Gå til innhold

Melding til barnevernet innenfor familien *LANGT*


Anbefalte innlegg

Skrevet
Takk til alle som har svart. Jeg ser at det er vanskelig å se forbi det at vi var dumme nok til å låse døra og ikke tok de mulige farene ved det seriøst nok, og heller svare på spørsmålet mitt. En ekstra takk til de som svarte på det jeg spurte om :) Jeg må likevel si at jeg er noe sjokkert over at mitt familiemedlem, som foreslo å snu dørhåndtaket og selv har planer om å gjøre dette med sitt barn, ikke blir uglesett. For jeg synes personlig det er nesten verre å snu dørhåndtaket, siden barnet da aldri kan komme ut av rommet hverken dag eller natt, og faren for alt som kan skje inne på rommet dermed er like stor og faren for at barnet blir engstelig mye større. Jeg synes det er ille, og liker ikke at de har tenkt å gjøre dette med barna sine når de bytter til junior seng. Det overrasker meg veldig at dere overser dette punktet, og faktisk ser det som et godt forslag til forbedring fra dem. Jeg har sagt veldig tydelig ifra, flere ganger, hva jeg mener om det med å snu dørhåndtaket og alltid ha barnet innelåst, men de avfeier det med at det er helt greit fordi døra da ikke kan gå i vranglås. Så da må jeg nesten spørre: Mener dere at jeg skal ringe BV på dem da, siden de ikke hører på mine bekymringer og ikke forstår at det ikke er greit heller? Er det virkelig det dere sier, at det er det eneste forsvarlige å gjøre? Jeg må nesten spørre, siden det virker som at det å snu dørhåndtaket er greit, men å låse er horribelt. Så siden jeg vet at de skal snu dørhåndtaket når de setter inn den nye senga, og at de ikke ser noe som helst galt i dette selv om det har blitt sagt flere ganger, så vil jeg vite hva dere mener om dette også. Siden det er den retningen tråden har tatt. Jeg spør ikke fordi jeg vil hevne meg på dem eller faktisk har tenkt å kontakt BV på dem, men jeg ser at de fleste støtter mitt familiemedlems handlinger, og tenker da naturlig nok på om dere mener at de trenger samme veiledningen.

 

Her kommer den manglende innsikten igjen. Ser du ikke at det å låse en dør og det å snu håndtaket er to forskjellige ting? Ja, resultatet for barnet er det samme - det klarer ikke å få opp døra (noe som er forkastelig og ikke burde gjøres det er så) men resultatene for foreldrene er helt forskjellig - når man låser døra risikerer man at døra går i vrangløs eller nøkkelen kan f.eks falle ut og bli borte i kaoset om det er brann med mye røykutvikling slik at dere ikke får opp døra... Når håndtakene er snudd er det ikke et problem å få opp døra for de voksne uansett situasjonen rundt og det er dermed mye mindre risiko forbundet med det..

 

å skulle komme med noen slags "motanmeldelse" fordi du mener det er verre å låse barna inne "hele tiden" kontra bare på natta slik dere gjorde faller på sin egen urimelighet.. Dere innså åpenbart ikke hvor potensielt farlig det å låse barnet inne var, hvorfor skal man da tillegge dine meninger noen slags validitet? Om dere gjøre dette vil dere fremstå som hevngjerrige og med enda mindre innsikt enn dere allerede har fremvist..

Nei, det ER ikke verre å snu håndtakene enn det er å låse inn barnet, men jeg mener begge deler skal unngåes... Men å snu håndtakene er ikke risikofyllt på samme måte som å låse døra og det blir dermed opp til foreldrene om de vil gjøre dette og det i seg selv fordrer ikke en bekymringsmelding til barnevernet..

 

Mitt råd - konsentrer dere om deres egen sak. Ta til dere kritikken, lær av det og legg dere langflat overfor de som har meldt dere.. Ingenting godt kommer av å starte noen slags "familiefeide" uansett hvor såret dere er..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sorry men jeg må nok holde med HI her (ikke i det og låse døren, det mener jeg er feil)

 

Et nært familiemedlem kan ta seg turen innom opptil flere ganger, med flere og prøve og banke det inn i hode at de gjorde feil. I tillegg kunne de i stede ha gitt dem et "valg", gjør noe med det så melder vi ikke. Ikke slik de gjorde det, at de heller skulle prøve og trekke til bake meldingen, som da ikke går ann. Forresten å snu dørhåndtaket er like ille som å låse mener jeg...

 

Jeg har samme problem her jeg bor, hvis ungen finner på å stå opp og gå på "oppdagelsesferd". å tanken har slått meg, hva skjer hvis hun går inn på kjøkkenet? i stua? Badet? Kjøkkenet har mye farlig, og ja det kan barnesikres. Men så har man da møbler i stua som kan tippes over ungen, ting ungen kan spise og sette i halsen, barnet kan klatre og falle ned av ting osv. Så skjønner godt at noen kan finne på å gjøre slik ja, som HI og familiemedlemmet har gjort.

 

Her blir heller badet låst, og et tørkestativ lakt ned for å blokkere gangen. Og døren inn til meg åpen...

