Venstre

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt i barndommen, skjenka og voldtatt som 15åring, og dopa ned og forsøkt voldtatt da jeg var 20. Ingen av disse tingene har jeg anmeldt. Jeg snakker heller ikke høyt om det. Nettopp fordi det er så mange mennesker der ute som ikke tror på offeret. Nettopp fordi sakene uansett aldri blir oppklart. Nettopp fordi jeg har gått gjennom nok, og ikke makter det psykiske presset det er å skulle gå videre med det. Det er nok mange som meg, som heller tier det ihjel, fordi vi vet hvordan folk er og ikke klarer tanken på å oppleve all drittslenginga om at vi sikkert var skyld i det selv osv... Det er mange mennesker som selv skulle ha følt offerrollen på kroppen, så de kunne forstå.

[Anonym bruker]

Det er rart med det.

Politiet har sagt at det er ingen grunn til å tro at det foreligger flere falske anklager i voldtektssaker enn det gjør i andre forbrytelser.

Likevel slår det ALDRI feil: med en gang det kommer frem i media at noen er blitt anklaget for voldtekt, så spekuleres det i offertes motiver for å anmelde. Lyver hun? Angrer hun? Søker hun hevn? Er hun egentlig bare en liten hore som vil skape litt blest kanskje?

 

I hvilke andre kriminalsaker ser vi dette enorme behovet for å legge skyld på offeret?

Når folk anmelder tyverier, hvor ofte sier man "ja særlig! Han er sikkert bare ute etter forsikringspenger tenker jeg"! Eller når en ung mann blir utsatt for blind vold på byen: "Ha, blind vold ja, det kan du tro! Tenker gutten var ute for å provosere på seg bråk for å kjekke seg jeg! STAKKARS han som blir anklaget for vold!"

 

Hva er det med voldtektssaker som gjør at så mange automatisk mistenker offeret for løgn? Saker der vi allerede vet at altfor få i det hele tatt blir anmeldt, og enda færre blir dømt skyldig?

 

ønsker vi virkelig ikke noe bedre for døtrene våre? ønsker vi et samfunn der våre mødre, døtre, søstre og venninner blir uglesett når de anmelder noen for en av de groveste forbrytelser et menneske skal bli utsatt for?

 

Jeg har vært aktiv på andre nettfora enn dette, og jeg vet av erfaring at spesielt menn er raskt ute med å rette pekefingeren mot den som anklager i voldtektssaker. Mange menn klarer overhode ikke å forholde seg til det faktum at voldtekter faktisk SKJER, det virker som om de tar det personlig hva andre menn gjør, og bare nekter å ta innover seg at i slike saker fortjener offeret støtte og hjelp, UANSETT!

 

Men at kvinner, MøDRE, skal sitte og spekulere i en ung jentes motiver for å anmelde en voldtekt? Når vi VET at sex har forekommet, og at hun er blitt skjenket sprit?

 

Jeg gir faen meg opp menneskeheten. Og spesielt kvinner.