Har jeg grunn til å være skuffet?

[Anonym bruker]

Hadde vært en god ide, 00:46, dersom svigermor hadde bodd nærmere, og ikke vært i jobb..

 

Takk for forståelsen, kjenner jeg er veldig skuffet ja, selv om alt mest sannsynlig tilsier at jeg går ut til termin også denne gang, så er det noe med den forutsigbarheten jeg føler meg sveket på, for de kan da ikke forvente at jeg skal gå til termin hver gang. En venninne av meg feks fødte 6 og 4 uker før termin med sine to eldste barn, mens sistemann bar hun til termin, så det er ingen som vet, og jeg synes det blir for slapt å skulle basere seg på antakelser.

 

Ja, jeg har faktisk tenkt tanken, som en over her skriver, dersom jeg føder mens de er i syden, så kommer jeg ikke til å fortelle dem det før de er hjemme, det spiller jo uansett ingen trille for dem, de får jo ikke sett barnet noe tidligere, iom de prioriterer å være i syden.

 

HI

[Anonym bruker]

Når jeg leste innlegget lurte jeg på hvor mannen din var, for ingen er vel så dumme at de får 5 barn alene?? Men nå ser jeg jo at du HAR en mann, så hva i alle dager syter du om barnevakt etter da? Han må jo bare ta seg av ungene han har laget tidligere, og sånn er det. Herregud for et sutretroll du er.

[Anonym bruker]

Heehe, 10:01.. Så du mener altså det er for mye å ønske seg å få ha barnefar med på fødsel, eller for mye å ønske av barnefar når han ønsker å se sitt barn bli født?

 

Min far snakker enda om den store opplevelsen det var å delta på min fødsel (altså da jeg ble født), og jeg kunne ikke under noen omstendigheter forstå at han ville prioritert bort en slik opplevelse hadde det vært hans barn..

 

HI

[Anonym bruker]

Barn nr 5?

 

Skulle tro du var så ansvarsbevis at du ikke satte deg i en situasjon hvor du er helt avhengi av dine foreldre.

 

Foreldrene dine synes vel det er på tide at du forstår at du ikke kan være helt avhengi av dem.

 

[Anonym bruker]

Herre gud. Dette er tull.

[Anonym bruker]

Tull, hvordan da?

 

HI

[Anonym bruker]

10:37: jeg tror ikke du kan ha lest alle innleggene, når du tillater deg å svare så fjollete.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt HI. Hadde blitt skuffa selv dersom mine foreldre hadde bestlilt en tilfeldig sydentur uka før termin, dersom de hadde lovd å stille som b.vakt. Hadde forstått det dersom det var en stor begivenhet, som feks at de var invitert i bryllup utenlands. Men en typisk sydentur som man kan dra på omtrent når som helst, nei den var ubetenksom.

[Anonym bruker]

Nå er det vel ikke for din far du får barn da, men for deg selv?

 

Og dere velger jo selv hvor mange dere vil ha. Og det er deres ansvar, ikke slekt og venner sitt. Så om du må føde alene, fordi dere har flere barn som dere har ansvar for, så er det jo ditt valg. Du VET jo at dere har 4 fra før, og likevel har du valgt å få nr 5. En fødsel varer jo bare noen timer, og du er jo godt vant fra før, så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du forlanger at foreldrene dine skal sitte i ro flere uker før-.

 

Dette klarer du fint alene om du må. Det hadde ikke vært noe problem for meg, selv om jeg har bare to fra før.

 

 

[Anonym bruker]

bor du på en plass som har mulighet for hjemmefødsel da? det hadde jo vært enklere å være hjemme sammen med barna. hvor gammel er eldste mann da? kan ikke h*n passe på de små i mens. har du ingen venninner/vennepar som kan stille opp? det må jo være noen i denne situasjonen som kan stille opp om de må, det er jo liten sjangse for at det må det også, kanskje rekker foreldrene dine å komme hjem igjen! =)

[Anonym bruker]

Huff så mange dumme svar du har fått!

Klart det er lov å være skuffet. Du hadde regnet med at de var der og nå må dere strasse med å finne en nødløsning i tilfelle rottefelle.

 

Du må rett og slett spørre en (eller helst flere) av naboene. Hadde jeg vært i nød (og vi bor i utlandet med alt av "lett spørbart" nettverk 5-18 flyturstimer unna) hadde jeg faktisk snakket med naboene mine og forklart saken. Er det på natten må dere jo re opp en madrass/seng til vedkommende så hun/han kan sove hos dere og er det på dagtid klarer en pensjonist (med hjelp av de eldre barna) å passe på barna deres til dere er tilbake fra fødsel.