 

Det er ikke familiemedlemmer sin oppgave eller ansvar å være barnevakt for "voksne" mennesker med barn.

 

Familiemedlemmet sa fra at h*n ikke likte løsningen med låst dør og kom med forslag til andre måter å løse problemet på. Det var ikke HI interessert i og da skjønner jeg godt at familiemedlemmet henvender seg til andre som kan hjelpe HI og hennes familie.

 

Når familiemedlemmet kommer med ei løsning en gang, som på en måte blir det samme som å låse døren. Da forstår jeg faktisk at HI ikke gjorde det slik.

 

Jeg har vokse opp med at familie tar vare på hverandre, og i dette tilfelle så synes jeg de ikke har forsøkt noe særlig på å hjelpe henne...

 

å snu håndtaket på døren kan forårsake at barnet blir innestengt opp til flere ganger daglig, og det synes jeg blir uforsvarlig og ha det slik. Når foreldrene låser døren har foreldrene mer kontroll på når den blir stengt. Uansett så er dette feil måte og takle slike problemer på...

 

Så her synes jeg faktisk at familien til HI rett og slett har ikke giddet og snakke skikkelig med henne.... I tillegg så regner jeg med at de vet at hun er syk, da kunne de feks ha tilbydd og hjelpe dem og sikre rommene....

Skrevet

Foreslå for dette familiemedlemmet at de heller kan sette opp en romavdeler utenfor døra til barna, slik at de får åpnet døra og tatt et skritt ut i gangen, men ikke kommer seg over romavdeleren? Mange pent brukte til salgs på finn.no.

 

Jeg kan bare tenke meg hvor grusomt det må være for et barn å våkne fra et mareritt, løpe ut av senga for å komme seg inn til mamma og pappa og IKKE få opp døra, og føle seg innesperret i et kullsort rom, og måtte stå og skrike og hamre på døra til mamma eller pappa våkner og får kommet seg bort og lukket opp. Og dette gjelder like mye snudde dørhåndtak som låste dører - barnet er jo ute av stand til å komme seg ut av rommet, og i hht barneloven er det ikke lov å låse barn inne. Det å snu dørhåndtaket er jo akkurat det samme som å låse barnet inne, da barnet ikke klarer å komme seg ut.

 

Forøvrig vet jeg også at flere binder fast barna i senga si med seler for at de ikke skal kunne komme seg ut av sprinkelsenga; er dette egentlig noe bedre? På èn måte så er det jo mye lettere for forelderen å ta seg inn om noe skjer, men barnet er like mye fastbundet..

Skrevet

Om barnet bare er 2 år så er det kanskje ikke behov for dør fram til barnet slutter med nattevandringen. Fjern døra for en liten periode, og sett opp trappegrind der istedenfor.

Gjest overlord
Skrevet

Jeg mener at dersom dere ikke selv forstår at det er hinsides å låse barnet inne så er en bekymringsmelding riktig reaksjon fra et familiemedlem.

Skrevet

Alt dette kunne vært unngått, HI, om dere hadde tenkt litt, undersøkt litt, spurt noen om råd på forhånd. og kjøpt en slik:

http://www.clasohlso...px?id=161968279

 

Den varsler når barnet går ut av rommet, og kan enkelt fjernes på dagtid. Det finnes utallige andre, rimelige løsninger som varsler når en dør blir åpnet, noen passerer et sted osv.

Skrevet

Skummelt å tenke på at det fins slike foreldrer som Hi der ute. Låser barnet inne om natten, istedenfor å spørre til råds fra andre hva dem kunne ha gjort med situasjonen.

 

Syns det var riktig av familiemedlemmet å varsler barnevernet, for hvis h*n ikke hadde gjort det, hvem vet hvor lenge Hi fremdeles hadde holdt barnet innelåst om natten?

 

Skam deg HI. Blir sint av slike som deg, som ikke tenker lengre enn til nesetippen sin :angry:

Skrevet

Sorry men jeg må nok holde med HI her (ikke i det og låse døren, det mener jeg er feil)

 

Et nært familiemedlem kan ta seg turen innom opptil flere ganger, med flere og prøve og banke det inn i hode at de gjorde feil. I tillegg kunne de i stede ha gitt dem et "valg", gjør noe med det så melder vi ikke. Ikke slik de gjorde det, at de heller skulle prøve og trekke til bake meldingen, som da ikke går ann. Forresten å snu dørhåndtaket er like ille som å låse mener jeg...

 

Jeg har samme problem her jeg bor, hvis ungen finner på å stå opp og gå på "oppdagelsesferd". å tanken har slått meg, hva skjer hvis hun går inn på kjøkkenet? i stua? Badet? Kjøkkenet har mye farlig, og ja det kan barnesikres. Men så har man da møbler i stua som kan tippes over ungen, ting ungen kan spise og sette i halsen, barnet kan klatre og falle ned av ting osv. Så skjønner godt at noen kan finne på å gjøre slik ja, som HI og familiemedlemmet har gjort.

 

Her blir heller badet låst, og et tørkestativ lakt ned for å blokkere gangen. Og døren inn til meg åpen...

