Gå til innhold

barnefaren var utro, vurdrer abort.. kom med råd.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er vel ikek forsøk på å gi dårlig samvittighet. Hun ber om råd her inne, og må forvente å få høre begge sider. Skjeldent har vel noen angret på å beholde babyen sin, men veldig ofte sliter kvinne rlivet ut med å ha valgt vekk babyen. Det er bare et faktum, og hun bør tenke i den retningen også.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette er trolling!! HI har samlet essensen av mye av det som diskuteres her inne!

Skrevet

Mistenker at du kan ha rett. Sjansen er vel også stor for at samme menneske svarer for å provosere også.

Skrevet

Oi, det var mange svar å mye å tenke over her :)

Først vil jeg takke alle som støtter meg å som har svart.

Jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre,

ser at mange har forskjellige synspunkter på denne saken og at det er noe jeg må tenke over selv, men fikk en del å tenke over nå som kan hjelpe meg med å ta et så vanskelig valg.

 

og til du som sa at jeg er uansvarlig :

du vet ingenting om meg, hadde jeg vært uansvarlig så hadde jeg ikke hatt et friskt barn fra før.

 

og til du som sa at dette er trolling:

hvordan i alle vrden kan du si noe sånt?

Tror du virkelig jeg har så fritids at jeg skriver dette for morroskyld?

jeg er i en utrolig vanskelig situasjon så sitter du å sier at det ikke er sant. ikke uttal deg om noe du ikke vet.

 

Skrevet

Jaa, dette hørtes litt ut som trolling, alt som er hefig diskutert hær inne er jo sammlet i et innlegg, abort, utdanning, økonomi, utroskap, ung mor..

 

Men uansett, er dette sant, så må du nesten gjøre det du føler selv, jeg er 20 år å har to barn, er under utdanning, ferdigutdannet om 2 år, så man klarer det man vil klare, bare men vil det nokk!

 

Å du er ikke umoden, ikke hør på de som kaller deg det..! du er jo snart ferdig med skole, da har du jo bare to år som lærling igjen, så det klarer du :)

Skrevet

ring amathea - de er MYE bedre å rådføre seg med enn ukjente tilfeldige mennesker på nettet.

 

Tenk gjennom det praktiske (som om du har rett på permisjonspenger, studier, leilighet, osv.. Er jo ikke sikkert at moren din kan forsørge deg og 2 barn heller..) og det følelsesmessige (som hva DU ønsker, hva DU har troen på at du kan klare, osv.)

 

lykke til

Skrevet

siden dere tror det er trolling så tar jeg vekk anonymknappen,

jeg vil ikke at noen skal tro at dette er trolling, for det er det ikke.

 

Takk for tipset, tror jeg tar turen til byen i dag og drar innom amathea istede :)

 

- HI

Skrevet

Det er kanskje litt dummt av meg å si dette, hvis det kan få deg til å få dårlig samvittighet.. men uasett..

med min andre gutt tengte jeg å ta abort, var på abortsamtale til legen.. men jeg ombestemte meg helldigvis!, nå har jeg 2 perfekte vellskapte barn.. å jeg kjenner at jeg blir litt lei meg når jeg tenker libake..

vi hadde dårlig økonomi, under utadnning.. men det går kjempebra nå, ting går fremover å vi klarer oss godt :)

 

tenk deg godt om! lykketil uansett :) ingen (håper jeg) dømmer deg uansett hva du velger, ditt valg :)

Skrevet

Dette er da trolleri? Det kan da ikke forventes å få abort når du er 15 uker på vei?

Skrevet

Du velger derimot en veldig stygg taktikk - snakker om ansiktet til baby og slike ting, designet til å gi dårlig samvittighet. Klart det er det du forsøker på. Emryoet i magen hennes er 2 uker nå, kun en celleklump.

Skrevet

Umoden i den forstand at hun har en baby på 5 mnd. Hun er nå gravid igjen, med en uansvarlig liten guttunge, hun har ingen jobb, ingen utdannelse, ingen egen plass å bo (bor hos mamma), hun har ingen penger til seg selv eller nåværende baby. Hva i svarte, krever ikke akkurat Einstein for å se hva hun burde gjøre i denne situasjonen, hva jeg ville gjort i denne situasjonen.

 

Det er en kjensgjerning at unge mødre ofte ikke får en utdannelse og må leve veldig sparsommelig, på fattigdomsgrensen, når de velger å få arn etter barn uten å trygge den økonomiske situasjonen først.

 

Hun har god tid på seg, jeg ville gjort meg ferdig med skolen og fått meg jobb og jobbet det jeg kan for å sikre det barnet jeg allerede har, for å komme meg i egen leilighet etterhvert og ikke hos mora mi.

Skrevet

Se i HI hun skriver hun er en måned på vei. Det er 4 uker, da er embryoet 2 uker. Hadde hun vært 15 uker på vei hadde hun ikke lenger hatt et valg, ingent id til å tenke på hva hun skal gjøre.

Skrevet

det står feil i profilen min ser jeg :P

 

nei, jeg er ikke 15 uker på vei, bare 4.

Skrevet

VI hadde dårlig økonomi 10:54

 

Essensen i det du skriver til HI er at det var ikke DU det var VI.

HI er alene. En har langt dårigere økonomi som et jeg enn som et vi.

Skrevet

Om du er bare 4 uker på vei så har du akkurat testet da eller? Syns det er litt merkelig hele greia. Og det at du valgte å stå frem med nick gjør deg ikke mindre anonym.

