Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #51 Skrevet 26. oktober 2011 I går, da jeg leste om noen barn som hadde dødd, og jeg tenkte på hvordan det ville vært hvis det skjedde mitt barn... Hormonell ja! Pleier aldri å gråte ellers. Nå er det flere ganger i uken.
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #52 Skrevet 26. oktober 2011 I går, da jeg leste om noen barn som hadde dødd, og jeg tenkte på hvordan det ville vært hvis det skjedde mitt barn... Hormonell ja! Pleier aldri å gråte ellers. Nå er det flere ganger i uken.
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #53 Skrevet 26. oktober 2011 Sist jeg gråt skikkelig var 18 september, da trodde jeg hadde spontanabortert.. Gråt så å si i 5 timer i strekk.. Men på UL viste det seg at alt blodet kom ifra en flik fra morkaka Da kom gledestårene
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #54 Skrevet 26. oktober 2011 gråter nå, ser på sporløs. er hormonell om dagen
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #55 Skrevet 26. oktober 2011 gråt sist i går, har fått svangerskapsforgiftning og er redd og nervøs for dette...
Gjest <3gutt11&?2012+engler<3 Skrevet 26. oktober 2011 #56 Skrevet 26. oktober 2011 før i dag, ble minnet på hvor tungt det er å ha to barn "for lite", mistet tvillinger i uke 21 i 2009, fikk se dem i live i 15 og 25 minutter, før de døde. Har en sønn og venter ei jente i mars.. Men savnet etter tvillingene er fortsatt enormt..
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #57 Skrevet 26. oktober 2011 hehehehe sporløs sitter igang kranen her og Virkelig :) Men utenom det var det på kvelden i sengen.. jeg hadde hatt ett one night stand med en kar og følte meg ekkel og brukt for han dreit i meg etterpå Lærte no av det iallefall Eldre men fremdeles ikke klokere Slikt 16-åringer gråter over.. ikke 26-åringer liksom
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #58 Skrevet 26. oktober 2011 ikke med han i sengen vel og merke.. hehehe dette var noen uker etterpå
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #59 Skrevet 26. oktober 2011 gråt da jeg leste om en 27 åring som allerede er enke. blir så trist når jeg hører historier om folk som dør, og håper det ikke skjer meg...
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2011 #60 Skrevet 26. oktober 2011 Ble blank i øynene nå da jeg leste om deg som gråt over svigermoren din og mannen som er så lei seg. Og også for deg som mistet tvillingene... Ellers var sist gang jeg gråt i går kveld da mannen min og jeg hadde lagt oss og pratet. Han sa han ville hjelpe meg med å skrive en klage til NAV, og det betyr mye for meg! Sliter litt med følelsen av at han er en supermann til å hjelpe kollegaene på jobb, mens jeg "ofte" får beskjed om at jeg må lære å klare det selv...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå