Det å slå / bli slått i forhold.

[Anonym bruker]

Hvor vanlig er det egentlig? Er det mange som opplever å bli slått / fiket til uten at de nødvendigvis lever i et undertrykkende forhold?

 

Jeg føler meg ikke mishandlet, manipulert eller undertrykt selv om jeg får meg en ørefik noen ganger. Jeg vet at det finnes kvinner som lever i voldelige og destruktive forhold, og som trenger hjelp til å komme seg ut og jeg mener ikke å undergrave det faktum at dette er et stort problem for mange. Jeg bare lurer på om det er flere enn meg som har en mann som blir litt fysisk uten at man går og frykter han av den grunn.

 

 

[Anonym bruker]

Opplevde det veldig ofte i det forrige forholdet mitt. Jeg var ikke redd han på noe vis av den grunn.

 

Opplevde det i starten på dette forholdet og, uten at jeg nødvendigvis ikke tok igjen. Var ikke redd han heller... Jeg forstår, selvom det ikke er en unnskyldning, at det rabler for enkelte når man blir så inni hampen irritert som jeg kan gjøre mannen min...

[Anonym bruker]

Min eks kunne "slå litt hardt i meg". Bare en gang i ansiktet, men mye ellers på kroppen. Jeg trengte ikke å frykte han eller få vondt for å forstå at det uansett var galt.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg ble veldig overrasket første gang det skjedde for dette er slett ikke noe jeg er vant til fra før. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er riktig å slå og diskusjonen er jo alltid over når det ender sånn. Men jeg går ikke rundt på tåspissen i mitt eget hjem, eller unngår å ta opp ting med han for det selv om jeg vet at det kan bli en diskusjon som ender med en ørefik eller noe. Det har på en måte bare blitt sånn og selv om jeg ikke liker det så har jeg vel kanskje akseptert at det er sånn. Han slår heller ikke hardt, så han skader meg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært i et voldelig forhold, og da snakker vi ikke om en øreik i ny og ne, det var knyttneveslag og trusler daglig over lengre tid til jeg klarte å flykte ut av forholdet.

 

Når det gjelder menn som slår, selv om det "bare" er en ørefik av og til, så ville jeg ALDRI vært i et forhold med en slik mann igjen.

Eller, mann er kanskje ikke rett å si, en ekte mann vil ikke slå uansett.

Jeg mener menn (eller kvinner for den saks skyld) som slår er undermennesker som mangler ordforråd som gjør at de må slå istedet for å snakke for seg.

 

 

[Anonym bruker]

Du føler deg kanskje ikke undertrykket, men om du går rundt og mener det er ok at mannen din fiker til deg er du enten dum, eller undertrykket

[Anonym bruker]

Vi i vår tid er så pysete. Det å bli slått til ridder var faktisk bokstavelig før i tida... man ble slått under innvielsen. De som ikke hadde med seg nok Traktemang, ble behandlet verst.

[Anonym bruker]

Nei, jeg mener ikke at det er ok. Jeg mener ikke at man skal slå og jeg gjør ikke det selv. Når jeg skriver at jeg ikke er undertrykket så mener jeg at jeg ikke går rundt og er redd for han likevel og jeg tror ikke at jeg endrer adferd på grunn av at han gjør dette. Mulig jeg er dum, det har jeg hørt før.

[Anonym bruker]

22:11 = HI.

[Anonym bruker]

Jeg aksepterte ikke å bli slått i mitt tidligere forhold. Som ei skriver over her "det er mangel på ordforråd". Det var da det smalt... Jeg tenkte først at det kan jo være dels min skyld også fordi jeg er så sta og holder på det jeg sier. Jeg følte meg ikke undertrykket. MEN da han slo meg rett ned i gangen med vår yngste sønn på armen fordi jeg ikke hadde rukket å dusje og han ville besøke venner så blinket alle varsel lamper for min del.

Det var utrolig flaut å dra på besøk med hovnet leppe og unnskylde det med at jeg hadde lekt med ungene og fått meg en albue i leppa.

Jeg aksepterer eller respekterer ikke menn som slår sine kvinner. Vi lærer da ikke våre barn å slå.

[Anonym bruker]

Come again?! Vil du tilbake til den siviliserte middelalderen du, eller?

