Hva gjør man med en pøbelunge som.....

[Anonym bruker]

Jeg signerer alt du har skrevet, mamma'n til Will og Ailo.

 

Tro meg, hi. jeg vet hvor frustrerende det er med pøbelunger. Da vi overtok huset hadde vi vært innenfor døra i akkurat 1 minutt før nabogutten på 9 år var i gang med å ringe på og stikke av, kastet snøballer på vinduet, ripet opp bilen vår osv. Trodde jeg skulle kald-kvele gutten. Jeg gikk over til foreldrene og ga beskjed, de lovte å snakke med han, men han fortsatte like herlig. Det hendte han hadde med et par venner, tilfeldigvis var en gutt i klassen til dattera mi med noen ganger, og til slutt ringte jeg til hans far. Etter 20 minutter sto mora på trappa mi med guttene, de var rimelig slukøret, og måtte si unnskyld. De hadde t.o.m med seg en liten blomst. Etter det gjorde de ALDRI noe sånt igjen. Heldigvis, for jeg holdt på å klikke etter 2 år med dette.

 

Så jeg skjønner frustrasjonen, hi, det gjør jeg virkelig. Forskjellen her er at disse guttene ikke led under noen form for omsorgssvikt, de gjorde det bare på drit. Men du VET at denne gutten ikke får den omsorgen og tryggheten han trenger, du vet dette kommer til å forme han for resten av livet, men allikevel gjør du ingenting? Bare vasker hendene av gutten og lar han seile sin egen sjø? Du bør være reflektert nok til å klare å se at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet for en liten gutt. Tenk om det var barnet ditt som trenger hjelp, men ingen gidder å bry seg? Jeg tenker ihvertfall sånn. Og det at du har mer enn nok stress i ditt eget liv? Er det virkelig folk som er så stresset at de ikke kan ta seg tid til å ringe inn en ANONYM bekymringsmelding til barnevernet, eller er det bare en elendig unnskyldning for å gi faen? Er du så blendet av ditt eget sinne og egne problemer til å se forbi "drittunge"oppførselen, og heller se at dette er en desperat og bortkommen liten gutt? Han er 7!!!!! år, hi!! 7!!!

 

 

 

 

[Willy Wonka]

Jeg velger å tro at dette er et tulleinnlegg!

 

Hva med å være et medmenneske, det er snakk om et barn her som har det vondt hjemme.

 

Blir helt skremt at det finnes mødre som deg med slik innstilling til andre barn!

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest de andre svarene så det kan godt hende at noen har svart det samme som meg.

 

For meg ser det ut som om denne ungen mangler det meste av omsorg og det å føle seg sett og respektert.

Mitt forslag er, jeg vet det mest sansynlig vil koste deg mye i form av å svelge noen kamler, men hva med å invitere dette barnet inn til dere på mat? Gi det litt omtanke og kjærlighet. La det leke med barnet deres, se på tv hos dere.

Etter hvert som dere blir kjendt med barnet kan det hende det gir seg med ødeleggelsene. Det er skjelden barn gjør fanskap hos folk dem faktisk kjenner. Ofte bunner det i sjalusi.

Ditt barn har to foreldre, han har bare mamma som kanskje ikke "ser" han. Ditt barn har sikkert en del leker som han ikke har.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå har jeg heller ikke lest alle svarene du har fått, men jeg skjønner på en måte frustrasjonen din.

Hvorfor skal du ta ansvar?

Du er jo ikke omsorgsperson for barnet, og det er jo moren som burde griper inn eller noen andre voksne.

Men jeg tror det hadde vært lurere for deg om du muligens anmelder det til politiet (et forslag du fikk tidligere) eller til bv. BV har taushets plikt og de kan ikke si hvem det er som har tipset de. Ikke noe hyggelig, men jeg tror det er best for alle partner. Du sier at det ikke bare er du som er frustret over gutten. Hva med at du og naboen går sammen og tipse BV?

Det er bedre å gjøre noe enn å stå på side linjen og ser på....og kanskje vil gutten takker deg en dag for at du grep inn og reddet livet hans, men som sagt det er jo ikke ditt ansvar.

[Anonym bruker]

Jeg HAR lest hele denne tråden og er totalt sjokkert over hvordan enkelte mennesker oppfører seg. Du, som medmenneske og mamma selv, har plikt til å si i fra om du ser at barn har det vondt. Du suller deg inn i din egen lille verden og tenker kun på deg selv. Får helt vondt i hjertet av tanken på en liten 7 åring som flyr å tigger mat.