 

Det er ikke familiemedlemmer sin oppgave eller ansvar å være barnevakt for "voksne" mennesker med barn.

 

Familiemedlemmet sa fra at h*n ikke likte løsningen med låst dør og kom med forslag til andre måter å løse problemet på. Det var ikke HI interessert i og da skjønner jeg godt at familiemedlemmet henvender seg til andre som kan hjelpe HI og hennes familie.

 

Når familiemedlemmet kommer med ei løsning en gang, som på en måte blir det samme som å låse døren. Da forstår jeg faktisk at HI ikke gjorde det slik.

 

Jeg har vokse opp med at familie tar vare på hverandre, og i dette tilfelle så synes jeg de ikke har forsøkt noe særlig på å hjelpe henne...

 

å snu håndtaket på døren kan forårsake at barnet blir innestengt opp til flere ganger daglig, og det synes jeg blir uforsvarlig og ha det slik. Når foreldrene låser døren har foreldrene mer kontroll på når den blir stengt. Uansett så er dette feil måte og takle slike problemer på...

 

Så her synes jeg faktisk at familien til HI rett og slett har ikke giddet og snakke skikkelig med henne.... I tillegg så regner jeg med at de vet at hun er syk, da kunne de feks ha tilbydd og hjelpe dem og sikre rommene....

 

Så du velger altså å skyve skylda over på familien og dermed frata HI all skyld for dette selv om fakta er at det var hun som låste barnet inne?

 

Da lever vi på veldig forskjellige planeter for i min verden er det den som utfører handlingen som bærer skylda.

Skrevet

Nei jeg synes ikke det er bedre i hele tatt å snu dørrhandtaket og jeg hadde nok eagert like sterkt om det var familjemedlemmet ditt som gjort dette. At jeg ikke lagt vekt på det når jeg skrevet til deg i denne tråden har med den enkle årsak at hun ikke har gjort det.

 

Jeg har derimot brukt det som et "ekspempel" på å prøve å få deg til å skjønne at hun faktisk har snakket saklig med deg før de kontaktet bv.

 

Når dette har pågått så lenge som 2 mnd så skjønner jeg dem tar kontakt med bv med en gang, Hadde sett annerledes på det om det var første dagen du gjorde dette, at dem kunna prøvd å snakke deg til rette flere ganger hvis det da skjedde også påfølgende netter ( om en under tvil). Men familjemedlemmet visste jo ikke at dere gjorde dette før det hadde gått så lang tid som 2 mnd. Slik jeg skjønner det du skrev. Og når man ikke har skjønnt av seg selv på så langt id, og ikke heller prøvd å gjøre noe med det, da er det på tide. Og det hadde jo effekt, du låste opp dørren!

Skrevet

Vil gjerne vite hva dere mener om denne saken, og om våres reaksjon. Hvis noen vet hvem vi er, vennligst hold det vekk fra denne tråden da jeg ønsker å holde dette innenfor familien. Ta heller da kontakt med meg privat.

 

Et nært familiemedlem tok kontakt med meg på mandag for å spørre hvordan det gikk her med at 2 åringen sover i junior seng, i forhold til det med å holde seg i senga/på rommet sitt. Jeg forklarte som sant var at vi låser døra når vi legger oss om kvelden, for at h*n ikke skal kunne gå ut på stua, kjøkkenet etc om natta da h*n ofte står opp mange ganger og kan være våken lenge. Jeg forklarte at dette var siste utvei etter å ha prøvd alt annet, fordi vi er ikke har hørt at h*n har gått ut av rommet selv om babycallen står på. Dette fordi h*n er helt stille, vet jo at det ikke er lov. Barnet sluttet å komme inn på vårt soverom, og drev heller på med ting rundt om ellers i huset, uten at vi hørte det. Det har vart nå i ca to måneder, fordi vi har vært usikre på hvordan vi skulle ordne det på en bedre måte. Er redd for at h*n skal skade seg på noe om natta!

Jeg spesifiserte at h*n ikke er redd og at vi forklarer alltid at døra blir låst. Det har aldri vært surving eller gråting pga dette, h*n bare legger seg igjen etter å ha lekt litt, roper på oss om h*n vil ut. Vi går også opp med en gang vi hører at h*n er våken, prøver å åpne døra eller sitter og leker. Synger, koser og legger barnet tilbake i senga, og gjentar dette til h*n sovner igjen. Vi valgte etter mye tenking å låse fordi vi følte dette var tryggere, men det var alltid meningen at det skulle være for en kort periode, vi måtte bare finne ut hvordan huset kunne sikres nok til at det ikke gjør noe om døra er åpen og h*n går ut om natta. Pga sykdom hos meg har dette dessverre tatt lenger tid enn først antatt.

Familiemedlemmet som ringte fortalte at h*n var helt sjokkert over at vi låste, pga faren for at døra kunne gå i vranglås. Jeg sa som sant var at dette har jeg aldri opplevd, så den sjansen er da vel minimal. At vi måtte velge det som var tryggest for barnet vårt frem til vi fant en bedre løsning. Fikk forslag om å snu dørhåndtaket i stedet, så dette med vranglås ikke kan skje, men jeg synes det er mye verre, siden barnet da alltid vil være "låst inne" hvis døren er lukket, og ikke bare når vi sover om natta. Forsvarte derfor naturlig nok avgjørelsen vår, fordi vi kun har valgt dette fordi vi mente det var det tryggeste for barnet foreløpig. Vi er ofte uenig i ting, og diskuterer ting, så jeg følte ikke at dette var noe anerledes enn før.

 

Dagen etter fikk jeg melding fra dette familiemedlemmet om at h*n hadde sendt inn bekymringsmelding om dette til barnevernet fordi det var så uforsvarlig! Jeg fikk totalt sjokk, og kastet meg på telefonen med en gang. Men h*n nektet å svare, og lot i stedet partneren ta støyten. Jeg knakk totalt sammen og gråt hele dagen. Vi har vært hos barnevernet før, grunnet en bekymringsmelding som ikke hadde noe grunnlag, men måtte jo gjennom undersøkelse. Saken ble henlagt, men de har støttet oss delvis økonomisk så vi har hatt kontakt med dem 2 ganger i året i ettertid. Tanken på å skulle gjennom en undersøkelse en gang til var grusom, men det verste var sjokket, skuffelsen og sviket vi følte. Det ble spesifisert i en e-post senere at denne samtalen vi hadde var en måte å få bekreftet at vi låste, fordi h*n hadde hørt det tilfeldig i en samtale med min mor dagen før. Og at h*n gjorde dette fordi h*n mente at jeg uansett aldri hørte etter når de sa noe til meg, og at jeg bare kunne sagt at vi skulle endre det uten å faktisk gjøre noe med det. Dette såret også enormt, for det kunne ikke vært mer feil! Hadde jeg visst at det var en reell bekymring inni bildet ville jeg endret det med en gang, uten tvil. Vi diskuterte det faktisk rett etter samtalen jeg hadde med dette familiemedlemmet på mandagen, at nå måtte vi finne en god måte å barnesikre gangen på så vi kunne slutte å låse.

Men dette familiemedlemmet mente da at det var bedre å ikke nevne hvor bekymret de var, og heller bare ringe barnevernet og be dem gi oss veiledning om å barnesikre huset. Men at h*n hadde vært klar på at ingenting annet bekymret dem, alt var perfekt hos oss ellers og at vi er veldig gode foreldre.

Vi fikk beskjed at om vi snudde dørhåndtaket og sendte bilde til dem skulle de trekke bekymringsmeldingen.... Jeg forklarte at det går ikke an å trekke den tilbake, og at jeg ikke forstår hvordan de kunne være så utenksomme og naive! Likevel så snudde vi dørhåndtaket med en gang og sendte bildet til dem, noe jeg gladelig ville gjort om de bare hadde forklart hvor bekymret de faktisk var tidligere. Men som sagt misliker jeg dette sterkt, så nå har vi tatt noen skikkelige grep i gangen og fått sikret såpass godt at h*n ikke kommer seg noen andre steder enn våre soverom og alt er fjernet/tømt i gangen så h*n ikke får skadet seg eller ødelagt noe.

 

Jeg og min partner er så skuffet og såret, og fortsatt i sjokk over det hele, og har sagt at vi ikke ønsker mer kontakt med dem. Men at barna må få møtes når de er hos besteforeldre o.l. , da det ikke er riktig å la dem miste den gode kontakten pga våres personlige problemer.

 

Nå har jeg fått beskjed om at hvis vi ikke vil ha kontakt med dem får heller ikke barna ha kontakt. Jeg blir så sint og lei meg over alt dette, og synes det er så vanvittig smålig og egoistisk! Og alt som ble gjort var feigt og barnslig, og jeg forstår fortsatt ikke tankegangen bak det hele.

 

Overreagerer vi? Eller har vi rett i å reagere som vi gjør, med sjokk, skuffelse og å avbryte kontakten med dem? Hva synes dere?

 

Går ut fra dette "tiltaket" med låst dør er gjort etter diskusjon og råd fra helsestasjon? At det er dokumentert et sted at dere har prøvd alt, og at låsingen er for barnets sikkerhet??

 

Forkastelig å låse barnet inne på natta!

Skrevet

Sorry men jeg må nok holde med HI her (ikke i det og låse døren, det mener jeg er feil)

 

Et nært familiemedlem kan ta seg turen innom opptil flere ganger, med flere og prøve og banke det inn i hode at de gjorde feil. I tillegg kunne de i stede ha gitt dem et "valg", gjør noe med det så melder vi ikke. Ikke slik de gjorde det, at de heller skulle prøve og trekke til bake meldingen, som da ikke går ann. Forresten å snu dørhåndtaket er like ille som å låse mener jeg...

 

Jeg har samme problem her jeg bor, hvis ungen finner på å stå opp og gå på "oppdagelsesferd". å tanken har slått meg, hva skjer hvis hun går inn på kjøkkenet? i stua? Badet? Kjøkkenet har mye farlig, og ja det kan barnesikres. Men så har man da møbler i stua som kan tippes over ungen, ting ungen kan spise og sette i halsen, barnet kan klatre og falle ned av ting osv. Så skjønner godt at noen kan finne på å gjøre slik ja, som HI og familiemedlemmet har gjort.

