I dag sier jeg sannheten....

[Anonym bruker]

drikke hjelper iallefall ikke...herregud,oppfør deg....

[Anonym bruker]

Jeg gjemte vekk ting og tang jeg kjøpte. Jeg kjøpte klær som var dyrere en han trodde. Brukte kredittkort istedenfor lønnskonto til små ting. Tror rentene er ca 120000 med rettsgebyrer inkasso salær og lignende.

Jeg vet jeg har vært en komplett idiot og skal aldri ha ett kort igjen. Disse hadde jeg klippet og lå på bordet når min mann kom hjem i dag.

Jeg er bare så fortvilet at jeg kunne være så dum. Skulle fortalt sannheten med engang jeg fikk problemer. Burde innsett det lenge før, men det gjorde jeg desverre ikke. Har ingen unnskyldning.

Trist er det uff, men min egen feil.

Sitter her og tenker på hva han tenker hva han gjør osv. Vinen hjelper meg ikke annet enn at jeg er småfull, vet det er dumt av meg å drikke nå men er så rådløs og rådvill.

 

HI

[Anonym bruker]

Vet. Har korket flasken. men for ikke sove. Tankene flyr rundt i hodet mitt. Alt er bare kaos. På grunn av meg!!!!

 

hi

[Anonym bruker]

Hold deg til sannheten, ta en dag av gangen. Så kan det ordne seg

 

[Anonym bruker]

Takk. Klarer ikke sove. Har lagt meg to ganger allerede, prøvet å dusje men tankene vil ikke slippe taket. Min samvittighet er helt på bånn. Er så utrolig leie meg. Unnskyld min kjære elskede mann.

 

hi

[Anonym bruker]

Dumt du ikke tilsto før du ble tvunget til det. Uleggspant i fellesbolig er vanskelig å skjule. Du forsøkte til å refinansiere det vekk, uten å være ærlig med din mann.

 

Virker da mer som du er lei deg fordi du ble tatt, og ikke for det du har gjort.

 

200.000 i rent forbruk på et år er mye det også. Det er a 20.000 utbetalt ekstra hver måned i et helt pr.

[Anonym bruker]

Dét er nok dessverre en sannhet for svært mange; de et mer lei seg fordi de ble tatt enn pga det de har gjort..

 

Lykke til, HI. Gi ham goood tid og gjør deg fortjent til hans tillitt igjen, så kan dette kanskje ordne seg..

[Anonym bruker]

Så litt lenger her oppe i tråden, at noen har anbefalt deg at han skulle styre alt. Det blir jo helt feil. Det viktigste nå er at du må lære deg å styre dette ilag med din mann, om du ikke gjør det, men overlater alt til han, så vil du sansynligvis aldri lære deg å styre økenomien, og du vil ende opp i smaae driten om noen år igjen.

 

Se på luksusfellen på tv3 og lær. søk også hjelp.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Har søkt økonomisk rådgiving i dag. Skal gå til psykolog også er helt knust. Familien min vil også stille opp. Min mann er forbanna og sier han vet ikke om han vil være gift lenger. Jeg er helt ødelagt. Hvorfor har jeg vært så dum og ikke sagt noe før. Jeg vet jeg har vært en komplett idiot, men kan ikke svare på hvorfor.

Jeg vil ikke miste mannen min!

 

[Anonym bruker]

2326 er HI

[Anonym bruker]

Du må krype og gi din mann tid. Ordne opp i det økonomiske og vise på alle måter at du har ett problem og vil gjøre noe med det. Søk Terapi sammen også. Bra du har tatt tak i det, selv om det ser mørkt ut er det aldri for sent å snu. La din mann være sint.Det har han grunn til så gi mannen tid og ikke stress. Ordne opp først så kan dere sette dere ned sammen.

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner egentlig ikke at du kan få så mange støtteerklæringer her inne!

Unnskyld meg - men jeg vil bare være ærlig..

Viste mannen min dette innlegget, og vi var begge skjønt enig i at INGEN av oss hadde godtatt om den andre hadde gjort dette!

Det er jo ren idioti - og det virker jo som at det er i ferd med å gå opp for deg nå. Skjønner godt at mannen din vurderer å reise, og jeg skjønner også om han velger å gjøre det. 350.000 kr på ett år!!!!! Tror nok du har kjent på dette lenge, bare ikke klart å ta tak i det.

Om mannen din mot formodning velger å bli, har du gitt han en STOR knekk i tillitsforholdet dere i mellom!

Vet andre kommer til å reagere på dette innlegget, og kanskje til og med prøve og forsvare HI. Kanskje også forsvare med at nå tar HI tak i dette, HI prøver jo nå å rydde opp i det, HI må jo få en sjanse- alle kan jo gjøre feil....osv.

