barnefaren var utro, vurdrer abort.. kom med råd.

[Anonym bruker]

I går kveld fikk jeg en shokkmelding om at kjæresten min som jeg har 1 barn med på 5,5 måned hadde sex i bilen med bestevennina mi som er sammen med bestekompisen til kjæresten min...

Dette er sykt å komplisert, skjønn det den som klarer, for det gjør ikke jeg.

i tillegg til dette så viser det seg at meldingen var sann,

og jeg er gravid 1 mnd på vei.

selv så er jeg bare 18 år (barnefar er 20 om 1 uke)

jeg har da ikke noe støtte igjennom svangerskapet og kommr til å få det utrolig tungt...

Hva ville dere gjort i min situasjon?

jeg er så usikker, jeg er i utgangspunktet imot abort, men ser annerledes på det nå..

Må også nevne at jeg har blitt gravid MED prevansjon..

 

Hva ville dere gjort i min situasjon?

[Anonym bruker]

Uff..jeg vet ikke. Liker virkelig ikke å gi råd i sånne situasjoner.. Det er du som må ta den avgjørelsen og leve med den.

Men jeg har gått igjennom nesten det samme og sitter her og har to mnd til termin (er første barnet). Jeg angrer så klart ikke og elsker babyen min allerede... Men hadde jeg skulle valgt om igjen så vet jeg ikke... Har vært utrolig tøft og det kommer det nok til å være en god stund fremover..

 

Ikke bry deg om hva noen andre sier rett og slett... Gjør det DU føler er riktig. Men du må tenke deg nøye igjennom.

 

Sender deg en god klem!

 

Og til helvete med disse kara...

[Anonym bruker]

Mitt råd er at du må følge din fornuft.

 

Lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

det jeg har litt problemer med, jeg vet ikke hva som er min fornuft opp i alt dette... utrolig vanskelig..

Derfor det er greit å høre andres mening om dette..

jeg tviler ikke på at jeg vil elske barnet og sånn...men om jeg klarer å ta meg av det akkurat nå.

[Anonym bruker]

Ikke tenk på det økonomiske eller utdanning din osv... Det klarer du alltid!

Vi er heldige som bor i Norge som har så mange muligheter...

Tenk heller på hva du VIL... Klare deg, både økonomisk og psykisk gjør du alltids

En god klem til deg

 

(jeg som svarte litt lenger opp)

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt abort.

Jeg ville tenkt at jeg bare var 18 år og måtte ta vare på den ungen som allerede var der. Tøft nok å være 18 år og alenemor til en.

Regner ikke med du har noen utdannelse enda så det er da viktigere å fokusere på utdannelse og jobb før det kommer flere barn.

[Anonym bruker]

altså 04:42

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som klarer å ta utdannelse og ta vare på to barn. Det økonomiske er en ting, men fysiske en helt annen.

[Anonym bruker]

Nei, men som regel så får man til det man vil.. Bare man vil det sterkt nok. Men det spørs jo her hva som er viktig for henne.. Er ikke alle som kommer seg etter en abort heller. Alle er jo forskjellige.. Er det jeg mener.

En venninne av meg tok abort for 8 år siden og sliter fortsatt noe voldsomt.

En annen venninne igjen har tatt det to ganger og angrer overhodet ikke.

 

04:42

[Anonym bruker]

Jeg var i dine sko for ti år siden. Valgte abort, var alene med barnet mitt, tok høyere utdanning (med hjelp fra lånekassen og NAV) og er i dag godt gift med en flott mann, har fått to barn til og har en meningsfull jobb med god lønn.

 

Det er bare du som vet hva du bør gjøre. Lykke til! Jeg håper det ordner seg til det beste uansett hva du velger å gjøre.

[Anonym bruker]

Tusen takk for deres synspunkter

Ja, vi er heldige som bor i Norge.. Men jeg har bare ikke økonomi enda, bort til mamma også :/ Utdanningen er snart fullført, mangler å ta opp 3 fag så har jeg gått ferdig barne og ungdomsarbeiderfaget

huff, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er så redd for å angre om jeg tar abort også..jeg må virkelig tenke nøye igjennom dette ,synd jeg har så kort tid på meg til å finne ut hva som blir rett for meg..

men kan ærligtalt ikke si a jeg liker tanken på abort altså

[Anonym bruker]

hei, du må hugse på at de er frotsatt 8 mnd til barnet kommer...har mye tid på å psyke deg opp å bli klar for brnet synest veldi synd i deg, må vere grusomt!!!

 

om du virkeli vil ha barnet å er blitt glad i de allerede, så hvet du hva du gjøre. de blir et hardt svangerskap å fyste mnd etter barnet blir født..har vore gjennom et svangerskap med trakasering fra barnefaren så hvet godt hvor grusomt de er.. men så er de 1 ting du skal vere klarover : å vere mor er en sik utrolig glede!! de er arbeid, men en stor glede

 

du må tenke deg godt om, å må ta med i berekning at e erei stund til barnet kommer for når du har bestemt deg så er de ingen veg tilbake..

 

 

masse lykke til, håper du tar rett avgjørelse for deg selv

[Anonym bruker]

Ring Amathea Der kan du få råd og veiledning, få litt orden i dine egne tanker. Det er hva DU ønsker som må telle her! Ingen kan si til deg om du skal ta abort eller ikke. Jeg har selv tatt abort før, angrer ikke da jeg var ganske ung. Men når jeg ble gravid 25 år gammel (selv om det ikke var helt ideelle forhold) så valgte jeg å beholde da jeg følte at jeg kunne gi babyen "alt" h*n måtte trenge.

