Å velge å bare få et barn

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om det og er det andre som har tatt dette valget bevisst? Jeg venter nå mitt første barn, og vi skal ikke bestemme oss enda om vi skal ha flere eller ikke, men vi tenker mer og mer på det at kanskje kommer vi ikke til å få flere. Det største motargumentet jeg tenker selv er at det kan bli trist for barnet å ikke ha søsken, og alt det gode som følger med det. Bortsett fra det tenker jeg en del på at jeg/vi ønsker å kunne følge opp barnet bra både med tid og penger, og fortsatt kunne ha et "eget liv" i tilegg til å være mor og far, kanskje egoistisk i noens ører? Føler at det å velge å få "bare" et barn er likestilt med dem som velger å ikke få barn, at det blir sett litt ned på. Eller tar jeg feil?

 

Selv har jeg vokst opp i en søskenflokk på fire, så har egentlig alltid ønsket meg mange barn da jeg var lita og har kjempegode forhold til søsknene mine, tenker mye på at barnet mitt kanskje ikke får dette, og mye mulig vi blir å ende med å få et barn til, men er litt i tvil nå når jeg har blitt voksen.

 

Er det noen av dere som har fått det "andre eller tredje" barnet som tenker i ettertid at det kunne vært greit å stoppet på en eller to? Skjønner jo at dere ikke angrer på de barna dere har for alt i verden, ikke misforstå!! , men som likevel har tenkt i disse baner?

 

Setter pris på seriøse tanker rundt dette.

[Anonym bruker]

Så lenge det ikke er noen helsemessige grunner for at dere kun skal ha 1 barn syns jeg det er veldig egoistisk. Jeg likestiller det ikke med å velge å ikke få barn, det syns jeg er helt i orden. Det er altfor mange negative sider med å være enebarn til at jeg mener det er fornuftig når man har et reelt valg.

[Anonym bruker]

Det er vel pokker så mye mer idiotisk å få et barn til KUN for at det første barnet ikke skal bli enebarn! Snakk om at man i så fall ofrer sin egen integritet!

[Anonym bruker]

Når jeg ser samholdet mellom barna mine, hvordan de setter pris på å leke med hverandre, sysselsetter hverandre og hvordan de passer på hverandre allerede fra de var et par år så skjønner jeg ikke de som bare får et.

 

Når jeg mistet begge foreldrene mine og kjente tryggheten ved å ha en søsken der kan jeg heller ikke skjønne de som bare velger å få en.

 

Ja vi kunne ha dratt på mer lukseriøse ferier, kjøpt mere klær og leker, hatt mindre og tøffere bil osv. hvis vi bare hadde hatt ett barn. Men alt det andre er mye viktigere i det lange løp.

Barna ser ikke disse tingene de går glipp av, bare den gleden de har i søsknene.

Å følge opp begge like bra, ja det tar selvfølgelig litt mere tid, men går fint å gjennomføre så lenge dere vil.

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og ønsker ikke flere. Mange som ikke forstår meg i det, for jeg har jo to gutter!!!

Ønsker jeg meg ikke jente også!!!

 

Mitt valg for å ha to barn baserer deg på to ting:

 

1. For meg er 2 barn mange nok. Jeg føler at jeg har god tid til meg selv, samt å være tilstede for dem også. Jeg fikk også begge barna før jeg var 30. Kanskje jeg hadde tenkt annerledes om jeg ble mor i en enda mer voksen alder.

 

2. Og nå er grunn som mange ikke forstår seg på.

Jeg kjenner mange enebarn som nå er voksne. Og uten å si at det gjelder alle; men mange er svært egoistiske, ser ikke andres behov og blir fort sur når de ikke får sin stemme gjennom.

Jeg tenkte i min ungdom at slike barn skulle ikke jeg ha. For selv om alle vil tro sitt beste om sitt eget enebarn - man kommer ikke utenom at barnet blir mer bortskjemt.

(Sikkert mange som er uenige med meg, men mine erfaringer sa at jeg ville ha flere barn).

 

Noen trivs med 8 barn, andre med to. Det viktigste er at barna/barnet får en god barndom.

 

[Anonym bruker]

Jeg brukte laaaaaaaaaaaaaaaang tid for å bestemme meg for om jeg skulle ha et barn til. Ville ikke gjort det annerledes, men er glad jeg brukte tiden til å virkelig vurdere det. Om barnet blir enebarn er det jo tross alt bedre enn at foreldrene får et barn de ikke har tid, lyst, mulighet og motivasjon til å følge opp.

[Anonym bruker]

med mindre det finnes gode helsemessige årsaker til bare å få ett barn, synes jeg det er egoistisk å frata barna mulige sösken. Jeg tror alle har best av å ha sösken, på alle mulige måter. derfor er det så trist at enkelte venter til de er 35 med å få förste ungen, og så ikke orker eller får til å få flere.

 

hilsen enebarn

[Anonym bruker]

Egoistisk er det muligens, men det er ganske sikkert basert på en helhetsvurdering der foreldrene ser fordeler opp mot ulemper og derfor velger å få bare ett barn. OK, hvis vi får ett barn til vil den eldste få en søster eller bror, MEN, vi får en kjipere tilværelse som familie. Ville ikke vært i tvil hvis jeg så at det var flere ulemper enn fordeler.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er egoistisk å få bare et barn hvis en kan få flere.

 

Hilsen 3 barnsmamma som selv er enebarn.

[Anonym bruker]

Tenk hvis noe skjer med dere foreldre, at dere dør i relativt ung alder, da har barnet ingen søsken og ingen foreldre og kanskje besteforeldrene er døde.