 

Det er ingen ideal løsning og du må "belaste" noen som det ikke er naturlig å belaste, men sånn er nå livet... Du får belønne dem ordentlig :-)

[Anonym bruker]

kjære HI!!

jeg forstår deg veldig godt. og jeg hadde nok blitt skuffet jeg også. De vet situasjonen deres, og likevel velger de å ta ferien rundt termin. Dette er vel noe som ikke haster. Jeg hadde blitt såret hvis min mamma hadde gjort slikt.

Jeg får så utrolig mye hjelp fra både svigerfamilie og min familie når jeg trenger barnevakt. Har barnepass tilgjengelig når jeg trenger, og de syns det er kjempekos å ha dattera mi. Men slik er det i vår kultur. Familien, stiller alltid opp!!

Håper det ornder seg for dere..

[Anonym bruker]

Tusen takk for støttende innlegg her:-)

 

Har en venninne som har tilbydd seg å stille opp, problemet er bare at hun er alene med to barn, og de har liten plass(ikke overnattingsplass til mine 4), samt hund, som et av mine barn er svært allergisk for. Hun jobber i tillegg natteskift, så noen full trygghet blir det jo ikke uansett.. Hun mente allikevel det var enklere for henne å dra fra jobb enn å ta med barna sine hit på natten.. Huffameg, for en situasjon jeg er i, er fortsatt svært skuffet..

 

Må vel legge til at skuffelsen kanskje er ekstra stor iom mine foreldre bruker å være svært oppegående med tanke på vurderinger og valg de tar, så jeg ble veldig overrasket, og desto mer skuffet, når de nå reiser på ferie og ikke er hjem før 1-2 uker før min termin.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Hallooo??? Faren din en stor pådriver til at dere skulle få mange barn? Er du virkelig seriøs?

 

Hvor mange barn man får er det kun en selv som er ansvarlige for og ingen andre. Å prøve å skylde på faren din for det...

 

Tror nok det er på tide dere stenger babyfabrikken nå.

[Anonym bruker]

Hva med hjemmefødsel?

[Anonym bruker]

Heisann! Har tenkt tanken på hjemmefødsel ja, men iom to av fødslene mine har vært dramatiske for barna, så tviler jeg på at dette er et særlig fornuftig valg.

 

Første hadde navlesnoren stramt rundt hodet, og hadde dårlig fosterlyd, ble tatt med sugekopp samtidig som keisersnitt ble forberedt som en plan 2, da mange leger konstaterte at jeg hadde for lite åpning, helt til en lege ga klarsignal for klipping og dro ut barnet.. Navlesnoer ble klippet før barnet kom ut! Barn nummer to satt fast, og måtte gjenopplives etter fødsel. Er nok tryggest at jeg føder på sykehuset, iom de har akuttberedskap i tilfelle man skulle få behov for det. Barnets sikkerhet må komme foran min redsel for å føde uten barnefar.

 

På den andre side tror jeg heller ikke barna har godt av å se mammaen sin ha så vondt, dersom de skulle våkne å se det. Selv synes jeg også det er godt å slippe å ta ansvar for barna mens jeg føder, de skal jo hjelpes med så mangt, som dogåing, matlaging, og så krangler de jo en del.. Orker rett og slett ikke å forholde meg til dette under fødsel, tror ikke jeg er like beregnelig akkurat da, hehe..

 

HI

 

HI

[Anonym bruker]

Beklager, men den tror jeg ikke noe på, 21;53

Selv har jeg "bare" fire barn, men det der er det mest tullete jeg har hørt. Ungen sklir ikke akkurat bare ut, og så Vips; good to go, rett etterpå

Dessuten er ikke alle som kan dra på sykehuset, føde, og hente barn rett etterpå. Mange av oss bruker faktisk mer enn 2 timer på en fødsel

[Anonym bruker]

Og du syns ikke du har "innfridd", eller? 5 barnebarn er da mer enn hva man kan forvente fra barna sine? Hjelper faren din dere med å forsørge barna deres, kjører og henter på trening/ i bursdager osv? Du virker ikke helt smart HI.. Jeg vil så gjerne gi han det han ønsker så høyt.... Seriøst? Er da ikke han som skal oppdra barna?

 

Herregud, hvor lite virkelighetsbegrep går det an å ha? Les dette en gang til, så skjønner du kanskje hvorfor vi ler av deg, HI;

 

[selvfølgelig er det mitt valg å få mange barn, men han har jo uttrykkelig gitt uttrykk for at han ønsker flere, og det gleder meg å kunne gi ham det han ønsker seg aller mest. Men det er jo mitt valg, og jeg må ta konsekvensene.. jeg mener allikevel de kunne tatt hensyn og ikke dratt på ferie akkurat nå, iom jeg tar belastningene det er å bære fram barn, og det er noe han ønsker seg så høyt.. Litt må det vel gå an å ofre for han også??

