Hvor mye forventer dere av besteforeldrene?

[Anonym bruker]

Synes det er rart at så mange ikke forventer noenting. Selv klarer jeg ikke å forestille meg å være helt uten forventninger til mine foreldre. Men vi er vel forskjellige, eller kanskje det skyldes at vi legger forskjellig betydning i ordet "forvente"? For meg betyr det at du regner med eller tror at noe kommer til å skje (altså ikke krever, eller blir sur hvis det ikke skjer).

 

I min familie forventer vi at man stiller opp hvis noen trenger hjelp og man har anledning. Men det går begge veier. Om de trenger hjelp til å passe hus og dyr mens de er bortreist, kjøres til forskjellige steder, snømåking eller annet, så ser hverken jeg eller mannen min noen grunn til å si nei om vi har anledning. Og mine foreldre er så sikre på at vi sier ja, at de ikke tenker på å spørre før i siste liten, så lenge de vet vi ikke skal noe annet. (Vi er veldig sammensveiset som familie, og har rimelig god oversikt over hverandres planer også.)

 

På samme måte forventer jeg at de tar barnebarnet et par timer hvis jeg har behov for det, at de bidrar med det meste i forhold til barnebarnet når vi er på besøk der, og hadde jeg visst hvor tøff barseltiden kom til å bli, så hadde jeg forventet at min mor hjalp meg, siden hun likevel er hjemmeværende. Men det visste jeg altså ikke, men det gjorde hun, så hun kom og hjalp meg uten at jeg ba om det. Må nevne at forventningene jeg har til dem i forhold til mitt barn også har sammenheng med at de snakket mye om alt de skulle gjøre/hjelpe til med når barnebarnet kom da jeg var gravid. Så om dette hadde vist seg å bare være prat så hadde jeg nok blitt litt skuffet.

 

Det forventes også begge veier at man hjelper til med å rydde av bordet når man har spist hos hverandre, og det gjør vi alle sammen. Med mindre f.eks en av oss må gå og skifte en bleie akkurat da, men det spiller mindre rolle hvem det er. Er vi sammen, så deler alle på alle oppgavene, det er ikke noe regler i forhold til hvem som inviterer, hvem som er gjester, hvem sine barn det er osv.

 

Jeg elsker at vi har det sånn! Men skjønner jo at det ikke er noe for alle.

[Anonym bruker]

Foventer absolutt ingenting. Er veldig sliten innimellom og vi har lite avlastning, men barna er vårt valg, vi kan ikke forvente at famiien skal hjelpe. Er veldig glad når de tilbyr seg.

[soleia]

Av det du nemner i Hi er det berre tilbod om å vere barnevakt innimellom eg hadde forventa. Eg synes ikkje ein kan forvente at andre barnesikrar huset sitt for å gjere det enklare for deg, eller å forvente at dei tek arbeid som bleieskift og mating, sjølv om me er heldige og har mødre som gjer dette på eige initiativ. Eg har aldri spurt andre enn mannen om å skifte bleie på ungane. Det eg synes ein kan forvente av besteforeldre er at dei er interesserte i barnabarna og å vere saman med dei, og at dei hugsar på jul og bursdagar. Når det gjeld å hjelpe til i huset når ein er på besøk meir enn eit dagsbesøk, så er eg og vant til dette. Først og fremst gjeld det å ta av bordet, sette i oppvaskmaskin ol.

 

Sjølv om bestemor ikkje ynskjer å skifte bleier til vanleg, så trur eg likevel at ho vil takle det heilt fint om ho skal passe barnet. Om ho set bleia på feil, så vert det jo ho som må ta klesskiftet og Om dei ikkje fylgjer alle rutinar så går det heilt fint likevel. Det viktige er at barnet og bestemor er trygge på kvarandre.

Når dei passar barnebarna forventar ein jo at dei passar på at dei ikkje skadar seg, så då vert det opp til dei kor mykje dei vil sikre. Mine foreldre har trappegrind, men så har dei og 9 barnebarn som er der jevnlig. Svigers har ikkje sikra anna enn å sette vaskemiddel i overskapa.

[Anonym bruker]

Forventer ingenting og får ingenting. Har tre barn i alderen 5 mnd - 9 år. Kan telle på en hånd de gangene min mor har passet eldste, da kun etter han sluttet med bleie. Mellomste har sluttet med bleie, men de vil ikke ha henne heller av ukjente årsaker. Hun har faktisk aldri besøkt dem hjemme, bare på hytta og hun er 3 år.

 

Minste har vel blitt holdt et par ganger. Dette er mennesker som er veldig opptatt av fasade og vil gjerne vise frem barnebarna sine. Sier at de eeelsker å være besteforeldre o.l. Takke fanden for det når de ser dem 5 min en gang i mnd. Og ja, jeg er litt bitter for jeg har verdens mest fantastiske besteforeldre som var en viktig del av barndommen min - og jeg skulle ønske det samme for mine barn. Svigerforeldrene mine er dessverre ikke blant oss lenger så de har kun det ene settet på min side.

 

Jeg forventer ingen hjelp på noen måte, men jeg skulle ønske besteforeldrene var glade i barnebarna sine. For dem er barna bare et fancy tilbehør.

[Gjest Hercule Poirot]

Forventer ingen verdens ting, bortsett fra at de husker på barna til jul og bursdager. Vi har bare ett sett besteforeldre, det andre settet er døde, og de vi har igjen er også gamle, så nei; jeg forventer ingen ting av dem.

 

De viser oppriktig interesse for barna når vi er på besøk, og smører skive og er med på enkle leker og spill med barna, men ellers har de ikke lenger kapasitet til å delta i vilter lek.

 

Syns det blir litt underlig å forvente noe fra besteforeldre, egentlig, siden det er vi selv som har valgt å få barn og dermed er disse barna vårt ansvar.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det er rimelig å be bestemor om å gi kveldsgrøt fordi du ryddet inn etter maten. Hun må få være bestemor på sine premisser. Hun har vel ikke lyst, og synes selv at hun er ferdig med småbarnsstresset, og vil bare være med på å leke og kose. Bleieskift ville jeg aldri gått med på, med mindre det var høyst nødvendig

 

Jeg forventer ikke at noen hjelper til med oppvasken etter middag, eller bleieskift, eller smøring av brødskiver. Hvis de vil gjøre det, så er det kjempehyggelig, men jeg synes jo selv at det er skikkelig gørr - så jeg skjønner hvor det kommer fra!

 

Nei, min mor skifter aldri bleie (hun ler rått av meg hvis jeg spør hehehe), og så langt hun kan unngår hun å gjøre noe av "arbeidet". Men hun er en superduper bestemor likevel!

 

hmmm... Jeg merker du og moren din er stikk motsatt av meg og moren min. Mamma spør meg ikke engang, hun sjekker bleia og må den skiftes så gjør hun det. Hadde moren min ledd rått om jeg spurte om å skifte en bleie på ungen, så hadde jeg syntes hun var forferdelig teit, sorry meg... Er mamma hos meg ved mattider så er det like mye hun som smører skiver som jeg. Hun hjelper frivillig med det hun kan (pappa også, for den saks skyld).

[Anonym bruker]

Jeg forventer at de holder et øye på barnet så det ikke skjer noe farlig, ikke har åpenlyse farer der barnet kryper, holder den overivrige hunden litt på avstand når det krypes, og holder gulvet rent i røyteperioden. Dette gjør de uansett. Jeg er delvis hønemor, og liker å ta meg av eget barn, så de brukes ikke til barnepass og stell. Når han blir eldre kan de nok få låne han om de spør.

[soleia]

Jeg som er hovedinnlegger. Har ei jente på 12 mnd.

 

Når vi er på besøk der så er jeg utslitt når jeg kommer hjem fordi for det første så "må" jeg hjelpe svigermor med ditt og datt (må og må... enten får jeg beskjed om å gjøre noe, ellers tilbyr jeg meg for høflighetsskyld). I tillegg må jeg passe på at den aktive jenta vår ikke ødelegger krystallen, river ned cdene, er nedi potteplantene, er borti stikkontaktene, i gardinene, ved ovnen, eller i skapet med vaskemidler. Det enkleste blir å bare være hjemme. Når de er på besøk til oss er de gjester og gjør vel stort sett ikke noe særlig- forventer vel kanskje å vartes opp. Sitter i sofaen og leker litt med jenta. Bare helt enkle ting som å samle askjettene etter middag osv.

