Melding til barnevernet innenfor familien *LANGT*

[Anonym bruker]

Melde til barnevernet uten å ta det face til face, det synes jeg ikke var noe ålreit gjort! Jeg kan også forstå at å låse døren ble en midlertidig løsning, men hadde ikke gjort det samme. Selv om det er enkelt å låse opp for dere og tar i underkant av et sekund, så får jeg frysninger av å tenke på evt brann eller andre ulykker, faren for vranglås etc. Pluss at jeg ville vært bekymret for at småen skulle bli redd. Det til side, det er jo ikke hva du spør om, og dere har tydeligvis gjort endringer. Nei, jeg synes ikke du overreagerer! Forstår at dette er trist og vondt. Men jeg lurer på om hele historen kommer fram?

 

Håper uansett at det ordner seg slik at barna deres kan ha kontakt, selv om jeg har forståelse for at dere ikke ønsker mer enn nødvendig kontakt med foreldrene.

 

Ja, og det var sånn jeg følte det også, da dette faktisk ble påpekt. Nettopp derfor satte jeg meg rett ned med min partner etterpå og diskuterte sikring av gangen og de andre rommene rundt. Barnet har aldri vært redd, hadde det skjedd ville jeg ALDRI funnet på å låse.

 

Dette er hele historien, det er ikke mer bak her, fra hverken den ene eller andre siden. Foruten mye gråting, vonde ord og lite søvn.

 

At ungen ikke er redd nå spiller liten rolle når det begynner å brenne, dere alle blir redde, ingen rekker å få opp den løste døra.....

 

Tragisk at foreldre ikke bruker hodet

[Anonym bruker]

Hun tok det opp med deg, forklarte hvor galt dette var, og ga deg til og med råd for hvordan du kunne gjøre ting på en annen måte. Noe du skrev du ikke var enig i å forsvarte måten dere gjorde ting på. Og poengterer for oss at dere ofte er uenig om ting, noe som signaliserer overfor meg ihvertfall at du ikke hadde noen umiddelbar tanke å endre på dette.

 

For meg er det å ta det opp med dere på forhånd, du ønsket ikke endre dette. Om hun hadde sagt at dem skulle melde dette, dagen etterpå så hadde du jo KUN endret den låste dørren fordi du var redd barnevernet og hva dem måtte mene, og ikke fordi du selv innså hvor galt det var?

[Anonym bruker]

Hun tok det opp med deg, forklarte hvor galt dette var, og ga deg til og med råd for hvordan du kunne gjøre ting på en annen måte. Noe du skrev du ikke var enig i å forsvarte måten dere gjorde ting på. Og poengterer for oss at dere ofte er uenig om ting, noe som signaliserer overfor meg ihvertfall at du ikke hadde noen umiddelbar tanke å endre på dette.

 

For meg er det å ta det opp med dere på forhånd, du ønsket ikke endre dette. Om hun hadde sagt at dem skulle melde dette, dagen etterpå så hadde du jo KUN endret den låste dørren fordi du var redd barnevernet og hva dem måtte mene, og ikke fordi du selv innså hvor galt det var?

 

Jeg følte meg angrepet på noe jeg allerede syntes var vanskelig, og forsvarte meg deretter. Det er an av mine svakheter, jeg klarer ikke å legge meg flat når jeg føler meg angrepet. Men som jeg skrev, så tenkte jeg på det etterpå og diskuterte det med partneren min med en gang. Så det signalet du har plukket opp der er feil.

å si at man misliker noe og komme med andre forslag er langt ifra ensbytende med "Jeg er så bekymret at jeg ringer barnevernet"! Hvis du hadde gjort noe i god tro, for ditt barns trygghet, og noen hadde påpekt til deg en sterk bekymring for noe du ikke selv hadde tenkt på (ja jeg er visst umenneskelig og har så dårlig dømmekraft siden jeg ikke tenker på alt), så hadde du ikke endret det pga trussel om BV, du hadde endret det fordi du innså selv at dette er ikke så trygt som jeg trodde, noe må gjøres!

 

For du skjønner det at å gjøre feil, og hå dårlig dømmekraft på et område, det gjør det ikke til idiot med lukkede øyne når noen påpeker hva som er feilen.

[Anonym bruker]

Jeg må få si at jeg er skuffet over at dere henger meg ut og angriper meg når jeg er veldig klar på at det vi gjorde var feil, at vi var uvitende og at vi har endret på det. Hva er vitsen med det? å trøkke oss så langt ned som mulig, etter at vi har blitt gjort oppmerksomme på feilen vår allerede, og står i en veldig vond situasjon med nær familie pga det?

Er det så vanskelig å tro at selv gode foreldre kan gjøre feil? Eller er dere alle feilfrie her inne?

 

Og hvorfor kan dere ikke heller svare på det jeg faktisk spør om, i stedet for å gni salt i såret når vi allerede føler oss forferdelige for at vi overså farene ved låst dør? Føler DU deg bedre hvis du tråkker litt ekstra på oss, eller bare Må du ha ut meningen din om hvor tragiske og råtne foreldre vi er?

[Cerese]

Ja, det er ikke bare bare å skrive et innlegg her og håpe på støttende og/eller reflekterte synspunkter har jeg skjønt. Jeg må si at jeg synes det er unødvendig å "angripe" HI med så sterke, bastante ord og vendinger. Ja, hun forstår at det ikke var riktig å låse døra, og det virker som om hun har dårlig samvittighet og har vært lei seg nok som det er. Eller? Jeg skjønner at folk blir engasjert, men jeg ser jo forskjellen på uvitenhet og det å være moren fra helvete! Jeg er heller ikke feilfri, det er de færreste av oss. Lurer på hvorfor det ofte blir en sånn lynsjestemning på dette forumet, undres over om det er mye undertrykt sinne og frustrasjon der ute som kommer til uttrykk her.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at du er skuffet over at nær familie melder dere til barnevernet, større svik finnes vel ikke.

 

Når det er sagt er jeg helt rystet over at dere låste barnet deres inne, og at dere i det hele tatt kom på en så avsindig idè, krever reaksjoner. Det er tydelig at dere ikke ser alvorlighetsgraden av dette.

[Anonym bruker]

Blir ganske sjokkert over at dere ikke skjønner hvor galt det er å lse døren.

Skjønner det er "skummelt" med et barn som går ut av sengen, men da får dere heller gå tilbake til sprinkelseng feks.

Hadde iallfall barnesikret huset FøR jeg hadde vurdert å låse...

Synes det var fornuftig å sende en bekymringsmelding til BV. Dere trenger tydelig litt veiledning.

Synes dere overreagerer noe veldig. Virker veldig unge...

[Anonym bruker]

Ja, det er ikke bare bare å skrive et innlegg her og håpe på støttende og/eller reflekterte synspunkter har jeg skjønt. Jeg må si at jeg synes det er unødvendig å "angripe" HI med så sterke, bastante ord og vendinger. Ja, hun forstår at det ikke var riktig å låse døra, og det virker som om hun har dårlig samvittighet og har vært lei seg nok som det er. Eller? Jeg skjønner at folk blir engasjert, men jeg ser jo forskjellen på uvitenhet og det å være moren fra helvete! Jeg er heller ikke feilfri, det er de færreste av oss. Lurer på hvorfor det ofte blir en sånn lynsjestemning på dette forumet, undres over om det er mye undertrykt sinne og frustrasjon der ute som kommer til uttrykk her.

 

Man kan ikke lage et innlegg på en slik side , og forvente at ingen skal reagere sterkt og negativt på at noen låst inn barnet sitt, og dessuten lager unnskyldninger for hvorfor det var ok. Hun ønsker tilbakemelding på om hun overreagerte, og det blir hun fortalt at hun gjør, og at de fleste faktisk skjønner at hun ble meldt.

 

Det vil hun altså ikke høre, og bruker mere tid på å rettferdigjøre seg selv, enn å innse at dette er noe de fleste ville reagert likens på , og blir fornærmet over at det blir fortalt.

 

Jeg kan skjønne at hun blir skuffet over familjemedlemmet og jeg kan også skjønne følelsen av å bli forådt. Men det kan jo være at det ikke er så veldig greit å være familjemedlemmet heller, og at det er lettere å bare gjøre noe med det , en å starte enda en disskusjon om det.

 

En annen ting Hi forteller at hun har enda en melding fra barnevernet ( som selvsagt er grunnløs), og barnevernet er innblandet i livet deres likevel. Vel det forteller meg å være litt på vakt. Kan det være enda en melding på ting de ikke skjønnte på forhånd var galt??

[Anonym bruker]

Ja, det er ikke bare bare å skrive et innlegg her og håpe på støttende og/eller reflekterte synspunkter har jeg skjønt. Jeg må si at jeg synes det er unødvendig å "angripe" HI med så sterke, bastante ord og vendinger. Ja, hun forstår at det ikke var riktig å låse døra, og det virker som om hun har dårlig samvittighet og har vært lei seg nok som det er. Eller? Jeg skjønner at folk blir engasjert, men jeg ser jo forskjellen på uvitenhet og det å være moren fra helvete! Jeg er heller ikke feilfri, det er de færreste av oss. Lurer på hvorfor det ofte blir en sånn lynsjestemning på dette forumet, undres over om det er mye undertrykt sinne og frustrasjon der ute som kommer til uttrykk her.

 

Man kan ikke lage et innlegg på en slik side , og forvente at ingen skal reagere sterkt og negativt på at noen låst inn barnet sitt, og dessuten lager unnskyldninger for hvorfor det var ok. Hun ønsker tilbakemelding på om hun overreagerte, og det blir hun fortalt at hun gjør, og at de fleste faktisk skjønner at hun ble meldt.

 

Det vil hun altså ikke høre, og bruker mere tid på å rettferdigjøre seg selv, enn å innse at dette er noe de fleste ville reagert likens på , og blir fornærmet over at det blir fortalt.

 

Jeg kan skjønne at hun blir skuffet over familjemedlemmet og jeg kan også skjønne følelsen av å bli forådt. Men det kan jo være at det ikke er så veldig greit å være familjemedlemmet heller, og at det er lettere å bare gjøre noe med det , en å starte enda en disskusjon om det.

 

En annen ting Hi forteller at hun har enda en melding fra barnevernet ( som selvsagt er grunnløs), og barnevernet er innblandet i livet deres likevel. Vel det forteller meg å være litt på vakt. Kan det være enda en melding på ting de ikke skjønnte på forhånd var galt??

 

Jeg har ikke unnskyldt meg eller våres handlinger et eneste sted, jeg har gitt forklaringer på hvorfor ting ble gjort som de ble gjort. Men uansett hva jeg sier så blir det tolket som en unnskyldning. Hvordan skal jeg kunne forklare hvorfor vi gjorde det vi gjorde hvis dere bare drar det ut til å være en unnskyldning? Dere forventer en forklaring på hvorfor vi var så dumme, men når jeg forklarer blir det stemplet som unnskyldninger! Da er det jammen ikke mye jeg kan gjøre rett altså!

 

Og nei, vi har ingen melding om noe sånt på forhånd, og den var grunnløs, etter min mening! Jeg ble meldt til barnevernet pga en svangerskapsdepresjon, før barnet i det hele tatt var født, fordi en person som fikk høre om hvor ille jeg hadde det da jeg var gravid, og hvor lite jeg klarte pga depresjonen og de fysiske plagene, mente at jeg ikke kunne ta meg godt nok av barnet mitt når h*n ble født. Dette var en person som ikke kjente oss og hadde derfor ikke noe grunnlag for å gjøre dette. Men barnevernet må naturligvis ta alle sånne meldinger på alvor og undersøke det. De kom frem til at det var absolutt ingenting å utsette på oss, men vi spurte selv om de kunne være behjelpelige med å betale barnehage, siden vi ikke har hatt råd til dette pga min sykdom. Jeg er ufør, så vi har ikke allverdens med penger. Dette gjorde de, og det krever at man fortsetter å ha 2 møter i året så lenge tiltaket pågår. Så denne kontaken har vi selv bestemt å ha da vi føler det er viktig at h*n får være deltid i barnehagen for det sosiale sin skyld, noe BV var enig i.

 

Det er rart hvor mye som blir antatt her inne! Vi har faktisk kun gjort denne ene feilen, hvor utenkelig det enn er for dere! Vi får ikke skrudd tilbake tida, og det at vi innså feilen så fort det ble påpekt og endret det raskt burde vise at vi ikke er uforsvarlige foreldre som ikke gjør alt vi kan for barnet vårt! Men her inne er visst 90% feilfrie, og har man gjort en feil, stot eller liten, så er man en tragisk forelder som må ha gjort masse annet galt! Fysj. Dere burde skamme dere som dømmer folk på den måten, når jeg er så ekstremt ærlig med dere!

 

Og jeg skulle likt å se deres reaksjon om situasjonen var snudd mot dere! Da hadde nok tonen vært en helt annen ja. Og ja, jeg har veldig vanskelig for å tro at dere ville sagt det samme om dere faktisk stod i situasjonen, derfor reagerer jeg med vantro på svarene til mange her!

[Anonym bruker]

Synes det er bra at dere får barnevernet inn i livet nå. Siden dere ikke så noe galt i å låse barnet igjen på soverommet (noe som er ulovlig, uansett om man bruker det som straff eller til annet formål, etter den nye barneloven), trenger dere veiledning som foreldre. At dere ikke har tenkt på at det kan begynne å brenne og nøkkelen til døra kan kile seg fast slik at barnet ikke kommer seg ut i tide og omkommer, tyder på at dere behøver litt opplæring.

[Gjest vinterbrud]

Uff,ikke lås døren inn til barnerommet.Hva om det begynner å brenne og dere må raskt ut?

Dere må heller finne andre løsninger for lille vandreren deres.

[Anonym bruker]

Ja, det er ikke bare bare å skrive et innlegg her og håpe på støttende og/eller reflekterte synspunkter har jeg skjønt. Jeg må si at jeg synes det er unødvendig å "angripe" HI med så sterke, bastante ord og vendinger. Ja, hun forstår at det ikke var riktig å låse døra, og det virker som om hun har dårlig samvittighet og har vært lei seg nok som det er. Eller? Jeg skjønner at folk blir engasjert, men jeg ser jo forskjellen på uvitenhet og det å være moren fra helvete! Jeg er heller ikke feilfri, det er de færreste av oss. Lurer på hvorfor det ofte blir en sånn lynsjestemning på dette forumet, undres over om det er mye undertrykt sinne og frustrasjon der ute som kommer til uttrykk her.

 

Man kan ikke lage et innlegg på en slik side , og forvente at ingen skal reagere sterkt og negativt på at noen låst inn barnet sitt, og dessuten lager unnskyldninger for hvorfor det var ok. Hun ønsker tilbakemelding på om hun overreagerte, og det blir hun fortalt at hun gjør, og at de fleste faktisk skjønner at hun ble meldt.

 

Det vil hun altså ikke høre, og bruker mere tid på å rettferdigjøre seg selv, enn å innse at dette er noe de fleste ville reagert likens på , og blir fornærmet over at det blir fortalt.

 

Jeg kan skjønne at hun blir skuffet over familjemedlemmet og jeg kan også skjønne følelsen av å bli forådt. Men det kan jo være at det ikke er så veldig greit å være familjemedlemmet heller, og at det er lettere å bare gjøre noe med det , en å starte enda en disskusjon om det.

 

En annen ting Hi forteller at hun har enda en melding fra barnevernet ( som selvsagt er grunnløs), og barnevernet er innblandet i livet deres likevel. Vel det forteller meg å være litt på vakt. Kan det være enda en melding på ting de ikke skjønnte på forhånd var galt??

 

Jeg har ikke unnskyldt meg eller våres handlinger et eneste sted, jeg har gitt forklaringer på hvorfor ting ble gjort som de ble gjort. Men uansett hva jeg sier så blir det tolket som en unnskyldning. Hvordan skal jeg kunne forklare hvorfor vi gjorde det vi gjorde hvis dere bare drar det ut til å være en unnskyldning? Dere forventer en forklaring på hvorfor vi var så dumme, men når jeg forklarer blir det stemplet som unnskyldninger! Da er det jammen ikke mye jeg kan gjøre rett altså!

 

Og nei, vi har ingen melding om noe sånt på forhånd, og den var grunnløs, etter min mening! Jeg ble meldt til barnevernet pga en svangerskapsdepresjon, før barnet i det hele tatt var født, fordi en person som fikk høre om hvor ille jeg hadde det da jeg var gravid, og hvor lite jeg klarte pga depresjonen og de fysiske plagene, mente at jeg ikke kunne ta meg godt nok av barnet mitt når h*n ble født. Dette var en person som ikke kjente oss og hadde derfor ikke noe grunnlag for å gjøre dette. Men barnevernet må naturligvis ta alle sånne meldinger på alvor og undersøke det. De kom frem til at det var absolutt ingenting å utsette på oss, men vi spurte selv om de kunne være behjelpelige med å betale barnehage, siden vi ikke har hatt råd til dette pga min sykdom. Jeg er ufør, så vi har ikke allverdens med penger. Dette gjorde de, og det krever at man fortsetter å ha 2 møter i året så lenge tiltaket pågår. Så denne kontaken har vi selv bestemt å ha da vi føler det er viktig at h*n får være deltid i barnehagen for det sosiale sin skyld, noe BV var enig i.

 

Det er rart hvor mye som blir antatt her inne! Vi har faktisk kun gjort denne ene feilen, hvor utenkelig det enn er for dere! Vi får ikke skrudd tilbake tida, og det at vi innså feilen så fort det ble påpekt og endret det raskt burde vise at vi ikke er uforsvarlige foreldre som ikke gjør alt vi kan for barnet vårt! Men her inne er visst 90% feilfrie, og har man gjort en feil, stot eller liten, så er man en tragisk forelder som må ha gjort masse annet galt! Fysj. Dere burde skamme dere som dømmer folk på den måten, når jeg er så ekstremt ærlig med dere!

 

Og jeg skulle likt å se deres reaksjon om situasjonen var snudd mot dere! Da hadde nok tonen vært en helt annen ja. Og ja, jeg har veldig vanskelig for å tro at dere ville sagt det samme om dere faktisk stod i situasjonen, derfor reagerer jeg med vantro på svarene til mange her!

 

Men kjære vene deg, det handler ikke om at det det er gjort 1 feil som du sier og at dere rettet den så fort dere fikk påpekt at det var galt. Men det faktum at du/ dere ikke klarte å skjønne det på egen hånd?? og at dere brukte over 2 mnd på å sikre boligen og ikke gjorde det på en gang og heller valgte en løsning med å løåse dørren. Det er ingen som er feilfrie foreldre, det finnes ikke. Men det dere gjorde er ganske alvorlig.

[Gjest tilda med to små <3]

For vi mener at et normalt, oppegående og voksent menneske ville tatt opp dette med oss direkte! Spesielt når vi faktisk er veldig nær familie og de ikke har andre ting å utsette på oss, men faktisk forteller om hvor flotte foreldre vi er ellers.

 

Men de prøvde jo å ta det opp med deg på en veldig ordentlig måte, men du ville ikke høre på. Jeg synes de handlet helt riktig, for en ting er nå om døra skulle gå i vranglås det er nå greit å ordne, men hva om det begynner å brenne og barnet er låst inne på et rom?

 

Jeg synes faktisk at den løsningen dere valgte er så hårreisende at når dere ikke ville ta imot råd fra nær familie så var det på sin plass med melding til barnevernet. Hva annet skulle de gjort da? Latt dere fortsette med å låse barnet inne?

 

(Og ps. et 2 år gammelt barn forstår ikke en forklaring på hvorfor/at det låses. Det forstår bare at det blir låst inne på et rom ...)

[Anonym bruker]

"Men dette familiemedlemmet mente da at det var bedre å ikke nevne hvor bekymret de var, og heller bare ringe barnevernet og be dem gi oss veiledning om å barnesikre huset"

 

Dette skriver du i det første innlegget ditt.. Samtidig skriver du at familiemedlemmet var "sjokkert" over at dere gjorde dette og at de foreslo å heller snu håndtakene eller finne på andre ting istedet for å låse døra. Dette avviste du og forsvarte deres løsning...

 

Det jeg leser ut av dette (og jeg mistenker mange fler med meg) er at familiemedlemmet jo faktisk uttrykkte sterk bekymring over dette og ga dere alternative løsninger som dere da avviste... Hva skal man da gjøre? Jo, når de det gjelder ikke innser faren i det man gjør og ikke er villig til å ta veiledning på det så er det eneste korrekte å kontakte barnevernet..

 

Ut fra svarene dine må jeg dessverre si at du nok lider av det svært mange som kommer i kontakt med barnevernet gjør - nemlig liten selvinnsikt.. Bare det faktum at dere ikke hadde tenkt på farene ved å låse døra og heller ikke hadde prioritert å få gjort noe med situasjonen på 2 mnd tilsier det... Mange og meg med har vanskeligheter med å skjønne hvordan det at du er syk gjør at ingenting ble gjort med situasjonen på 2 mnd? Du har da en mann? Familie? Venner? Når dere nå gjorde noe med situasjonen virker det jo som om det skjedde kjappt og greit så hvorfor tok dere ikke grep før??

 

Om jeg var deg HI ville jeg pent forsvunnet fra denne tråden og prøvd å ta den lærdom som er å lese her.. Det er umulig å svare på det du spør om uten å kommentere det som var utgangspunktet for konflikten du har med familiemedlemmet fordi det dere gjorde var så horribelt og det stemmer jo ikke at familiemedlemmet ikke uttrykte sin bekymring før bekymringsmeldingen ble sendt... Dermed blir premisset helt feil når du ikke engang forstår det...

 

Dere har lite å tjene på å kutte kontakten, antagelig vil ikke familiemedlemmets bekymring bli mindre av den grunn og det går kun utover barna.. Vær den voksne, beklag til familiemedlemmet at dere ikke hadde tenkt over hvor farlig dette var og beklag at du ikke tok deres bekymring og råd til etteretning med en gang.. Familiemedlemmet vet jo ikke at dere snakket om dette etterpå og hva dere gjorde, alt h*n vet er jo hva du svarte når h*n ringte og hvilken reaksjon du da ga...

Legg dere langflat og beklag..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det må være vondt at et eget familiemedlem sender bekymringsmelding til barnevernet. Du sier at det hadde vært bedre om de sa ifra direkte, men slik jeg skjønne fra det første innlegget uttrykte de sin misnøye og prøvde å komme med forslag til løsning som du affeide. Kanskje de oppriktig var så bekymret (for å låse inn barn er en alvorlig sak) at de tenkte at å varsle barnevernet ville få dere til å innse at noe måtte gjøres? Og de sendte ihvertfall en melding for å si ifra hva de hadde gjort.

