Hvor mye forventer dere av besteforeldrene?

[Anonym bruker]

Hvor mye- og hva- er det rimelig å forvente seg fra besteforeldre?

 

Det jeg tenker på er blant annet

- forventer dere at de "barnesikrer" hjemmet sitt? evt i hvilken grad? (ift vaskemidler, varme, elektrisitet mm)

- forventer dere at de rydder bort ting og tang som de små er "oppi"? (spennende krystall, potteplanter eller hele stabelen med CDer for å ta eksempler)

- i forhold til barnepass- forventer dere tilbud om det eller spør dere selv? hvor mye barnepass er "rimelig" å forvente at besteforeldrene tar?

- forventer dere at foreldre og svigerforeldre på besøk er med å hjelper til uoppfordret med gjøremål ift barna eller husarbeid? og motsatt- hvor mye uoppfordret gjør dere når dere er på besøk til dem?

[Gjest irismor]

Forventer ingen ting.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Forventer heller ingenting

[C.L.H85]

Tjaa.... Forventer litt sunn fornuft bare;) Og at de tar iniativ til å være med barnebarna, noe de gjør

[elskerlivet]

Forveenter absolutt ingenting. Er jeg som har valgt å få barn, velger jeg å besøke di (som jeg selvsagt gjør) er det mitt ansvar å ha oppdratt barna til å IKKE røre, og før de er store nok til å ha lært det må JEG passe på. Her i huset har vi aldri ryddet vekk noe, kun satt sikring på skapet med vaskemidler o.l. Da barna er vant til å ikke røre hjemme, rører de heller ikke borte.

 

Trenger jeg barnevakt spør jeg om det, kan jo ikke forvente at de vet når jeg trenger det.. Nei, her forventer jeg ingenting og tar alle tilbud som et pluss.

 

Når de er på besøk her er de gjester og jeg forventer selvsagt ikke at de skal hjelpe til.. men hyggelig om noen kommer på kjøkkenet og spør om jeg trenger hjelp, det gjør alltid jeg når jeg er vekke, men forventer det ikke. De er gjester når de er her og har lov å bare være gjest.

[3 er nok!]

Forventer ingenting av det du skriver. Mitt barn - mitt ansvar. Men dersom de er barnevakt en dag forventer jeg at de passer på at barnet mitt ikke har tilgang til vaskemidler osv, slik jeg ville gjort om jeg var tilstedet. jeg forventer ikke at de fjerner det, bare passer på at barnet mitt ikke leker med det.

 

Jeg forventer derimot at de husker barnets bursdag, og at de stiller opp i selskap, jeg forventer at de interesserer seg for barnet mitt, viser det kjærlighet og oppmerksomhet. Ja, jeg synes til og med det er rimelig og forvente en liten julegave. Heldigvis har barna mine to sett besteforeldre som gjør alt dette og mer til, men dessverre har de også ett sett som gir blanke F i de, og ett sett besteforeldre som er en mellomting (både jeg og samboer har skilte foreldre, derfor fire sett besteforeldre).

[Pengetreet]

Jeg forventer ingenting. Har en pappa som bor like ved, men som ikke er interessert i å ha så mye kontakt med barnebarnet. Han har aldri passet henne. Men hun får jule - og bursdagsgaver og jeg vet at han, på sitt merkelige vis, er glad i oss.

 

Mamma er mer interessert, men bor ca 200 mil unna, så da begrenser det seg selv, hva man kan forlange

[PeppaPig]

Jeg forventer ingenting av det du nevnte.

 

Når det kommer til barnesikring av huset så barnesikrer de ikke huset sitt. Det eneste de har gjort når vi er på besøk er å flytte vaskemidlene til et sted hvor jenta mi ikke får tak i dem. Og e de har også ryddet bort pynteting i glass som har verdi for dem. Dette har de gjort på eget initiativ.

 

Trenger vi barnepass så spør vi om det, men siden vi kun ser dem når vi er på ferie hos dem, eller de hos oss så skjer dette veldig sjelden da vi tilbringer heller tiden sammen. Hadde kanskje stilt seg litt annerledes om vi hadde bodd i nærheten.