Skrevet

Det blir alt for lettvint for oss å si; "behold barnet, du får økonomisk støtte, bare å utdanne deg senere".. osv.. Men det er ingen av oss som skal leve HI's liv!

 

Realiteten er nå sånn at du er 18 år, har en liten baby, blitt gravid igjen, noe som tilsier at du kommer til å bli tobarnsmor mens du ennå er tenåring. Greit du kommer til å få økonomisk støtte, men det varer ikke evig. Om noen få år må du begynne å forsørge barna alene uten noen særlige stønader. Du kommer til enten å måtte sette deg på skolebenken igjen eller måtte ta til takke med en lavtlønnet jobb. Sånn er det dessverre når man ikke har utdannelse. Jeg vil oppfordre deg til å tenke på deg og barnet du allerede har. Gå noen runder med deg selv og finn ut hva DU ønsker for DITT liv. Skap et godt liv for deg og barnet, få deg en utdannelse, egen leilighet og ta vare på deg og barnet fysisk og mentalt. Barnefaren er en umoden guttunge og det kommer dessverre til å ta mange år før han vokser opp og innser at han er far, som tilsier at han må ta ansvar og være voksen og fornuftig.

 

Du har hele livet på deg til å finne en mann som VIRKELIG ønsker å elske deg, skape et liv og en familie sammen med deg. Og jeg skal være så brutalt ærlig å si at det straks blir mye verre å finne en ung mann som er klar for å ta på seg ansvaret for 2 barn som ikke er hans egne. For mest sannsynlig ønsker han seg egne barn, og da er det enklere å starte en familie med ei som ikke har barn eller bare har et. Jeg vet menn er forskjellige, og at selvfølgelig kan jeg ta feil (noe jeg håper jeg gjør), men jeg er selv alenemor og har mange venninner som er det. Og det er ikke til å stikke under en stol at de som har et barn har det litt "enklere" på mannefronten enn for oss som har flere. Jeg er alene med 4 barn, og det er bare flaks at jeg har møtt en mann som er villig til å ta på seg ansvaret for mine barn, da de 3 minste er 0-5 år. Men dette er en mann på 37 år, god økonomi og ønsker seg en stor familie men ikke har fått egne barn. Vi har kjent hverandre i 10 år. Hadde det ikke vært for at han og jeg har hatt sterke følelser for hverandre i "alle år", så skulle jeg nok fått slitt ræva av meg for å finne en som ville ha meg og mine 4 barn.

 

Tror jeg skal be deg til å kontakte Amathea for å få råd fra fagfolk. Er vanskelig for oss å råde deg verken den ene eller andre veien, men du har nok skjønt utifra svaret mitt hva jeg ville gjort om jeg var i dine sko.. Det viktigste å tenke på er at du skal klare å leve med konsekvensene av valget ditt, om det går den ene eller andre veien. Du må få satt ting i perspektiv, og tenke med fornuften og ikke følelsene. Er det lettest å "komme over" en abort, kontra å forsørge 2 barn.. Dette er det bare du som kan kjenne på..

 

Lykke til! Sender deg en trøsteklem =)

Skrevet

Abort. Du er ung, allerede mamma til en, barnefar er ikke med i bildet lenger. Regner med at du verken har hus/leilighet, lappen, bil, utdannelse eller jobb.

Det er tøft nok å være ung og alene med ett barn. Ikke skaff deg et barn til nå. Gjør det lettere for deg og det barnet du allerede har.

 

 

Skrevet

Om du ikke hadde eksistert hadde du ikke det, den slags kommentarer treffer meg ikke i hjertet overhodet. Mamma kunne tatt abort hun også med meg fordi det ikke passet, men hun gjorde det ikke, jeg tenker ikke på at det var flaks hun ikke gjorde det, jeg hadde jo ikke visst noe om hun hadde gjort det, hun tok abort på embryoet da jeg var noen mnd., ingen som sørger over det heller, det passet ikke og ting hadde blitt værre enn de var om hun hadde beholdt.

Skrevet

Hei!

Ikke en lett situasjon å være i. Ønsker deg lykke til. Hva du skal gjøre er det bare du som kan finne ut av, og innerst inne vet du på en eller annen måte hva som er det beste valget for deg. Har bare et råd; følg hjertet ditt, og ikke bry deg om hva andre mener verken for eller i mot.

 

Skrevet

VI, har en gutt på 3 år ifra før...

Skrevet

Jeg har ikke lest de andre svarene her, men jeg ville tatt abort.

 

Du er 18 år og har et barn på 5 mnd, og en mann som er utro med venninnen din?

 

Jeg ville tatt abort, kastet ut mannen, og tatt en utdanning de årene jeg hadde overgangsstønad. Du har havnet i en skikkelig lei situasjon, men nå må du bare gjøre det beste ut av det, og det er å ta vare på det barnet du allerede har og ta deg en utdanning så du får en økonomisk trygghet i fremtiden.

Skrevet

Hadde jeg vært deg - abort, uten tvil. Du har en far til din datter som tydeligvis er veldig umoden. Vil du virkelig ha to barn med en sånn idiot? Ikke sett flere barn inn til verden når du såvidt greier å ta vare på en.. Jeg er alenemamma til en og det er slettes ikke sånn at man får lassevis av penger selv om man er alenemor. Vi greier oss såvidt økonomisk faktisk, og det å ha to barn er jo hakket dyrere.. Det å ta abort er ikke lett - men det er det ikke for noen. Ønsker deg lykke til uansett hva du måtte velge.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...