 

Her blir heller badet låst, og et tørkestativ lakt ned for å blokkere gangen. Og døren inn til meg åpen...

 

Det er ikke familiemedlemmer sin oppgave eller ansvar å være barnevakt for "voksne" mennesker med barn.

 

Familiemedlemmet sa fra at h*n ikke likte løsningen med låst dør og kom med forslag til andre måter å løse problemet på. Det var ikke HI interessert i og da skjønner jeg godt at familiemedlemmet henvender seg til andre som kan hjelpe HI og hennes familie.

 

Når familiemedlemmet kommer med ei løsning en gang, som på en måte blir det samme som å låse døren. Da forstår jeg faktisk at HI ikke gjorde det slik.

 

Jeg har vokse opp med at familie tar vare på hverandre, og i dette tilfelle så synes jeg de ikke har forsøkt noe særlig på å hjelpe henne...

 

å snu håndtaket på døren kan forårsake at barnet blir innestengt opp til flere ganger daglig, og det synes jeg blir uforsvarlig og ha det slik. Når foreldrene låser døren har foreldrene mer kontroll på når den blir stengt. Uansett så er dette feil måte og takle slike problemer på...

 

Så her synes jeg faktisk at familien til HI rett og slett har ikke giddet og snakke skikkelig med henne.... I tillegg så regner jeg med at de vet at hun er syk, da kunne de feks ha tilbydd og hjelpe dem og sikre rommene....

 

Så du velger altså å skyve skylda over på familien og dermed frata HI all skyld for dette selv om fakta er at det var hun som låste barnet inne?

 

Da lever vi på veldig forskjellige planeter for i min verden er det den som utfører handlingen som bærer skylda.

 

Når det kommer til den delen og kontakte barnevernet, etter å ha kommet med et forslag som er like ille som å låse inne ungen, så ja her er det rett og slett idioti fra de rundt dem. Det er ikke ok å låse døren, men ok å ha den "låst" for barnet på andre måter. Det er FEIL, det er IKKE greit og stenge inne et barn uansett!

 

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

Skrevet

Det er da ikke riktig å omgå en lov fordi det står "låse barna inne" og ikke "stenge barna inne".

Så lenge det ikke står "stenge", så er det helt greit å stenge dem inne?

 

En toåring som kan hoppe ut av sprinkelsenga, kan vel også hoppe over ei trappegrind? (min uvitenhet er årsaken til spørsmålet).

At huset begynner å brenne samtidig som barneromsdøra går i vranglås, og at dette hender i småbarnstida er egentlig direkte usannsynlig... men selvfølgelig veldig kjedelig om det skulle skje.

Det kan også skje at foreldrene besvimer av oksygenmangel under en brann, og at toåringen ligger våken i sin "tvangstrøye" av sovepose som er bundet fast til senga, og kjemper for å komme seg løs. Eller at toåringen kjemper for å komme seg forbi romavdeleren, mens foreldrene ligger besvimte i rommet bortenfor.

 

Flaks at Barnevernet ikke startet en undersøkelse på dette, det kunne like gjerne ha endt i økt bekymring pga at de fikk inn en ny bekymringsmelding på noen de allerede hadde kontakt med. Som HI skriver er det ekstremt ydmykende å bli skrevet rapporter om, å få ei voksende "mappe" hos Barnevernet. Mange mener at dette er noe foreldre må regne med, men det går ofte utover helsa til foreldrene og det ender i brutte relasjoner. Det er da ikke til barnas beste at foreldrene blir syke og at det ender i brutte relasjoner?

 

En del foreldre føler til og med at de må flytte for å komme seg bort fra melderen. Det er da absolutt ikke til barnets beste. Er dette håpløse overreaksjoner fra foreldrene? I dette tilfellet viser det seg at HI kommer seg unna uten videre undersøkelse, men det ser ut til at forholdet til barnets søskenbarn og onkel/tante er ødelagt! Ved kun å fokusere på "barnets beste" og drite i foreldrene, risikerer man jo å ødelegge forholdet til foreldrene. Det mener jeg at melderen i nær familie burde tenkt på, og vedkommende oppførte seg unødig provoserende ved å ringe og "forhøre" HI og deretter rapportere hva HI hadde sagt. Men jeg noterer at de aller fleste er uenige med meg.

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

 

Bra skrevet. Signerer deg på dette. Uansett hva slags forklaring eller innskyldning Hi kommer med så er det for tynt. Holder ikke. Her må hun legge seg langflat og samarbeider så godt hun kan med barnevernet. Og hvis det å sikre huset har vært et så stort problem, at det har gått 2 mnd for å kunne gjøre det, så kunne Hi faktisk ha tatt kontakt med barnevernet selv og spurt etter hjelp. Det er heller bedre å spørre etter hjelp en gang for mye enn for lite, uansett hvem det er.

Skrevet

Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdiggjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse døren med en gang.

Det finnes flere sykdommer der man har gode og dårlige perioder. Jeg antar at faren har tatt seg av barnet, og bare såvidt fått det hele til å gå rundt med travle dager på jobben, vasking, henting og bringing osv. Men familien burde ha en ekstraplan for å diskutere nye behov som oppstår i forhold til barnesikring og barnets utvikling. Faren burde ha en eller flere i familien som han kunne spørre om barnesikring og hva som er nødvendig på det aktuelle alderstrinnet. Men han burde kunne spørre om råd uten å bli meldt til Barnevernet.

Skrevet

Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdiggjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse døren med en gang.

Det finnes flere sykdommer der man har gode og dårlige perioder. Jeg antar at faren har tatt seg av barnet, og bare såvidt fått det hele til å gå rundt med travle dager på jobben, vasking, henting og bringing osv. Men familien burde ha en ekstraplan for å diskutere nye behov som oppstår i forhold til barnesikring og barnets utvikling. Faren burde ha en eller flere i familien som han kunne spørre om barnesikring og hva som er nødvendig på det aktuelle alderstrinnet. Men han burde kunne spørre om råd uten å bli meldt til Barnevernet.

 

Vel, om det er så dårlig stelt med denne familien så er det bra at barnevernet kan gi dem veiledning, råd og hjelp.

Skrevet

Ja det var galt å låse inn barnet men det var også galt av denne personen å melde istede for å forklare.

Hva om denne personen som tross alt var nær familie hadde sagt, Du må ikke låse døren fordi..........................

Men hva om dere istede for ...................................... slik at dere sikrer barnet.

 

De fleste av oss tenker denne tanken av oss selv, men når man er sliten og har masse annet i livet så kan det jo hende at man rett og slett ikke tenker på det store bildet og ser farene. Dette betyr ikke at man er en dårlig foreldre men at man rett og slett er utenksom. Om man derimot har fått vite hvorfor dette ikke er en ting man bør gjøre, og hvorfor. Og man har fått alternativer å bruke men ikke forandrer adferdt. Da er det på tide med en melding til barnevernet.

 

Så Hi og mannen burde ha tenkt seg om ja, men at de fortalte så åpent om hva de gjorde betyr at de heller ikke så at det var feil valg. De trengte å bli opplyst om det rett og slett.

Så ja jeg skjønner at Hi føler det som et svik.

 

Jeg mener at personen helt klart burde tatt en samtale om hvorfor det er galt ikke bare hente inn informasjon, ikke si noe om at det er feil ting å gjøre til HI og så ringe barnevernet.

Hørers jo litt ut som om denne personen ikke egentlig tenkte på barnets beste men har noe irritasjon eller annet mot HI og mannen.

For hadde de tenkt på barnets beste hadde de snakket med HI først og prøvd for å se om de kunne få dem til å forstå at det er galt. Og om det ikke gjalt deretter tatt tak i det og kotnaktet barnevernet

Skrevet

Vi har samme problem som dere, soverommene ligger i underetasjen og det er ikke mulig å barnesikre trappen nede, den er litt teit bygget... Det vi gjorde da var at vi satte en trappegrind foran døra hans slik at døra kunne stå oppe, lettere å få ropt på oss osv. Ved brann osv er det ingen problem for oss å komme inn til ham, da vi enkelt kan åpne grinden eller gå over den. Men jeg ville aldri låst døra eller snudd håndtaket, selv om det er veldig liten sjanse for at døra går i vranglås og det er veldig skummelt. Da jeg var liten gikk døra til rommet til meg og søstern min i vranglås bare ved at den ble lukket og det var litt av et styr å få den opp... Så her er det ingen lukkede dører om natta eller barnerommene på dagen hvis ungene er der.

Skrevet

Sorry men jeg må nok holde med HI her (ikke i det og låse døren, det mener jeg er feil)

 

Et nært familiemedlem kan ta seg turen innom opptil flere ganger, med flere og prøve og banke det inn i hode at de gjorde feil. I tillegg kunne de i stede ha gitt dem et "valg", gjør noe med det så melder vi ikke. Ikke slik de gjorde det, at de heller skulle prøve og trekke til bake meldingen, som da ikke går ann. Forresten å snu dørhåndtaket er like ille som å låse mener jeg...

 

Jeg har samme problem her jeg bor, hvis ungen finner på å stå opp og gå på "oppdagelsesferd". å tanken har slått meg, hva skjer hvis hun går inn på kjøkkenet? i stua? Badet? Kjøkkenet har mye farlig, og ja det kan barnesikres. Men så har man da møbler i stua som kan tippes over ungen, ting ungen kan spise og sette i halsen, barnet kan klatre og falle ned av ting osv. Så skjønner godt at noen kan finne på å gjøre slik ja, som HI og familiemedlemmet har gjort.

 

Her blir heller badet låst, og et tørkestativ lakt ned for å blokkere gangen. Og døren inn til meg åpen...

 

Det er ikke familiemedlemmer sin oppgave eller ansvar å være barnevakt for "voksne" mennesker med barn.

 

Familiemedlemmet sa fra at h*n ikke likte løsningen med låst dør og kom med forslag til andre måter å løse problemet på. Det var ikke HI interessert i og da skjønner jeg godt at familiemedlemmet henvender seg til andre som kan hjelpe HI og hennes familie.