 

Vel da er vel det enkleste å bare være hjemme da, og ikke ha besøk... synd det ikke kan være noe synergi mellom ulike behov, vi trenger noe, og de trenger noe... er vel ikke bare enveis?? vi "alle" trenger noe?? er det urimelig å forvente hjelp med barnet når det er de som ønsker samværet med barnet? er man villig til å ta imot besøk så er det vel rimelig å forvente tilbud om hjelp med oppvasken eller kveldsstellet? kommer man på søndagsmiddagg hos bestemor og er jeg den som rydder inn etter maten er det da urimelig å forvente at bestemor gir vesla kveldsmaten? møter man opp på familiesamlinger så bestefar stolt kan vise fram "lillejenta" si er det ikke da rimelig at de også kan passe henne slik at vi foreldre får litt fri? jeg bare spør. Men jeg spør ikke de det gjelder Har ikke mot til det. Spesielt med de tilbakemeldingene jeg har fått her. Vil ha ærlige svar. Derfor anonymforum!

Sidan du vil ha ærlege svar, så synes eg faktisk du er litt storforlangande her. For det første, du kan vel rydde vekk nips og vaskemiddel etc sjølv når de er hjå svigers? Eg hadde iallefall ikkje kvidd meg for å flytte slike ting ut av rekkevidde. (og dei vert nok leie av å rydde "på plass" att vaskemiddel ol etter kvart besøk) @@@ Det er og ulike "kulturar" i dei ulike familiane, kanskje svigermor di ikkje forventar at du skal gjere masse husarbeid når du er der. Det forventar ikkje eg av mine gjestar, iallefall ikkje på dagsbesøk, så berre kutt det ut om det får deg til å føle deg betre. Ei veninne av meg likar ikkje at svigermora hjelper til så mykje, for då "rotar ho i skapa" Det er ikkje alltid så lett å vere svigermor heller.

 

Poenget med å besøke besteforeldra er vel heller ikkje at de skal slappe av og komme utkvilte heim, poenget er vel at ungane skal bli godt kjend med besteforeldra, og at mannen din skal få vere saman med foreldra sine. Ungane bryr seg ikkje om bestemor byter bleie eller gjev graut. Det som betyr noko er kontakten dei immellom, som feks "sitte i sofaen og leike litt"

 

å spørje om å vere barnevakt innimellom synes eg må vere greit, på same måte som det må vere greit å seie at det ikkje passar. Men mange kvier seg for å ha ansvar for så små barn over lengre tid, så eg hadde ikkje forventa å ha ein 1 åring på overnatting. Vår 2,5 åring har enno ikkje sove borte frå oss. Mange, særleg eldre, synes det er slitsomt å passe etter så små barn, så 1 - 2 timar på dagtid er nok lenge nok foreløpig, eller nokon timar etter leggetid dersom ho søv greit.

 

Eg håpar de finn ut av forventningane til kvarandre, og at du kan ha det kjekt saman med svigerforeldra dine og setje pris på at besteforeldre og barnebarn har det kjekt i lag, det er det viktige

[Anonym bruker]

Synes det bør skilles litt på forventning og forhåpning her... Jeg forventer ingenting av besteforeldrene, men jeg håper jo selvsagt at de vil stille opp for barnebarna sine. Og så langt har vi ikke blitt skuffet.

Du som nevnte at moren din ville ledd rått om du hadde bedt henne om å skifte bleie, det synes jeg høres trist ut. Min mor blir nesten ellevill og insisterer på å skifte bleie, hun elsker barnebarnet sitt og vil være med på mest mulig når det gjelder stell, pass, bading, mating osv. Det er nesten så jeg må be om å få låne barnet mitt litt innimellom

Når det gjelder svigers så ber de faktisk om å få ha barnet på overnatting innimellom, sånn at vi skal få ha en kveld fri. Eller de kan passe noe timer på dagtid eller lignende. Helt uoppfordret. Og det synes jeg er fantastisk, og setter veldig stor pris på . Men jeg forventer det ikke! Men innimellom kanskje håper litt på det, hvis jeg er veldig sliten en dag

Ellers så spør jeg stort sett, hvis det er noe jeg trenger. Tror en åpen dialog med besteforeldrene kan være det aller beste for å kartlegge hva slags forhold som ønskes fra begge sider. Kan hende noen besteforeldre rett og slett er engstelige, fordi det er lenge siden de håndterte så små barn, fordi det ikke lenger er deres egne barn, fordi rutiner og produkter har endret seg så mye siden de selv hadde barn osv osv.