Eller hva hvis dere mister barnet deres i sykdom eller ulykke år dere er for gamle til å få flere barn, da har dere ingen unger.

 

Har dere tenkt på disse tingene?

[Anonym bruker]

Vi har valgt å bare få et barn.Vet at noen synes det er egoistisk,noen stiller spørsmålstegn ved det,men de fleste har nok med sitt og lar være å dømme oss for vårt valg.

Jeg mener at folk må få gjøre det som passer dem selv best,utifra sine egne forutsetninger,og bryr meg fint lite om hva andre mener.

Tenker selv også at det er litt trist at vår lille ikke får søsken.Mulig det kommer til å bli et savn når hun blir eldre,men det er jo ikke sikkert.Det jeg vet er at hun er lykkelig nå,lever et godt og bekymringsløst liv,med kjærlighet,trygghet og familie og venner som alltid er der for henne.Hun har alt hun trenger på alle måter,pluss enda litt til.

Jeg kjenner også flere voksne som er enebarn,og har spurt flere om dette med å savne å ha søsken.Noen sier at det til tider kan være et savn,andre sier at det ikke har vært noe savn i det hele tatt.Så det er nok individuelt.

Jeg har selv to søstre,men noe særlig godt søskenforhold har vi ikke.Har nære venninner som betyr mer for meg i livet mitt,og min datters liv.

Mitt ansvar er å sørge for at mitt barn har det bra i sin barndom,sørge for at hun utvikler seg til en sterk,selvstendig ung dame som klarer å skape sitt eget liv,sitt eget nettverk med gode venner og familie.

[Anonym bruker]

Det er egoistisk å få barn i det hele, om man tenker stort på det. Hvilke andre grunner er det man får barn for, om det ikke er å videreføre genene sine og slektens gang, ha noen å elske, som elsker en tilbake og som gjør at man blir mindre alene som voksen og som gammel.

 

Så det argumentet synes jeg ikke holder mål.

 

Man bør gjøre som man føler for.

[Anonym bruker]

Se på spørsmålene over her og fortell meg at det ikk er egoistisk hvis dere foreldre dør og jenta deres ikke har noen søsken. Tenk hvir mye hun hadde øsnket å ha søsken da

[Anonym bruker]

Innbiller du deg at det er vanlig at søsken plasseres i forsterhjem sammen?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, min far er enebarn og samboer er enebarn får ikke stor familie av det.

Selv hadde jeg problemer med å få barn, men etter mange forsøk har jeg nå tre barn:)

 

For meg var det verre å få enebarn enn å være ufrivillig barnløs, og jeg har prøvd begge deler.

[Anonym bruker]

Nei men herregud, man kan da ikke få flere barn i tilfelle vi dør og barnet blir helt alene! Snakk om å være katastrofeorientert! Det er et tvers gjennom råttent argument.

[Anonym bruker]

I følge min søte og hjertevarme svigermor, som er er enebarn, så skulle enebarn ha vært forbudt! Det har hun uttalt flere ganger, og samtidig takket for at ingen av barna hennes har stoppet etter 1 barn.

 

Uttalelsen bygger på opplevelsen av ensomhet under barndommen, alene med de voksne på ferie og i selskaper osv., men først og fremst etter å i 20 år ha vært den eneste med ansvaret for å hjelpe gamle og syke foreldre. Selv om barn og svigerbarn har avlastet henne, så har hun slitt seg ut på handling, hjelping, følging til leger, sykehusinnleggelser, slit med offentlige hjelpeinstanser, passe foreldrenes økonomi osv osv. Alt i tillegg til jobb, hus, hage, barn, barnebarn og ektefelle.

 

Ikke en julaften, sommerferie eller påske har hun kunnet reise bort og slappe av fordi et annet søsken tok hånd om foreldrene. Det tæret så på henne tilslutt at da de omsider døde, så var følelsen av lettelse sterkere enn sorgen.

 

Det er også en ting man bør ta med i beregninga når man velger å stoppe etter ett barn.

[Anonym bruker]

Ikke alle er enig med deg i det 16:57.

[Anonym bruker]

Må få fram den ene positive siden ved å være enebarn da: En slipper å dele arven!!

[Anonym bruker]

Om man velger å få bare ett barn velger man samtidig å følge ekstra godt opp at barnet har venner og sosial omgang. Din svigermor, ja, stakkars henne. Foreldrene har tydeligvis ikke gjort jobben sin som foreldre, og stilt opp for at hun skal ha en god barndom.

Man er jo ikke dømt til ensomhet bare fordi man ikke har søsken! Det å dra på ferie med bare voksne, det er de voksnes avgjørelse. Selv ville jeg nok heller valgt å møte noen andre/dratt på ferie en plass jeg visste det var andre barn eller dratt sammen med noen andre.

[Anonym bruker]

Uansett er det ikke tiden for å tenke så mye på det for dere nå. Vent til etter barnet har kommet og den første tiden er unnagjort før dere tenker særlig over dette med antall barn.

 

Jeg var alenemor med et barn i 6 år, slo meg i grunn til ro med det. Helt til jeg traff mannen min, da fikk vi to små tette på rappet. Skal ikke rosemale det, for det er jobb med tre barn, men det er også mye glede. Ville aldri vært foruten dem, men det frister ikke med nr 4 for å si det slik.

[Anonym bruker]

Ikke gitt at barnet blir venn med andre hvis dere drar på ferie et sted det er flere barn.

Hva med høytidene? Er dere sammen andre venner med barn da?

[Anonym bruker]

Ikke gitt at det kommer overens med eventuelle søsken heller. Selv ikke i påska.

[Anonym bruker]

Nei, men mye større mulighet for det.

[Anonym bruker]

Åja, godt argument.