Det å slå / bli slått i forhold.

[Anonym bruker]

Til 22:39

Dette var den siste gangen han slo meg fordi da vi kom hjem fra besøket ringte jeg eiendomsmekler, solgte huset og pælmet han rett ut på gata. Han bodde rundt hos kamerater nesten ett år fordi han håpet jeg ville ta han tilbake. Men heldigvis hadde jeg lært noe i det forholdet.

Under besøket så visste jeg jo at vårt vennepar skjønte hva som hadde hendt selv om jeg dro en løgn, de kunne helt sikkert se det på lang avstand at jeg var helt ute av meg. Hun sendte meg en sms noen dager senere og sa at jeg gjorde lurt i å flytte nå før det ble verre.

Fant og fant...han dukket opp på døra mi en dag og skulle fikse noe greier gjennom et firma.

[Anonym bruker]

Hvis han slår i "vanlige" krangler, hva skjer da den dagen dere har en skikkelig heftig en der han blir så rasende på deg at han ser helt svart? Banker han livskiten av deg da?

 

Og hva skjer den dagen ungene begynner å krangle og slå seg vrang, når de blir tenåringer feks, og konfliktnivået er skyhøyt og de terger gråstein? Skal han slå dem også da, og du akseptere det?

[Anonym bruker]

Har noen av dere som opplever dette spurt mannen deres om han ville syntes det var greit at hans datter ble slått av sin fremtidige mann?

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det er greit, men det er noe jeg kan leve med så lenge det ikke eskalerer eller så lenge barna mine ikke vet om det.

 

Han ville ikke likt tanken på at noen skulle slå døtene våre. Han elsker dem over alt på jord.

 

Jeg vet at jeg på en måte har akseptert at forholdet vårt har en liten del som jeg kunne vært foruten, men som jeg likevel kan leve med på det nivået det er nå.

 

 

HI

[Twintipp og himmelblå]

Du bagatelliserer det å bli slått, eller som du avdramtiserer det: Blir fiket til!

 

Det er abnormalt, helt ut på jordet og hører ikke noe steds hjemme. For en "mann" du er sammen med, som slår kona si, det kjæreste han skal ha, mammaen til barna sine.

 

For en ussel mann!!

 

Det hadde jeg aldri funnet meg i... ikke en gang engang.

[Anonym bruker]

Det er når han blir skikkelig sint at han slår. Det har aldri blitt til noe mer enn det. Forholdet mellom oss to er noe annet enn forholdet til barna. Eldstejenta her er skolejente og har mange sterke meninger. Han har aldri slått eller oppført seg klanderverdig på noe som helst måte mot barna. Det hadde jeg aldri akseptert og det hadde ikke han heller.

 

Han banker ikke livskiten ut av meg. Kvinner som lever i slike forhold må ha det helt forferdelig. Jeg får noen ørefiker og frykter han ikke av den grunn.

[Anonym bruker]

23:16 = HI

[Anonym bruker]

Kjære idiotiske HI!

 

Du liker sikkert å bli slått, og synes sikkert det er ok å være et underdanig kvinnemenneske.

 

Så lenge du ikke gjør annet enn å finne deg i, skjønner jeg ikke hvorfor du fisker etter sympati her inne..?

 

Når du sier det ikke gjør noe, og ikke vil gjøre noe med det, skal du da få sympati? Skal mannen din forandre på noe, du ikke gir han muligheten til å forstå?

 

 

Jeg har vært i et voldelig forhold, for lenge lenge siden..

Og det ender aldri om man bare godtar.. En grunn til at jeg kom meg unna; fortalte at jeg ikke fant meg i, og forlot..

 

Ta deg et tak, eller slutt å syt!!

[Anonym bruker]

Jo, det vil gjøre mer vondt og lettere gi merker dersom man får en knyttneve i ansiktet. Det har jeg aldri fått. Jeg får ørefiker, han fiker til meg med åpen hånd. Det er ikke sånn at jeg får merker eller noe.

 

Jeg synes det er mye værre å tenke på de som blir slått med knyttneve og skikkelig banket opp enn disse ørefikene som jeg forholder meg til.