 

I HI sitt tilfelle ville jeg (sammen med mannen) rett og slett satt meg ned med besteforeldrene og spurt hva slags forhold de ønsker til barnebarnet, og hvor mye de selv var interessert i å være involvert i livet til barnebarnet. Her kan jo mannen lede samtalen siden HI virker litt sjenert (?). Men da får man ofte litt mer på det rene hva de forskjellige partene ser for seg, og dere kan også få lagt fram hvor mye hjelp det hadde vært om de f.eks hjelper til med å rydde av ette rmiddag hos dere, sånn som dere gjør hos dem. Det er ikke sikkert de tenker over det. Og kanskje bestemor vil være med å skifte bleie sammen med en av dere en gang, så hun lærer seg å bruke papirbleier, osv osv osv. Eller så kanskje det kommer fram at hun rett og slett ikke er interessert, og det må man da bare respektere. Uansett, det er mye bra som kan komme ut av en god samtale, ikke minst forståelse for hverandres holdninger og meninger

Sett ned noen punkter dere vil snakke om, server litt god kaffe og småkaker og prøv å holde en god tone og koselig stemning, så kan det godt hende det løsner!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Du må vel bare ta det opp med dem/svigermor ellers blir det ingen endring?

 

Synes i grunn det bare er trist å lese om dette da jenta mi ikke har mormor fordi mamma døde like før hun ble født. Tenk for en bonus du og barnet ditt har bare ved at det har besteforeldre som er involvert i deres liv selv om de ikke gir mat/skifter bleie. De kan vel være der på andre måter likevel? Høres jo ut som dere omgås mye også.

 

Folk er forskjellige, noen "lever" bare for å være besteforeldre (svigers her er sånne, kjøper inn leker, vogn, seng og innretter huset sitt osv selv om vi bor langt unna og ikke får møttes så ofte) andre igjen synes det er koselig med barnebarna, prater og koser gjerne litt med dem, er der for dem, men endrer ikke sitt eget hus/liv likevel og overlater "jobben" til foreldrene. Mange elsker jo at barnet ser på dem som bare de snille og gode besteforeldrene og derfor ønsker de ikke å delta i oppdragelse og oppgaver som krever grensesetting, de har jo vært foreldre selv, nå er de besteforeldre og vil ha bare kosen.

[Anonym bruker]

HI her, har bare "litt" kommentarer underveis, setter pris på så mange svar!

 

Som flere nevner så ville jeg også reagert sterkt dersom f.eks. noen lo rått når jeg spurte om bleieskift. Rett og slett blitt fornærmet- det handler om en måte å si det på. Heldigvis var det ikke det svaret jeg fikk, selv om det likevel resulterte i det samme. Det er ikke den kulturen vi har. Det blir litt det samme som å le rått og si "in my ass- jeg er gjesten!!" når hun svigermor meg om å dekke bordet. Og faktisk så synes jeg ikke det er så galt å sammenlikne "husarbeid" og arbeid med barna. Begge deler er å hjelpe til. Jeg hjelper til hjemme hos dem, og de kan godt hjelpe oss. Mener jeg. Enten det er husarbeid eller arbeid med ungen. Kunne like gjerne ordnet kveldsmat til ungen eller skiftet bleie som å ta oppvasken. Selv om jeg foretrekker at de hjelper med barna- jeg ønsker jo faktisk at forholdet mellom dem skal bli bra og at de skal bry seg om barna. Trist når det ikke føles slik.

 

Når det gjelder å at jeg selv kan rydde bort ting og tang, spesielt hvis ikke jeg har planer om å rydde det tilbake før vi drar, så synes jeg det er faktisk frekkere enn å spørre dem om det er i orden for dem at vi rydder unna noe pga barnesikring. Slik det er nå så må jeg hvert halve minutt dra ungen unna alt det spennende på gulvet, med konstante "nei" "nei" "nei" mens jeg stabler opp igjen CDene eller bladene som sto der så fint før jenta reiv de ned. En gang har jeg forsøkt å beskytte i forhold til det som var farlig i hjemmet og da fikk jeg bare beskjed om at det ikke var nødvendig for det var da folk som fulgte med henne. Eller hvert tiende minutt gisper etter luft og stuper etter ungen for å holde henne unna ting som kan bli ødelagt. Prøver å holde det slik de har valgt å ha det uten tilrettelegginger for barnebarnet. Men det begrenser seg hvor mye man orker av det der. Og synes i grunnen det er rart at de ikke ser det selv. Men de er vel glad i mye ting og tang som de fleste i den alderen så det bryr dem vel ikke så mye når de likevel vet at det er vårt ansvar å passe på jenta vår.

