barnefaren var utro, vurdrer abort.. kom med råd.

[Anonym bruker]

Jeg er 100 % enig med anonym 12:16, så enig at jeg bare velger å kopiere over innlegget, slik at jeg er sikker på at du får lest de, kjære HIt:

 

"Det blir alt for lettvint for oss å si; "behold barnet, du får økonomisk støtte, bare å utdanne deg senere".. osv.. Men det er ingen av oss som skal leve HI's liv!

 

Realiteten er nå sånn at du er 18 år, har en liten baby, blitt gravid igjen, noe som tilsier at du kommer til å bli tobarnsmor mens du ennå er tenåring. Greit du kommer til å få økonomisk støtte, men det varer ikke evig. Om noen få år må du begynne å forsørge barna alene uten noen særlige stønader. Du kommer til enten å måtte sette deg på skolebenken igjen eller måtte ta til takke med en lavtlønnet jobb. Sånn er det dessverre når man ikke har utdannelse. Jeg vil oppfordre deg til å tenke på deg og barnet du allerede har. Gå noen runder med deg selv og finn ut hva DU ønsker for DITT liv. Skap et godt liv for deg og barnet, få deg en utdannelse, egen leilighet og ta vare på deg og barnet fysisk og mentalt. Barnefaren er en umoden guttunge og det kommer dessverre til å ta mange år før han vokser opp og innser at han er far, som tilsier at han må ta ansvar og være voksen og fornuftig.

 

Du har hele livet på deg til å finne en mann som VIRKELIG ønsker å elske deg, skape et liv og en familie sammen med deg. Og jeg skal være så brutalt ærlig å si at det straks blir mye verre å finne en ung mann som er klar for å ta på seg ansvaret for 2 barn som ikke er hans egne. For mest sannsynlig ønsker han seg egne barn, og da er det enklere å starte en familie med ei som ikke har barn eller bare har et. Jeg vet menn er forskjellige, og at selvfølgelig kan jeg ta feil (noe jeg håper jeg gjør), men jeg er selv alenemor og har mange venninner som er det. Og det er ikke til å stikke under en stol at de som har et barn har det litt "enklere" på mannefronten enn for oss som har flere. Jeg er alene med 4 barn, og det er bare flaks at jeg har møtt en mann som er villig til å ta på seg ansvaret for mine barn, da de 3 minste er 0-5 år. Men dette er en mann på 37 år, god økonomi og ønsker seg en stor familie men ikke har fått egne barn. Vi har kjent hverandre i 10 år. Hadde det ikke vært for at han og jeg har hatt sterke følelser for hverandre i "alle år", så skulle jeg nok fått slitt ræva av meg for å finne en som ville ha meg og mine 4 barn.

 

Tror jeg skal be deg til å kontakte Amathea for å få råd fra fagfolk. Er vanskelig for oss å råde deg verken den ene eller andre veien, men du har nok skjønt utifra svaret mitt hva jeg ville gjort om jeg var i dine sko.. Det viktigste å tenke på er at du skal klare å leve med konsekvensene av valget ditt, om det går den ene eller andre veien. Du må få satt ting i perspektiv, og tenke med fornuften og ikke følelsene. Er det lettest å "komme over" en abort, kontra å forsørge 2 barn.. Dette er det bare du som kan kjenne på..

 

Lykke til! Sender deg en trøsteklem =)"

 

Lykke til uansett valg, men husk - en gang i fremtiden møter du mannen i ditt liv - og da vil du kanskje ha barn med ham Når man da allerede har 2 barn man skal forsørge og følge opp både tidsmessig, følelsesmessig og økonomisk, så kan slike planer falle i grus

 

Jeg sier - få heller barn med en flott, trygg og moden mann som elsker deg, enn en umoden og utro drittsekk. Ditt hovedansvar er nå den lille som allerede er til, og du vil jo ikke at det barnet skal lide for at mor har dårlig økonomi, ingen tid, må bo hjemme hos mamma, har ikke bare ett, men to barn som opplever at faren ikke gidder å ta seg av dem, osv.. Blir veldig "16 and pregnant" syns jeg...