 

Når familiemedlemmet kommer med ei løsning en gang, som på en måte blir det samme som å låse døren. Da forstår jeg faktisk at HI ikke gjorde det slik.

 

Jeg har vokse opp med at familie tar vare på hverandre, og i dette tilfelle så synes jeg de ikke har forsøkt noe særlig på å hjelpe henne...

 

å snu håndtaket på døren kan forårsake at barnet blir innestengt opp til flere ganger daglig, og det synes jeg blir uforsvarlig og ha det slik. Når foreldrene låser døren har foreldrene mer kontroll på når den blir stengt. Uansett så er dette feil måte og takle slike problemer på...

 

Så her synes jeg faktisk at familien til HI rett og slett har ikke giddet og snakke skikkelig med henne.... I tillegg så regner jeg med at de vet at hun er syk, da kunne de feks ha tilbydd og hjelpe dem og sikre rommene....

 

Så du velger altså å skyve skylda over på familien og dermed frata HI all skyld for dette selv om fakta er at det var hun som låste barnet inne?

 

Da lever vi på veldig forskjellige planeter for i min verden er det den som utfører handlingen som bærer skylda.

 

Så du leser ikke at jeg sier: å LåSE INN BARN ER FEIL? Hun fikk tilsnakk ja, men også beskjed om å stenge ungen inne på andre måter er greit for dem...

 

Jeg mener HI har gjort feil, det har jeg sakt hele tiden, men jeg mener også at når familien påstår å ha prøvd, så har de litt av ansvaret. De har snakket til henne (etter min oppfatning) en gang, og da mente de at hun kunne stenge ungen inne på en annen måte... Også melder de til barnevernet når de ikke vil gjøre det på den måten, så gir de beskjed om at de skal trekke bekymringsmeldingen hvis de gjør som de mener. 2 ting er galt her, 1. du kan ikke trekke til bake en bekymringsmelding, 2. de er for å stenge inne ungen på en annen måte, som tilsvarer låst dør.

 

I tillegg har hun nok informert om at hun er syk, og dette har blitt utsatt å få ordnet andre løsninger. Og siden det er nær familie så er det vel vanlig og spørre: Kan vi hjelpe deg? eller lignende.

 

Døren har vært låst, det er feil og rettet opp i. En enkel ting og lære, og jeg kan ærlig si at jeg ser ikke helt forskjellen på å låse og snu håndtaket. Eneste forskjellen er at døren kan gå i vranglås, ellers vil ungen være like innestengt og må vente ganske samme tiden på å bli hjulpet ut.

 

å foreslå noe slikt, for så å gå til barnevernet med bekymringsmelding for at de ikke gjør det på den måten de mener er greit, DET er feil reaksjon. Har det vert snakk om å sette opp grinder ol. har det vært ei annen sak. Men i dette tilfellet oppfordret de dem til å stenge ungen inne, bare på en annen måte som er like ille for ungen. Så skjønner godt at HI ikke fulgte dem der.

 

Men å stenge ungene (sier det igjen) ER IKKE GREIT!

 

Men jeg er mer for at man tar seg en skikkelig prat før man melder om ting til barnevernet, enkelte ganger og ofte er det ren uvitenhet som kan ordnes med en 5 minutters samtale, i stede for å sette igang en lang prosess hos barnevernet. (Nå ser jeg bort i fra vold og misbruk)

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

 

Hun kunne feks ha vært sengeliggende, og far har vel jobb, hus og et barn og ta seg av?

 

For alt vi vet kan HI ha begynt og komme seg i denne tiden, og de har tatt en kraftanstrengelse og ordnet opp. Noe som er bra.

 

Men familien kunne heller ha tilbydd dem hjelp i stede for å melde i fra...

Skrevet

Kan man låse barnet sitt inne i over 2 mnd uten å selv fatte at det er galt, så synes jeg det vitner om grunnleggende dårlig omdømme. Og det ville gjort meg veldig kritisk til vurderingsevnen til denne familjen. Og det mener jeg til tross for at jeg ikke synes det var særlig smart av familjemedlemmet å foreslå å snu dørrhåndtaket heller.

 

Jeg mener familjemedlemmet prøvde å ta en skikkelig prat med Hi, når de snakket med henne så fort de fikk nyss om at dette foregikk. At forslaget deres ikke helt hengte på greip det er nå en ting, men å påstå at dem ikke ble snakket til på forhånd er jo bare tull.

 

Dette var uvitenhet satt i system og som hadde pågått i veldig lang tid, og hvor lang tid det fortsatt ville pågått hvis dem ikke snakket med Bv blir jo bare en spekulasjon. Men ser ikke hvorfor HI plutselig skulle blitt frisk nok til å klare å finne nye løsninger, sånn uten videre fra en dag til den andre, siden forslaget familjemedlemmet kom med ikke ble et alternativ. Hvilke alternativer som dem ikke selve sett mener du hun plutselig da ville skjønne sånn ut av det blå da?

 

Siden bv allerede kjenner til denne familjen da og vet at dem er så flinke som HI påstår så var det vel helelr aldri noen fare at akkurat dem ble kontaktet heller da, nå familjemedlemmet følte de ikke nådde frem.