 

Var noen som sa at besteforeldre kan mase seg til to barnebarn, men ikke fem, den skjønte jeg ikke helt..

 

HI]

 

Enten er dere søkkrike, så det å føde barn for "moro" ikke gjør at dere merker det økonomiske ved å få så mange barn, og at dere kan ha barnepiker o.l. Barna skal jo følges opp også. Eller så er du UTROLIG naiv/korttenkt, HI.. Sorry, men du tok kaka

[Anonym bruker]

Du virket vel ikke helt voksen, eller stabil, 00:44.

En bortskjemt lite drittunge, eller?

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd dette i de 3 siste svangerskapene mine. Har født før termin hver gang. Mamma har gått glipp av 2 av fødselene og kunne ha gått glipp av den siste også. Da jeg skulle ha nr 2 fødte jeg 15 dager før termin, Mamma var selvfølgelig på jentetur akkurat den helgen og kom hjem dagen etter fødselen. Heldigvis var pappa hjemme og kunne ha dattera mi. Med nr 3 var søstra mi og familien pluss mamma og pappa på ferie, skulle komme hjem 3 uker før termin (det var med i beregningen slik at de skulle være tilbake før fødselen), og jeg fødte selvfølgelig 24 dager før termin!! Hva var oddsen for det, liksom =( Heldigvis var svigerfamilien tilgjenglig. Med nr 4 skulle søstra mi og familien pluss mamma på tur igjen. De skulle komme hjem 12.desember, jeg hadde termin 25.desember. Mamma var veldig usikker på om hun kunne reise (men det var viktig at noen var med søstra mi fordi de er på rehabilitering med nevøen min, og de trengte hjelp, så hun trengtes jo der også). Med tanke på de 2 siste fødselene var jeg kjempenervøs for om hun rakk tilbake. Men jeg sa til meg selv at det faktisk var JEG som skulle ha barn, ikke henne, og jeg kunne ikke forvente at hun skulle sette livet på vent for meg. Hun har jo et liv og leve, hun også, og jeg hadde hatt dårlig samvittighet for alle om jeg hadde født etter de skulle være tilbake. Så hun dro, og jeg fødte 18.desember, så da ordnet det seg for alle. =)

 

Moralen i historien min er vel at ; ja, jeg forstår selvfølgelig at det er viktig å ha med mannen på fødselen, men vi kan ikke forvente at de rundt oss skal slutte å leve i ukene før og etter termin (er jo snakk om 3 uker før til 2 uker etter som er innenfor normalen). Passer det seg sånn at de kan passe barna, jippi, men vi kan ikke FORVENTE at de skal det. Man bør alltid ha en back-up plan. Plutselig skjer det noe som hindrer dem i å hjelpe oss, og står man uten alternativer, så må dessverre mannen være hjemme og passe barna. Absolutt ingen ideell løsning verken for han eller deg, men må man så må man. Foreldrene våre har gjort jobben sin, de har oppdratt oss og barna er nå voksne. Nå er det tiden for dem å tenke på seg selv og leve sitt eget liv. Da må vi også kunne ta ansvar for våre egne liv. Jeg har lest hele tråden, og jeg skjønner jo ønsket om å ha med barnefar, frykten for å føde alene osv. Men det med å innfri ønsker fra faren din? What the hell??...

Han kan da ønske seg så mange barnebarn han bare vil, og mase til han blir blå i fjeset, men det er da du og mannen din som skal sitte med alt ansvar for oppdragelse, forsørge dem osv??

Har du i det hele tatt tenkt på framtiden, HI? faren din ønsker seg mange barnebarn, derfor ønsker dere å gi han det. Men hva om faren din skulle bli dement og ikke huske noe eller noen, og gud forby at det skjer noe med mannen din så du blir sittende med forsørgeransvar for 5 barn uten hjelp fra andre enn moren din?

Du syns sikkert jeg er skikkelig dust nå, men dette høres bare rart ut i mine ører... Men lykke til, håper alt ordner seg og at de er tilbake før fødselen.

[Anonym bruker]

Blir nødt til og svare på denne: NEI og du virker som en bortskjemt unge! Ta deg sammen! DU er voksen og DU har valgt 5 barn, du kan ikke forvente andre skal stille opp for deg selvom de er dine foreldre og de har "lovet" det. Fysjameg, du er en voksen oppegående kvinne håper jeg?

Skam deg at du ikke unner dine foreldre å leve livet som de har lyst! En dag er det for sent og da angrer du på at du oppførte deg så smålig og barnslig. Du gruer deg sånn til fødsel? Men hvorfor fikk du 5 barn da????

Hilsen en som har en pappa som ligger for døden!