nyfødt og uferdig.... på nrk

[iskaffe ♂ ♀]

Noen som ser på dette?

får helt vondt jeg....

stakkars små....

[TøffiTrynet☠]

Ser på jeg også. Vet ikke helt hva jeg skal si.... Men stakkars små, ja.. Og stakkars foreldre...

[Anonym bruker]

Noen som ser på dette?

får helt vondt jeg....

stakkars små....

 

tenker også stakkars små og stakkars foreldre... syns det er så fælt å tenke på smerten de små kjenner. bare gråter når jeg ser sånt:(

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er såå enig med hun på 18 år som satt i rullestol, når hun sa hvorfor holde så små barn i livet, når de ikke får det de har krav på resten av livet og livet blir en eneste stor kamp, med mye smerter!

[Tauriel]

Synes synd på både barna og foreldrene... noen kunne kare seg brukbart, mens andre ble pleietrengende hvis de overlevde. Kan ærlig si at som mor kunne jeg ikke ha latt ungen dø uten kamp

[Anonym bruker]

Huff, dette var forferdelig å se på... , stakkars små!

Som høygravid og hormonell klarte jeg nesten ikke se.

 

Redder vi barn født i uke 23 i Norge også?

Synes det var veldig tidlig, og ser absolutt problemstillingen til både foreldrene og legene.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hadde jeg født en baby som hadde vært født i uke 23-2627 hadde jeg latt den babyen få slippe.

[Anonym bruker]

Jeg så dessverre ikke dette programmet, men det ligger kanskje på nett...?

 

Men uansett, ang. det å redde eller ikke.

Jeg kjenner ei som fikk sin i uke 23. Det var ikke bare bare å redd, men barnet overlevde og er idag frisk som en fisk.

Så man må prøve.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Men som de sa i programmet at de fleste så små ovelever ikke og de pines i flere uker før de dør. De aller fleste barn som blir født før uke 27 får store skader som CP eller andre hjerneskader , blir døve eller blide. Og som voksene så blir de overlatt til seg selv og får et veldig hardt liv med mye smerter.

 

Og som regel så dukker ikke skadene opp før i skolealder og de blir bare værre jo eldre man blir.. Dessverre .

[Anonym bruker]

Jeg så dessverre ikke dette programmet, men det ligger kanskje på nett...?

 

Men uansett, ang. det å redde eller ikke.

Jeg kjenner ei som fikk sin i uke 23. Det var ikke bare bare å redd, men barnet overlevde og er idag frisk som en fisk.

Så man må prøve.

 

I følge programmet var det bare 9 av 100 født i uke 23 som overlevde.. Av disse 9 igjen var det kun 1 - EN - som overlevde uten skader.. Da er det absolutt på sin plass å spørre om det er rett å pøse massevis av penger inn i DYR intensiv behandling av disse små for å redde så få og at de fleste av de få som overlever får store skader.. Statistikk sier i følge programmet at man ikke har økt overlevelsesprosenten på disse babyene, akkurat like mange dør som for 10 år siden - men man holder babyene i live lengre med det det innebærer av undersøkelser, operasjoner, medisiner og smerte og ubehag.. Er det framskritt?? Ikke i mine øyne..

Heldigvis er det bedre her i Norge da slike avgjørelser om liv og død taes av legene og ikke foreldrene - det er legene som avgjør ut fra en medisinsk vurdering hva som er best behandling og når behandling må avsluttes.. Dette skaper også konflikter (f.eks Kristina saken i Bergen med hun jenten som lå på respirator etter ras der legene ville slå av respiratoren og faren nektet..) og er ikke enkelt men jeg tror at med god informasjon og kommunikasjon kan de fleste konflikter forhindres...

[moota m storebror&lillebror]

Det er nok mange foreldre som ikke vil gi opp eller gi slipp på barna. Tenker å ha på samvittigheten at de lot barnet (få) dø. Det kan være vondt å leve resten av livet og lure på om det hadde gått bra.

 

Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i slike situasjoner og dømme andre før man har vært der selv. Dessuten er hver sak individuell.

[ny vestfold]

dette programmet er tilgjengelig på nett frem til 1februar.men kan ikke skjønne at det skal være så stor forskjell,9 av 100 som overlever...mens i japan er overlevelsen på barn født i uke 22 på hele 85%

[Anonym bruker]

dette programmet er tilgjengelig på nett frem til 1februar.men kan ikke skjønne at det skal være så stor forskjell,9 av 100 som overlever...mens i japan er overlevelsen på barn født i uke 22 på hele 85%

 

Hvor har du den overlevelsesprosenten fra Japan fra? Stiller meg tvilende til den før du gir meg noen kilder...

[Cat.68]

Aldri om jeg får meg , og barnet lever og viser livsvilje,så vil man som forelder si, bare la barnet gå.??

Man redder alt flere babyer fra uke 22 og oppover nå, og alt flere klarer seg uten større men, og alt flere klarer seg uten men i hele tatt.

 

Teknologien blir bedre og bedre. Langt ifra alle som blir reddet får ekstreme eller store smerter heller. Men klarer seg fint, med Cp eller andre handikapp, og får verdige liv. Ja det fødes også noen som får det vanskelig, og som kanskje vill hatt det bedre å få slippe, men hvordan skal en mor/far, eller lege for den saks skyld kunna velge, når babyen viser livsvilje og når dem vet at sjansen for at det skal gå bra også er der, og blir større og større etterhvert som teknologien går fremover.?