 

Når de er på besøk hos oss så forventer jeg ikke at de gjør noe - de er jo tross alt gjester. Men svigers rydder etter seg, hjelper til med å lage mat, sette inn og ta ut av oppvaskmaskinen o.l. På den annen side så hjelper min far ikke til; han er gjesten som kommer inn i huset og forventer å bli oppvartet. Begge greier er like greit da jeg ikke har forventninger til noen parter.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg forventer ikke noe av det du nevnte. Men jeg forventer at de er oppriktig interessert i sine barnabarn, og ønsker å treffe dem. Har nok blitt litt skuffet på det punktet av og til, men det er de som taper på det...

[Gjest eelis+kian ♥]

Nei altså, om jeg hadde bedt mamma om å barnesikre sitt hus, som det ikke bor noen småbarn i, hadde hun ledd meg rett opp i trynet. Og å forvente at hun stiller som barnevakt, haha!

 

Jeg forventer absolutt ingen ting, men tar gladelig til takke der de velger å stille opp, være gode besteforeldre og gode forbilder for sønnen min. De har han gjerne på overnatting en gang i blant, og elsker å være sammen med han, men jeg skjønner at det fort kan bli "for mye". En kveld er nok, pleier mamma å si.

 

Når jeg er på besøk rydder jeg etter meg, hjelper til med matlaging og husarbeid hvis jeg er der over lengre tid - fordi mamma lærte meg at det er å være en høflig og god gjest

[Anonym bruker]

Jeg som er hovedinnlegger. Har ei jente på 12 mnd.

 

Blir overrasket over at ingen av dere forventer noe av besteforeldrene. Er ting virkelig så rosenrødt? I praksis så forventer jeg heller ikke noe. Jeg lurer bare på om jeg kan begynne å forvente meg mer. Hva dere andre forventer, eller for å si det på en annen måte, "regner med" av besteforeldrene. Nå tenker jeg på besteforeldrene på den siden hvor vi bor, og de har kun det ene barnebarnet. Jeg har aldri bedt dem og noe som helst. De stiller opp på mange måter- kommer på besøk, får masse gaver og oppmerksomhet mm. Vet de er veldig glade i henne. Det er bare veldig lenge siden de hadde små selv, og virker som de har glemt stresset som påvirker foreldrene. På den tiden de hadde barn var også ting noe helt annet på flere vis.

 

Jeg har spurt bestemoren om å skifte på jenta vår to ganger, noe hun klarte å snakke seg bort fra. Så her har besteforeldrene aldri skiftet på, heller ikke vært med på bade, bortsett fra å se på bading en gang (da oppfordret jeg til det fordi "det er så moro å se hvordan hun koser seg og plasker i vannet"). Har aldri smurt på ei skive, eller gitt mat med skje. Eller liknende- selv om jeg har prøvd å oppfordre på et slikt vis at de får tilbud om å gjøre det hvis de har lyst selv fordi det er koselig. Har heller ikke tilbudt seg å hjelpe på noe som helst annen måte enn å i forbifarten nevne at de kan være barnevakt hvis vi trenger det. De har vært barnevakt i korte perioder hvis vi har hatt små erender (1-2 timer). Har ikke vært på kino en eneste gang siden jenta ble født. Ikke en eneste natt fri. Eller noe i den duren.

 

Jeg er nemlig ikke en person som ber om hjelp. Jeg har aldri spurt om å være barnevakt, heller aldri hjelp med jenta, husarbeid, eller i forhold tilbarnesikring i hjemmet deres osv. Når vi er på besøk der så er jeg utslitt når jeg kommer hjem fordi for det første så "må" jeg hjelpe svigermor med ditt og datt (må og må... enten får jeg beskjed om å gjøre noe, ellers tilbyr jeg meg for høflighetsskyld). I tillegg må jeg passe på at den aktive jenta vår ikke ødelegger krystallen, river ned cdene, er nedi potteplantene, er borti stikkontaktene, i gardinene, ved ovnen, eller i skapet med vaskemidler. Det enkleste blir å bare være hjemme. Når de er på besøk til oss er de gjester og gjør vel stort sett ikke noe særlig- forventer vel kanskje å vartes opp. Sitter i sofaen og leker litt med jenta. Bare helt enkle ting som å samle askjettene etter middag osv.