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

 

Hun kunne feks ha vært sengeliggende, og far har vel jobb, hus og et barn og ta seg av?

 

For alt vi vet kan HI ha begynt og komme seg i denne tiden, og de har tatt en kraftanstrengelse og ordnet opp. Noe som er bra.

 

Men familien kunne heller ha tilbydd dem hjelp i stede for å melde i fra...

 

Kanskje, kanskje? Kanskje er ikke godt nok når man er voksen og har barn. Barn som man låser inne på natta. Kanskje er ikke godt nok når det begynner å brenne. Kanskje kanskje?

Evner man ikke å ta vare på de barna man har satt til verden så ber man om hjelp! Så enkelt er det!

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

 

Hun kunne feks ha vært sengeliggende, og far har vel jobb, hus og et barn og ta seg av?

 

For alt vi vet kan HI ha begynt og komme seg i denne tiden, og de har tatt en kraftanstrengelse og ordnet opp. Noe som er bra.

 

Men familien kunne heller ha tilbydd dem hjelp i stede for å melde i fra...

 

SERIøST?

 

Det tok mannen min i underkant av 30 min å montere trappegrinden, og ca like lang tid å sette opp beskyttelsen rundt ovnen. Ingen klarer å få meg til å tru at dette ikke ville latt seg gjøre i løpet av kort tid uten at den dørren til barnet deres trengte å låses. Siden familjemedlemmet ikke visste at dette foregikk, hva er det da som får deg til å trur at resten av familjen visste det, og ble dem bett om hjelp? Neppe, fordi dem innså jo ikke at det var galt å låse dørren!

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

 

Hun kunne feks ha vært sengeliggende, og far har vel jobb, hus og et barn og ta seg av?

 

For alt vi vet kan HI ha begynt og komme seg i denne tiden, og de har tatt en kraftanstrengelse og ordnet opp. Noe som er bra.

 

Men familien kunne heller ha tilbydd dem hjelp i stede for å melde i fra...

 

Kanskje, kanskje? Kanskje er ikke godt nok når man er voksen og har barn. Barn som man låser inne på natta. Kanskje er ikke godt nok når det begynner å brenne. Kanskje kanskje?

Evner man ikke å ta vare på de barna man har satt til verden så ber man om hjelp! Så enkelt er det!

 

Mye som kan skje, men å stenge inne barn er ikke greit uansett... Familien kan også tilby hjelp, ikke alle tørr og be om hjelp

Skrevet

Her har HI lagt frem en forklaring på hvorfor det ble gjort slik, hun er syk og dermed ble det utsatt. Fortsatt ikke greit, men de gjorde det de kunne for å beskytte barnet. Så i stede for å hjelpe dem, siden hun er syk, så foreslår de hvordan de kan stenge ungen inne på en annen måte. Er det greit? At de kan truet med barnevernet er en ting, men å melde for å trekke tilbake er greit?

 

Problemet er at forklaringen holder ikke mål, og gjør nesten tingene enda verre. Jeg fatter ikke hva slags sykdom hun kan ha som rettferdigjør at dem ikke klarte å få sikret huset slik at dem slapp å løse dørren med en gang. Og ble hun da helt mirakuløst frisk da plutsleig, siden dem kunne endre på dette samme dagen de ble meldt da eller? Og har mannen hennes og resten av familje og venner samme sykdom? Hvilken sykdom dreier det seg da om?

 

Hun kunne feks ha vært sengeliggende, og far har vel jobb, hus og et barn og ta seg av?

 

For alt vi vet kan HI ha begynt og komme seg i denne tiden, og de har tatt en kraftanstrengelse og ordnet opp. Noe som er bra.

 

Men familien kunne heller ha tilbydd dem hjelp i stede for å melde i fra...

 

SERIøST?

 

Det tok mannen min i underkant av 30 min å montere trappegrinden, og ca like lang tid å sette opp beskyttelsen rundt ovnen. Ingen klarer å få meg til å tru at dette ikke ville latt seg gjøre i løpet av kort tid uten at den dørren til barnet deres trengte å låses. Siden familjemedlemmet ikke visste at dette foregikk, hva er det da som får deg til å trur at resten av familjen visste det, og ble dem bett om hjelp? Neppe, fordi dem innså jo ikke at det var galt å låse dørren!

 

Så alt i alt, ut å handle inn og montering tar bare 30 min? Du har en rask mann gitt...

 

Ikke alle tørr og be om hjelp...

 

Men ser at de fleste som kritiserer ikke har fått med seg at HI har innsett at det som be gjort var feil. De har fikset problemet, men er irritert på denne familiemedlemmet som ikke gadd og si i fra på en skikkelig måte. Sorry, men jeg tar ikke en person som oppfordrer en annen måte og sperre inn barn på som seriøs. Og meldte inn til barnevernet i stede for å ta seg en alvorsprat.

 

Så jeg holder med HI her. Jeg vet selv jeg hadde blitt forbannet hvis jeg hadde opplev å bli meldt inn, uten og blitt snakket til først på en skikkelig måte. Hadde nok kuttet all kontakt med en slik person, familie eller ikke...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...