Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Heia!

 

Jeg er ca 7+5 å tenker på det hele tiden. Har vert små kvalm og lit ømme bryster, men i går fikk jeg små blødninger og brystene er ikke ømme lenger. Jeg er veldig redd for at det skal gå galt :(

 

Vi har vert i Danmark, så dette er vårt 4. IVF forsøk. Jeg ble så glad når jeg fikk svaret på legesenteret at jeg kasta meg rundt hallsen hennes å begynte å gråte. :)

 

Skal på UL 23 da er jeg ca 9+0 håper det kan roe meg ned littegranne. :)

Jeg er 4+3 idag. Og symptomene så langt er litt ømme brystevorter + stikkinger i brystene (her og der). Kjenner stikkinger i nedre mage. Er øm/støl i kroppen. Leggkramper!

 

Og den største symptomen er at jeg er enormt trøtt!!! Kunne faktisk sovet en hel dag!!

Annonse

Hei hopp, da er jeg her inne jeg også, og lykkelig for det!

 

Har ikke de største symptomene, men jeg bare visste jeg var gravid før testen viste positiv. Hard itt stilling i brystene, veldig trøtt, luktesansen er forsterket og magen har blitt treg...var også veldig øm helt nederst i magen/skambeinet, men det er nesten over. Hofta verker litt inniblant. I dag merker jeg veldig lite til det hele:)

 

Og dere, når er det vanlig å få første legitime da? Stresser ikke, men husker ikke fra sist heller..for da ble jeg gravid på pilla og merket ikke graviditeten før i uke 7, 4 uker på vei nå...

Hei Tessy!!

Gratulerer med den flotte nyheten!! :)

Jeg er 7 uker på vei og har legetime neste uke, da er jeg 8 uker.

Det er veldig forskjellig fra plass til plass, noen vil ikke ha gravide inn før i uke 12 mens noen er tidlig ute.

Men jeg tror uansett at du ikke skal til legen før uke 8-9.

Du kan jo ringe og høre med legen, de kan sette deg opp allerede nå.

 

ønsker deg masse lykke til!!

Annonse

Jeg er 4+2, mine symptomer foreløpig er:

- at jeg likesom ikke klarer å slappe av nedest i magen. Det strammer seg, som om jeg er anspent og må konsentrere meg om å slappe av.

- Ømme bryst, spesielt på sidene.

- blir kjempefort sulten!! Og jeg pleier å kunne drøye det lenge mellom måltidene. Det er uvant..

- føler meg småkvalm når jeg er sulten

- Dårlig i magen og må tisse hele tiden.

Pluss at jeg er blitt et lite monster! Stakkars stakkars mannen min. Jeg vil virkelig være hyggelig, men nå for tiden syns jeg bare han sier rare eller dumme ting.. Også er det helt sikker jeg som misforstår alt :( er heldigvis en ny dag imorgen! :)

Jeg er 6+6.

Har vært non-stop kvalm i to uker - 24 timer i døgnet med oppkast i perioder.

Er trøtt og sliten og sover gjerne gjennom barnetv på ettermiddagen. Har hatt endel hodepine og stikking i magen.

Magen er oppblåst, fordøyelsen går tregt og blæra er konstant full. Og grinehormonene er på plass.

 

Synes dette er pyton. Da jeg gikk gravid første gang hadde jeg omtrent ingen symptomer før i uke 14 da jeg spydde litt. Meen, kjærligheten til mini blomstrer uansett :)

I uke 8 (7+3 eller noe)

-trøtt trøtt trøtt

-ømme "juicy" pupper ;)

-småkvalm og småsvimmel nå og da (ALL respekt og medfølelse til dere som er kjempekvalme 24/7!!!!)

-"trykk" i livmora...

-hormonene blåser alle følelser ut av proposjoner! Slitsomt:P

- tror også det er hormonene som gjør meg litt smådeppa og skeptisk til hele greiene..... (syns babytiden er tøff, men trøster meg med at babyen vokser seg til et fantastisk lite menneske...)

Hoff, dette ble litt sytete.... Men godt å få lufta ut litt for andre enn samboer ;)

5+3 i dag:

Større pupper med fortsatt ømme nipler

Trøtt

Tar lett til tårer

Litt murring nederst i magen til tider

 

Kjedelig at du har blitt kvalm allerede Hali:(

 

Reveenka: ligner veldig på slik jeg hadde det i uke 8 sist....så jeg lurer veldig på om/ når jeg begynner å kaste opp..og jeg må virkelig si at jeg gruer meg! Håper det går fort over for din del!! Og alle andre her inne som er kvalme!,

Så utrolig bra å lese hvordan dere andre har det, kjenner at det hjalp meg masse! Kjenner meg igjen når jeg leste om deres symptomer; trøtt, irritabel/grinete, hyppige dobesøk, murring i magen og ømme bryster, kvalm når jeg er sulten.

 

Har termin 10. sept (første gang), og er selvfølgelig ukjent med disse symptomene, spesielt dette med de negative tankene og følelsen av at dette er så tungt, også er man bare sju uker på vei. Bør kanskje be samboeren om unnskyldning siden jeg har vært helt umulig å ha å gjøre med ikveld:-)

 

Så takk til alle dere her inne, dere har hjulpet meg i en dag hvor alt var mørkt og trist. Nå vet jeg at det er ikke bare jeg som er sånn; at det kanskje er en naturlig grunn til mine følelser.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...