Det å slå / bli slått i forhold.

[Anonym bruker]

Uansett synes jeg du skal ta det opp med han, fordi det vil aldri slutte om du ikke gjør noe.

Og det kan fort bli verre. Hva om han dasker barna når de er trassete?

 

Du som mor er pålagt å passe på barna, og det er også å være føre var...

 

Man vet aldri når han synes det er greit å slå, og i hvertfall ikke når du tillater han det..

 

23:24

[Anonym bruker]

Jeg verken slr, klyper, eller sparker min mann. Han gjør heller ikke sånne ting mot meg. Ikke slår vi barna vre heller.

 

Jeg har aldri fått meg en ørefik i mitt liv, og ikke tror jeg det kommer til å skje heller. Jeg slåss med en gutt i klassen da vi gikk i femte.

[Anonym bruker]

HI: Du skriver innlegget ditt i håp om at andre også har det sånn, d.v.s. at det blir slått av mannen sin og synes det er greit. Det tror jeg ikke mange synes. Du synes det er greit så lenge du aksepterer at det skjer.

 

Så lenge han slår deg sånn så har han ikke respekt for deg, og det er det som er farlig. For når respekter er borte så er det ingenting som hindrer ham i å foreta seg hva han vil med deg. Derfor opplever de fleste kvinner i slike forhold at volden eskalerer, helt til man opplever at ungene blir slått, at man nesten blir drept av volden eller at man faktisk blir drept.

 

Så lenge du aksepterer volden ved å bli så vil han få mindre og mindre respekt for deg nettopp fordi du selv bekrefter at så lite er du verdt. Dette bidrar til at livssituasjonen din blir farligere og farligere.

 

Det er ingenting du kan si som rettferdiggjør dette, så bare innse at du er i et forhold der du aksepterer at du bli mishandlet av en mann som ikke har respekt for deg.

 

Du må gå fra ham snart ellers vil det bli verre.

 

Hilsen ei som har opplevd dette og vet hva hun snakker om.

 

Klem,

[Anonym bruker]

han er snill? Når ble det snilt å slå? og virkelig sjarmerende med en mann som slår ja.

[Anonym bruker]

Dummeste jeg vet om er når kvinnfolk slår menn og blir overrasket om de slår tilbake. Blir fly forbannet når slike kvinnfolk sutrer om det i ettertid.

 

Ikke rettet til deg HI.

 

Jeg har aldri blitt slått, men dyttet til og slike ting. Er ikke redd mannen min.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt uakseptabelt å slå.

 

Hvordan i all verden skal barn lære at det ikke er lov å slå så lenge dere slår hverandre eller han slår deg.

 

Det finnes så mange andre måter å løse konflikter på enn med vold (som det å slå faktisk er).

 

Snakke er en fin ting å lære seg og det å gå seg en tur når man kjenner at man er helt på grensen!

 

 

[Anonym bruker]

Til HI.

Det som er litt skummelt i den situasjonen dere er i nå, er at mannen din alt har brutt en (for de fleste menn) en svært viktig barriere. Hos de fleste ligger det å slå/klapse svært langt inne, og når man alt har brutt den grensen er mye enklere å gjøre det en gang til.

 

Selv om du har barn i småskolealder som kan trasse og tære på tålmodigheten, så skal jeg love deg at det er ingenting mot tenåringstrassen!

 

Du sier selv at mannen din slår når han blir frustrert over din stahet og når han går tom for argumentasjoner. Tenk når tenåringen står en meter forran han og kverulerer på sitt og nekter å se noen andre sider av saken enn sin egen - kan du med hånden på hjertet si at du da er helt sikker på at mannen din klarer å beherske seg og ikke klappe til den obsternasige tenåringen?

 

Og hvis du er så sikker på det, hvorfor kan han ikke bruke den selvbeherskelsen ovenfor deg? Fortjener du mindre enn andre? Fortjener du mindre respekt?

 

Jeg skjønner det du sier om at det ikke er noe stort problem i dagens situasjon, men jeg tror dere er på en farlig vei som kan utvikle seg stygt om dere ikke tar tak.

 

Og det er faktisk ingen formidlende omstendighet at han blir "lei seg" når han har slått - det er bare en annen måte å gi deg skylden, "hadde ikke du provosert meg sånn, hadde jeg ikke mistet besinnelsen og klapset til deg". Ergo det ER din skyld....

 

Jeg håper at dere klarer å ta tak i dette store problemet, spesielt siden du ser mange gode kvaliteter i denne mannen og ønsker å satse videre på forholdet. Bare pass på så du ikke mister deg selv på veien!