 

Vel da er vel det enkleste å bare være hjemme da, og ikke ha besøk... synd det ikke kan være noe synergi mellom ulike behov, vi trenger noe, og de trenger noe... er vel ikke bare enveis?? vi "alle" trenger noe?? er det urimelig å forvente hjelp med barnet når det er de som ønsker samværet med barnet? er man villig til å ta imot besøk så er det vel rimelig å forvente tilbud om hjelp med oppvasken eller kveldsstellet? kommer man på søndagsmiddagg hos bestemor og er jeg den som rydder inn etter maten er det da urimelig å forvente at bestemor gir vesla kveldsmaten? møter man opp på familiesamlinger så bestefar stolt kan vise fram "lillejenta" si er det ikke da rimelig at de også kan passe henne slik at vi foreldre får litt fri? jeg bare spør. Men jeg spør ikke de det gjelder Har ikke mot til det. Spesielt med de tilbakemeldingene jeg har fått her. Vil ha ærlige svar. Derfor anonymforum!

[Gjest eelis+kian ♥]

Jeg syns ikke det er rimelig å be bestemor om å gi kveldsgrøt fordi du ryddet inn etter maten. Hun må få være bestemor på sine premisser. Hun har vel ikke lyst, og synes selv at hun er ferdig med småbarnsstresset, og vil bare være med på å leke og kose. Bleieskift ville jeg aldri gått med på, med mindre det var høyst nødvendig

 

Jeg forventer ikke at noen hjelper til med oppvasken etter middag, eller bleieskift, eller smøring av brødskiver. Hvis de vil gjøre det, så er det kjempehyggelig, men jeg synes jo selv at det er skikkelig gørr - så jeg skjønner hvor det kommer fra!

 

Nei, min mor skifter aldri bleie (hun ler rått av meg hvis jeg spør hehehe), og så langt hun kan unngår hun å gjøre noe av "arbeidet". Men hun er en superduper bestemor likevel!

[Den perfekte mor, påan igjen]

vi har heller aldri blitt tilbudt barnevakt, men har fått når vi har spurt, dersom det passer. Har ikke barnet en far? Du kan jo avtale med han på forhånd at han enten hjelper til med oppvask etc eller så må han ta hånd om sin datter. Ikke alle synes det er koselig å gi barn mat eller skifte bleie, kanskje er de redde for å gjøre noe galt, eller kanskje de ikke tåler lukten?

 

Jeg synes kanskje at du har vel høye forventninger til de. De har nok helt sikkert glemt hvordan det var når de selv hadde små, men de hadde nok heller ikke mange netter fri når barna var så små.

 

Jeg vet om flere som ikke tør å ha ansvar for de minste barnebarna, hva om de dør i krybbedød akkurat den natta? Eller blir syke? Hva om de selv får slag eller hjerteinfarkt akkurat mens de har ansvar for en baby?

Jada, ikke sannsynlig, men slik tenker noen.

 

Jeg ville vel si at det er rimelig å forvente et minimum av hjelp til oppvask, men selv foretrekker jeg å styre kjøkkenet alene eller med mannen.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg forventer ingenting fordi da unngår jeg fallhøyder og irritasjon når det viser seg at folk faktisk ikke er tankelesere og ergo ikke kan lese mine forventninger.

Vil jeg ha hjelp så spør jeg om det og folk står fritt til å si ja eller nei. Jeg forventer ikke å få ja. Det er en bonus.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Forventer at de følger Milles rutiner når de passer henne.

 

Ellers trenger jeg ikke forvente mye. Mamma har kjøpt babysikringsutstyr, egen trille vogn, lekekasse med masse leker fra jeg var liten og bøker. Og det første hun og moffa gjør nå Mille kommer på besøk er å hente teppet hennes og lekekassen. Hun tar gjerne også "ansvar" for Mille når vi er der, hun mater, skifter bleie ol.

 

Det er sånn hun er, min pappa derimot er ikke slik. Han vil gjerne ha Mille litt på fanget for så å sette henne ned på gulvet uten å tenke over at det er stikkontaker eller noe annet i nærheten.

 

Forventer ingenting, men er veldig heldig. Mamma har også kjøpt masse av utstyret, men dette er nok fordi hun elsker å ha barnebarn og ser på dette som "livets dessert" bare kosen og kan skjemme bort, uten selve "jobben"

 

Fallt litt utenfor jeg nå ser jeg, men ble så glad når jeg tenkte på hvor heldig jeg er med en så fin mamma

[Anonym bruker]

HI her igjen

 

Er virkelig ett bleieskift på 6 mnd mnd så alt for mye forlangt? Ene gangen var fordi hun hadde gjort i bleien mens jeg var midt i oppvasken og bestemor lekte med vesla/ så på TV. Sist bestemor satte på ei bleie fantes ikke papirbleier. Ikke tale om at de en dag skal få "låne" jenta når de ikke vet hvordan noe skal gjøres... og ikke vil gjøre noe...

 

Og skulle likt å sett uttrykket til bestemor den dagen jeg går å setter meg i sofaen uten å hjelpe til, slik hun pleier å gjøre hos oss. Eller kommandrere henne til å gjøre ditt og datt slik hun gjør når vi er på besøk hos dem.

 

Hvis besteforeldre blir større belastning enn hjelp synes jeg noe i mitt hode er feil.

 

Vel må ta meg i å ikke bli for provosert her på samme måte som hodet koker mens smilet er bredt hos bestemor. Skal holde meg rolig en stundt til forhåpentligvis flere innlegg tikker inn...

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg syns det er urimelig at deg å bli sint og å ville straffe dem fordi de ikke gjør som du forventer.

 

At du ser på det å ikke ville hjelpe til eller bistå deg som en belastning høres, i mine ører, svært merkelig ut.

Om du føler at hun forventer og forlanger mer av deg så må du si fra. Du må si fra til henne og så får dere ta en prat om dette. Verken hun eller du er tankelesere så om dere ikke kommuniserer om dette så vil det gå på tverke en dag.

[Anonym bruker]

Vel, jeg er vel en av dem som forventer, eller rettere sagt håper, at besteforeldre stiller opp på visse ting. Jeg forventer at de er barnevakt innimellom, men tar et nei for et nei hvis det ikke passer. Jeg forventer at de engasjerer seg i sine barnebarn; at de er med på juletrefest eller sommeravslutninger og den slags. Ikke alltid, men av og til. Og SELVFØLGELIG kan man be besteforeldre om å skifte bleie på barnebarnet sitt! Herregud! Jeg ville funnet det trist, og på en måte kunstig, hvis de ikke kunne skiftet en bleie. Eller mate, for den saks skyld. Ifht husarbeid og hjelp til oppvask er jeg litt uenig. Ja, hyggelig hvis de hjelper til, men jeg forventer det ikke. Så i bunn og grunn forventer jeg at besteforeldre skal ta seg av barnebarna på vanlig måte når de er til stede...

[Den perfekte mor, påan igjen]

Man kan selvfølgelig be de om å bade og skifte bleie, men de må få slippe om de vegrer seg! Om hun aldri har skiftet en papirbleie en gang så har hun kanskje prestasjonsangst? En bleie på 6 mnd er ikke mye forlangt, men siden de tydeligvis ikke er av "en typen" bør du senke forventingene dine, så slipper du å bli skuffet. Hvorfor bad du ikke din mann? Han har jeg helt andre forventninger til.

[Anonym bruker]

Jeg venter eller forlanger ingenting av besteforeldre.

Men klart, sånt går jo begge veier. Hvis de ikke engasjerer seg for barnebarna og stiller opp innimellom, så får de også tåle at de for dårlig kontakt med sine barnebarn, at vi ikke renner ned dørene der og legger alt i hendene deres. Det skal gå begge veier.

 

Heldigvis har vi engasjerte og fornuftige besteforeldre på begge sider, samt en super bonusbestemor.

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg forventer selvfølgelig mye fra min mann i forhold til å hjelpe til hjemme og med barnet. Vi er jo to om det. Men av til er han opptatt med annet, eller det passer ikke slik. Det er ikke det som er poenget her. Poenget er hva man kan og bør forvente av besteforeldrene. Ettersom de også er en del av livet til barnet og oss.

 

Jeg har også tenkt i de baner at mangel på å bidra skyldes usikkerhet osv. Har derfor forsøkt å oppmuntre til å være med "å se på" eller å gi mulghet til å bidra om man ønsker på en slik måte at det vil kunne vært naturlig at jeg hadde veiledet. Men etter 12 mnd nå så virker det ikke som det er det.

 

Synes det enda var godt at er at en av de som svarer har forventninger. Og til deg- ja, det er faktisk like så mye på grunn av at jeg synes det er trist at de ikke vil skifte en bleie, som faktisk "jobben". Tar meg fem minutter og gjør meg ingen ting så er ikke mye å stresse for... men synes rett og slett det er trist at de ikke vil bidra til barnestell eller noe i den duren. Fordi jeg faktisk forventet at de skulle bidra/involvere seg mer i barnet. Og sier litt om deres holdninger når de ikke en gang hjelper til når de blir spurt direkte.

