Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #51 Skrevet 2. oktober 2011 -Barnet skal ikke leve med rus. Det har jeg skrevet flere ganger ikke er aktuelt. Jeg skrev det i innlegget for å få fram hvor mange dårlige valg han har tatt. Jeg har også skrevet flere ganger at ruser han seg noe mer, er det på hue og ræva ut.. -Selvfølgelig skal barnet bli tatt hensyn til... Hvorfor mener du jeg ikke klarer det..? -Uansett om han ikke gjør husarbeid, blir jeg å fortsette å gjøre husarbeidet, så det blir nok likevel gjort. -Han spiller dataspill 2-3 timer om natten, men står fortsatt opp to-tre timer før meg hver dag. -Takler han det ikke, må han flytte.. Det har vi avtalt.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #52 Skrevet 2. oktober 2011 Hehe.. Sitter du på din høye hest og kaller meg dum, i tre-fire setninger etter at du har røpet at du er sammen med en trygdesnylter selv, i tillegg til å ha en barn som ruser seg? Du kan jo ikke være direkte intelligent selv, og burde kanskje snakke med noen om dette.. Sier ikke at det er din feil at du har ett barn som ruser seg, (selv om det etter intelligensnivået i innlegget ditt nok er mye mulig) men hva slags forbilde er du for ett allerede skakkjørt barn om du skaffer deg en partner som ikke har særligere høyere ambisjoner enn å sitte hjemme og snylte penger av staten? Ærlig talt..... Ikke kan du lese heller, snuppa! Prøøøv igjen, så kan jeg kanskje vurdere å svare deg på de heller snodige poengene dine.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #53 Skrevet 2. oktober 2011 JEG snyter ikke staten, og snylter ikke, JEG vil dermed ikke ha en partner i hus som gjør dette! Klarer du ikke lese? jeg har et barn som sliter med rus, uten at jeg har klart å gjøre noe med det(det klarer heller ikke hjelpeapparatet....). Jeg forklarte deg bare hva jeg ser, og hva jeg krever. Jeg syns ikke det er borte i natta å si at et barn krever mer enn en "far" og en mor. En PAPPA er noe annet enn biologi, men det ser ut til at du tar til takke med en rusbefengt "far" til ditt barn.....
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #54 Skrevet 2. oktober 2011 Hei! I løpet av ganske kort tid vil det bli klart hvordan dette egentlig kommer til å gå... Du kommer selv til å se om han er interessert i å støtte deg under fødselen, hvordan han takler den lille babyen, om han hjelper ekstra med husarbeidet på slutten av graviditeten og med en gang du kommer hjem, om han har sluttet med rus for godt... kort sagt om han viser minimalt med hensyn. Jeg skjønner at denne mannen representerer en trygghet for deg, men det er jo ikke sikkert det kan gå i lengden. Han synes litt synd på seg selv fordi du er gravid med en annen mann. Men da kan du kanskje svare: "Og hva med deg som kasta deg over den 17-åringen?" (hvis det ikke vil skape krangel). Det skyldes mine egne fordommer, men et bilde som dukker fram hos meg er to narkomane med en snerrende rottweiler. Skjønner at det ikke er helt slik da...
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #55 Skrevet 2. oktober 2011 Siden du spør.... i og med du også er/har vært rusmisbruker... FLYTT!!! Nå er tiden for å starte med blanke ark! Det å leve med en mann som frister deg med rus = stor fare for tilbakefall for deg!!! Nå er tiden for å tenke i nye baner, kanskje en ny utdannelse (hjelp av Nav), få en koselig liten leilighet til deg og babyen. KUN dere to du trenger fokusere på Kose dere masse!!!!! KLEM
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #56 Skrevet 2. oktober 2011 En ting til... jeg mener dere har hatt flaks som ikke har blitt meldt til Barnevernet allerede. Jeg vil derfor råde dere til å ligge unna Familievernkontoret, og late som alt er bra overfor helsestasjonen hvis du skal gå dit.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #57 Skrevet 2. oktober 2011 2132; Synes du skrev at du bodde med en mann som var sykemeldt, og som satset på uføretrygd. My bad om jeg tok feil, syntes bare du var i overkant krass i det innlegget ditt. Jeg har selv slitt med rus, og kan på erfaringsmessig basis si at det er lite du kan gjøre. Det høres tøft ut, men det beste du kan gjøre er å slutte å hjelpe barnet ditt, selvfølgelig avhengig av alder. Men er barnet 17-18, vil det neppe hjelpe å gi husrom, da du faktisk bidrar til å hjelpe med å opprettholde rusmisbruket. Gi barnet en smak på livet ved å kaste h*n ut, og prøve seg selv. Jeg måtte selv treffe bunnen før jeg forsto at jeg selv måtte ta tak i ting. Jeg ble kastet ut, og familie ville ikke ha kontakt med meg. Det var dog for mye, jeg klarer ikke tilgi for det siste, men å ikke bidra med husrom og penger tror jeg er riktig. Ønsker h*n å ødelegge seg selv helt, klarer h*n det uavhengig av om h*n bor hjemme, eller må klare seg selv. Du har rett i det du skriver, men han har selv sagt i fire år at han ønsker å slutte. Han har sluttet ett par ganger (en gang i ett år og en annen i 8mnd) , men var sammen med meg, og jeg brukte stoff foran han, og stygt og si det, men jeg nektet å slutte med å gjøre det også. Så jeg tror han når han sier at han vil slutte nå. Men han må bevise det. Sprikker han en eneste gang, er det nok. Men ærlig talt, så kan det godt hende det allerede er nok for meg.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #58 Skrevet 2. oktober 2011 2205; Som tidligere rusmisbruker, leverer jeg urinprøver to ganger i uka under tilsyn. Jeg har altså nær kontakt med barnevernet. De betviler absolutt ikke min omsorgsevne, men påpeker at med min forhistorie, er de forpliktet av lov til å følge meg opp med urinprøver til svangerskapet er avsluttet.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #59 Skrevet 2. oktober 2011 Forresten en veldig merkelig ting å si. Du kritiserer min omsorgservne, og mener denne er såpass dårlig at jeg ikke er i stand til å ta vare på ett barn, og råder meg derfor til å ikke oppsøke eventuell hjelp? Da vil jeg si at du har en ekstremt dårlig utviklet empati, hva med barnet mitt om du mener jeg er såpass ubrukelig? Lite gjennomtenkt. Burde du ikke heller da råde meg til å få hjelp, for å hjelpe barnet mitt (etter ditt skjønn), eller sier du dette kun for å sparke meg litt? (Mens jeg ligger nede...)
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #60 Skrevet 2. oktober 2011 Nei, jeg mener at Barnevernet for ofte blir overdrevent mistenksomme, og jeg ville skåne dere for en slik behandling. Men nå har du jo kontakten med dem i boks, så...
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #61 Skrevet 2. oktober 2011 Hei 2146.. Jeg er egentlig kommet ett stykke på vei til å oppdage dette, han tar minimalt med hensyn, og jeg kjenner at jeg antagelig ikke klarer særlig mye mere. Da i forhold til husarbeid. Mulig jeg er kravstor, vil ha alt av oppvask borte om kvelden og huset støvsugd hver dag, i tillegg til et ryddig hjem, da. Men om jeg er kravstor, kan det være samme faen, for dette er fullt oppnåelig for meg alene, men å rydde opp for to hver dag (eller okei, mase han til å gjøre dette) er for mye. Han eier ikke omsorg for meg i det hele og det store. Heh, har påpekt det med den 17åringen hundre ganger til det kjedsommelige, da med tydelig forakt i stemmen, så det der tror jeg begynner å bli klart for ham ikke er noe kult.. Hehe.. Fordommer har vi vel alle. Men har alltid fått høre at jeg hverken ser ut eller oppfører meg som noen stereotyp rusmisbruker, så det vises nok ikke for andre at jeg er en tidligere en Men helt ærlig, så har vi faktisk en sånn hund.. Ikke rottweiler, men i samme sjanger.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #62 Skrevet 2. oktober 2011 Men hvorfor i all verden vil du skåne meg for en slik behandling? Da tenker du vel ikke spesielt mye på det ufødte barnet du tidligere var så opptatt av? Jada, det har jeg, så det skal du ikke trenge å ligge søvnløs for i natt...
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #63 Skrevet 2. oktober 2011 22.29 her igjen... Men du må huske at gravid månedene går fort, plutselig er den lille her og du har ikke tatt et valg.... Ønsker deg lykke til! KLEM
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #64 Skrevet 2. oktober 2011 Hvis Barnevernet blir overdrevent mistenksomme, kan de bli direkte usympatiske. De kan for eksempel psyke folk ned, true med å ta babyen hvis mora ikke flytter på mødrehjem, eller utsette foreldrene for en drøss med uventede besøk, eller annen overvåkning (miljøarbeider i hjemmet som sitter og skriver rapporter). Urinprøvene de tar er nok på sin plass, men jeg mener at dette andre stort sett er unødvendig terror som ikke hjelper babyen, snarere tvert imot. Vær glad for at du har en så positiv kontakt med dem.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #65 Skrevet 2. oktober 2011 Godt forslag, men jeg er under omskolering allerede, og er 1 år unna en bachelor.. Og det er umulig å bytte skole nå, på grunn av måten modulene er satt sammen på. Så jeg må bli boende her ett år til... Leilighet har jeg, leid riktignok, men har kjøpt alt av møbler nytt, så begynner å bli bra her nå. Jeg begynner ikke å ruse meg igjen, det frister ikke i det hele tatt. Jeg har ruset meg fordi jeg var ung og uten ansvar, og hadde derfor muligheten.. Jeg har ikke levd noe liv uten arbeid eller leilighet siden jeg var 18, da i ett halvt års tid, da på grunn av ett noe traumatisk dødsfall som preget meg litt, slik at jeg ga litt faen. Dop er ikke interessant for meg lengere. Men takk for rådet, hadde jeg ikke vært så trygg på meg selv hadde det vært aktuelt. Klem:)
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #66 Skrevet 2. oktober 2011 Vet ikke hva jeg skal si, jeg.. Tror ikke Barnevernet er ute etter å ta flest mulig barn, da vi i Norge lever etter det biologiske prinsipp i forhold til mor/barn. Mulig de kan bli usympatiske, men jeg har alt på det tørre, så de skal nå bare sette i gang om de ønsker. Jeg har vært gjennom en vinternatt før, og overlever nok en til..
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #67 Skrevet 2. oktober 2011 Selv om de kanskje ikke er ute etter å ta flest mulig, er bekymringen deres en ganske subjektiv ting, som ofte går på magefølelse. En annen ting med Bv-arbeidere er at de sier det som passer dem i øyeblikket, så det kan være lurt å bruke båndopptaker/diktafon. Du er sikkert ikke tilstrekkelig på vakt til å ta opp det de sier på bånd, men tro meg, det er andre som angrer på at de ikke gjorde det. Deriblant meg... plutselig kan du få nye saksbehandlere som ikke tar hensyn til de forriges muntlige "løfter". Hvis du får nye folk på døra etter fødselen som tror at dette er en jævla alvorlig sak, vil det være en fordel å la dem høre på positiv chit-chat som du hadde med Bv under svangerskapet. Og de vil også bli noe avskrekket av diktafonen.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #68 Skrevet 2. oktober 2011 Det var egentlig ett veldig godt råd.. Men vet ærlig talt ikke om jeg tør. Mulig det vil irritere de såpass at jeg får problemer med de.. Kan jo virke som jeg er hakket mistenksim mer enn det som er vanlig, noe som jo kan trigge ett eller annet om jeg treffer den "riktige" saksbehandleren, Kan jeg bruke ett eventuelt opptak om jeg ikke sier ifra at jeg tar opp?
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2011 #69 Skrevet 3. oktober 2011 Du høres ut som en skikkelig møkkakjerring. Hvorfor be om råd om du bare skal glefse tilbake? Får du ikke svarene du vil ha, så skriv litt i dagboken din eller noe. Stakkars unge sier jeg, vurder adopsjon.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå