Ha med "bestemor" på fødsel??

[Anonym bruker]

Ville aldri fått barn med en mann jeg ikke stolte på at ville være en god nok støtte under fødselen..

[Anonym bruker]

bare fordi du som andre i den 1% av Norges befolkning IKKE hadde vondt under fødselen, betyr ikke at fødsel ikke er en påkjenning for de fleste. Og forresten, man vet ALDRI hvordan en fødsel skal være. Uansett om man er førstegangs eller fjerdegangs for den saks skyld.

[Anonym bruker]

Tror forresten ikke samboer hadde ønsket å få barn med en mammdalt heller...

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hatt med moren min og det synes mannen min er helt greit. Eneste grunn til at min mor ikke skal være med på fødselen er fordi hun ikke vil grunnet meget traumatisk fødsel av meg. Mannen min synes det var helt greit at jeg ville ha henne der

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at fødsler ikke er vonde og slitsomme. Mange er det, men man trenger ikke hause det opp til værre enn det er heller. Det er ingen selvfølge at det blir ille.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har sammen født 4 barn. Det har vært to greie og to dramatiske fødsler. Dette har virkelig fått meg og mannen nærmere hverandre, og gitt han et helt spesielt forhold til barna sine. Ved den siste fødselen var jeg inne på tanken å ta med meg en "søster" jeg vet ville vært en god hjelper,-men så så jeg hvordan det mest sannsynlig ville føre mannen mer i bakgrunnen. Vi kvinnene ville styra og ordna, og mannen ville blitt redusert til en "hente ting og ta bilder-person". Dette ville jeg absolutt ikke, så det ble meg og mannen igjen:) Dette har vært det helt riktige for oss. Jeg tror at å oppleve en sånn ting sammen er gull verdt for forholdet, og vil gi mannen mulighet til å ta del og å modnes som mann.

 

Om du ikke har en slik mann er det kanskje annerledes.....

[Anonym bruker]

Til: 09:47

Man trenger ikek å være mammadalt bare fordi man OGSÅ ønsker moren sin der?!

 

Til deg HI.

Ta med moren din du om du ønsker det også.

Det finnes de som også tar med seg en venninne på fødselen også.

Om det er mer støtte i å ha med seg moren, så hvorfor ikke?

Det er kvinnen som skal føde, ikke mannen. mannen får jo være der og ikke minst plenti med tid til ungen.

[Anonym bruker]

Utrolig mange kvinner på forumet her som undergraver seg selv. Synes synd på dem som mener at det bestandig skal taes hensyn til mannen FØR dama i et forhold. Det seg være fyllekuler der stakkars mannen må da få lov å ligge halve dagen på søndagen selv om de egentlig planla tur ut med ungene, at han må få slippe husarbeidet fordi han gjør sååå mye ute, og at det er hans unge, så skal han ha medbestemmelses- og vetorett under fødselen mht smertelindring, hvem dama skal ha med seg osv.

 

For en siste gang: det er KVINNEN som føder, hun som har vondt, revner, hyperventilerer og presser. Det er også kvinnen som ammer, har etterrier, barseltid, barseltårer, vondt i stingene og brystbetennelse. Det gjør ikke mannen ,uansett hvordan man venner og vrir på det. Det er også kvinnen som nattammer. Så hvorfor skal alle ta hensyn til stakkars mannen da?

[Anonym bruker]

Egoist er du ikke, og du bestemmer jo igrunnen selv hva du vil...

 

Når det er sagt så er det for meg en fryktelig fjern tanke å skulle ha med noen andre enn barnefar på fødselen av vårt barn. Jeg har et veldig godt forhold til min nor, og hvis min kjære av en eller annen grunn ikke har kunnet være med på fødsel, så hadde hun vært hjertlig velkommen under fødsel. Men nå får jeg ikke barn med min mor... Dette barnet er noe jeg og min kjære har skapt sammen, og nå skal vi stå sammen å bringe det til verden greit at det er jeg som skal føde, men det er jo like mye hans barn som mitt! Min mor fødte meg, og er ei fantastisk dame. Men nå bor jeg sammen med min kjære, og han er min fremste støttespiller, slik jeg mener det bør være. Og for meg er det en merkelig tanke å skulle skyve hans følelser til side fordi jeg føler at jeg trenger ekstra trygghet i min mor. Da forstår jeg om han ville følt seg tilsidesatt ! Og det at man ikke vet hvordan han reagerer er jo en ting, men gi nå mannen en sjanse til å prøve da... Og om han ikke reagerer slik som du ønsker, så er det nå slik det er da. Dere har iallefall delt det sammen, på godt og vondt !

 

Og du, du må ikke ha med mamma bare for at dere skal få bilder fra fødselen... Den var litt tynn

 

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Det er ikke av hensyn til mannen, men av hensyn til forholdet, jeg kun vil ha med han. Og det er ikke synd på mannen min;) Han har det helt fantastisk,han. Og det har jeg og! Og iom at det er jeg som føder som du påpeker, vil jeg ha en opplevelse for meg og mannen jeg elsker og det barnet vi sammen har skapt og skal leve sammen med en stund. Hilsen meg som har født 4 barn sammen med mannen.

[Anonym bruker]

Trenger ikke hause det opp verre enn det er? Selv om DU ikke hadde det så ille under fødsel, kan iallefall jeg skrive under på at jeg trodde ikke jeg skulle overleve engang. Har ikke hørt noen fortelle om en smertefri fødsel iallefall

Man vet jo at det er vondt så hvorfor ikke forberede seg på det verste, da kan det jo bare bli bedre?

 

HI

Alle er forskjellige. Selv om det for mange er for "umodent" og "barnslig" å ha med seg mamma på fødsel, behøver ikke bety at det ikke blir det riktige for deg. Dessuten handler ikke en fødsel om å være den tøffeste, mest voksne osv heller, men å føle seg trygg og stole på at en klarer det!

[Anonym bruker]

Så forholdet ditt hadde ikke tålt at din mor var til stede om du ønsket det 1006?

Gratulerer.

[Anonym bruker]

Huff, jeg synes det vitner om en svakhet i forholdet mellom vordende mor og far dersom noen fler må være med fordi de er bedre støtte.

 

MEN det finnes jo de som engasjerer doulaer også, så det er vel ikke så gærnt å ha med seg sin egen mor som en tross alt har vokst opp med og gjennomgått de merkeligste faser av livet sammen med.

 

forstår mannen som føler seg tilsidesatt, men det er den fødende som "mister kontrollen" over seg selv og skal i den mest sårbare situasjonen, dermed er det også den fødendes ønsker og behov som bør tas mest hensyn til!

[Anonym bruker]

Signerer 10:00!

Visste ikke at det fantes så mange selvutslettende kvinner før jeg begynte å lese her inne. Mannen er liksom den store han, han som alltid skal tas hensyn til, for "det er jo hans barn også". Mens kvinnen har bare å innfinne seg, bite tenne sammen og stå på og for all del ikke klage for da er hun kravstor.

 

Helt utrolig at det er kvinnen selv som har sånne holdninger. Tror majoriteten av menn har et bedre kvinnesyn enn kvinnene selv har. Snakk om å score selvmål liksom.

 

 

Er også mange damer her inne som liksom identifiserer seg gjennom mannen sin og forholdet. Det er liksom ALT for dem, i alle aspekter i livet. Som om de ikke klarer å gjennomføre en selvstendig tanke engang uten støtte fra O Store Mannen sin.

 

Jeg og mannen har et nært og kjærlig forhold. Men heldigvis har jeg også andre støttespillere i livet mitt som bidrar på ulike måter. Jeg legger ikke alt på mannen min. I tillegg er jeg ganske selvstendig. Tror mannen min hadde mista fullstendig respekten for meg om jeg alltid satte ham først og aldri stilte krav.

 

[Anonym bruker]

Jeg mener det er ditt valg, det er du som skal ligge der å føde ikke han!

jeg hadde med meg sambo og mor min på fødel, syns det var veldig greit å ha me ein ekstra person som var der å støttet meg å kunne ta litt bilder..

[Anonym bruker]

Det er da du som skal føde ungen, så han burde la deg ta med mamman din i tilliegg til han. Prøv å forklare at han vil være den som hjelper deg med kald klut, drikke ol under fødselen, men at du føler en ekstra trygghet med at din mamma er like ved. Forklar han det praktiske ved at de begge er med: Du blir aldri alene, selv om han må på do, helte saft/vann, eller om han bare trenger en pause, så er ikke du alene, du har alltid en persjon du kjenner og stoler på der. Uansett, så kan jo han være hos deg på barsel, så dere vil jo i så fall dele de 3 første dagene med ungen sammen. Dere kan også avtale med din mamma, at når ungen er født og hun har fått sett h*n, så trekker hun seg tilbake, så dere kan dele den aller første tiden med ungen i fred.

[Anonym bruker]

Mamma med på fødselen? På grensa til sykt, spør du meg. Hun var ikke med da vi laget ungen, og hun skal definitivt ikke være med når den skal ut. Skjønner godt at mange menn synes det er merkelig å ha med utenforstående på noe sånt, det er vel nok med pleiere og jordmødre som skal beskue det hele.

[Anonym bruker]

Hva med å avtale at din mor er med, og sitter utenfor, om du/han føler hun bør være med, så kan hun bare smette inn på rommet og ta plass. Det gjorde vi, noe som gjorde godt for samboeren min, da han forsto at han ikke viste hva vi gikk til. Jeg mistet en god del blod (etter hans mening var det blod over alt), og han følte seg ikke i form for dette, så han hentet moren min, og satte seg selv i en stol ved sengen min, der satt han og strøk meg over panna, mens min mor stilte opp med alt annet jeg måtte trenge

[Anonym bruker]

Å joda:) Men jeg har ikke noe behov for å ha med moren min, og hun har ikke heller noe ønske om å være der. Jeg ønsker den opplevelsen jeg har erfart gjennom 4 fødsler at jeg og min mann har:) Tror ikke det hadde blitt akkurat den samme opplevelsen om hun eller en annen kvinne hadde vært der(som jeg skriver over her iom at jeg vurderte å ta med min "søster")

 

Hva er det du gratulerer meg med?? At jeg og mannen har et fantastisk nært og fint forhold gjennom 15 år? Ja, skjønner at du misunner meg det...

[Anonym bruker]

Du har et trist forhold til din mor dersom du synes ideen om at hun skal være med på en fødsel grenser til sykt.

[Anonym bruker]

Selvølgelig gjør det vondt for de aller fleste, men de flest kommer seg helt greit gjennom det. Jeg har selv hat en lang og vond fødsel og en veldig enkel. Fødsler er forskjellige og man bør være forberedt på det meste. Det innebærer at man også må tenke seg muligheten av at en fødsel er en enkel fin opplevelse som ikke er det minste skremmende, ikke bare være sikker på at det skal være et smertehelvete som man ikke kommer til å komme borti liknende hverken før eller siden.

 

Jeg har ikke noe mot at noen tar med seg moren sin på fødsel. Det er ikke så lenge siden det var naturlig og det var en selvfølge at mannen holdt seg på gangen, men jeg synes det er dumt at mange presanterer det som en apselutt sannhet at fødselen er det vondeste du kan oppleve og at det er like slitsomt som to maraton. For noen stemmer det, men langt fra for alle.

[Anonym bruker]

Jeg hadde med min mamma på min første (og foreløpig eneste) og er glad for det! For min egen del kunne jeg født alene, men for min daværende samboer var det faktisk godt å ikke være på sidelinjen alene. Jeg merket ikke noe fra eller til på hvem som var der uansett, men de fikk avlastet hverandre.

Om jeg skal føde igjen så vil jeg gjøre ting anderledes på mange plan, men mamma må gjerne være med om hun har lyst til det.

[Anonym bruker]

jeg må vel si meg helt enig med barnets far her. Helt forståelig at du ville ha moren din med når du var alene om det og barnefaren sviktet deg. Men nå som du har en mann ved din side så synes jeg det blir veldig rart å ha med seg mamma altså.

[Anonym bruker]

Gratulerer igjen, med ikke å klare å komme med annet enn "du er misunnelig". Er det noe som skjer med alle her inne, at de kommer i den tro at misunnelse er det store argumenter i alle sammenhenger?

 

Men jo. Med tanke på at min mann døde to år etter at lillebror var født, så misunner jeg deg mannen din. Men det har overhode ikke noe med saken vi diskuterer å gjøre.

[Anonym bruker]

Å hjelpes meg! Lurte bare på hva greia med "gratulerer" var? Hva gratulerte du meg med?? Det eneste jeg ville dele, var den gode erfaringen JEG hadde med å la dette bli en opplevelse mellom meg og mannen. Kan jo være at HI synes det var greit med et slikt innspill også? Jeg kan vel få oppleve det slik uten å få spydige "gratulerer" og hentydninger til å være selvutslettende?? Dette valget var IKKE for å "underkaste" seg MANNENS vilje.

 

Veldig trist at du har mistet mannen din.