Du har totalt mangel på empati og du virker som en grinete kjerring.

Kjenner jeg koker når jeg leser om slike som deg HI. Skam deg!!

[Anonym bruker]

Du melder dette anonymt til barnevernet. Herværk anmelder du til politiet. (f.eks. å skrape opp bilen). Det er moren som står ansvarlig for det.

 

Dessverre kan et barn på den alderen terrorisere et nabolag.

[~ spiren ~]

Må bare slenge meg på alle de andre her, og si meg enig! Man snur ikke ryggen til en sju år gammel gutt som tydelig trenger noen til å ta vare på han. Sjokkerende at du ikke har ringt bv før!!

 

Som noen sa lenger oppe, hvordan skal han lære seg hvordan man skal oppføre seg, om ingen lærer han det?

[prebs]

Come on - HI - har du ringt bv i dag?

 

Seriøst: Jeg gjør det gjerne for deg hvis du gir meg de opplysningene jeg trenger.

 

Her må noko skje snarast!

[Anonym bruker]

Enig i at hi bør ringe bv.

Men, hva vil hennes barn føle om hun tar denne gutten inn i varmen?

Hennes barn som blir mobbet vil se en mor som totalt overser sitt eget barn og tar hans MOBBER inn i varmen.

 

Hva vil han føle?

[malingus]

Må si jeg er litt overrasket etter å lest mange av svarene i denne tråden!

Det er klart som dagen at denne gutten ikke har det bra med seg selv.

Og det er også for meg klart at HI bör ringe BV snarest.

 

Men det må da väre lov å bli frustrert for svingende!!

Man skulle kanskje önske at alle mödre var "supermammaen" som tar seg av alle ungene i hele nabolaget, elsker å leke med dem, ikke er redd for å irrettesette og ta en alvorsprat med andres unger, kysse og klappe og klemme på fremmede barn osv. Men så er det ikke.

Helt ärlig hadde jeg aldri hatt overskudd til å pröve å "redde" denne gutten. Dessverre. Jeg hadde måtte legge min energi på mitt eget barn som blir mobbet og min egen eiendom som blir ödelagt og koster meg masse penger.

 

I fölge dere finnes ikke "pöbelunger". For er ikke dette en pöbelunge, så vet ikke jeg. For i pöbel ligger ikke ondsinnet. Bare at ungen gjör ekle pöbelstreker og er til irritasjon for andre. UAVHENGIG av bakrunn.

 

Forstår deg godt HI.

Det er synd om gutten og det er bra at du har forsökt å ta han inn.

Men ring barnevernet anonymt og håp at de kan hjelpe han.

[Mamma`n til Will& Ailo]

I dagens samfunn har ting blitt veldig kaldt og upersonlig,folk har blitt avvisende,stresset,egoistiske og redde for å bry seg.

 

Jeg var den lille jenta som satt ute midt på vinteren i tynn boblejakke til sent på kvelden pga at mamma og stefaren min ikke var hjemme og døra var låst. Fikk ikke nøkkel fordi stefaren min var så redd for at jeg skulle miste den. Ikke hadde jeg venner heller pga at jeg var mobbeoffer så jeg hadde gjerne vondt pga bank jeg hadd fått på dagen på skolen.

Der satt jeg og jeg var livredd for at noen av mobberne skulle komme og gi meg mer bank og jeg holdt på å fryse ihjel.

 

Heldigvis hadde jeg en søster som tok vare på meg selv om hun var en ung mor med 2 små barn og veldig dårlig råd og egentlig mer enn nok med sitt eget liv og hun hadde ingen plikt til å oppdra meg men hun gjorde det og reddet meg.

 

Så jeg kommer aldri til å klare å ikke bry meg om barn som har det vondt.

[malingus]

Trist historie Mamma`n til Will & Ailo <3

Dessverre er det altfor mange barn som har det vondt.

Veldig bra at du föler deg at du kan orke å bry deg.

Men sånn er det ikke for alle. Og det er IKKE fordi jeg er kald, kynisk eller egoistisk. Men fordi jeg ikke har overskudd, kapasitet. Fordi jeg er som jeg er. Synd, men sant!

[Anonym bruker]

Slik du beskriver gutten så hadde jeg tatt det som en utfordring å nå inn til han.

