Har jeg grunn til å være skuffet?

[Anonym bruker]

Tror nok det er MYE hormoner ute og går her, ja. Selvsagt må de få reise som planlagt, det er da ikke deres ansvar at dere har valgt å få så mange barn og at du har mye angst relatert til fødsel. Om du sliter så mye med fødselsangst grunnet tidligere opplevelser, hvorfor i himmelens navn skal du nå ha en til? Og om denne angsten er reell, er det vel revnende likegyldig om dine foreldre er der og passer ungeflokken mens du føder? Syns foreldrene dine får vel mye pepper fordi de skal ha en liten ferie - som sikkert er vel unt!

[Anonym bruker]

Herregud HI. du virker da totalt selvsentrert, om du er så redd for å føde burde du kanskje unngått å få barn nr5 da... Og iaf ikke gjøre deg selv avhengig av dine foreldre for å kunne gå i fødsel, hva om du ikke hadde hatt foreldre hva da? Hadde du ikke kunnet bli mamma da?

Du kan da ikke legge dette på de.

 

Det går sikekrt bra så trenger ikke ta sorgene på forskudd. + at du kan tenke på alle alenemødre ute i verden som føder barn det går bra med de.

 

Du har IKKE grunn til å være skuffet, du har selv valgt antall barn ikke legg det på faren din, han kommer neppe eksistere evig uansett! Du har jo litt tid på deg til å alliere deg med noen, gi et ekstra sett med nøkler til en venninne eller annen familie som du ringer når dere skal til sykehuset..

 

Jaja, noen menneksr klarer seg virkelig ikke alene.. håpløst for all del legg alt ansvar på alle andre..

[Anonym bruker]

What ?! Som flere svarer her,

Er det virkelig noen som har født i bhg.tiden og levert og hentet barna -

samme dag ?

 

Til HI, foreldrene dine kommer jo mest sannsynlig hjem før du føder, gjør det det ikke må dere finne en annen løsning - rett og slett.

Første prio må jo være at mannen din blir med på fødsel, kan dere ikke fordele barna til venner, venner i bhg., faddere, naboer - har dere ingen kontaknett ? Noen må vel kunne hjelpe dere, det er jo ikke akkurat en tur på byen dere trenger barnevakt for......

 

Lykke til :-)

 

(ellers synes jeg ikke du kan skylde på din far for at du får mange barn!)

[Anonym bruker]

Synes du fikk lite medfølende svar her inne.. Kanskje folk har fått for lite søvn i det siste?

 

Jeg hadde blitt utrolig skuffet som deg, er ikke så fryktelig avkall å kunne reise til syden en hvilket som helst annen tid på året enn akkurat rundt din termin. Spesielt også siden de har lovet å stille opp med barnepass når du skal føde! Høres ikke ut som om de har tenkt seg så veldig om når de har bestilt denne turen.

[Anonym bruker]

Du setter en skokk av unger til verden, og forventer at mora di skal stille opp som barnevakt.

Og så blir du sur når hun bevilger seg en ferie!

Ærlig talt, greier du ikke å ta deg av unga dine sjøl, så får du plugge igjen!

 

[Anonym bruker]

22:59

 

De har lenge visst om terminen, og jeg har fått forsikringer fra de om at de skulle passe barna. Først i dag kunne hun fortelle at de har bestilt seg ferietur, dette var ikke en planlagt tur (ikke planlagt for lenge siden).. Selvfølgelig unner jeg mine foreldre en ferietur, men jeg stiller spørsmålstegn til om de virkelig trengte dette akkurat nå.. når de vet at jeg er avhengig av dem dersom jeg skal kunne ha barnefar med på fødselen.

 

Jeg vet jo selv at verken min mor eller far hadde kunne tenkt seg å vært i min situasjon, dersom det hadde vært de som hadde vært de som skulle hatt barn. De er jo altså innstilt på å være tilgjengelig, jeg synes bare de kalkulerer litt for lite tidsrom der de forventer at fødselen skal skje, en uke-2,5 uker..

 

Mitt ønske om flere barn er så sterkt, derfor ønsker jeg flere barn. Jeg vet også at jeg gleder mine foreldre stort med barnebarna, og min far maser allerede om flere, et ønske jeg ikke kommer til å innfri, for jeg vil ikke ha det slik flere ganger. Det handler litt om å gi og ta tenker jeg. Jeg kommer selvfølgelig til å holde meg hjemme i 1 md før fødselen når mine barn skal bli foreldre, det synes jeg de fortjener, å være med på fødsel begge to!