[Anonym bruker]

Det hørtes ille ut! Min mann har aldri vært fysisk med meg så barna har fått det med seg. Det hadde jeg ikke tillatt og det tror jeg at han har fått med seg, for det har aldri skjedd. Jeg blir litt rød med en gang, og ser i speilet at fingrene har satt spor i huden, men det trekker seg fort tilbake og jeg har aldri gått rundt med blåmerker etter slag i ansiktet.

[Anonym bruker]

Sorry, glemmer å signere med HI, med dere skjønte vel at det var meg.

[Anonym bruker]

Vel, har du noe svar på hvorfor de var så mye friere i forhold til slag, halshugging og tortur den gangen?

[Anonym bruker]

Jeg blir lamslått av å lese dette!! Hvorfor finner dere dere i det? Hva hvis bana blir vitne til at far slår mor, hva lærer barna deres om vold da? Om konfliktløsning?

 

Og du som dro på besøk med hoven leppe.. At du velger å beskytte en voldelig tosk som slår deg rett ned med deres felles barn på armen, det er rett og slett ufattelig! Og trist.

 

Hvor finner dere disse sjarmerende tullingene? Jeg har vært i flere forhold hvor vi har krangla så busta føk, men aldri opplevd vold.

[Anonym bruker]

Min mann har smekket til meg EN gang. dette var på en fest der vi begge var meget fulle og i skikkelig dårlig humør, og begynte å krangle. Jeg smelte til han midt i trynet, og da smekket han meg tilbake. Føler vel litt at begge var like ille i dette tilfellet, og at jeg ikke kan kalle mannen min konemisshandler av den grunn. eller?

han er vokst opp med at faren slo mora, så jeg er igrunn overrasket over at han bare har slått meg den ene gangen.

 

hadde aldri klart å leve med slag og generelt vold til daglig...

[Anonym bruker]

Det hadde blitt noe helt annet dersom barna fikk med seg dette. Det har aldri skjedd og de vet ingenting om at dette skjer. Dersom det hadde skjedd slik at de fikk det med seg så hadde jeg avsluttet forholdet av hensyn til barna. Nå går det bare utover meg og det har jeg vel på en måte akseptert. Jeg møtte mannen min på jobb og jeg synes jo at han er sjarmerende, pen og snill. Disse ørefikene er heldigvis bare en liten del av han.

 

HI.

[Anonym bruker]

Så HI og dere andre som forsvarer det at mannen deres slår- hva hadde dere sagt om døtrene deres kom hjem og fortalte det samme om noen år? Hadde det vært greit at hennes mann slo henne?

[Anonym bruker]

Ser på skrivemåte og mønster i svarene at HI har svart seg selv i de to første svarene. Trist.Du skal ikke akseptere at partneren din er fysisk mot deg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

DU GÅR FØRSTE GANGEN HAN SLÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Det spiller da for pokker ingen rolle om han slår med lukket hånd (knyttneven) eller åpen hånd (ørefik, som noen kaller det). Et slag er et slag uansett!!!

[Anonym bruker]

Nei! Jeg synes ikke at det er greit å slå! Jeg prøver heller ikke å forsvare at mannen min gjør det, jeg sier jo at jeg ikke liker det. Det har bare blitt sånn her hos oss, uten at jeg føler at det ødelegger meg. Dersom jeg begynte å frykte mannen min eller være redd i mitt eget hjem så måtte jeg jo vurdere å flytte fra han.

[Anonym bruker]

22:54 var HI igjen.

[Anonym bruker]

Men hvoror finner du deg i det, når du ikke synes det er greit? Hvorfor gjør du det ikke klart for ham at det er totalt uakseptabelt?

Den som tier samtykker!

 

Spør HAM om han mener det hadde vært ok om hans datters fremtidige ektemann slo henne!

[Anonym bruker]

Hmm, jeg , Hi, er inne på tråden igjen først på tredje innlegg så det er nok andre som opplever / har opplevd det også.

 

Nei, jeg skulle sikkert ikke det, men jeg føler at dette er noe jeg kan leve med. Han skader meg som sagt ikke og jeg lever ikke i noe slikt voldelig forhold slik som man hører at andre gjør.

 

HI.

[Anonym bruker]

Jeg har bare en ting å si om dere som blir i voldelige forhold:

 

DUMME HØNSEHJERNER!!!!!!!!!!!!!!!!