leger. Prøvd å komme innenfor PPT (ting tar tid og over ett år uten å få time!!!).

Vi flyttet i fjor sommer og ny helsesøster truet meg med at hvis jeg ikke gikk til barneværnet så kunne barnet bli tatt fra meg (også) fordi jeg ikke passet på sønnen min når han var hos far!! Det er min oppgave å passe på at gutten har det bra hos far altså. Men jeg har gjort mitt og gjør mitt enda å ting går framover så BV blir ikke koblet inn her når det kan løses med HS fra den tidligere kommunen + leger.

 

Men om du blir så kan det nok hende at du ikke stiller så sterkt hvis BV griper inn FøRST.

 

Dette er hvertfall hva som er blitt meg fortalt men om det stemmer det aner jeg ikke. Så ikke skyt meg for dette. Men uansett så er det ingen grunn for at du skal bli der du er nå

[Anonym bruker]

Krisesentre:

 

http://www.krisesenter.com/sekretariatet/kontaktliste.html

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

tusen takk for støttende svar, jeg er redd for å miste sønnen min om jeg sier til noen hvordan ting er her hjemme. om jeg bare stikker uten et sted å bo, det virker så håpløst.

 

Ikke for å skremme deg, men det er større sjanse for at du mister sønnen din, at han blir fjernet fra hjemmet, om du ikke tar han med derifra. Verken politi eller barnevernet har myndighet til å fjerne deg fra hjemmet om de får nyss i dette, men de har all rett til å fjerne et barn fra dette hjemmet.

 

Bare til ettertanke, hi..

du må ta han med deg Nå!

[Anonym bruker]

Jeg var 4 år når moren min tok meg med til krisesenter, jeg glemmer det aldri. Skulle ønske at jeg var 1 1/2, og uvitende.

Dra Nå, mens barnet er lite.

 

Ps: Bor du nære Trondheim, så kommer jeg og henter deg

[2 hjertegull :)]

Dersom det er slik at du sitter uten bil, så melder jeg meg også til å hente deg om du ikke bor så langt unna Alta.

 

Det er riktig som de andre sier her, du mister ikke sønnen din av å ta han ut av et voldelig hjem! Du kommer til å få hjelp til alt det praktiske! Hus, bil, jobb osv.. Det kommer! Men først må du tenke på deg selv og ditt barn!

 

I morgen den dag! I morgen drar du, og ser deg ikke tilbake! Og som sagt, jeg henter deg om du bor i nærheten...