[Anonym bruker]

Abort er forferdelig og utrolig tøft for den det gjelder, men her finnes det allerede et lite barn som trenger sin mamma. Trenger du virkelig ett barn til med den idioten? Foreløpig er fosteret kun en liten celleklump på 2 uker (siden du er 4 uker på vei nå). Jeg skjønner at det er sykt vanskelig å bestemme over dette, men for å si det rett ut - du aner heller ikke hva du får!

 

Jeg fikk en baby som hylskrek fra dag 1, som ikke har sovet mer enn 9-10 timer per døgn og straks er 6 måneder gammel, som hylskriker i bil og trillevogn, som må bæres konstant og som fremdeles holder meg oppe halve natta.... Gud skje lov er jeg godt voksen og gift med verdens snilleste mann! Tenk om du får et slikt barn nå? Eller et barn med spesielle behov som f eks downs syndrom, hjertefeil eller ryggmargsbrokk, slik at du må sloss med NAV/trygdekontor de neste 18 årene for å få hva barnet ditt har krav på, mens fattigheten og fars manglende interesse ødelegger enhver livsglede? Da kan du glemme utdanning, jobb og ikke minst å klare å flytte ut fra mammaen din..

 

Ønsker deg lykke til uansett valg, men HUSK på barnet du allerede har satt til verden, og at dette barnet helt klart er din førsteprioritet! Stoor klem

[Anonym bruker]

dere virker ganske umodne begge to.

[Anonym bruker]

Ta abort om du kan. det er ingen skam.

Du skal bli voksen, få deg ny mann, og få barn med han.

 

[Anonym bruker]

Veldig dårlig situasjon du har satt deg i det der, beklager å understreke det. Det er jo på mange måter det man læres opp til å unngå. Men nå må du bare voksen nok til å ta ansvaret.

1. Ta abort, ta deg en utdannelse som vil forsørge deg og barnet du har.

2. Velg å adoptere det bort, det er en mulighet, og ellers gjør som over.

3. Velg å behold, men vit da at du må være ekstremt sterk for å klare å både forsørge dere, ta utdannelse og ta vare på og oppdra to barn. Du må spørre deg om du da har fått de barna du da er i stand til å ta deg av.

 

Har to barn selv, som jeg fikk etter utdanning, og er gift med barnefaren. Synes livet er utfordrende nok som det er, men så har vi nok også høye krav til hvor godt vi vil følge dem opp for å hjelpe dem frem i livet, samt at vi ønsker å bruke våre egne ressurser så godt vi kan i arbeidslivet. Hvilken fremtid ønsker du?

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen, nå vet båd mor å svigermor om graviditeten,

på svigers sin side så hater de meg rett og slett..

men heldigvis så støtter min mor meg uansett hvilket valg jeg tar,

hun ble ikke sint eller noen ting, bare snakket rolig til meg å kom med råd og tips, men hun sa at avgjørelsen måtte jeg ta selv.

å nå har jeg bestemt meg, jeg skal beholde barnet.

mamma blir med meg til legen i morgen for å lever urinprøve for å finne ut nøyaktig hvor langt jeg er på vei

 

 

[Anonym bruker]

Høres som en god mor du har, men husk at dette blir dine barn, ikke utnytte henne for mye. Ønsker deg lykke til, man kan klare mye med rett innstilling og mye pågangsmot.

 

Sørg ihvertfall å ordne deg med skikkelig prevensjon etter fødselen, du er ung og, med all respekt, tar ofte ikke de lureste valgene ang. menn i den alderen, det ser alle vi litt eldre damene her veldig klart. Konsentrer deg om de to barna du vil få og sørg for en utdannelse, ikke la noe annet komme i veien for deg fremover.

 

Håper inderlig for din skyld at du vil følge disse rådene.

[Anonym bruker]

Masse lykke til! Det blir sikkert tøft til tider, men tror ikke du vil angre:) Barn er en gave!

[Anonym bruker]

masse lykke til! dette går nokk bra.. men kan nokk bli tungt fremover

du er heldig som har en mor som støtter deg uansett

[Mamman til Stella og Håkon]

Takk ja, jeg har en utrolig god mamma

å jeg vet at dette er mine barn, det barnet jeg har nå har fått barnepass 1 gang i løpet av 6 mndr.. resten av dagene har jeg tatt meg av barnet uten innblanding å hjelp fra mamman min, ansvaret ligger på meg, er helt klar over det

 

Takk for tipsene og rådene , kommer nok til å følge de:)