 

Jeg mente faktisk også at det ville vært natrlig at besteforeldrene hadde forventninger til oss. Dere som ikke har forventninger til besteforeldrene mener vel også at de ikke skal ha forventninger til dere? Slikt er jo toveis. Det er jo det meste. Jeg har "godtatt" forventninger om at vi skal stille opp om vi blir invitert så lenge det passer for oss. Jeg regner med de også forventer å bli invitert og får komme på besøk. Vi har "avtalt"/planlagt å stille opp annenhver jul (til annenhver "familie"), vi er med på hytteturer/familieturer, vi godtar at de får si sin mening om oppdragelse og det de mener vi burde gjøre med datteren vår, uten at vi lar de bestemme (men de får selvsagt bestemme sine egne regler hjemme hos seg selv), vi takker for de gussjgrønne klærne hun fikk til jul, og bruker de på (iallfall når de ser det) selv om jeg aldri ville valgt dem selv. Vi måker snøen og klypper gresset deres mens de er på ferie,og hjelper til med deres hus og hjem når vi er tilstede. Slik jeg hjelper alle når vi er på besøk hos andre (det synes jeg faktisk er rimelig, jeg forventer aldri å "bare" være gjest... da vil jeg være redd for å bli oppfattet som en storforlangende pump og slutte å bli invitert! jeg ber aldri gjestene mine om å gjøre noe hos meg men uten å si det høyt forventer jeg at gjestene tilbyr seg å hjelpe til, selv om jeg ofte takker nei til hjelpen når de er tilstede, er snakk om holdninger... er like mye holdninger at jeg aldri herser rundt med gjestene min og ber dem gjøre ditt og datt også! det ville aldri falt meg inn, og irriterer meg grønt når dette blir gjort med meg)

 

Vel jeg var på nippet til å ta opp dette med forventninger til besteforeldre. Har snakket med andre foreldre som også mener at det er en balansegang mellom "arbeid" med besteforeldrene og grad av "hjelp". Men etter denne diskusjonen her så tror jeg at jeg dropper jeg det. Ser at jeg er altfor urimelig. Men for meg selv så vet jeg at når jeg ikke kan forvente noe av besteforeldrene, så kommer jeg heller ikke til å gjøre så mye for dem. I øyeblikket hete kan man jo se på det som "straff", men i bunn og grunn er det fordi jeg ikke orker, er så mye enklere slik. Som sagt, det meste er toveis. Jeg orker ikke å være den eneste parten som yter, på en måte. Jeg kunne godt tenkt meg å tilbringe søndagene hjemme istedefor på middag hos besteforeldre, og sommeren med oss familien istedefor samlede familieturer med besteforeldre. Synes det er trist at det skal bli slik men ser ut som det er slik det må bli. Og når den dagen kommer at de skulle ønske datteren vår hadde spurt om å få være der en helg, så kan de jo tenke seg om to ganger hvorfor det ble slik. Om de så skulle be om å få låne henne slik det er nå ville jeg vært veldig skeptisk ettersom de ikke har peiling i hennes rutiner eller hvordan ting gjøres. Og ville også bekymret meg med tanke på sikkerhet- kan jo si bare at jeg forventer de hadde passet godt på, men det hjelper ikke når uhellet er ute. De er ikke raske på foten lengre, og aner ikke hvor fort hun kan helle i seg salmiakkflaska hvis hun bare får anledning. Eller rulle ned trappa for den saks skyld.

[Anonym bruker]

Hvor mye- og hva- er det rimelig å forvente seg fra besteforeldre?

 

Det jeg tenker på er blant annet

- forventer dere at de "barnesikrer" hjemmet sitt? evt i hvilken grad? (ift vaskemidler, varme, elektrisitet mm)

- forventer dere at de rydder bort ting og tang som de små er "oppi"? (spennende krystall, potteplanter eller hele stabelen med CDer for å ta eksempler)

- i forhold til barnepass- forventer dere tilbud om det eller spør dere selv? hvor mye barnepass er "rimelig" å forvente at besteforeldrene tar?

- forventer dere at foreldre og svigerforeldre på besøk er med å hjelper til uoppfordret med gjøremål ift barna eller husarbeid? og motsatt- hvor mye uoppfordret gjør dere når dere er på besøk til dem?