Det hadde vært den beste løsningen både for han og barnet mitt.

En bekymringsmelding er nødvendig, men sier ikke noe om årsaken til at han er som han er.

Ta en telefon anonymt og drøft saken med BV.

Jeg har selv åpnet hjemmet for en gutt som få fant sjarmerende,aldri problemer med han hos oss.

 

[Anonym bruker]

Broren min hadde lopper i blodet. Han var ofte den som fant på rampestreker. Han kom fra et godt hjem. Selv om han fikk frokost hjemme så gikk han runden rundt i nabolaget og sa at han ikke hadde spist.

I dag er han en flott ung mann som bare er snill og god.

Det blir for raskt å legge all skyld på moren , det kan også være at han senser måten du møter han på.

[Anonym bruker]

Du skriver at du aldri hadde problemer med han hos dere. Hadde du tatt inn et barn som mobbet din sønn?

Hva hadde du lært din sønn med det?

[Anonym bruker]

Da jeg var liten så var det en gjeng som plaget min bror. I stedet for å kjefte på de ble min far kjent med de, de fikk respekt for han og plaget aldri broren min mer.

Av det har jeg lært at du kommer lenger med å alliere deg enn å sette barnet i en offerrolle. Man kan ikke krangle seg til respekt.

Jeg ville ikke tatt han inn i huset og akseptert mobbing, men jeg har en del kunnskap om adferd og barn som jeg ville ha brukt aktivt. Aksepterer selvfølgelig ikke mobbing, men mener det er bedre å bruke kreative metoder for å få bukt med det.

Dersom hun ringer BV er det ikke automatikk i at mobbingen opphører. Utfordringene hennes vil like fult være tilstede og det er opp til henne som voksen hvordan hun møter det og hvilket resultat hun vil få.

Jeg tenker det kan være lurt for henne å få bukt med mobbingen selv i og med at han bor i nabolaget og vil være i næreheten av hennes barn uansett.

[Anonym bruker]

Klart vi er gode i hue!

 

Hvis du ser at ungen sliter, men ikke gjør noe, da er du medskyldig i at han har en råtten barndom. Hvis mora ikke klarer å se at ungen sliter og ikke bryr seg, da er BARNEVERNET rette innstans. Ta og ring dem, vær anonym! Forklar saken og at du er redd moren vil lage problemer for dere dersom hun oppdager at det er du som har meldt ifra.

 

Hvem tror du det er som sender meldinger til barnevernet? Totalt fremmede? Det er naboer, venner, slekt, barnehager og skoler, de kjenner ungene og foreldrene og ser at noe er feil.

 

Jo, det er ditt ansvar. Fordi du er voksen. Vi er alle ansvarlige for å følge med!

 

I tillegg så har du her en gylden mulighet til å være den ene. Den som har gjort en forskjell og hjelper et barn til å klare seg selv om de har en trasig barndom. Disse menneskene er viktige, og kan være det som gjør at en "pøbelunge" ikke blir en narkoman/voldsmann/taper men et løvetann barn. Vi har alle et ansvar for hverandres barn. Hvis det var du som ikke fikset det å være mamma, ville du ikke egentlig innerst inne satt pris på at noen rundt deg tok affære? Det er ungene som er de viktige her. Og de er prisgitt sine foreldre og andre voksne rundt seg for å ha det bra. Det kan du ikke løpe fra.

 

Hvis guttungen lager riper på bilen din, skal du selvsagt ikke gi han is. Du skal gi han beskjed om hva du mener om det, at det koster mange penger og reparere og at hvis han ikke oppfører seg bra når han er til dere så må han slutte å komme. Det er sånn voksne gjør det.

[Anonym bruker]

IKKE DITT PROBLEM AT HAN IKKE HAR DET BRA HJEMME?

Tenk om han hadde blitt utsatt for noe mer enn bare omsorgsvikt.. Tenk om du senere hadde fått vite at han ble utsatt for enda flere forferdelige ting... Hadde du ikke følt deg fæl da, for at du ikke sa noe til barnevernet??!!

Har hørt om såå mange tilfeller der hvor det foregår omsorgssvikt og masse stygt hjemme, også er det ingen rundt av naboer o.l som har oppfattet det og ringt barnevernet. (eller kanskje de har det, men er som deg og ikke ringer?) Tenk hvor mye problemer denne gutten kan få senere i livet? Og det kan du forhindre! Dette er noe du kan forandre på!!!