et litte dilemma angående tittelen "pappa"..

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ikke ok dersom den ordentlige pappaen stiller opp og er der for ungen! Det er ikke ok å legge opp til at ungen skal bruke feil tittel på feil person. Hvis man ikke skjønner hvorfor har man litt kognitive problemer.

[midgard]

Jeg har ikke kognitive problemer, men jeg tolker deg dithen at du er en smule sneversynt. Herregud, jaggu ikke rart det er krig i verden, la ungen får kalle samboeren det han vil! Jiiiiisuuuus!

[Anonym bruker]

Verden er heldigvis ikke slikat unger kan kalle hvem de vil for hva de vil. Det er opptil omsorgsgiver å lære ungen hvilke titler hvem har, deretter lager ungene gjerne en egne vri. Det er ikke ok å gi tittelen pappa/mamma til en steforeldre så lenge begge foreldrene er i live og tilstede. Skjønner man ikke dette har man kognitivte problemer. Man er rett og slett litt dum

[Anonym bruker]

hei! les litt grundi frøken!

 

jeg skal ikke gjøre noe til eller fra for at han skal kalle min nye mann for pappa eller julenissen! jeg spør er det forferdelig om han velger å gjøre dette selv?? skal jeg nekte han det om han vil kalle min nye mann for pappa?? samtidig som han kaller den ekte faren for pappa??

 

han er to år og for alt du vet så ligger han kanskje ikke lengst fram i utvikling, og har kanskje problemer med å forstå daglige ting?? jeg vet at min sønn på to år ikke forstår det om jeg skal fortelle han hvorfor han ikke får lov! selvfølgelig skal han vite at han ikke er biologisk pappa, det har jeg ikke sagt noe om!

 

jeg har faktisk 100 argumenter om du trenger det! noen av de har jeg alle rede skrevet lenger oppe!

 

dum og tragisk hadde jeg vært om jeg tvang han til det, eller lærte han opp, men det gjør jeg ikke, nå bruker vi fornavnet som er vanskelig å uttale, så han har ikke kalt han det en eneste gang enda, men jeg sier det hver gang jeg snakker om min nye mann.

 

[Anonym bruker]

Nekte han? Du skal si "Arne" heter han, han er ikke din pappa. Du har en pappa du. Ferdig med den saken. Du lager problemer der de ikke er.

 

Så sant din sønn ikke er alvorlig mentalt tilbakestående vil det ikke være vanskelig for han å skjønne at "Arne" er "Arne" og pappaen til "Anne", jeg har en annen pappa.

[Anonym bruker]

Hva skal ungene kalle neste mann når du om 1 år treffer enda en ny mann og får unge nr.3?

[Anonym bruker]

Du trenger vel verken nekte ham eller dytte "tittelen" på ham. Jeg vil tippe at han vil teste ut en periode, i hvert fall gjorde min særkullssønn det da det ble fellesbarn her hos oss. Vi var imidlertid konsekvente på å omtale min mann ved fornavn, også i den perioden gutten kalte stefaren for pappa. Dette synes jeg handler om respekt for den som virkelig er forelder, så lenge den er bittelitt inne i bildet. Jeg ville i hvert fall blitt veldig vonbroten hvis jeg hørte at faren oppmuntret sønnen min til å kalle stemor for mamma... Etter en stund ble det slutt på å kalle stefar pappa hjemme hos oss og han gikk over til å bruke navnet hans. Begge fellesbarna har i perioder kalt faren ved fornavn siden storebroren gjør det, men stort sett er fellesbarna konsekvente med å si pappa og særkullsbarnet bruker navnet hans. En hel familie er vi allikevel og særkullsbarnet er veldig knyttet til mannen min og mannen min er en naturlig farsfigur for gutten i hverdagen. "Jeg har på en måte to fedre jeg, men bare én og en halv mamma", sier han selv.

 

At du følte deg utenfor, tenker jeg dels hang sammen med at du ble nektet å kalle farsfiguren for pappa, men det handlet vel like mye om at også andre ting understreket at du ikke var 100% med i familien?

[Anonym bruker]

Hi sine barn skal ha voldsomt mange pappaer. Det er nemlig ikke forvirrende for små barn. *himler med øynene*

[Anonym bruker]

tusen takk! det var akkurat slik jeg mente det! far vil alltd være far og bli kallt pappa uansett hvor lite han stiller opp. min nye samboer vil aldri bli far, men er mer pappa i figur enn den biologiske. han er der for gutten og tar vare på han som om det skulle vært hans egen, han tar ansvar og har vært våken nettene med tenner, feber og sykdom, han står opp og lager frokost, bader og legger gutten om kvelden, elsker å leke i timesvis på gulvet eller i parken, han er med på å sette grenser og oppdra gutten, fordi han vil det. gutten elsker han, men elsker også i sin far.

 

så lenge gutten vet at far er pappa, og han selv ønsker å kalle min mye mann for pappa, ser ikke jeg noe negativt i det! så lenge jeg er bevisst på at biologiske far er den ordentlige pappan og viser det til min sønn.

 

jeg venter å ser hva gutten vil selv, det er han som er viktigst! har han det fint med å kalle min nye mann for hans navn er det selvfølgelig helt i orden, på samme måte som det er helt i orden om han skulle ønske å si pappa.. det er ikke sikkert han vil fortsette med det til han blir voksen!

[Anonym bruker]

det sa min mor til meg når jeg var 5 år, siden da har jeg følt meg utenfor den nye familien selv.. ja, jeg har en pappa, men det var en pappa som ikke brydde seg! hva galt hadde jeg gjort som ikke fikk kalle min stefar som har vært gift med min mor fra jeg var 5 år å fortsatt er det? han har vært pappa i figur, men fordi jeg ikke fikk kalle han det følte jeg at han ikke ville ha meg.. selv om det var min mor som nektet..

 

jeg forsto godt hva og hvorfor, men så ikke hvorfor det utgjorde noe forskjell.. for han var faktisk pappa for meg, mer enn den pappaen jeg hadde.. og sånn er det her også! bare at jeg vil la min sønn få velge selv!

[midgard]

Joho! Vet du egentlig hva kognitive problemer er? Jeg er ikke enig med deg, kommer ikke til å bli enig med deg - det betyr ikke at din oppfatning er mer rett eller riktig enn min.Verden er ikke svart/hvit, den er full av gråtoner;) og til tider trenger man å være litt "rund" i kantene (og det hadde jeg vært i dette tilfellet). Gidder ikke kverrulere mer med deg, du får godta at vi er uenig.

[Anonym bruker]

Regner med at innlegget skyldes det andre innlegget om at pappaens nye kjæreste hadde bedt barnet om å kalle henne mamma.

 

Så lenge barnet bestemmer selv, så er det helt greit!

 

MEN så er det hvordan dere voksne snakker til hverandre. Hvis du kaller pappen til det nye barnet ditt for "pappa" og ikke ved hans navn så vil det jo kanskje være lettere for barnet ditt å begynne å si det også.

[Anonym bruker]

Nei, jeg bruker ord jeg ikke kan, jeg har hørt at det er lurt. Selvfølgelig vet jeg hva jeg hva kognitive problemer er, gjør du?

 

Titlene mamma og pappa trenger man slett ikke være rund i kantene på.

 

 

[Anonym bruker]

Ærlig talt så usmaklig dere er!

 

ting fungerte ikke for meg, pappaen og den lille, hvorfor har ikke dere noe med!

 

jeg har funnet en mann som bryr seg, en som tar vare på familien sin og har verdier og mål i livet som er ganske lik mine egne. barnefar var opptatt av å ikke bli mer enn 16 år mentalt selv om alderen nermet seg 30 og klarte ikke å ta vare på den familien han hadde, fordi han heller ville feste, røyke hasj og henge med 14 årige jenter.. jo mer ansvar han fikk, desto yngre ble han mentalt! jeg kjennte ikke igjen mannen jeg reiste fra i forrhold til slik han var for 5 år siden!

 

jeg elsker min nye mann, og han er verdt hele verden for meg og gutten! jeg må visst bare beklage til dere med fordommer for at jeg tok min lille sønn ut av et hjem med hasj i nattbordskuffen til et trygt og godt hjem med en stabil og ansvarlig mann som vil oss det beste!

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet med at sønnen kaller bonuspappa'n sin for pappa om han ønsker det. Biologisk pappa blir ikke noe mindre pappa av den grunn. Jeg ville ikke nektet barnet det

[Anonym bruker]

Et barn har én pappa og så lenge den er i live og har kontakt, så lenge skal barnet ikke kalle en annen mann pappa. Enkelt og greit, barn klarer utmerket å skille.

[Anonym bruker]

Jeg fikk en ekstra "pappa" når jeg var 3år. Jeg sa pappa til dem begge. Men barn er smarte og skjønner forskjell på den ordentlige pappan og den andre pappan .

 

Jeg syns han skal få lov til å si akk det han vil til samboeren din!

 

Lykke til med fødselen!

[Anonym bruker]

Det kan umulig ha vært grunnen til at du følte deg utenfor. Isåfall er du noe av det sarteste jeg har hørt om.

[Anonym bruker]

kunne ikke vært mer enig. Hi hadde 1 mnd bekjentskap med ny pappa da hun fant ut at dette var den rette og ble gravid igjen. Han har jo en pappa som han har samvær med. Skal fedre miste retten til å være pappa foredi mor finner seg en ny mann?

[Anonym bruker]

Der der er helt tragisk HI. Stefaren til barnet er ikke barnets far, og skal heller ikke ha den tittelen.

 

Når vi først er inne på det så kan jeg jo fortelle noe som skjedde med en kamerat av meg for to år siden. Som et resultat av en one night stand fikk han for 4 år siden en sønn. Mor til barnet bor 10 timer (bil) fra hans hjemsted, og fikk derfor ikke mulighet til vanlig samvær med barnet (de var aldri ett par). Han var på helgebesøk der en del ganger, men ett år etter at barnet ble født så fikk barnets mor seg samboer. Det ble da vanskelig for han å komme på besøk (det er jo kanskje naturlig..), og hun var heller ikke villig til å komme hit med barnet. Det ble derfor mindre kontakt med barnet enn ønskelig, og barnet har derfor hatt mye mer kontakt med stefaren, enn sin biologiske far. Det jeg skulle fram til med dette var at for to år siden så la barnets mor ut ett bilde av barnet sammen med stefaren, hvor det stod under bildet "xxxx og pappa'n".

 

Ser du ikke selv hvor feil dette blir? Så lenge barnets biologiske far lever i beste velgående og har kontakt med barnet, så får barnet kalle stepappa'n ved navn. Har du forresten ikke tenkt over at du sikkert ville fått mange rare blikk fra folk rundt deg om barnet ditt hadde omtalt stefaren som pappa? Barnet vil ikke føle seg utenfor, for barnet har jo allerede en pappa selv! I tillegg er han jo så heldig at han også har en stepappa i tillegg!

 

[Anonym bruker]

det står ingenting om hvor lenge jeg har kjent min nye samboer, jeg har kjent til han siden jeg var 7 år, og har kjent han i snart 5 år, der vi har vert sammen det siste året, altså før gutten ble ett og ja, tre månder etter fant vi ut av vi ville ha et barn til! vi er begge voksne og tar ansvar for valgene vi gjør!

 

faren mister heller ikke retten til å være far, for ørtiførtiende gang! far velger selv å ikke følge avtalen vi har om samvær, den eneste det går ut over er min sønn! jeg sier ingenting om det og gjør det jeg kan for å samarbeide slik min sønn får det beste av det han kan! når far velger å ringe meg fredag i tretiden å si em, "jeg kan ikke hente i barnehagen om 30 minutter fordi jeg må kjøre en kompis til byen, han må rekke polet fordi han har utflyttningsfest hele helga, og em, ja, jeg må være der jeg også.." så sier jeg, ok, det er greitt, jeg henter gutten og han skal ikke lide noe nød denne helgen heller!

 

så kom ikke her å si at jeg har gjort noe grusomt mot min sønn fordi jeg har funnet en mann som bryr seg og er voksen! dere vet ikke noe om alt rundt! jeg vet at dette er mannen jeg skal være hos til jeg blir gammel, og at vi to sammen klarer å jobbe med de problemer som måtte komme fordi vi begge vet hva vi vil med hverandre og familien vår.

[Anonym bruker]

Så lenge du godtar at han kaller den nye kjærsten (når den tid kommer eller har kommet) til din eks for mamma så er dere jo enig.

Hvis du ikke syns det er greit så gir svaret seg selv....

[Anonym bruker]

Ja, barn klarer utmerket å skille mellom hvem som er den ordentlige pappaen, og hvis barnet da selv velger å kalle stefar for pappa, så bør da ikke det være noe stort problem. Så flott at barnet ditt får en farsfigur i hverdagen, og det er en tillitserklæring fra barnets side om det får lov å kalle han pappa Gratulerer med en liten på vei. Dette er virkelig ikke et så stort problem som det virker her inne

[Anonym bruker]

Det er absolutt et dilemma..

For er det 100% sikkert at denne mannen din blir boende til stesønnen er voksen? Hvor mange menn blir det i framtiden? Skal alle kalles pappa?

Jeg hadde vært litt rundere i kantene om dere hadde giftet dere. Mer formelt da, og "lovlig".

Men hadde nok ikke klart å nekte gutten å si pappa. Hadde nok gjort som ei skriver lengre oppe, kalt stefar med navn, og deretter latt barnet få si hva det ønsker selv og ikke blandet meg oppi det.

[Anonym bruker]

Ærlig talt folkens. Selvom man kan lage barn er det ikke ensbetydende med at man er en pappa. Det viktigste der er jo oppførsel... Om barnet ønsker og kalle stefar for pappa så må han da vel få lov til det selvom han alt har en far i livet sitt. Barn forstår mye mer enn det vi tror, men ser ikke no problem i det om dette er noe som kommer fra barnet selv.

Jeg har en datter på 21mnd som kaller onkel for pappa ( hun hører søskenbarna kalle han det) jeg sier selfølgelig at nei det er onkel men det forstår hun ikke helt ennå. Nå har ikke min datter en pappa som stiller opp for henne annet en ett par timer i mnd og jeg regner med at hun etterhvert vil kalle min kjæreste pappa om vi flytter sammen.

 

HI: la gutten bestemme selv du!!!