 

Jeg har ingen søsken, og min mann har ingen slekt i nærheten. Vi kunne selvsagt vurdert å flytte til hans hjemsted, med det resultat at mine foreldre ikke ville hatt noe familie her, og vi hadde vært 80 mil unna de. De er egentlig ganske heldig sammenliknet med min manns foreldre, som knapt ser barna en gang per år.

 

Poenget er vel at jeg øsnker å ha mannen min med på fødselen, da han kan gi meg litt trygghet oppe i det hele, selv om han ikke kan kurere alle mine følelser rundt en fødsel..

 

HI

[Anonym bruker]

Hahaha, takk for den, 23:17..

 

Måtte bare le, for jeg forventer absolutt ikke mye barnepass av mine foreldre, så jeg ilegger dem ikke akkurat noe ansvar for barna i det daglige.. Så det er sagt..

 

Under fødsel kunne jeg derimot tenkt meg å vært så "egoistisk" (som mange mener jeg er) å hatt barnefar med, men herrefred, jeg vet jo at jeg overlever alene også, og vi har ikke noe alternativ barnepass, så alternativet er at jeg går i fødsel alene.. og skal nok klare det også jeg, tross to dramatiske fødsler bak meg, og en tredje med en pervo jordmor..

Er tydeligvis blant mange ikke lov å være skuffet her inne..

 

Men jeg er nå uansett skuffet jeg da..

[Anonym bruker]

Ja jeg synes du har grunn til å bli skuffet jeg. Klart foreldrene dine må få leve sitt eget liv, men i en sånn situasjon stiller man opp for hverandre!

[Anonym bruker]

Har dere absolutt ingen som kan steppe inn, ingen?

Lite nettverk?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det mitt valg å få mange barn, men han har jo uttrykkelig gitt uttrykk for at han ønsker flere, og det gleder meg å kunne gi ham det han ønsker seg aller mest. Men det er jo mitt valg, og jeg må ta konsekvensene.. jeg mener allikevel de kunne tatt hensyn og ikke dratt på ferie akkurat nå, iom jeg tar belastningene det er å bære fram barn, og det er noe han ønsker seg så høyt.. Litt må det vel gå an å ofre for han også??

 

Var noen som sa at besteforeldre kan mase seg til to barnebarn, men ikke fem, den skjønte jeg ikke helt..

 

HI

[Anonym bruker]

Har dere virkelig ingen som kan stille opp? Bhg-venner eller klassekamerater de kan være hos? Merkelig... Selv om jeg ikke kjenner foreldrene i bhg sååå godt, er jeg sikker på at noen hadde stilt opp akkurat de timene hvis jeg hadde spurt. Og barna kjenner jo hverandre godt:)

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det mitt valg å få mange barn, men han har jo uttrykkelig gitt uttrykk for at han ønsker flere, og det gleder meg å kunne gi ham det han ønsker seg aller mest. Men det er jo mitt valg, og jeg må ta konsekvensene.. jeg mener allikevel de kunne tatt hensyn og ikke dratt på ferie akkurat nå, iom jeg tar belastningene det er å bære fram barn, og det er noe han ønsker seg så høyt.. Litt må det vel gå an å ofre for han også??

 

Var noen som sa at besteforeldre kan mase seg til to barnebarn, men ikke fem, den skjønte jeg ikke helt..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du tar det som en selvfølge at de skal planlegge livet sitt rundt din fødsel. De er voksne mennesker, og har all rett til å reise på ferie når de selv ønsker. Erfaringsmessig så skal det gå helt fint, med tanke på dine tidligere fødsler. Jeg ville følt meg ganske råtten om jeg hadde forlangt at mine foreldre avlyste sin sydentur for å sitte stand-by, og så viste det seg at jeg fødte til termin og de likevel kunne nytt ferien sin.... Syns rett og slett du er i overkant selvsentrert!

[Anonym bruker]

Verken jeg eller barnefar har noen andre slektninger/familie i nærheten.

 

De fleste av mine venninner er alenemødre, og kan naturlignok ikke komme for å overta skuta her på kort varsel. Jeg føler heller ikke at jeg kan belemre folk med å være tilgjengelig 24-7.

 

Jeg har heller ikke tid til omlevering av barn på forskjellige plasser (1 times kjøring til hun ene) dersom dette skulle bli aktuelt (fødslene mine kan skje svært raskt). Min mann har kamerater som jobber på sjøen osv. ingen stabilitet eller noe å belage seg på mao.