 

Han er veldig mye mer enn en mann som gir ørefiker. Det er ikke så ofte vi krangler og han er en snill og grei mann på de aller fleste områder. Han og barna er familien min, og jeg har vurdert det sånn at disse ørefiken kan jeg leve med. Som sagt så er jeg ikke redd for han og jeg føler ikke at livet mitt styres av han på en negativ måte.

 

HI

[Anonym bruker]

Og hva mener du skal skje om du ikke sier noe,

men forsvarer hva han gjør?

 

23:24

 

[Twintipp og himmelblå]

Mannn som elsker deg fiker til deg med håndflaten??

Altså, mannen du har valgt som livspartner og som skal verne om deg og dere fiker til deg (les: bruker vold).

Du sier selv at det er bra barna ikke ser det, ergo, du skjønner selv at det er utilgivelig.

 

For en dust av en mann du lever med. Slutt å unnskyld ham, finnes ingen unnskyldning for det. Menn\kvinner som er voldelige, utro osv. har som oftest flest gode sider, det er bare at den andre siden er så svart at det overskygger alt det andre for meg.

Hadde aldri klart å elske en mann som hadde lagt hånden på meg slik! Aldri.

[Anonym bruker]

Jeg fisker ikke etter sympati. Jeg synes ikke synd på meg selv og jeg er klar over at jeg på en måte har akseptert det så lenge jeg er sammen med han. Men jeg liker det ikke, jeg forsvarer han ikke og jeg synes det er feil.

 

Poenget mitt med denne tråden var egentlig å høre om det er flere som lever i forhold som innebærer at man er fysiske med hverandre uten at det preger forholdet av den grunn. Dette jeg skriver om her er en liten del av mannen min, han er veldig mye mer enn dette.

 

HI.

[Anonym bruker]

Herregud, HI!! LES det du skriver!!! Du er jo helt i fornektelse! Hadde det vært greit om han slo barna også, eller gir dem en ørefik, som du sier?

Svarer du JA, så bør barnevernet kobles inn.

Svarer du NEI; hvorfor fortjener du dette, om det er noe du aldri ville utsatt barna dine for?

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Sammen med en mann som gav meg en ørefik i ny og ne hvis vi kranglet. Problemet var at etterhvert så kranglet vi oftere, og ørefikene ble veldig vanlige. Etterhvert så var det liksom ikke noe å nevne en gang. Litt værre ble de også smått om senn, sånn som hoven leppe og en liten blåveis.

 

Jeg var heller overhodet ikke redd han, og følte meg heller ikke truet av han på noe slags vis. Vi kranglet og det eskalerte til det stadiet oftere og oftere.

 

Har faktisk ikke noe imot han den dag i dag, men hvorfor i all verden skal jeg finne meg i at noen slår meg?? Hvorfor må din mann gi deg ørefiker for å få fram poenget sitt?

 

Vel, hadde jeg vært deg, så ville jeg nok vært veldig skeptisk!

 

[Anonym bruker]

Jeg gjentar at jeg aldri ville godtatt at han slo barna. Det har han heller aldri gjort og det kommer han heller aldri til å gjøre.

 

Jeg fortjener ikke ørefikene, jeg synes som sagt ikke at jeg er undertrykt eller noe. Dette er et problem som han har, og jeg vet at det ikke er min skyld at han fiker til meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Så da spør jeg igjen:

 

Hvorfor er det akseptert at han slår deg, men ikke barna? Hvorfor fortjener du denne behandlingen, når du vet det er så feil at du ALDRI ville latt barna bli behandlet på denne måten?

 

Nei, du er kanskje ikke undertrykt, men i FORNEKTELSE!!

[Anonym bruker]

Men hvis du skal ha det til å være en negativ side at han slår, og du ikke forteller at du ikke liker/finner deg i det,

hvordan mener du det skal stoppe?

 

Når du ikke sier i fra, er du underdanig eller for dum til å stå opp for deg selv?

 

Og det vil ikke skje forran barna? Dere var enige om at det var greit å slå når dere fikk barn??