 

Men gjort er gjort og spist er spist. Nå tror jeg det viktigste er at du tar tak i låseproblematikken ved å innføre tiltak som gjør at det ikke blir farlig for to-åringen å vandre rundt. Så får du ta imot bv med åpne armer, du har jo allerede kontakt med dem og de kjenner deg sikkert som en god mor så det burde gå bra. Og deretter synes jeg du skal bite i det sure eple og si til familiemedlemmet ditt (uansett hvor forrådt du føler deg) at du beklager at du ble så sint og du delvis skjønner hvorfor de gjorde det de gjorde. Familiefeider er ikke noe gøy og går som regel utover barna. Og her tror jeg faktisk du må be om unnskyldning uansett hvor urettferdig behandlet du føler deg. Du får tenke på det sånn at du får være den voksne i denne konflikten

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk til alle som har svart. Jeg ser at det er vanskelig å se forbi det at vi var dumme nok til å låse døra og ikke tok de mulige farene ved det seriøst nok, og heller svare på spørsmålet mitt.

En ekstra takk til de som svarte på det jeg spurte om

 

Jeg må likevel si at jeg er noe sjokkert over at mitt familiemedlem, som foreslo å snu dørhåndtaket og selv har planer om å gjøre dette med sitt barn, ikke blir uglesett. For jeg synes personlig det er nesten verre å snu dørhåndtaket, siden barnet da aldri kan komme ut av rommet hverken dag eller natt, og faren for alt som kan skje inne på rommet dermed er like stor og faren for at barnet blir engstelig mye større. Jeg synes det er ille, og liker ikke at de har tenkt å gjøre dette med barna sine når de bytter til junior seng. Det overrasker meg veldig at dere overser dette punktet, og faktisk ser det som et godt forslag til forbedring fra dem.

Jeg har sagt veldig tydelig ifra, flere ganger, hva jeg mener om det med å snu dørhåndtaket og alltid ha barnet innelåst, men de avfeier det med at det er helt greit fordi døra da ikke kan gå i vranglås. Så da må jeg nesten spørre: Mener dere at jeg skal ringe BV på dem da, siden de ikke hører på mine bekymringer og ikke forstår at det ikke er greit heller? Er det virkelig det dere sier, at det er det eneste forsvarlige å gjøre?

 

Jeg må nesten spørre, siden det virker som at det å snu dørhåndtaket er greit, men å låse er horribelt. Så siden jeg vet at de skal snu dørhåndtaket når de setter inn den nye senga, og at de ikke ser noe som helst galt i dette selv om det har blitt sagt flere ganger, så vil jeg vite hva dere mener om dette også. Siden det er den retningen tråden har tatt.

Jeg spør ikke fordi jeg vil hevne meg på dem eller faktisk har tenkt å kontakt BV på dem, men jeg ser at de fleste støtter mitt familiemedlems handlinger, og tenker da naturlig nok på om dere mener at de trenger samme veiledningen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres farlig ut å låse døren, men skjønner jo argumentet ditt. Men hadde det vært en ide å montere grind framfor døren kanskje? Da er døren åpen men han kommer seg ikke ut.Og dere kommer dere fort inn om det er noe som oppstår som feks brann..

[Anonym bruker]

Takk til alle som har svart. Jeg ser at det er vanskelig å se forbi det at vi var dumme nok til å låse døra og ikke tok de mulige farene ved det seriøst nok, og heller svare på spørsmålet mitt.

En ekstra takk til de som svarte på det jeg spurte om

 

Jeg må likevel si at jeg er noe sjokkert over at mitt familiemedlem, som foreslo å snu dørhåndtaket og selv har planer om å gjøre dette med sitt barn, ikke blir uglesett. For jeg synes personlig det er nesten verre å snu dørhåndtaket, siden barnet da aldri kan komme ut av rommet hverken dag eller natt, og faren for alt som kan skje inne på rommet dermed er like stor og faren for at barnet blir engstelig mye større. Jeg synes det er ille, og liker ikke at de har tenkt å gjøre dette med barna sine når de bytter til junior seng. Det overrasker meg veldig at dere overser dette punktet, og faktisk ser det som et godt forslag til forbedring fra dem.

Jeg har sagt veldig tydelig ifra, flere ganger, hva jeg mener om det med å snu dørhåndtaket og alltid ha barnet innelåst, men de avfeier det med at det er helt greit fordi døra da ikke kan gå i vranglås. Så da må jeg nesten spørre: Mener dere at jeg skal ringe BV på dem da, siden de ikke hører på mine bekymringer og ikke forstår at det ikke er greit heller? Er det virkelig det dere sier, at det er det eneste forsvarlige å gjøre?

 

Jeg må nesten spørre, siden det virker som at det å snu dørhåndtaket er greit, men å låse er horribelt. Så siden jeg vet at de skal snu dørhåndtaket når de setter inn den nye senga, og at de ikke ser noe som helst galt i dette selv om det har blitt sagt flere ganger, så vil jeg vite hva dere mener om dette også. Siden det er den retningen tråden har tatt.

Jeg spør ikke fordi jeg vil hevne meg på dem eller faktisk har tenkt å kontakt BV på dem, men jeg ser at de fleste støtter mitt familiemedlems handlinger, og tenker da naturlig nok på om dere mener at de trenger samme veiledningen.

 

Du burde heller konsenterer seg om din egen sak og ikke melde andre av hevnårsaker.

 

Kort sagt:

 

å LåSE ET BARN INNE ER IKKE LOV IHHT. BARNELOVEN

 

Sånn. Store bokstaver.

 

å snu håndtaket på en dør er verken ulovlig eller å anse som en fare for barnet.

[Anonym bruker]

Vi hadde samme problem med vårt barn. Vi løste det ved at mannen sov på madrass rett utenfor døråpningen til barnets rom (slik at barnet faktisk måtte tråkke på pappan sin, hvis han beveget seg utenfor rommet.

 

Jeg synes det med at noen velger å låse barnet inne kveld etter kveld, bør meldes til barnevernet hvis de ikke hører på advarsler. Det vitner om for lite tankevirksomhet og omsorg fra foreldrenes side.

 

Det å snu håndtaket er ikke bra og jeg ville fortalt foreldrene det, det er også en form for å låse barnet inne.

 

Sov på gulvet inne med barnet eller rett utenfor, til barnet har lært seg å ikke stå opp. Er man konsekvent på dette, bør dette være innlært på en 3 ukers tid.

 

Barnesikre huset med trappegrinder ol i døråpninger.

 

Behold kontakt med familiemedlemmene, det blir for voldsomt å kutte kontakt, særlig for barna. Dere trenger ikke være bestevenner, men det går an å oppføre seg høflig når man møtes på naturlige fellesarenaer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hun tok det opp med deg, forklarte hvor galt dette var, og ga deg til og med råd for hvordan du kunne gjøre ting på en annen måte. Noe du skrev du ikke var enig i å forsvarte måten dere gjorde ting på. Og poengterer for oss at dere ofte er uenig om ting, noe som signaliserer overfor meg ihvertfall at du ikke hadde noen umiddelbar tanke å endre på dette.

 

For meg er det å ta det opp med dere på forhånd, du ønsket ikke endre dette. Om hun hadde sagt at dem skulle melde dette, dagen etterpå så hadde du jo KUN endret den låste dørren fordi du var redd barnevernet og hva dem måtte mene, og ikke fordi du selv innså hvor galt det var?

 

Jeg følte meg angrepet på noe jeg allerede syntes var vanskelig, og forsvarte meg deretter. Det er an av mine svakheter, jeg klarer ikke å legge meg flat når jeg føler meg angrepet. Men som jeg skrev, så tenkte jeg på det etterpå og diskuterte det med partneren min med en gang. Så det signalet du har plukket opp der er feil.

å si at man misliker noe og komme med andre forslag er langt ifra ensbytende med "Jeg er så bekymret at jeg ringer barnevernet"! Hvis du hadde gjort noe i god tro, for ditt barns trygghet, og noen hadde påpekt til deg en sterk bekymring for noe du ikke selv hadde tenkt på (ja jeg er visst umenneskelig og har så dårlig dømmekraft siden jeg ikke tenker på alt), så hadde du ikke endret det pga trussel om BV, du hadde endret det fordi du innså selv at dette er ikke så trygt som jeg trodde, noe må gjøres!

 

For du skjønner det at å gjøre feil, og hå dårlig dømmekraft på et område, det gjør det ikke til idiot med lukkede øyne når noen påpeker hva som er feilen.

 

Jeg er helt enig, det er sånn jeg tolker det også. At det ble gjort forsøk på å prate med foreldrene, men at det ikke sank inn, de bare blåste det bort.

 

Uansett hva intensjonene deres var, jeg tviler ikke på at dere er gode foreldre som elsker barnet deres, men dere klarte ikke å skille rett fra galt i denne situasjonen. Derfor trengte dere et spark bak, og det fikk dere. Nå ble det ihvertfall gjort tiltak.

 

Når du tenker deg om, det var jo ikke verre enn å sette opp ei grind. Du ser nok selv at dere burde gjort dette for lengst, men kom heller med masse merkelige forklaringer. KAN være derfor familien reagerte?

[Anonym bruker]

Kanskje dere skal konakte helsesøster/helsetjenesten og få noen tips av de. Han har jo en form for søvnforstyrrelse. Sikkert slitsomt for både dere og barnet deres at det vandres rundt i huset på natterstid. Jeg hadde også blitt utrolig skuffet hvis familiemedlemmer hadde gått bak ryggen på meg og sendt bekymringmelding til barnevernet. Man må kunne forvente av de nærmeste at de tar opp saken på en skikkelig måte med den det gjelder først, for så gi de en sjanse til å endre seg før de går til neste skritt.

[Anonym bruker]

Stalltips, HI:

 

Legg dere flate. Ikke kom med unnskyldninger. Innrøm at dere har gjort feil og at dere nå vet bedre. Si at dere har gjort nødvendige grep og at dere har innsett alvoret av det dere har gjort.

 

Om du sier det du har skrevet her inne til Barnevernet så bæsjer du på leggen !

[Tauriel]

Sorry men jeg må nok holde med HI her (ikke i det og låse døren, det mener jeg er feil)

 

Et nært familiemedlem kan ta seg turen innom opptil flere ganger, med flere og prøve og banke det inn i hode at de gjorde feil. I tillegg kunne de i stede ha gitt dem et "valg", gjør noe med det så melder vi ikke. Ikke slik de gjorde det, at de heller skulle prøve og trekke til bake meldingen, som da ikke går ann. Forresten å snu dørhåndtaket er like ille som å låse mener jeg...

 

Jeg har samme problem her jeg bor, hvis ungen finner på å stå opp og gå på "oppdagelsesferd". å tanken har slått meg, hva skjer hvis hun går inn på kjøkkenet? i stua? Badet? Kjøkkenet har mye farlig, og ja det kan barnesikres. Men så har man da møbler i stua som kan tippes over ungen, ting ungen kan spise og sette i halsen, barnet kan klatre og falle ned av ting osv. Så skjønner godt at noen kan finne på å gjøre slik ja, som HI og familiemedlemmet har gjort.

 

Her blir heller badet låst, og et tørkestativ lakt ned for å blokkere gangen. Og døren inn til meg åpen...

[Anonym bruker]

Stalltips, HI:

 

Legg dere flate. Ikke kom med unnskyldninger. Innrøm at dere har gjort feil og at dere nå vet bedre. Si at dere har gjort nødvendige grep og at dere har innsett alvoret av det dere har gjort.

 

Om du sier det du har skrevet her inne til Barnevernet så bæsjer du på leggen !

 

Jeg har da virkelig gjort alle disse tingene her allerede, så hva mer ønsker du da? Lese hele tråden først kanskje da, før du sier ting som dette.

 

Og jeg har fortalt alt dette til barnevernet og de har valgt å ikke sette inn noen ny undersøkelse, for som min saksbehandler sa: Dette er ikke noe vi ser på som alvorlig når det er tydelig at dere ser feilen dere gjorde og endret det så fort det ble påpekt. Vi vet også fra før at dere er gode foreldre som tar godt vare på barnet deres og at h*n har alt h*n trenger av omsorg på alle måter.

 

Så nei, man bæsjer ikke på leggen av å være ærlig og forklare hvorfor ting ble gjort og innse sine feil når man blir gjort oppmerksom på det.

 

Og til et av de andre innleggene over her: Når jeg skrev at jeg ikke ville ha svaret for å ta hevn og ikke hadde faktiske planer om å melde noen til BV, så mente jeg det. Jeg ville bare vite hva dere syntes. For den loven som ble quotet her handlet tross alt om hvordan barnet kunne reagere psykisk, og det er da INGEN forskjell på å låse med nøkkel eller med dørhåndtaket...

[Anonym bruker]

Sorry men jeg må nok holde med HI her (ikke i det og låse døren, det mener jeg er feil)

 

Et nært familiemedlem kan ta seg turen innom opptil flere ganger, med flere og prøve og banke det inn i hode at de gjorde feil. I tillegg kunne de i stede ha gitt dem et "valg", gjør noe med det så melder vi ikke. Ikke slik de gjorde det, at de heller skulle prøve og trekke til bake meldingen, som da ikke går ann. Forresten å snu dørhåndtaket er like ille som å låse mener jeg...

 

Jeg har samme problem her jeg bor, hvis ungen finner på å stå opp og gå på "oppdagelsesferd". å tanken har slått meg, hva skjer hvis hun går inn på kjøkkenet? i stua? Badet? Kjøkkenet har mye farlig, og ja det kan barnesikres. Men så har man da møbler i stua som kan tippes over ungen, ting ungen kan spise og sette i halsen, barnet kan klatre og falle ned av ting osv. Så skjønner godt at noen kan finne på å gjøre slik ja, som HI og familiemedlemmet har gjort.

 

Her blir heller badet låst, og et tørkestativ lakt ned for å blokkere gangen. Og døren inn til meg åpen...

 

Det er ikke familiemedlemmer sin oppgave eller ansvar å være barnevakt for "voksne" mennesker med barn.

 

Familiemedlemmet sa fra at h*n ikke likte løsningen med låst dør og kom med forslag til andre måter å løse problemet på. Det var ikke HI interessert i og da skjønner jeg godt at familiemedlemmet henvender seg til andre som kan hjelpe HI og hennes familie.