 

Men som sistnevnte sier her så tror jeg en prat kunne løsnet opp forventningene eller forhåpningene eller hva man skal kalle det. Snakke litt om hva slags forhold man ønsker å ha, kanskje man kunne avklart litt. Er jo ikke slik at dette er noe jeg krever av dem per dags dato. De får styre akkurat slik de vil sånn det er nå. Jeg går med mye frustrasjon inni meg som jeg ikke har nevnt for dem, aner ikke om de har sett det av seg selv, men forventer ikke at de skal vite om det jeg tenker. Forventningene er jo tanker jeg har inni meg om hvordan jeg synes det hadde vært rimelig at ting var. Og det det hele begynte med var jo kun spørsmål om i hvilken grad dere forventer noe. Så ble overrasket over at de fleste faktisk ikke forventet NOE?? Snakker ikke om å kreve, men å regne med. Er vi som har valgt å få barn så mener ikke noen har plikt til å gjøre noe slik sett, men som tidligere sagt så er jo det meste toveis... jeg orker rett og slett ikke å dra på besøk eller ha besøk hvis jeg (vi) ender opp med dobbelt så mye arbeid som om vi bare var hjemme! Om besteforeldrene ønsker å ta del i oppveksten synes jeg ikke det er urimelig å forvente at de gjør det på en slik måte at også dette gagner oss, ikke bare at det skal gagne dem, er en ekstra belastning for oss. Det er faktisk slitsomt å ha besøk og være vert f.eks., det er vel ikke å benekte... og hva om besøket kunne hjelpe til slik at det ikke ble så slitsomt?? Orker man virkelig å ha besøk av besteforeldre eller andre som bare lager ekstraarbeid? Må si jeg beundrer dere her helt uten forventninger og med gode vertsinstinkter. Og ja det er en ekstra belastning å dra på besøk når alt dette skal gjøres som jeg ikke hadde trengt å gjøre hjemme. Og når de kommer på besøk så prøver jeg å ha det ryddig og rent både før og etter, handler inn litt ekstra godt til maten eller kaffen, gresset skal være klipt, og prøver å være god vert samtidig som jeg passer på ungen og er sliten etter arbeid. Så ja det blir mye ekstra arbeid! Uten å få noe igjen for det- akkurat som om jeg skylder dem det, men jeg synes ikke jeg skylder dem noe for at de har oppdratt meg eller mannen min, det var jo trossalt deres eget valg akkurat som at vi har valgt å få barn. Opdaget her i denne diskusjonen at jeg faktisk gjør mye mer for de rundt meg av familie og venner enn de kan forvente av meg også, hvis graden av det man kan forvente av besteforeldre kun er å bry seg litt Så kom jo noe positivt ut av det her. Men tilbake til tema... ja en prat med besteforeldrene kunne kanskje løst opp noe men det er også en fare for at det gjør ting værre. Tror verken jeg eller mannen ville følt det noe komfortabelt, mulig vi er litt konfliktsky, og vi har ikke det åpne forholdet med dem i det hele tatt. Forventer ikke mye av bestefaren for han er ikke den typen, men bestemoren er den som forventer litt av oss til gjengjeld og er også den som styrer over ting og tang i huset og har oppdratt sitt barn. Hun er også den som forteller oss både hva vi skal gjøre i huset og hvordan vi skal behandle barnet vårt "rett" Så slik er det. Skulle ønske jeg klarte å bare sette pris på deres positive egenskaper, akkurat nå er frustrasjonen såpass høyt oppe at det meste overskygger det.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det er rimelig å be bestemor om å gi kveldsgrøt fordi du ryddet inn etter maten. Hun må få være bestemor på sine premisser. Hun har vel ikke lyst, og synes selv at hun er ferdig med småbarnsstresset, og vil bare være med på å leke og kose. Bleieskift ville jeg aldri gått med på, med mindre det var høyst nødvendig

 

Jeg forventer ikke at noen hjelper til med oppvasken etter middag, eller bleieskift, eller smøring av brødskiver. Hvis de vil gjøre det, så er det kjempehyggelig, men jeg synes jo selv at det er skikkelig gørr - så jeg skjønner hvor det kommer fra!