 

Jeg synes ikke heller det er legens rolle å prøve å overtale foreldre om å la barnet slippe, om foreldre ønsker å satse på å livreddende behandling, fordi valget med å risikere et handikappet barn for resten av deres liv, er et valg forbeholdt foreldrene alene,og Jeg trur faktisk de fleste mødre foretrekker et handikappet barn foran et dødt barn, ihvertfall så lenge man ikke kan vite utgangen eller omfanget av skadene/ handikappet på forhand, eller kanskje ingen skader i hele tatt.

 

Jeg synes grensen ved å prøve å redde liv ved 22-23 uker er helt riktig ( hvis barnet lever ved fødselen), og at det skal være foreldrenes valg uten annen påvirking fra legen en faktiske fakta ( da snakker jeg ikke om, at, hvis, teorier, men akkurat tilstand der og da.

 

Selvsagt skal der være et samarbeid mellom lege og foreldre, og legene skal innformere om risker og eventuelle senskader osv. men vil foreldrene at barnetr skal forsøke reddes, så synes jeg legene skal respektere det.

[Serepta]

Problemstillingen her var vel at Storbritania bruker mye ressurser på å redde disse barna, mens de ikke fordeler ressursene videre.

 

Ekstremt premature trenger masse tilrettelegging, trening og oppfølging. Dette koster penger.

Og når barnet er 18 år, kutter de alle hjelpetiltakene.

 

Har man en politikk der man redder så premature barn, må dette også gjenspeile hele behandlingsapparatet.

[Cat.68]

Problemstillingen her var vel at Storbritania bruker mye ressurser på å redde disse barna, mens de ikke fordeler ressursene videre.

 

Ekstremt premature trenger masse tilrettelegging, trening og oppfølging. Dette koster penger.

Og når barnet er 18 år, kutter de alle hjelpetiltakene.

 

Har man en politikk der man redder så premature barn, må dette også gjenspeile hele behandlingsapparatet.

 

Selvsagt, men det er jo en helt annen problemstilling. Man kan ikke la være å redde liv fordi det er skjeiv fordelinger i politikk og sammfunnsstruktur. Da er det heller der man skal legge ned energi og jobbe aktivt for å få til forandring og mere ressurser..

Endret 29. januar 2012 av Cat.68

[sillyfilly og Olivia]

Jeg synes kanskje man skulle fokusere de pengene og den energien på mer effektiv behandling av noe som kan behandles. Ikke babyer i uke 23.. Huffameg.... Jeg gråter. Ser på nett tv. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort som forelder til et prematurt barn, men jeg liker å tenke at jeg ville la barnet slippe å holdes i live for å leve et liv med funksjons hemminger. Det er ikke naturlig at barn som fødes i uke 23 overlever.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Problemstillingen her var vel at Storbritania bruker mye ressurser på å redde disse barna, mens de ikke fordeler ressursene videre.

 

Ekstremt premature trenger masse tilrettelegging, trening og oppfølging. Dette koster penger.

Og når barnet er 18 år, kutter de alle hjelpetiltakene.

 

Har man en politikk der man redder så premature barn, må dette også gjenspeile hele behandlingsapparatet.

 

Sånn er det i Norge også, når man fyller 18 detter hele hjelpeapperatet bort og man står helt alene..

 

Jeg er selv født 3 mnd prematurt, er døv på ene siden, var blind på ene øyet og har CP. Nå som jeg er voksen sliter jeg med senskader og de blir bare verre.

 

Jeg syns at man ikke skal redde i uke 23 -25 pga av de store skadene disse barna får og veldig mange som er født prematurt sier det samme. Stemmer det Cat at teknologien har blitt bedre og derfor klarer man og holde disse barna lengere i livet,men det er ikke noen flere som overlever enn for 10 år siden, alt man gjør er å pine de lenger før de dør!

[Cat.68]

Det er mange som lever etter å ha blitt fødti uke 22-23 uten men, og det er også mange som lever veldig gode liv til tross for funksjons hemminger. En funksjonshemming trenger ikke å være ødellegende for livskvaliteten til en person. Det kommer jo litt an på hvor skadet man er, og ressurserne rundt. Det er ikke naturlig at et barn fødes i uke 23 i utgnagspunktet, det betyr ikke at foreldrene elelr legene skal la være å gi disse barnen en sjanse når det faktisk handler om marginer for ikke sykdom i hele tatt, sykdommer med gos livskvalitet elelr sykdom med større problemer for godt liv. Hvem skal bestemme at man skal la være å redde noen som kanskje ville være den som havnet på marginen for helt frisk.?

[Cat.68]

Men det er jo ikke slik at alle som fødes i uke 23 får skader.

[Mamma`n til Will& Ailo]

90- 95 % av de som blir født i uke 23- 25 får skader.

[Cat.68]

hvor har du den statistikken fra,?

[Anonym bruker]

hvor har du den statistikken fra,?

 

I programmet angir reporteren at kun 9/100 overlever etter fødsel i uke 23, og at kun en av de ni som overlever, gjør det uten skader/men.

[Anonym bruker]

Og det er etter min mening ikke verdt det.. HUff slemt å si, men sånn tenker jeg. Så tidlig burde barna få slippe.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Prematur barn for ofte store problerer på skolen spesielt med matte,rettskrivning, lesing, språk og gymnastik, dette pga at det kognetive delen i hjernen ikke fungerer så godt. De tar sjelden høyere utdanning pga læreproblemer. Pga at de faller utenfor på skolen blir mange mobbet, de føler seg annerledes og er mer utsatt for depresjoner. Og de opplever mye frustrasjon. Når disse blir voksene faller de ofte utenfor arbeidslivet pga de ikke klarer å leve opp til det som blir forventet av de! Dette er bare noene av de skjulte plagene premature opplever og om man da har feks CP i i tilegg så kan livet bli veldig vanskelig.

 

Det handler ikke bare om man skal redde disse barna, men hvordan liv man redder de til....