Oppdatering - Jeg fikk innvilget keisersnitt!

[Anonym bruker]

DU er modig HI, tenk å legge seg under kniven frivillig!

 

Bare synd at du ikke må koste det selv:-P *mobber*

[Gjest]

Godt å høre at det ordnet seg for deg, HI

 

Håper at du får en fin fødselsopplevelse uansett om det blir KS eller vanlig fødsel

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Takk

[Anonym bruker]

Glad på dine vegne!

 

Jeg skal ha planlagt snitt nr 2, godt at flere skjønner at vaginal fødsel ikke er for alle, uansett grunn.

 

Nå kan du senke skuldrene og slappe av resten av svangerskapet!

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Gratulerer med innvilget keisersnitt:) Det gjør godt å få avklaringen så tidlig i svangerskapet.

 

Jeg fikk selv diagnosen fødselsangst (med nr 2), og jeg kjempet med nebb og klør for ks... Møtte en lege (vikar) som sa at fødselsangst ikke gav rett til ks..

Men da jeg senere hadde møte med overlegen(sjefen iallefall) sa hun at det var bare tull, men jeg måtte virkelig fortelle alt om min angst...

Da fikk jeg innvilget ks... (uke 38!!) Men etter mye tanker og samtaler ble jeg enig om å prøve igangsatt vaginal fødsel (like redd for begge jeg...). Det gikk egentlig veldig bra, og jenta kom ut :-D (fikk avbryte når som helst å bli kjørt opp på ks om jeg ville)

 

Men på bekostning av hva? Jeg gikk med nervene i høyspenn, spenningshodepine, smerter, tanker, fikk ingen tilknytting til barnet, surhet og kort lunte ovenfor familien min... Ja.. Dere som sier at det er tull å ha fødselsangst aner ikke hva dere snakker om... Redsel er en ting, angst noe heeelt annet!!

[Anonym bruker]

Misunnelig og bitre? Hvorfor i all verden skulle vi være det?

Misunnelige på at noen velger å bli kuttet opp? Ofte smerter i lang tid etterpå? Nei de som provoserer meg er folk som får presset seg til ks, hvem betaler den regninga??

 

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Trist at du måtte kjempe sånn for å få innvilget keisersnitt. Men det var jo kjempe flott at du taklet en fødsel bra!! Og at alt gikk fint!!

Det er som du sier.. noe HEEEELT annet å være redd og det å ha angst..

 

 

[Anonym bruker]

Pyse. Rett og slett.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Ja det synes jeg du er - som ikke tør å signere med nick engang

[Anonym bruker]

Jeg turte ihvertfall å føde vaginalt. Jeg tålte til og med å ha det litt vondt, helt uten å dø av det.

[Chupa chups]

Dette har ingenting med smerte å gjøre, anonym.

 

Så fint at du er superstolt av fødselen din, men la folk som sliter med angst (som du tydeligvis ikke vet hva er, utrolig egentlig, å være såpass uvitende) få være i fred og få nyte svangerskapet sitt de også. Noen ganger er det løfte om ks som skal til for at svabgerskapet ikke skal bli et helvete. Det viktigste er uansett at vi får ut et velskapt barn til ei glad mor.

 

 

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Det turte jeg også... Så jeg er vel mindre pyse enn deg når det kommer til stykket! Du aner jo ikke hvordan første fødsel forløp.. hvorfor har jeg angst?

 

Jeg lurer på om du er redd for bier, edderkopper eller slanger... Det er det samme på en måte.. Det er heeeelt utenkelig for deg å prøve å ta på en edderkopp, og om du nå skulle tørre, så er det snakk om 1-2 sekunder... Du har ingen smerter itillegg til redselen, men i en fødsel har du ikke muligheten til å trekke deg bort om det skulle bli for mye for deg... Du har ikke muligheten til å strekke hånden frem for å kjenne etter om du tør... Du må kaste deg inn i en fødsel om kanskje kan vare i 15 timer.. (eller 3) Da er det ingen vei tilbake...

Kanskje det hjelper deg å forstå litt hvordan det er å ha angst for å føde?

 

Jeg er ikke spesielt stolt over å ha født vaginalt, for jeg var et nervevrak før, under og etter... Noe som har gått utover tilknyttinger til barnet mitt... Pga at alle tanker om et nytt barn stanset ved fødselstankene...

[Anonym bruker]

Min siste fødsel var vaginal tvillingfødsel.

 

For min del gikk alt bra, men det som forsatt sitter igjen er tvilling 2 som kom ut blå/grå i fargen og ikke en lyd.

De løp avgårde med han, og han kom seg fort, men det synet slipper ikke taket i meg.

 

Jeg slapp unna ks på nr 2 pga epidural, men hadde jeg kunne fått den fødselen om igjen hadde jeg kjempet for ks.

 

Syns HI er heldig hun vet hun får ks nå, for nå kan hun slappe av og kose seg i svangerskapet, noe som også er viktig for mor og barn.

Kan umulig være bra å kjenne på angst hver dag i svangerskapet.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Må flire litt av anonyme.. de leser tydligvis ikke innleggene før de svarer.. Det poengteres gang på gang at det ikke er SMERTENE man frykter, men allikevell argumenteres det fra anonyme at de var supertøffe som faktisk turte å få litt vondt.. jaaada... Ikke bare har de null peiling på fødselsangst, men de kan jo søren meg ikke lese heller...

 

Til deg ovenfor her. Jeg skjønner godt at den opplevelsen sitter igjen hos deg! Det må være noe av det verste å se sitt barn komme ut "livløst" og at legene bare springer bort. Der ligger du igjen og frykter det verste...

Huff:( Utrolig bra at alt gikk fint!!!

 

Jeg føler meg virkelig mye bedre allerede. Marerittene om fødsel er ikke der nå. Jeg ligger ikke hver kveld og grubler på fødsel og alt jeg er redd for.

Hodepinen som jeg hadde daglig har begynt å avta... Jeg føler meg rett og slett utrolig lettet.

Jeg har selvfølgelig en liten frykt i bakhodet om at TENK viss denne babyen vil ut tidligere og jeg må gjennom prematur fødsel.. men jeg prøver å ikke tenke for mye på det og håper at den litle i magen holder seg inne

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Skal litt til å føde prematur, du rakk ks sist:-)

 

Ja det var frykteilig når de løp avgårde med tvilling 2, tvilling 1 lå frisk og ble stelt ved siden av meg.

Dette er snart 16 mnd siden, men synet slipper aldri.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Ja jeg vet sjangsen er minimal.. hehe! Heldigvis!

 

Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det må ha vært å være deg i den situasjonen du opplevde.. får frysninger av tanken.

Huff... =/