 

Nei, forventer ingen av delene. Når min mor er på besøk, så hjelper hun til med det hun vil selv av husarbeid og barnepass. Jeg forlanger ikke at hvis jeg er borte på reise i forbindelse med jobben, at huset er strøkent når jeg kommer hjem. Jeg forventer heller ikke at hun kommer hit og passer barna, det er noe hun tilbyr selv å gjøre.

 

Samme gjelder svigers, vi spør pent om de kan passe barna når vi er på besøk der så vi som par kommer oss litt ut, men forventer selvfølgelig ingenting.

 

Forventer heller ikke at mine foreldre eller svigers innreder hjemmet sitt på den måten JEG vil ha det. Når dere er på besøk hos andre, krever dere vel ikke at de tar vekk alt det potensielt farlige fra hjemmet de 2 timene dere er der? Like lite kan dere "forvente" det fra besteforeldre. Eneste jeg hadde forventet hvis mine foreldre hadde bil, at de sikret barnet forsvarlig i bilen. Men jeg hadde ikke forventet at de kjøpte eget barnesete, hadde latt dem bruke barnesetene jeg allerede har.

[Anonym bruker]

Forventer ingen ting.

ang. barnesikring har både svigers og mine foreldre skaffet seg trappegrind (på eget initiativ) å det er flott!

 

også forvener jeg at de husker bursdag å viser interesse for barnet

[Anonym bruker]

Glemte å tilføye at jo, jeg forventer at besteforeldrene når de er på besøk rydder etter seg etter de har spist, vært på do, dusjet osv, og at jeg ikke skal være vaskehjelpa deres. Heldigvis har vi ikke hatt slik problemstilling her hos oss, så det går bra Hadde mine foreldre eller svigers sittet på sofaen etter servert middag og ikke gadd å rydde sitt tallerken, bestikk osv fra bordet til kjøkkenet, ta opp håndkle fra gulvet etter å ha dusjet etter vasket doskåla etter å ha vært på do, så hadde jeg definitivt sagt fra.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart at du har slike forventinger. Ikke alle liker ansvaret et litet barn /baby fører med seg, og besteforeldre er jo ferdig med den slags for lenge lenge siden. Det er jo DERE som har valgt å få barn og ansvaret ligger jo derfor hos dere. Det er jo det de fleste besteforeldre mener er den aller største kosen med å ha barnebarn, akkurat det med å bare ha kosen , men slippe ansvaret og alt småbarnsstyr.

 

Så finnes det selvsagt de som kaster seg over oppgaven og nesten tar over morsrollen, og så er det dem der hvor det er en jevn fordelt symbiose. Men det som er viktig er at det må skje etter fri vilje, og vil dem ikke trenger det ikke bety at dem ikke bryr seg eller ønsker å ta del i barnet, men rett og slett fordi dem ikke vil ha visse deler av ansvaret.

 

Slik du forklarer dem så er dem litt opp i årene også?, det vil si de orker kanskje ikke å engasjere seg så mye i praktisk barnestell, og det kan jo også være grunnen til at dem setter seg til hjemme hos dere og ikke hjelper til så mye. Dem føler seg vel rett og slett ferdig med å serve opp, og å stelle barn. Og ønsker å ha igjenn bare kosen. Hvorfor er det så galt? Dem har jo allerede oppdratt en generasjon og hatt sin del av barnestell, oppdragelse,vasking og servering vil jeg tru.

 

Det eneste jeg er enig med deg i er barnesikring. Hvis dem har farlige kjemikalier lett tilgjengelige, så ville jeg snakket med dem om hvor viktig det er at dem tenker på dette og husker på å sikre slikt når barnet er hos dem, ( ihvertfall hvis ikke dere er der samtidlig å kan passe på), Hvis dem synes det er vanskelig kan dere jo tilby å hjelpe dem med å barnesikre hjemmet deres.

 

Men når det gjelder å ta praktiske deler med stell da dere foreldre er med, det synes jeg er storforlangendes. Og hvis det betyr at du føler usikkerhet ifht at de skal være der på overnatting, så kan det jo være at dem ikke ønsker å ha babyer/barn til overnatting så lenge barnet/ barnen ikke kan greie seg sånn noelunde selv, og det ser jeg ikke noen feil med.