 

23:24

[Anonym bruker]

Så hvis han klarer å kontrollere seg ovenfor barna, er det jo tydelig at han har såpass selvkontroll at han klarer å styre sinnet sitt. Så da er det DEG det er noe galt med, siden det er akseptabelt å denge løs på deg, da eller??

 

Vet du ikke mener det kvalifiseres som å bli banket, men et slag er et slag uansett...................

[Anonym bruker]

Takk for svar! Vi krangler heller ikke ofte, men det har blitt litt mer i det siste på grunn av en pågående diskusjon som vi ikke blir helt ferdig med.

 

Jeg forsøker virkelig ikke å forsvare det han gjør, jeg prøver bare å forklare situasjonen vår. Han er en snill og sjarmerende mann, og jeg vet at han er glad i meg. Han irriterer seg veldig mye over ting jeg gjør også, så det går begge veier.

 

Du sier at du heller ikke var redd for han. Gikk du fra han på grunn av ørefikene alene?

 

Det er kanskje ikke så mange menn på disse sidene, men dersom det er noen her så hadde det vært interessant å høre fra dem også.

 

HI

[Anonym bruker]

 

Men hvis du skal ha det til å være en negativ side at han slår, og du ikke forteller at du ikke liker/finner deg i det,

hvordan mener du det skal stoppe?

 

Når du ikke sier i fra, er du underdanig eller for dum til å stå opp for deg selv?

 

Og det vil ikke skje forran barna? Dere var enige om at det var greit å slå når dere fikk barn??

 

23:24

[Anonym bruker]

Jo, men han vet at jeg ikke liker det. Jeg har sagt klart i fra at jeg ikke liker det, men det virker som det er en del av den pakka jeg har valgt dersom du skjønner hva jeg mener. En pakke som består av for det meste fine og gode ting. Han liker heller ikke når det skjer og blir veldig lei seg etterpå.

 

Uff, nå høres jeg sikkert ut som jeg er i full fornektelse igjen, men jeg klarer ikke helt å forklare det på andre måter.

 

Vi har aldri vært enige om at det er greit å slå!

 

HI.

[Anonym bruker]

Nei, jeg fortjener ikke å bli slått. Det har bare blitt sånn. Jeg irriterer han veldig noen ganger og han mener at jeg alltid skal ha siste ordet osv. Så som du skjønner så gir jeg meg ikke så lett jeg heller.

[Anonym bruker]

Kan vel umulig synes det er så ille da..

Og om det ikke er et tema skjønner jeg ikke hvorfor du skriver om det her..

Om det ikke er for å få sympati..

 

:23

[Anonym bruker]

jeg mener at noen ganger så er en real slapp på sin plass,

 

jeg blir sikkert skutt for meningen min, men jeg har gitt gubben en ørefik og han har gitt meg en når jeg har gått for langt, men det skal sies at jeg har faktisk slått han betydelig mye mer enn han har slått meg,

[Anonym bruker]

Det er absolutt en del jeg ville ha foretrukket at forsvant, jeg liker ikke å bli fiket til hvis det er det du tror. Men han klarer ikke helt å gjøre noe med det når han blir sint/frustrert. Det er helt klart noe i relasjone vår som ikke er sunn når det kommer til dette. Men det har ikke gjort meg til en skygge av meg selv som går rundt og er redd i mitt eget hjem.

 

Jeg er ikke noe stolt av dette, og jeg kan ikke ta opp dette med venninner osv da jeg ikke har fortalt om dette til noen. Jeg vet jo at det ikke er akseptabelt og det ville plaget meg om noen visste. Jeg vet at jeg kan oppfattes som dum og jeg vil ikke at folk rundt meg skal vite dette.

 

Jeg lurer bare på hvor vanlig det egentlig er. Man leser om mishandling osv, men dette er jo ikke mishandling i den forstand. Forhold kan jo være ganske krevende og det er sikkert flere som blir fysiske med hverandre. Jeg prøvde bare å få en oversikt på et anonymforum om det var flere der ute.

 

HI