Ha med "bestemor" på fødsel??

[Anonym bruker]

Jeg er nå 23 uker på vei, å tenker veldig mye på det som skal skje i desember! :-)

 

Når jeg skulle ha mitt første barn valgte jeg å ha med meg mamma da barnefaren svikta meg under graviditeten å ikke ville være med eller ha noe med meg eller barnet å gjøre. Å ha med mamma på fødselen var egentlig et ganske lett valg for meg da vi har et utrolig bra forhold og er verdens beste venner, så når jeg nå skal ha et barn til falt det egentlig ganske naturlig for meg å ha med henne nå også. Både for de reint praktiske grunner, å fordi hu er en veldig god støtte for meg i tillegg til samboeren min. Samboeren min var ikke enig i det her i det hele tatt å vil helst ikke ha hu med fordi han føler at det her er noe bare jeg og han skal dele. Sannheten er jo det at ingen veit hvordan han reagerer når det kommer til den dagen jeg skal føde, å for det andre så er det jo igrunn veldig greit å ha med en person til man stoler på da han vil ha noen bilder å sånn fra fødselen, å han får jo ikke både gjort det å samtidig vært der for meg fullt ut. Men veit ikke jeg...

 

Hva syns dere??

 

Er jeg egoist som vil ha med meg mamma io tillegg til samboeren min??

[Anonym bruker]

Dette er da ditt valg, ikke hans, mener jeg. Det er du som skal skvise ut ungen, ikke han og hvis du har behov for din mor der - ja så har du din mor der! Men jeg ville vært veldig klar på at dette ikke er pga at du tviler på at han kommer til å gjøre en bra jobb, men at du vl ha muligheten åpen hvis du skulle ønske din mor der. Hun har tross alt vært gjennom det samme, det har ikke han ...

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har hatt akkurat samme diskusjon.

Vi er prøvere, men jeg har sagt at den dagen vi skal ha et barn sammen så kommer jeg til å ville ha min mor med. Han vil ikke det. Syns som din mann at dette er noe vi skal oppleve sammen og er samtidig redd min mor skal ta for stor plass så han føler at han blir satt til side.

Jeg sier at han ikke blir satt til side og at jeg syns det var fint å ha henne der til støtte under forrige fødsel og at siden det er jeg som skal føde så tar jeg med den støtten jeg vil ha!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er feil å overkjøre faren til ungen sine ønsker. Hans unge også.

[Anonym bruker]

Ego og sært å ville ha mamma med på fødsel. Og når samboer, og far til barnet, ikke ønsker dette fordi han ønsker at dette er noe dere skal dele så er det ego å fortsatt ville ha mamma med.

Kanskje hans mor også kan få være med? Da dere begge to mamma som kan holde i hånda.

[Anonym bruker]

Greit nok at det er hans unge, men nå er det snakk om en fødsel, og her synes jeg den fødende kvinne skal bli tatt hensyn til. det er hun som skal gå igjennom en fødsel og kjenne på den påkjenningen det kan være, og om hun føler seg tryggere ved å ha sin mor der, så skal hun få bestemme dette.

 

JEg hadde med mamma på min første fødsel, og sambo sa ingen ting om dette. han måtte nok stå litt i bakgrunnen å observere, men han sa ingen ting om dette eller at han følte seg tilsidesatt, det viktigste var at jeg var trygg og fikk til jobben!

[Anonym bruker]

Ego??

 

Jeg ville uansett tatt mamma med meg,dette for at hun er en utrolig støttespiller for meg i tillegg til samboer.

 

Mamma skal være med denne gangen også selv om det gikk "smertefritt" sist. Fort å enkelt.

 

Å far fikk være med på en fødsel for første gang(etter ks i hans tidligere forhold)

 

Dette snakket vi på om at vi ikke viste hvordan han ville reagere,hvordan ville jeg være,skulle det ta lang tid,hvordan ville han takle at man hadde de vonde smertene? .. Ikke noe av dette viste vi så det samme skjer denne gang å, er jeg som skal trossalt skal føde å få den lille ut,jeg som gjør den hardeste jobben.

[Anonym bruker]

Jeg ville hørt på min samboer og heller kontaktet mor om jeg ønsket det sterkt under fødselen. Forstår godt det han sier om at det er en ting mellom dere. Og så skriver du at du ikke vet hvordan samboer kommer til å reagere når dagen er der og du skal føde.. Det vet man jo aldri.. man aner jo ikke hvordan man reagerer selv engang. Jeg og min samboer har i alle fall et så sterkt samhold og han er min klippe i en sånn situasjon. Holdt mer enn nok med han.

[Anonym bruker]

da jeg fødte, var samboer veldig takknemlig for at svigermor var med når det kom til stykke Først ville han det ikke egentlig, men sa at det er mitt valg og hvis jeg "på død og liv MÅTTE ha ho med, så selvføøølgelig..." (neida han sa ikke det, men han hadde et sånt blikk, hehe)

 

Men når alt satt i gang og han ikke visste hva han skulle gjøre, synes han det var greit å ha min mor der til støtte

[Anonym bruker]

Herregud, skulle tro det var han som skulle presse ut ungen sånn som folk svarer her. Ja, det er hans barn også, men alvorlig talt så er det dama som må gjennom den fysiske påkjenningen i tillegg til den psykiske. Vil påstå at det er grunn god nok til å bestemme hvem som skal være i rommet da.

 

Hva med å ta en prat med moren din, HI, og legge fram bekymringen til pappan? Hvis du vet hun har vett på å holde seg i bakgrunnen, så er vel ikke problemet særlig stort? Dessuten vil dere få tida rett etter at barnet er født sammen, da kan dere jo be mormor om å trekke seg litt tilbake. Jeg kan forstå far sine følelser altså, for all del. Jeg mener bare at det er han som må vike i denne situasjonen til tross for de følelsene han har. Han elsker deg vel, og vil ditt beste foran alt annet?

 

Syns "likestillingen" tar helt overhånd på akkurat disse temaene. Det er, og kommer alltid til å være, kvinnen som føder. Sorry menn, syns dere bare må finne dere i at siste ord i slike saker tilfaller kona.

[Anonym bruker]

Det er IKKE det samme for en fødende kvinne å ha med svigermor som sin egen mor!!!!!! For noen er det kanskje greit hvis de har et ekstremt godt forhold til svigermor, men normalt har man et helt annet og bedre bånd til sin egen mor, og selvom man skal ta hensyn til mannens ønsker så er det faktisk ikke han som skal føde.

[Anonym bruker]

Skal vi se, hvem skal man ta hensyn til tro, hun som skal føde eller han som skal se på?

 

En mann som ikke lar sin fødende kvinne ha med sin mor på fødsel for å føle seg tryggere, HAN er en selvopptatt, barnslig egoist!

[Anonym bruker]

Syns egentlig ikke noe om det der at moren skal få overkjøre faren i sine ønsker rundt fødselen, man er to som skal bli foreldre og mannen føler seg kanskje hjelpesløs i så måte, og det vil nok ikke bli bedre om svigermor er med, uansett hvor bra forhold de måtte ha til vanlig.

 

Kan ikke moren din være med på sykehuset, og vente utenfor, så vet du at du har henne i nærheten, men samtidig får dere dele denne store begivenheten bare du og samboeren din!?

 

Jeg er i den situasjonen at mannen min kanskje ikke er hjemme når jeg skal føde, og vil nok ha mamma med(som jeg vet har veldig lyst), jeg var med på hennes siste fødsel, og det hadde nok vært fint å ha henne med. Men hvis mannen min er hjemme, så er det en stund for bare oss, det er vi som skal bli foreldre igjen. Mamma jobber på sykehuset, og vil nok vente utenfor når alt er over(hvis hun er på vakt), og da skal hun få komme inn.

 

[Anonym bruker]

Hvis moren min hadde vært en sterkere støttespiller for meg enn mannen min, så ville han ikke vært mannen min. Er ingen i hele verden jeg føler meg så trygg sammen med som ham, og syns det er rart at folk får unger med noen som man ikke føler man er helt trygg på ham, hvordan han skal reagere.. Det er vel ikke så nøye, man er ingen primadonna og diva selv om man skal føde!

[Anonym bruker]

Vi diskuterte det samme da jeg gikk gravid med nr 1. Jeg og sambo ble til slutt enige om at det var noe bare jeg og han skulle dele.

Han takla veldig dårlig å være på sykehuset egentlig, før fødselen satte ordentlig i gang dro han og kom tilbake akkurat i tide. Han dro selvfølgelig ikke mens det sto på, men rett etter fødselen dro han igjen, aldri følt meg så alene før.

 

Fødselen dro ut litt i lengste laget og vi var så slitne begge to. Sambo sier nå at han på en måte skulle ønske at mamma var med sånn at de kunne avlaste hverandre litt når den ene ble sliten.

 

Nå venter vi nr 2 og da skal mamma være barnevakt, hvis ikke ville jeg gjerne hatt henne med

[Anonym bruker]

Jeg synes det er umodent å ha med mamma på fødsel.

 

Her hadde min mann valgt å bli hjemme om jeg hadde ville hatt med min mor.

[Anonym bruker]

Hadde gubben min hatt samme innstilling som din

08:39, hadde han fått holdt seg hjemme !

[Anonym bruker]

Jeg mener det er den fødene man først og fremst skal ta hensyn til. Men har du følelse av at det kan gå greit uten mora di også, så syns jeg du skal ta hensyn mannen. Om det var mannen min som skulle føde og jeg være den som satt på sida, hadde svigermor vært veldig lite velkommen for min del altså.

[Anonym bruker]

Enig med 08:41! Makan til barnslig innstilling!

 

De fleste modne menn klarer å sette egne ønsker til sine når hans kjære skal føde barnet hans.

Jeg bare fatter ikke hvorfor noen mener at fars ønsker er viktigere enn mors behov når HUN skal føde. Og dette argumentet med at det "er hans barn også"... Blir liksom barnet mindre hans om bestemor er med og støtter mor under fødselen? Da kan man like gjerne argumentere med at det er bestemors barnebarn...

Poenget er at det er kvinnen, og bare kvinnen, som skal føde, og da bør hennes ønsker veie tyngst. Alt som kan bidra til hennes trygghet er en stor ressurs!

 

Men kvinner har jo en unik evne til å undergrave seg selv.

[Anonym bruker]

..Jeg må også tilføye at om det var gubben som skulle føde ens jeg stod på sidelinja hadde svigermor SELVFØLGELIG vært velkommen dersom det hadde hjulpet sambo!

 

08:41

[Anonym bruker]

Alle har forskjellige forutsetninger, fortid og erfaringer. Ikke alle ønsker å blotlegge seg foran mannen de vil opprettholde kjærlighetslivet med etter fødselen. Ikke alle synes det er komfortabelt å bæsje på seg, vræle som en ulv og sprekke fra A til Å mens mannen står og ser på. Det er den fødendes personlige grenser man skal ta hensyn til, ikke mannens lyst til å overvære en fødsel.

Min eks sa til meg etter fødsel nummer 1, at jeg hylte i overkant mye og ikke var like tøff som hans eksdame, som gikk gjennom 2 fødsler uten et kny. Samtidig som han synes det var ekkelt at det kom lukt av avføring under pressinga. Han ville av disse grunnene så vidt være på fødsel nr 2 (holdt seg lengst mulig hjemme og kom etter at jordmora ringte til ham og sa at om en halvtime kommer ungen ut, så han må komme NÅÅÅ).

 

Det kan hende mannen til HI viser tendenser til at han ikke takler fødselen så veldig bra? Hva er best for ei som går gjennom de sterkeste smertene i sitt liv, og påkjenning som er like slitsom som dobbel maratondistanse? Å ha en ordentlig støttespiller med seg, eller å ta hensyn til en annen person og muligens miste noe av sin egen trygghet?

[Anonym bruker]

Herregud for noen holdninger på dere! Det er HI som skal føde, og hun velger selv hvem hun vil ha med på fødselen! Kanskje ikke dere ville hatt med deres mor, men det betyr ikke at ikke HI kan det!

 

HI, hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt med min mor, hvis du føler hun er en god støttespiller. Lykke til med fødselen =)

[Anonym bruker]

hei, kjenne eg blir litt irritert når eg ser noen av de kommentarene du har fått! en fødsel kan fungere på mange forskjellige måter, spør du meg.

Og da er det viktig at moren føler seg trygg på den jobben hun skal igjennom!

mener ikke at du skal overkjøre barnefaren, men ta en real diskusjon om saken slik at alle mulige senarioer kommer på bordet!

 

da jeg skulle føde, kom vi fram til at min mor skulle bli med, selv om både meg og min mann var litt skeptiske, og tenkte at dette var noe som handlet om oss to.

hos oss var det min mor som hadde et veldig sterkt ønske om å være med.

 

da fødselen kom i gang, ringte vi henne, så hun hentet oss, og kjørte oss på sykehuset, dette gjorde at mannen ble med meg opp på føden, mens hun parkerte bilen, akkurat der var jeg glad for at jeg ikke var alene, og hadde noen å holde i handa.

 

hadde problemer med å få barnet ut, noe som resulterte i at fødestuen min var full av folk, overlege, lege, barnepleier, jordmor og ekstra jordmor som bare så innom i blandt, altså ikker særlig privat!!

da mini kom til verden var lille gutten stakkars helt utslitt, hvilket gjorde at han ikke orket å skrike, jeg fikk holde han i 3 min, før sa de skulle sjekke han litt ekstra, og dro han med seg til nyfødt avdeling. min mann gikk med han.

OG DA VAR JEG GLAD JEG IKKE VAR ALENE!

hadde jeg hatt tid til å tenke over det faktumet at mini var grå/hvit i huden, bare laget noen lave lyder, og hele teamet som sto rundt meg gikk med han, da hadde nok panikken tatt meg!

 

er veldig glad for at min mor sto ved sidenav og maset om alt mellom himmel og jord!!! for hun hadde allerede panikk.

 

min mann har forøvirg allerede invitert henne til å bli med på neste fødsel.

 

tenkt dere godt om og vær enige!! men husk at ting ikke alltid går som planlagt!!

[Anonym bruker]

En fødsel trenger langt fra være den sterkeste smerten du har opplevd. Ikke trenger dert å være noen stor påkjenning heller. Spessielt når man har født før går det ofte ganske enkelt og greit.

 

Min andre fødsel var for eksempel mindre slitsom enn et 5000 m løp og mindre smertefull enn en tur til tannlegen. Noen fødsler er tøffe, men ikke tro at alle er det.

 

De som ikke er enige om hvem som skal være med på fødselen synes jeg bør ta en prat med sykhuset. Så vidt jeg vet er det flere stede man uansett bare får lov til å ha med seg en person. Andre må eventuelt sitte på gangen.

[Anonym bruker]

Please overse det han sier. Ta henne med ! Jeg mener det, ellers kommer du kansje til å angre å bli lei deg en dag. Jeg å samboeren min ville ha med mamma'n min på fødselen og det var veldig betryggende å godt. Og bare 2 mnd etterpå døde hun brått og uventet , og jeg er så glaaaad for at hun ble med. Altså mener bare det at en dag er hun ikke der, det kan skje når som helst, og jeg ville ha hatt henne med hvis du virkelig vill. Slik tenker jeg i hverfall