 

Nei, min mor skifter aldri bleie (hun ler rått av meg hvis jeg spør hehehe), og så langt hun kan unngår hun å gjøre noe av "arbeidet". Men hun er en superduper bestemor likevel!

 

hmmm... Jeg merker du og moren din er stikk motsatt av meg og moren min. Mamma spør meg ikke engang, hun sjekker bleia og må den skiftes så gjør hun det. Hadde moren min ledd rått om jeg spurte om å skifte en bleie på ungen, så hadde jeg syntes hun var forferdelig teit, sorry meg... Er mamma hos meg ved mattider så er det like mye hun som smører skiver som jeg. Hun hjelper frivillig med det hun kan (pappa også, for den saks skyld).

 

Jeg synes at hvis moren din ler rått av både det ene og det andre, istedet for å gi et saklig svar, så er det et problem i forholdet mellom deg og din mor. Ikke noe å rope hurra for akkurat... Og hva er så farlig med å skifte bleie på eget barnebarn? Mange jobber som leger, sykepleiere, vaskepersonell, hjelpepleiere, i barnehagen osv, der de må tåle litt drittlukt og vask av diverse. Men når det er snakk om (ulønnet?) skift av bleie på en liten baby, nei, det tåler vi plutselig ikke...

[lille sprelle]

Forventer vel egentlig lite, men regner med at de vil bli kjent med barnet og vil barnets beste.

 

I vår familie har det vært helt naturlig at de er mye sammen med barnet, men ingen full barnesikring av bolig. Når vi er på besøk (eller den gangen det var aktuelt) passet vi eller en besteforelder på ifht de "farlige" tingene.

[Anonym bruker]

Når vi er på besøk tar jeg et sveip og rydder unna det farligste og setter eventuelt vekk vaskemidler hvis de står lavt osv. Dette er gjort på fem minutter, og ikke så enkelt å huske for de som ikke selv har barn i huset.

 

At de hjelper til i vårt hjem forventer jeg virkelig ikke, stakkars folk, det må de får slippe.

 

Og jeg håper de har lyst til å være litt barnevakt, men bare dersom det passer. Jeg spør på en slik måte at det går an å si nei.

 

Det jeg derimot forventer er at de er glade i barna og tar seg tid til å snakke og leke med dem når vi treffes. Det er det eneste jeg forventer.

[Junifrue]

Forventer vel kun at de skal følge reglene jeg har satt for barnet mitt, til en viss grad hvertfall. Altså: ikke propp barnet full av sukker og la det være oppe til langt på natt når vi i itgangspunktet ikke gir henne sukker og har faste leggetider.

 

Forventer også at de tar ansvaret selv om de skulle finne på å ha sin fineste kystallvase stående på gulvet og barnet knuser den, det er sunn fornuft å rydde unna littegrann hvertfall. Og selvfølgelig passe på å fjerne det som kan være farlig for barnet.

 

Dette når hun er på besøk alene selvfølgelig. Er jeg der sammen med henne passer jeg på selv.

Endret 10. januar 2012 av Metemoren

[Influences]

Jeg forventer ingenting.

[Anonym bruker]

I likhet med fleste andre som har svart her forventer jeg lite av besteforeldre. Mine foreldre har 10 barnebarn og svigers har 4. Jeg har selv 2 barn.

 

Når jeg er på besøk forventer jeg ingen hjelp hverken med bleieskift, mat eller stell. Men hvis pappaen ikke er med hender det jeg spør om litt hjelp da det er vanskeligere å være alene med 2. Jeg forventer ingen barnesikring, men så er det heller ingen av besteforeldrene som har mye nips eller mye farlig stående. Er det noe jeg ser på som et problem flytter jeg det ut av rekkevidde. Tror ikke svigers eller min far har skiftet bleie noen gang, min mor har tatt et par stykker på eldstemann.