 

04:42

[Anonym bruker]

Nei vet du hva... jeg er ikke den mest ihuga abortmotstander man kan komme over, men abort er altså ikke en lettvindt løsning når ting blir litt vanskelig. Selv om du brukte prevensjon. Det føles kanskje tungt nå, men dette kan du klare helt fint. Med eller uten mann til hjelp.

[Anonym bruker]

"Hva ville dere gjort i min situasjon?"

 

 

Jeg ville definitivt valgt abort. Jeg hadde vært 18 med et barn på noen mnd. Bare uker på vei og gutten jeg var sammen med viser seg å være ekstremt umoden og ikke til å stole på, det er tungt å være alenemor og særlig til to, jeg ville beskyttet meg nå jeg. Jeg ville konsentrert meg om meg selv om ungen jeg allerede hadde, jeg ville ikke gått å vært gravid oppi det..

[Anonym bruker]

Hva i all verden får deg til å tro at det er en lett løsning 07:53? Jenta er bare 18 med en unge fra før, uten et eget sted å bo, uten skikkelig utdannelse, uten jobb og uten økonomi. Hva kan man tilby to barn i en slik situasjon? Jeg ville tatt abort. Jeg vet jeg aldri ville angret det for en gang treffer du han du gifter deg med og får flere barn med - da vil du vite at det du gjorde var rett.

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk om ei som var i din situasjon i fjord. Nettopp fått en unge, fant ut at han var en drittsekk og ble gravid likefør de gikk fra hverandre. Visste det først etter det ble slutt. To tette på omtrent under ett år var ikke noe alternativ. Abort var løsningen for henne fordi hun trengte krefter til å fullføre utdanning og gi barnet hun hadde fra før det h*n tengte

[Anonym bruker]

Og hun vil for alltid se på ansiktet til det barnet hun har, og lure på om det ville vært en søster eller en bror. Om babyen hun valgte bort ville hatt samme øyne, hår, nese og ører. Om de små ville lekt godt sammen. Hver gang den lille hun har leker på stranda, vil hun se for seg hvordan det ville vært om de var to som tumlet rundt og plukket skjell.... Nei abort skal ikke være en enkel løsning, for det er det heller ikke i ettertid. Man skal være bra kald og avstumpet for å bare bestemme at å beholde ikke er et alternativ. I dagens samfunn er det lagt opp til at det er mulig å klare seg godt, uansett. Hun får all hjelp man kan få. Den beste i verden, faktisk. Dette KAN hun klare, om hun vil det.

[Anonym bruker]

Gi deg - mange har tatt abort når de hadde barn som var små. Min mor gjorde dette da jeg var bare noen mnd. fordi min far jobbet i militæret og var mye borte og økonomisk klarte de ikke et barn til, hun har aldri sett for seg det embryoet når hun ser på meg eller min bror. Gi deg med å spre sånn "dårlig samvittighet propaganda"!!! Det er snakk om ei ung jente uten noen forutsetninger for å klare å ha to barn akkurat nå.

 

Barn fortjener å bli født inn i en trygg verden, økonomisk og psykisk, dette er ikke det og det beste for alle vil være abort på dette tidspunkt. Det er ikke å være kald, det er å være realistisk.

[Anonym bruker]

Vet du hva... det er så unødvendig og dårlig gjort å prøve å presse på henne dårlig samvittighet.. Dette må hun avgjøre selv.. og det hjelper ingenting sånn som du svarer henne! Hun er kjempe tøff om hun beholder, det er noe hun faktisk må tenke nøye over. Selvfølgelig går det om hun vil, men er ikke sikkert det faktisk er den beste løsningen for henne...

 

04:42

[Anonym bruker]

ingen skam å velge abort. du har hele livet foran deg...sett deg ned å tenk realistisk hvordan din livssituasjon vil bli med enda et lite barn i din alder utden utdannelse, økonomi, partner etc.

[Anonym bruker]

Uff, under deg ikke dette..

Du må bare selv nå tenke etter hva som er best for DEG.. Jeg selv er imot abort.. MEN, jeg har vært i en såpass situasjon at jeg måtte bare.. Tenker på det inni mellom nå også, men det er så absolutt ikke like sårt..

For jeg tenker, hadde jeg ikke tatt abort så hadde jeg ikke ventet dette lille vidunderet som nå ligger i magen, som jeg har knyttet enda sterkere bånd til.. Dette er forresten nr 2 Har også giftet meg i mellom tiden.

 

Man kan gå begge veier uansett hvor fælt det høres ut.. Man må tenke på hva som er best og hva det kan føre med deg..

 

Jeg er ikke glad jeg tok abort, men jeg er glad jeg tok det valget, og heller ventet.

[Anonym bruker]

Om min mor hadde tenkt som mange her inne, hadde ikke jeg eksistert. Vi var en liten familie som bodde på hybel, og det før man fikk så mye økonomisk støtte som man får i dag. Min mor fikk sin utdannelse, samtidig som hun hadde barn. Tenk både en hund og en katt hadde vi også. Og det på minimalt med penger. Det er forsi man klarer det man vil klare, bare man har troen på seg selv, og lar kjærligheten bestemme. Det er da ikke all verdens forskjell på å vare to voksne, eller en i denne situasjonen? Dere som mener hun bør fjerne babyen, mener kanskje hun burde det også om kjæresten ble værende?

[Anonym bruker]

Jeg hadde valgt abort. Du virker umoden og ikke klar for et så stort ansvar. Å få barn er en avgjørelse for livet.

[Anonym bruker]

Hvorfor virker HI umoden? Hun tar ansvar for sine handlinger, og ber om råd.