Men jeg mener at dette er et så enormt tillitsbrudd til mannen din, og også problemer du overfører rett på han direkte med lang nedbetaling!

Sier ikke annet enn : "Som man reder ligger man!"

[Anonym bruker]

Vet andre kommer til å reagere på dette innlegget, og kanskje til og med prøve og forsvare HI. Kanskje også forsvare med at nå tar HI tak i dette, HI prøver jo nå å rydde opp i det, HI må jo få en sjanse- alle kan jo gjøre feil....osv.

Men jeg mener at dette er et så enormt tillitsbrudd til mannen din, og også problemer du overfører rett på han direkte med lang nedbetaling!

Sier ikke annet enn : "Som man reder ligger man!"

 

Sitert 00.56

 

Så så, ro ned.

Ingen er perfekte og HI må nok stå til ansvar for det hun har gjort,men det er ikke opp til oss å stille henne til veggen.

Hun trengte støtte,og det synes jeg hun skal få så lenge hun er villig til å lære av sine feil.

Jeg personlig håper på hennes vegne at alt ordner seg til det beste, og at mannen klarer tilgi henne(med rett kjærlighet så gjør han nok det) hun bør også få en jobb slik at hun kan betale tilbake det hun har brukt og virkelig vise at hun har "lært" utover det så sier jeg bare - lykke til Hi og gode tanker sendes deg og din familie.

 

Hilsen ei som valgte å tiligi (dvs det var han som kjørte familie økonomien på ræva og han som ordnet opp) og,i dag 7 år etterpå har vi ett flott harmonisk liv med god økonomi.

[Anonym bruker]

00:56: hadde du vært like hard og dømmende, og forstående til ønske om brudd, om det f.eks var hi sin mann som hadde vært utro? At det var det tillittsbruddet gikk i?

 

For meg ville seksuelt utroskap vært LANGT verre enn økonomisk utroskap, men jeg har inntrykk av at det første er noe det forventes at man skal komme seg over og tilgi.

Burde ikke det gjelde økonomisk utroskap også?

[Anonym bruker]

Du får starte med å selge unna ting du har kjøpt. Det burde generere noen tusenlapper ihvertfall, og gjøre alt du kan for å skaffe deg en ekstrajobb. Det viser ihvertfall mannen din at du gjør alt du kan for å ordne opp.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er stort av deg å legge kortene på bordet HI.

 

Ærlighet varer lengst, og bedre sent enn aldri ;-)

Jeg tror ekteskapet deres kommer seg på skinnene igjen.

Din mann skal nok bare ha litt tid på seg til å komme over sjokket....

Så kommer han nok etterhvert til å se hvor Mye det faktisk krevde av deg å være ærlig.

 

Det var skikkelig dumt av deg, ja, men hva hjelper det vel å være etterpåklok! Og en ting er sikkert -Du har nok helt sikkert lært av dette, og kommer aldri til å gjøre det igjen.

 

Lykke til HI, jeg har troen på deg/dere :-)

[Anonym bruker]

07.31...

Ja, det hadde jeg vært!

Jeg mente ikke med innlegget mitt at ikke jeg har tro på at hun KAN ordne opp - men synes det dere kaller økonomisk utroskap er veldig alvorlig. Og det er ikke en ting man bare kan si "pytt-pytt" over etter at man har brukt opp 350.000!!!!! kr.

Og til du som har vært med å bruke 7 år av deres liv til å få økonomien deres på rett kjøl igjen... "ære være deg" - det står det respekt av!

Men jeg mener like fullt at å dra andre ned i søla på denne måten er direkte respektløst og helt forferdelig. Om det er en mann eller dame som gjør det blir da akkurat det samme!

Det er min personlige mening - og jeg sier den...

Men håper da for HI sin del likevel at det skal ordne seg - jeg er da ikke ond heller ;-)

 

00.56

[Anonym bruker]

Ja, det er respektløst og helt forferdelig.

... Og det er nok HI helt og holdent klar over.

 

Det viktigste nå, er å gi mannen tid, og prøve å gjenskape tilliten, som han nå har mistet en god del av.

Samtidig vil jeg si at det er en stor tillitserklæring å innrømme dette, fra HI´s side. Det skulle jo aldri ha skjedd i utgangspunktet, men når gjort er gjort, så er det den helt riktige måte du har håndtert dette på, HI!

 

You go girl!