 

Min mor kan hjelpe meg med mat til ungene. Spesielt når jeg er alene der med begge. Men det er bare på hennes initativ, jeg spør aldri og det gjør meg ingenting om hun ikke hjelper til. Svigers gjør som regel ingenting og null og niks. Det gjør meg heller ingenting.

 

Barnevakt har vi nesten aldri hatt i løpet av de årene vi har hatt barn. Vi er innstilt på å klare oss selv. Skulle det bli megakrise kan jeg ringe min mor, men som jeg skrev har hun 10 barnebarn, så det utsetter jeg så lenge som mulig.

 

Men jeg har forventninger til besteforeldrene. Absolutt. Jeg synes det er rart at folk skriver de ikke har noen forventninger. Jeg forventer at de interesserer seg for barnebarna. At de ønsker å snakke eller leke med dem. At de tar initativ til å se dem med jevne mellomrom. At de ikke gjør forskjell på barnebarna. At de er normalt høflige mot dem. Og at de respekterer sånn nogenlunde de grensene vi har satt og ikke blander seg for mye opp i hvordan vi gjør ting.

 

Jeg synes du burde bli flinkere til å sette og kommunisere dine egne grenser. Hvis du ønsker hjelp når de er på besøk hos dere, så sier du ifra om det på en høflig måte. "Har du mulighet til å dekke bordet mens jeg ordner middagen svigermor?". Hvis du ønsker bedre barnesikring hos svigers så sier du ifra og tar initiativ til dette. "Disse greiene ser litt skjøre ut, jeg flytter dem opp på hylla her mens vi er på besøk." Hvis du føler du bidrar med altfor mye så setter du en grense. "Jeg er litt sliten i dag, er det greit at jeg setter meg rett i sofaen etter middag?"

 

Jeg ville ikke tatt noen samtale, det kan lett bli pinlig. Forsøk heller å tenke gjennom hvor dine egne grenser går og hvordan du skal øve på å kommunisere dem.

[Anonym bruker]

Man blir ofte ikke klar over sine forventninger før man opplever at de ikke blir innfridd.

 

Å si at man ikke ha forventninger til noe, er samme som Å si at man ikke har holdninger, tanker eller følelser. Det er noe som er innebygget i oss.

[Anonym bruker]

Jeg forventer ingenting, men ikke i helvete om de får passe ungen før de har bevist at de håndterer elementært barnestell og at de er fornuftige med og rundt barnet.

 

Besteforeldre kan vel heller ikke få i pose og sekk.

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at mange av dere som sier dere ikke forventer noe av besteforeldrene, ikke har følt på den skuffelsen det er når de ikke stiller opp.

Min mor pleide å stille opp ved å invitere oss på besøk, vise interesse, komme ofte på besøk, trille tur med mini så jeg kunne sove. Være barnevakt. Hjelpe til med husarbeid uten at jeg spurte. Ja, alt man kan tenke seg. Jeg har aldri tenkt på at jeg var heldig eller at jeg noen gang skulle ha visse forventninger til henne.

 

Nå har det snudd. Hun ringer aldri for å spørre hvordan vi har det. Inviterer aldri på besøk, kommer sjelden. Sier hun skal hjelpe til med ditt og datt, men når det kommer til stykket gjør hun det ikke likevel. Sier til andre at hun bruker masse tid på barnebarna sine, noe hun meget sjeldent gjør lenger, gir intrykk av at hun hjelper til så mye, noe hun aldri gjør lenger.

Når jeg en sjelden gang virkelig trenger hjelp til barnevakt en times tid, er det så mye offing at jeg ikke orker å spørre mer.

 

Nei, det med forventninger var aldri et tema før jeg fikk føle dette på kroppen.

[Gjest eelis+kian ♥]

Skjønner jo at enkelte av dere ikke skjønte hva jeg mente da jeg skrev "le rått" Vi har et kjempegodt forhold, og hun er kjempeflink med sønnen min. Ikke noe i veien her, vi har vel bare en annen måte å kommunisere på enn dere.

 

Og å dra inn yrker i denne sammenhengen, hallo. Hvem av dere kan ærlig talt si at dere liker å vaske bort bæsj? Jeg vil IKKE skifte bæsjebleier, i hvert fall, men jeg må jo, siden jeg er mammaen. Skjønner godt at min mamma ikke vil det - og jeg spør henne aldri seriøst. Vi tøyser med det - derfor ler hun av det. Hvorfor må alt være så saklig og seriøst, egentlig?