 

Jeg er nok også vant til at vi skal kunne klare oss selv nå for tiden. Hadde fødselen skjedd på dagtid, kunne jeg nok fått hjelp til henting i bhg/skole, det skulle latt seg ordne med skolevenninner/bhg venninner av barna, men starter fødselen på natten blir det verre..

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du, dere er bare nødt til å finne en barnepasser. Ikke bare for denne gangen, men for andre ganger hvor dere kan stå i en krisesituasjon uten hjelp fra dine foreldre.

 

Jeg er sikker på at hvis dere kikker litt bedre etter vil dere finne en eller annen som kan ta seg av barna. Det være seg en ansatt i barnehagen, på skolen, en nabo el.

 

[Anonym bruker]

23:46:

Jeg har absolutt ikke krevd noe som helst av de, men jeg lufter det her inne at jeg kjente jeg ble skuffet iom hun først i dag fortalte meg at de har bestilt seg syden tur.. Jeg krever selvfølgelig ikke at de avlyser ferien, men jeg mener bare jeg må få lov til å kjenne på en viss skuffelse iom vi allerede hadde lagt planer om at de skulle være i nærheten med tanke på fødselen.. Problemet er bare at jeg tenker at det ikke er en selvfølge at jeg skal gå til termin, noe min mor nærmest forventer at jeg gjør..

 

HI

[Anonym bruker]

Det må i såfall bli barnepassløsninger fra gang til gang, kan ikke forvente at 2 -4stk (dersom man skal dele opp barna) skal være tilgjengelig hele tiden, det ville vært for mye for langt synes jeg. Og så er det mange praktiske ting rundt det hele, både med lite tid dersom ting skjer raskt osv.

 

Og igjen er vi litt tilbake til utgangspunktet, ting blir uforutsigbart, jeg blir prisgitt de alternativer vi finner når situasjonen er der.. Kanskje finner vi en løsning (på dagtid tror jeg det lar seg løse greit), men på natten blir det verre..

 

Jeg trodde vi hadde planene klare, og det er skuffelsen over å ikke føle på denne tryggheten jeg nå kjenner på..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår skuffelsen i akkurat denne gitte situasjonen. Men det er nå en gang slik at ingen vet hva livet bringer, og derfor må dere finne en alternativ løsning for barna deres. Dere kunne ha kommet i den situasjon at foreldrene dine lå syke i influensa når fødselen starter, og hva skulle dere ha gjort da?

 

Hvis dere allierer dere med en nabo og en ansatt i feks barnehagen, burde det være mulig å nå en av de på kort tid. Unge jenter som gjerne vil tjene en slant på å være barnevakt finnes det mange av. Hvis dere tar et tak for å finne ei slik jente nå, burde det være mulig å avtale at hun skal være standby de ukene foreldrene dine er vekk.

 

 

[Anonym bruker]

Får dere som foreldre avlastning dersom dere ligger med influensa og har 4 barn hjemme? Det gjør i alle fall ikke vi, så ja, jeg hadde faktisk forventet at de hadde stilt opp tross forkjølelse, det er da tross alt ikke snakk om mange timene, her hjemme har vi da spysjuka og influensa i ukesvis når det først kommer, uten at det utløser noen som helst avlastning fra barna..

 

Føler ikke jeg kan belemre noen med å være tilgjengelig på nattes tid, på dagtid er det ok, men ikke på natten. Det er noe med å ikke tro man har noen i bakhånd, så opplever man å ikke nå tak i vedkommende når man trenger de. Dette er også noe man må ta med i betraktningen. Jeg tar heller ikke til takke med hvem som helst, har aldri hatt annet barnepass til mine barn (og det er ikke ofte vi trenger barnepass) enn mine og barnefars foreldre. Hadde jeg hatt ett barn hadde det vært mer overkommelig med omplassering på natten, men med 4 er det umulig å få levert de samlet, så da blir ting straks mer problematisk.

 

Diskusjonen er egentlig ikke hvorvidt jeg kan klare å finne noen til å ta barna, fakta er at jeg ikke kan føle meg trygg på at jeg har noen som faktisk er der når jeg trenger det. Ikke vil jeg belemre andre heller, hva om noen hadde lovt å være tilgjengelig, men ved et uhell ikke hørte tlf på natten osv.. Da er det faktisk bedre for meg å innstille meg på det verste, altså å gå i fødsel alene, dette er mitt utgangspunkt, så får det heller bli en positiv overraskelse dersom vi får tak i noen når vi trenger det. Dette var uansett ikke hovedbudskapet mitt, men den følelsen jeg sitter igjen med, skuffelsen..

[Anonym bruker]

Jeg har ALDRI hørt om noen som får fem barn fordi bestefaren deres ønsker det! Hva er dette for en greie?!

[Anonym bruker]

Ja, du har grunn til å være skuffa.

 

Helt klart, som noen sier her, det er vi sjøl som velger å få barna. Men mora og faren din har inngått en avtale med deg, og de kan komme til å bryte den (uten å "ville" det selvsagt, for de "vil" jo helst være der på termindatoen osv.) Men de setter deg i en vrang posisjon fordi du plutselig må begynne å tenke ut andre løsninger.

 

Hvis dette hadde vært min mor, hadde jeg blitt seriøst forbanna og sagt at hun bare kunne bli i Syden fram til konfirmasjonsdagen. Jeg hadde IKKE ønsket henne velkommen på barsel, for å si det slik. Hvis jeg måtte fikse en alternativ løsning, ville jeg ha brukt den, selv om mor og far hadde rukket hjem i tide. Jeg hadde brukt den på pure skire faenskap, for å vise dem hvordan det føles å bli latt i stikken. Så kunne de lese i avisen at barnebarnet var født. Faen, jeg hadde blitt så sur!!!

[Anonym bruker]

PS, spør om ikke svigermor vil "flytte inn" i 3 ukers tid, mens dine forledre er i Syden og fram til termin, så du kan føle deg trygg! Så bruker du henne til alt du ellers ville ha brukt din mor til. Så kan den stolte bestefaren komme på besøk og føle seg detronisert til tusen. GRRRR, glad det ikke er mine foreldre! De ville aldri ha satt meg i en slik posisjon!

[Gjest]

Ja,du har grunn til å være skuffet.

 

Familie stiller opp for hverandre, dag og natt om nødvendig. Og har de lovet så burde de holde det!

[Anonym bruker]

00:39, nå tror jeg du har misforstått litt. Valget om å få 5 barn er selvfølgelig mitt og min mann sitt , men jeg har i mine vurderinger også tatt hensyn til feks bestefar, som så gjerne ønsker seg flere barnebarn.. Ikke så enkelt å overse et ønske om flere barnebarn når du møtes med et slikt ønske nesten hver gang man møtes, samt på sms osv.., og jeg vet hvor mye dette betyr for ham.. Poenget mitt med å trekke inn min far var for å synliggjøre at jeg ikke prakker på besteforeldrene flere barnebarn enn de selv ønsker, for da kunne jeg nok heller ikke forventet noe som helst barnepass i den forbindelse, men her er det snakk om svært etterlengtede barnebarn, som han lenge har ønsket seg (og mast etter), og da forventer jeg liksom at han kanskje kunne stilt opp en enkelt gang, sånn bare et par timer, så jeg får føde, er det mye forlangt?

 

Men ikke misforstå, hadde jeg ikke selv ønsket og sett råd for 5 barn, så hadde jeg heller aldri fått det. Jeg forventer heller ingen avlastning i det daglige, men akkurat i forbindelse med fødsel hadde det vært kjekt.

 

La oss snu det hele på hodet, dersom min far hadde kommet med nok en uttalelse/ hint om vi ikke skal ha flere barn, og jeg hadde sagt nei, og begrunnet dette med at jeg ikke føler jeg kan stole på at jeg har barnepass til fødselen, og at jeg ikke vil sette meg selv i en slik situasjon, da er jeg sikker på at han hadde ledd av meg, for jeg kunne vel virkelig ikke mene å være så tullete at jeg ikke skulle ha flere barn pga en slik filleting, for selvfølgelig skulle det ordne seg med barnepass. Dette var et tenkt tilfelle, men jeg er ganske sikker på at han ville sagt noe slikt. Dette gjør meg både skuffet og sint, for han kommer med ønsker, og for meg (og han) er det i utgangspunktet en selvfølge at far skal være med på fødselen, så da kjenner jeg ekstra på skuffelsen over å ikke kunne ta litt hensyn en siste gang.. Det er tross alt bare snakk om en sydentur, og barnepass og termin var fastlagt leeenge før de bestilte den. De har tross alt 11 andre måneder i året å reise på, spør du meg..

 

 

HI

[Anonym bruker]

jeg skjønner du blir skuffet, du trodde du kunne slappe av i forhold til hvem som skal ta barna og konsentrere deg om fødsel men nå er alt plutselig usikkert. Selvfølgelig skal ikke besteforeldrene stå på vent fordi du skal føde men når de faktisk har sagt at de skal være barnevakt så synes jeg det er dårlig timing på turen.