 

[Anonym bruker]

00.56-man kan ikke vite hvordan man ville håndtert en slik situasjon før man er der selv. Livet er ikke så svart/hvitt. Saker man gjør får konsekvenser, men å være så dømmende som du, det tror jeg ingen har godt av. Lykke til HI

[Anonym bruker]

09.35...

 

Jeg er overhodet ikke dømmende... Men man må da få lov til å si at det er galskap det HI har gjort?

Man kan da virkelig ikke støtte opp om sånne handlinger.

Jeg synes at vi skal ta ansvar for våre handlinger. Livet er ikke sånn at man bare skal kunne gjøre noe galt - si unnskyld og så er det greit. Om det bare går ut over en selv det man har gjort så er det en annen sak. Men i dette tilfellet har HI dratt med seg mannen sin ned i søla. Og dette har ikke mannen vært klar over i det hele tatt. Samme om dere kaller med dømmende osv - så er dette totalt respektløst av HI.

Jeg synes at om man gjør sånne alvorlig handlinger - så må man tåle at andre sier det til deg. Hva med den stakkars mannen hennes, som ante fred og ingen fare; også fikk han plutselig dette rett i fanget...

Jeg synes det er bra at hun tar tak i det, og jeg håper det ordner seg for henne og mannen. Men jeg går ikke med på å pynte på dette å skryte av HI for at hun nå er så flink til å ordne opp i det. Hun har selv satt seg og mannen i denne situsjonen, og det er en selvfølge at hun rydder skikkelig opp i den også.

 

 

[Anonym bruker]

09:42:

 

Poenget er, at de fleste nok er enig med deg i at det er galskap det HI har gjort, og at hun er GODT klar over det selv!!

 

... Men HVORFOR rippe opp i det nå? Jeg tror nok ikke HI har har skrevet for å få høre hvor dårlig menneske hun er.. (Jeg vil tro at hun selv er den som hater seg selv mest av alle i denne verden akkurat nå..)

 

Det kan jo for eksempel være gode råd, og andres erfaringer, hun er ute etter? Tenkt på det?

 

Ja, selvfølgelig har man lov til å ytre sine meninger, og de er jo ikke alltid rosenrøde... Men selv om dere nå sier at dere AAAALDRI kunne gjort noe slikt -Prøv(!) da hvertfall å sett dere inn i situasjonen til HI...

 

Det er lett å kjefte og smelle på andre, når man selv sitter der og har det som plommen i egget og ikke vet bedre... (Nå skal det sies at jeg er en av de som sitter i eggeplommen og ikke vet bedre, men jeg synes HI fortjener alle de gode råd hun kan få. I hvertfall når hun velger å å være ærlig, og legge alle kortene på bordet.)

 

Gi ham litt tid, og prøv å bygge opp tilliten igjen :-)

Hell og lykke HI!

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min truet med å gå fra meg da jeg tilsto at jeg smugrøykte. Han ble sint, såret og skuffet fordi jeg hadde gått bak ryggen hans og løyet (hadde strengt tatt ikke løyet, kun fortiet).

 

La oss håpe at mannen din er mer tilgivende enn min... Jeg personlig synes det er hakket verre å ta opp gjeld på 350 000 enn å smugrøyke noen ganger i uka.

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget ditt 11.12 - men for en partner handler det ikke alltid om hva løgnen/at man holder noe skjult går ut på! Det handler om at man lurer den andre...

Man tror man har tillitt til sin partner, men så viser det seg at den andre går bort å gjør noe i smug!

Det er jo da tilliten i forholdet kan få seg en skikkelig knekk.......

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget ditt og, skulle bare ønske at mannen min leste her inne, så kunne han fått satt fortielsen min i perspektiv

 

PS - har sluttet å røyke nå da, for mannen min sin del

[Anonym bruker]

Jeg tror at man må oppleve dette selv før man vet hvor man står og hvordan man reagerer. Jeg har selv vært i en situasjon hvor min mann som hadde store økonomiske problemer som jeg viste om egentlig begynte å gjemme unna regninger og ikke fortelle meg hvordan "ståa" var. Det endte opp med at vårt hus gikk på tvangssalg og vi stod på bar bakke. Jeg var så sint skuffet og såret at jeg ville bare ut av forholdet. Jeg følte meg skikkelig forrådt. Ett eller annet i meg gjorde gjorde at jeg ble. Vi fikk ordnet det økonomiske takket være god hjelp fra familie og en snill bank. I dag har vi fått oss nytt hus og har det økonomiske på stell. Jeg som styrer i det daglige men han har fått litt etter litt mer ansvar. Han har lært av sine feil heldigvis og har tatt konsekvens av dette. Jeg er glad jeg ikke gikk den gangen, selv om det virket da som en enkel utvei.