[Anonym bruker]

HI- mannen din kommer GARANTERT til og slå til en av barna deres når de kommer i tenårene... Garantert.... Han synes det er greit med en ørefik nå og da, og han elsker jo deg?! Han elsker også barna sine.. ser du problemet?! Tenk at noen vil utsette barna sine for noe sånt.. Du burde skamme deg..

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Det erikke greit å slå, uansett om du blir redd eller ikke. Du sier selv at du ikke synsdet er greit, så hvorfor i helvete sier du ikke noe?

 

Jeg signerer 11.02, det varnok den beste måten å i det på. Selv har jeg mest lyst til å filleriste deg, og spørre hva i all verden det er du finner deg i!

[Anonym bruker]

HI, det er veldig få som lever i voldelige forhold. Det er IKKE vanlig. Du skriver du har liksom akseptert det, men ørefik betyr jo bare at han ikke vet noen annen vei å få ut frustrasjon enn vold. Han klarer ikke å håndtere konflikter og du klarer ikke se sannheten.

 

Det som kommer til å skje at volden blir grovere i tiden fremover. Først er det ørefik, så kommer neven, så sparker han. Iom du ikke gjør noe imot blir det en vane å reagere på denne tåpelige måten og til slutt vil han ty til vold overfor barna også. Og DU vil unnskylde ham igjen, hva er en liten ørefik liksom når barnet var slem?

 

Dere trenger begge terapi og veiledning i konflikthåndtering.

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han at jeg ikke liker dette og han vet at det ikke er greit. Det er ikke sånn at jeg ikke har sagt fra på noen måte. Han skjønner jo selv at det ikke er fint, men han klarer ikke å beherske seg når temperaturen stiger i en diskusjon.

 

Relasjonen mellom oss to er en helt annen enn relasjonen vi har til barna våre. Jeg føler meg trygg på at han ikke vil slå dem, han elsker dem over alt på jord. Jeg ville ikke tillatt at noe slikt skjedde med barna og da ville jeg tatt dem med å flyttet på dagen. Da hadde det gått ut over dem og det gjør det ikke nå.

 

Jeg liker ikke at han slår, men det skjer ikke så ofte. Han har aldri banket meg opp eller skadet meg. Et par ganger har han holdt armen min i en stilling som har gjort vondt og han har lugget, men det er lenge siden og jeg føler ikke at det fysiske har eskalert på noen måte. Dersom jeg begynner å bli gul og blå, eller begynner å bli redd for han så må jeg jo flytte.

 

Det er så mye fint det vi har sammen at jeg synes ikke jeg kan ofre det på grunn av noen ørefiker. Det er en del av den pakka jeg lever med og selv om jeg ikke er enig i å bli slått så har det bare blitt sånn for oss.

 

Jeg føler i alle fall ikke at han er noe bedre enn meg, eller at jeg har gått inn i noen offerrolle på grunn av dette. Vi har like mye å si i forholdet selv om jeg uttrykker meg på andre måter enn han. Jeg er sikkert ikke alltid like enkel å være sammen med jeg heller.

 

Takk for svar alle sammen. Nå skal jeg på helgetur med familien så da får jeg ikke svart mer på en stund.

 

Hilsen HI.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du er fryktelig naiv om du tror at barna dine ikke vet at du blir slått, barn får med seg mer en man tror !

[Anonym bruker]

Hvorfor mener du at barna må få med seg dette? Får barna dine med seg absolutt alt det du og mannen din gjør? Det går an å skjerme barna mot ubehagelige ting vel?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det har skjedd flere ganger at han eldste har fått med seg ting jeg ikke trodde ja.Ikke noe alvorlig.

 

Det skal ikke mer til enn at de hører bruddstykker av samtaler, våkner på natten osv. Barn er ikke dumme...

 

 

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal si en gang... Du skriver nedover i tråden at det er greit at han slår deg og forsvarer han. Herregud. Syns synd på barna dine.

 

Du sier at mannen din elsker deg og han elsker også barna. Da kan han jo faktisk finne på å slå barna også, når han allerede slår en han elsker. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men si dere etterhvert får en rebelsk tenåringsgutt/jente, og han/hun krangler med sin far og irriterer han. Da tror jeg grensa for å slå sitt eget barn er rimelig lav for han når han allerede klapser til deg i krangler.

[Anonym bruker]

Bestevenninna mi hadde en sånn far som mannen din er. Han klapsa av og til mora til venninna mi. Han hadde problemer med å beherske seg. Når venninna mi ble eldre begynte han å slå henne også. Bare sånn til info.

[Anonym bruker]

Så tragisk teit du er HI

[Anonym bruker]

HI er ikke teit, men utrolig naiv og realitetsfjern. Saken er veldig enkel. Mannen sier at han elsker henne - men slår henne. Mannen sier han elsker barna - ..... Bare et tidsspørsmål, barn kan irritere vettet av en voksen og da et det kort vei til mannens ventil.

[Anonym bruker]

Hva skjer etter at han fiket til deg da? End of discussion kanskje? Er det slik han får fram poenget sitt og vinner diskusjonen? Han burde ha andre strategier enn denne huleboermåten din. Han kunne kanskje ha lært seg en annen av menns huleboerstrategier; å gå ut av hulen og tenke seg om når en ikke lenger vet hva en skal si, eller føler seg trengt opp i et hjørne?

 

Møkkamann. Jeg hater sånne menn som mannen din er. De er noen svin uansett om de er aldri så gode til å jobbe i hagen eller er flinke med barna. Svin.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke helt å se hva jeg har skrevet som skulle tyde på at jeg forsvarer det han gjør. Jeg skriver jo at det er feil og at jeg ikke liker at det skjer.

 

Det er virkelig ingenting som tyder på at barna får med seg at dette skjer. Vi har glade, trygge og utadvendte barn og vi får bare gode tilbakemeldinger fra barnehage/skole. Det at det ikke går utover dem på noen som helst måte er hele grunnen til at jeg kan leve med det.

 

Vi voksne, mann/kone har en helt annen relasjon enn far/datter. Jeg tror ikke at selv om kona får ørefiker så må datteren også få det. Hvis det er slik at han har ørefiker å dele ut så er det i alle fall bedre at jeg får dem enn barna. Og dersom jeg skulle flytte fra ham for å beskytte barna mot eventuelle ørefiker i fremtiden, så må de jo uansett ha en samværsordning med sin far, og da er jo ikke jeg der for å beskytte dem. Nå følger jeg med på den biten med falkeblikk og ingenting av det jeg ser/hører forteller meg at det skjer noe galt.

 

Det blir som du over sier. Diskusjonen slutter når ørefiken kommer, men jeg kan godt ta det opp igjen dagen etterpå eller noe. Men der og da er det ikke noe vits i å diskutere mer.

 

At jeg blir oppfattet som teit og dum kan være. Enn så lenge er min vurdering at barna og jeg har det bedre i familien vår enn i en alenemortilværelse.

 

Jeg har i alle fall funnet ut at jeg er temmelig alene på disse sidene om å leve i et slikt forhold.

 

Hilsen HI.

[Anonym bruker]

Ja heldigvis er du ganske alene med problemet her inne.

[Anonym bruker]

Hvordan skal du kunne forklare dette overfor barna dine den dagen de finner det ut?

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg slipper det, men det måtte vel omtrent bli sånn som jeg prøver å forklare det til dere. Så får jeg håpe de klarer å tilgi meg dersom de synes jeg har gjort noe forferdelig.

 

HI.

[Anonym bruker]

Lykke til med å overbevise deg selv.

Barna dine får det med seg. Gjetter på at de ikke er hans barn? Terskelen for å slå andres barn er lavere enn å slå egne barn, tør du la de være alene hjemme med han...? Men om det bare er noen ørefiker, er det vel greit da...?

[Anonym bruker]

Det er tydelig at mannen din har problemer med å kontrollere sinnet sitt. Du kan jo be han om å søke hjelp i forhold til dette?! Du poengterer hele tida at dere er to om dette, så kanskje kan dere søke hjelp sammen? Familievernkontoret er kan være en kjempehjelp.

 

Faktisk kan jeg forstå at du ikke føler deg undertrykt. Det hender vel at du har overtaket på han også iblant, om jeg gjetter rett er det vel du som "har det i kjeften", mens han tar igjen med neven. Like fullt lever dere i et voldelig forhold, og det er destruktivt.

 

Bare for å gjøre en ting klart: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil. Det kan være fysisk vold, seksuell vold, materiell vold (ødelegge ting) og psykisk vold (trusler, trakassering).

 

Jeg skjønner at du ser mye godt med mannen din og forholdet deres. Jeg tror likevel ikke du ville ha tatt opp dette, hvis du ikke tenkte at det var et problem. Heldigvis kan slike problemer løses. Men dere trenger nok hjelp, og ikke fra et forum som dette....