 

Hehehe, jeg og mamma har et problem i forholdet fordi hun ikke vil skifte bæsjebleier, nå har jeg hørt det også

[Anonym bruker]

eelis+kian:

 

det har vel noe med at tonefall og kultur ikke kommer med i slike foruminnlegg for mange kan det virke ganske "rått" tonen dere har men som du sier så er det sikkert slik dere holder en hyggelig tone. Så lenge man er på bølgelengde fungerer det fint. Hadde aldri fungert hos meg og min mor.

 

Og kanskje litt med settingen her. Det er snakk om egentlig i grunn alvorlige familieproblemer selv om det er hverdagslig. Og det er ikke en fleip. Men som det nevnes her så vet man ikke hvordan det føles hvis ikke man står oppi det selv, dere har det tydeligvis fint selv om ikke din mor skifter bæsjbleier. Det handler jo om mer enn en bleie dette her. Jeg er også veldig flink til å ikke ha forventninger. Fordi ting foregår noenlunde innenfor de forventningene man tror man ikke har. Helt til noe uventet skjer, noe "utenfor" forventningen man ikke visste man hadde, og man opplever følelsen av å bli sviktet, brukt, nedvediget, og å være uviktig (selv eller barnet ditt) i livet til de du kanskje setter aller størst pris på i hverdagen. Du prøver å gjøre ditt for å involvere viktige personer i ditt eget og ditts barns liv, på flere aspekter, leve opp til de andres forventninger, og prøver å stille opp for den andre parten, men interessen og gjensidigheten blir borte på andre siden. Da nytter det ikke å snakke om at besteforeldrene "må få lov" til å bare nyte kremen. Fungerer ikke slik i en ellers så perfekt verden.

[Anonym bruker]

Tenk tanken at besteforeldre til barna dine har oppdratt barn før

 

En kan ikke kreve og forlange noe av noen som ikke har noen som helst plikt. Tenk på at en mor/far heller ikke kan forlange noe som helst av en samværsforelder. Hvordan i alle dager skulle en da kunne kreve noe av besteforeldre?

 

Jeg er VELDIG glad for at jeg har mine foreldre, og for at de stiller opp som de gjør. Men jeg krever ikke. Og jeg er vokst opp hos dem, så jeg vet de kan det med barn. Men det eneste de har sikret hjemme hos seg selv etter de ble besteforeldre, er trappen ned fra hovedetasjen. Og noe mer kan en ikke kreve. De VET jo hva som er farlig for en liten tass, og de er ofte mer oppmerksomme på barnebarna enn hva foreldrene er Så det der er ikke noe problem.

 

Du velger selv hva du tåler, men du bør tenke på at kontakten er viktigere for barnet, enn om et hjørne er polstret på bordet.....

 

Jeg har to store barn, og har aldri hatt annen barnesikring enn trapper. Slapp av!

[Anonym bruker]

#48: er ikke snakk om polstring på hjørnene som er det jeg mente med barnesikring, det har vi ikke i eget hus engang. Det jeg mener er åpne stikkontakter (dvs den gamle typen uten barnesikring), ting (deriblant skarpe gjenstander, smådeler, glass (ting de er redde for / kan skjære seg på om det knuses, varme lamper osv osv...) som som ligger i barnets høyde, trappegrind, farlige kjemikalier/vaskemidler på bakkenivå og så videre. Går nesten ikke an å gå på do uten å han noen til å passe på jenta. Og nei hun kan ikke tas med på do, der er det knapt plass til knærne våre engang. De få gangen jeg har gjort noe med forsøk på barnesikring, foreslått å flytte på noe osv, så har jeg fått til svar at hun skal da ikke være "ubevoktet" så vi må da klare å passe på.

 

HI.

[Anonym bruker]

#48: Er "forvente" det samme som å kreve og forlange?

Mange her som sier de ikke forventer noe særlig av besteforeldre, sier jo at de likevel forventer at de husker bursdager f.eks, men det er jo heller ikke noe man kan kreve med loven i hånd... så jeg synes det blir en litt merkelig sammenligning at man ikke kan kreve noe av en samværsforelder. De fleste som har med en noenlunde oppegående samværsforelder å gjøre forventer vel likevel et minimum av samarbeid, at man holder avtaler osv.