Ha med "bestemor" på fødsel??

[Anonym bruker]

Det er ditt valg, men stoler du virkelig ikke på samboeren din?

Du har jo da født før og vet sånn ca hva du går til. Jeg synes du skal tenke over ifht respekt for ham også med tanke på det du velger.

Alternativ er å la bestemor være i nærheten.

[Anonym bruker]

Reagerer mye mer på at dere VOKSNE kvinner som er etablert med menn som dere antalgelig elsker og er fortrolige med skal ha med mamman deres på fødsel. Stoler dere så lite på mennene deres at dere ikke kan ha dette sammen? Bare dere to?

 

Jeg har et kjempe godt forhold til mamma. Mannen min og jeg har også et kjempe godt og solid forhold,elsker hverandre høyt og har det utrolig godt sammen. Når vi fikk våre to barn ville jeg bare ha han tilstede...selv om jeg har et aldri så godt forhold til mamma så var det selvsagt at jeg og mannen min skulle gjøre dette. Ikke viste vi hvordan han ville reagere, om han ville være støttende eller rett og slett bli "redd" under fødsel. Men jeg har da såpass tillitt til han at han klarer jobben med å være min støttespiller under fødsel.

 

Synes bare det høres veldig spesielt for dere som er i et godt fungerende forhold å ha med mamma..... Kanskje på tide å bli voksen??

 

Skjønner godt dere som er single eller ikke har menn som stiller opp....men dere andre? Nei...grow up...kanskje på tide å kutte navlestrengen med moren deres. stol på mannen deres!!!

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal ta dette valget sammen. Selv om det er du som skal føde et han jo en stor del av dette.

 

Du kan jo ha din mor utenfor så kan hun bistand ved behov eller hvis samboeren din besvimer :-/

 

Eller hun kan ta det viktige oppdraget å passe ditt første barn, så er hun med på det på sin måte.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner meg ikke på dere som sier det må være en svakhet i forholdet mellom mor og far dersom mor føler for å ha med seg sin mamma eller noen andre under fødsel.

 

Da min bror skulle bli far, drog det ut i lange tider og til slutt ringte han meg, 8 år yngre å sa at nå måtte jeg komme for han holdt vitterlig ikke ut dette. han var så sliten og redd og svigerinna mi hadde vondt og kunne trenge en til der som støttet og hjalp til på både motivasjon og mer til. Jeg fikk være der til siste slutt og de er begge takknemlige for dette og sier at jeg må være der neste gang også.

 

Når jeg fikk min første da jeg var 19 år, hadde vi med min mamma. vi visste ikke hva vi gikk til og min samboer syntes ikke det var ille at hun skulle være med. JEg hadde også god støtte i henne, da min mann virkelig er en feiging uten like.. hehe.. jeg mener det, han tåler ingen ting og tror alt er farlig (Dette kommer av opplevelser han har hatt i barndommen) Men det er helt greit at han er slik, JEG må være den sterke under fødsel her i gården.

 

På fødsel nummer to hadde jeg med en venninne i tillegg. Fordi hun ville være med og syntes det hadde vært stas å se hvordan det er med fødsel. Jeg som har så lett for å føde synes ikke det gjør noen ting at hun var der. vi fikk dermed fine bilder. dokumentert hele fødselsforløpet mitt og mannen som nå visste hva han gikk til satt bak meg og holdt meg i hånden mens jeg gjorde jobben i badekaret.

 

Nå er det snart duket for fødsel for 3 gang, og denne gangen blir det bare meg og sambo. Håper jeg rekker å komme meg til sykehuset før ungen kommer da, hvis ikke må mannen ta i mot i bilen

 

Det må virkelig være opp til hver enkelt kvinne hvem hun ønsker å ha med på sin fødsel. Det er ingen svakhet at hun ønsker sin mor der. Og mannen synes jeg skal stille sine egne behov til side denne dagen og gjøre alt for at opplevelsen skal bli en god opplevelse for kvinnen!

[Anonym bruker]

Det er jo ditt valg.Mange som har mamman sin med.Men syns kanskje det er viktig at hun er litt i bakgrunnen og ikke kjører helt over samboeren din.Det bør være han som er nær deg og hjelper deg under fødsel....

[Teline]

Jeg blir like forundret over enkelte damer hver gang denne typen diskusjoner forekommer her inne. Det er mange sneversynte damer som tror deres eget syn på verden er det eneste fornuftige, til tider er det påfallende lite reflekterte.

 

I en perfekt verden ville vordende mor og far være enige om alt, samarbeide på en ypperlig måte og ivareta hverandres behov. Sånn er ikke verden for mange. Når det en gang er slik at mor og far ikke er enige om hvordan ting skal være under fødselen er det da en selvfølge at mor har siste ordet. Det er hun som føder.Hun som er pasienten. Hun som skal tas hensyn til.

 

Hvis det betyr at far ikke er med under fødselen, so be it. Om det betyr at den fødende har med seg enda en hjelper, da er det sånn det blir.

 

Og til alle dere med lite kunnskap om menneskelige relasjoner; det er IKKE et trgen på brist i forholdet mellom mor og far dersom mor vil ha sin mor med på fødselen, det er intet sykelig ved mors forhold til sin mor om hun vil ha henne med. Det er ikke et tegn på manglende modenhet. Det eneste det viser er at de som ønsker å ha sin mor med har et annet forhold til sin mor enn det dere har.

[Anonym bruker]

Teline, dette var det beste innlegget i tråden så langt. Endelig en som kan reflektere litt og som ikke tror egne ønsker er en fasit for alle.

[Anonym bruker]

-eller et annet forhold til sin mann enn andre har...

 

Selvom den som skal føde selvfølgelig har siste ordet, oppfattet jeg ikke om det var det HI lurte på. Jeg oppfattet at hun ønsket ULIKE synspunkter på problemstillingen. Det er faktisk lov å ha ulike opplevelser, og de kan man dele. Det finnes ikke et riktig svar. SELVFØLGELIG gjør folk til syvende og sist akkurat det de vil og synes er best for seg,-og det er helt greit! Og hva folk her inne vet om menneskelige relasjoner, er det vel ikke opp til deg og bedømme ut ifra et svar her på anonymforum...

[Teline]

Vel, presterer man å komme med uttalelser som at en kvinne som vil ha med sin mor på fødselen er umoden (sånn helt generelt), da kan man ikke vite mye om menneskelige relasjoner. Hadde man visst noe særlig om emnet ville man ikke kommet med noe sånt, man ville visst at folk er forskjellige.

 

Selvsagt kan man ha et annet forhold til mannen også, men her snakket vi altså om mor.

 

Jeg har ikke sagt at man ikke kan ha ulike oppfatninger om temaet, men å lire ut av seg dumheter som at mor er umoden, forholdet til mannen er ikke riktig, forholdet til mor er sykelig, ja da blir det for dumt. Det er faktisk så dumt at man må lure på om det er fjortenåringer som har svart.

 

Heldigvis for fødende kvinner her i Norge kan de selv velge hvem, og om, de vil ha med noen på fødselen

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er trist å ikke ville dele intime kroppslige opplevelser med sin mor, så ja vel. Da har vi sikkert et kjempetrist forhold..