Lykken er å være gammel mor!!

[Anonym bruker]

Det at du skriver dette innlegget viser jo nettopp at du ikke er selvsikker.

 

Hilsen en annen eldre mor som har respekt for andre mennesker, også de som er i en annen livssituasjon enn meg.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du da hi?

[Anonym bruker]

Det er bra du er fornøyd med deg selv da HI, for med den holdningen der kan du nok lett fremstå som hoven, bedreviter og overlegen i det virkelige liv. Et lite tips til deg; ikke tro at du er noe bedre enn andre, men respekter dem og ta dem som de er! Smil, vær hyggelig og kvitt deg med alle disse fordommene. Dette innlegget tyder ikke på annet enn at du prøver å overbevise deg selv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg mener også det er useriøst og det er en av mange grunner til at vi vil byte bhg.

 

Syns ikke de burde utlevere andre foreldre og ansatte til kundene.(men jeg vet vi er flinke til mye(ikke alt )))

[Anonym bruker]

Hjelpe meg for et nek.

[Anonym bruker]

Narsissistisk personlighetsforststyrrelse kalles det du har, min venn.

Og det er MYE farligere for barn å vokse opp med enn en ung, uutdannet alenemor som elsker barnet sitt over alt på jord.

[Anonym bruker]

Jeg tolket vel kanskje dette innlegget som "satt litt på spissen", og tenker med det at er man i en fase i livet der man har oppnådd noe og er fornøyd, hvorfor gå rundt grøten og late som noe annet? Et barn skal vokse opp i trygge rammer og det er flott at HI sitt barn gjør det. Om så HI skulle se på seg selv som en supermamma så er jo det flott for henne. Jeg syns egentlig at unge som eldre mødre må kutte ut og være så himla sjalue på den ene eller andre gruppen. Eneste fordelen er vel kanskje at de eldre møderene har vært unge mennesker en gang og kanskje letter kan reflektere over tiden som ung. kan si av egen arfaring at jeg er mye mer moden og tenker på en helt annen måte nå enn når jeg var 20, men det er meg.

 

 

[Anonym bruker]

Jaja. Et lite stikk (til) til yngre mødre. Jeg er også "eldre" i manges øyne,37 år. Men hadde jeg kunnet hadde jeg fått barn før,dvs i 20-årene. Grunnen til at det ikke ble sånne er at vi trengte hjelp til befruktning og ikke minst at jeg møtte min mann først når jeg var 30...

 

Grunnet til at jeg gidder å kommentere er dette med tålmodighet...Jeg eier det ikke. Det ligger i min personlighet, ikke i alder.

[Anonym bruker]

Enig med trådstarter.

 

Mye syting her inne så godt å se at noen har det bra.

 

Jeg har bikket 30 selv og det har også de fleste andre venninnene mine som nå har/får barn, og ingen av de får stønader av noe som helst slag, men har en bra økonomi, så det har vel sine fordeler å få barn sent.

[Anonym bruker]

Men vi unge slipper da å bruke gebiss og planlegge gamlehjemsituasjon når ungene flytter ut.

 

Da er vi rundt 40 og har mye av livet foran oss.. ikke nærmere 60 og forfaller.

[Anonym bruker]

og ikke minst, vi unge kan bli "unge" besteforeldre som kan ta med ungene på masse utenom å være redd for at hofta ryker!

 

 

I bunn og grunn er det kun opptil mennesket i seg selv.

20 eller 50 år. Har ingenting å si

[Anonym bruker]

nå ser ikke jeg på meg selv om ei ung mor(er 22), men vi er en blanding av det du nevnte i innlegget ditt.

jeg er gift, og har vært sammen med mannen min i 8år, vi har et godt ekteskap og vi elsker hverandre mer enn ord kan beskrive.

min mann har fast jobb, og har vært ansatt der i 5år(han er 25) og han tjener godt, jeg er ikke ferdig med min utdanning enda pga angst(grunnet mobbing på barne/ungdomsskolen), men mangler 1år på lærlingetida mi i barnehage.

vårt barn har det helt fint, hun har foreldre som elsker hverandre og henne, og hun mangler ingenting, verken av kjærlighet eller matrielle goder.

vi er sparsomme og setter penger inn på sparekonto til oss og til henne hver mnd, slik at vi har penger vis det dukker opp noe.

vi er rolige personer som er ferdige med festing, fyll og tull for lenge siden, besteforeldre er ikke avlastning for oss, men jenta er der fordi besteforeldrene spør om hun kan komme å være der en dag eller to.

 

jeg har møtt begge deler av både unge og eldre mødre.

jeg har møtt unge foreldre som tar seg av barnet sitt, som har gitt opp festing osv for å være hjemme med barnet osv, og jeg har møtt mødre som går gravide og bare gleeeeder seg til de kan begynne å feste å gå på fest igjen.

men jeg har også møtt eldre mødre som kun lever for å feste, ungen blir satt bort hver fredag og er borte til søndagskvelden mens foreldrene leker at de er ungdommer uten barn.

så det finnes like folk i begge "kategoriene", både de som lever for barnet og de som lever for å feste.

 

[Anonym bruker]

Greit så er du gammel.

Bare synd du ikke har fått med deg at alle er forskjellige

i løpet av dine mange leve år. Du høres jo direkte uvitende og trangsynt ut. For ikke snakke om gammel til sinns også. Håper det er litt mer futt i deg til vanlig og at du ikke vissner helt hen under pleddet ditt.

 

 

[Anonym bruker]

Gud bedre jeg er glad jeg er både ung mor og har livet "på stell".

[Gjest]

Men markeringsbehovet lever i beste velgående?!

 

Du virker virkelig trygg ja..

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnevernet og mannen min er lærer på ungdomsskole. Dette er en problemstilling vi har diskutert.

 

Vår erfaring er at de barna som har lavest odds for å komme i kontakt med barnevernet, og størst odds for å gjøre det bra på skolen- det er de barna som kommer fra hjem der foreldrene er gifte eller samboende. Der det ikke er mine-dine- og våre barn. Der foreldrene begge er i jobb, og der det ikke mangler noe hverken materielt eller på omsorgssiden.

 

Når det er sagt ser vi at barn som har foreldre som ikke er regnet for å være hverken eldre eller yngre, er de som klarer seg aller best. Vi se rmange eksempler på at barn av eldre foreldre ikke greier seg like godt sosial som andre barn, selv om de er like flinke på skolen.

 

Nå er jeg ikke tilhenger av generalisering, og dette er ikke synspunkt jeg ville flagget høyt, men siden dette først ble en debatt vil jeg si til hi at de foreldrene som har størst sjanse for å få såkalte "vellykkede" barn er de som ikke er veldig unge og ikke veldig gamle.

 

Utfra måten du skriver på vil jeg stille meg tvilende til utdanningen du skryter av, og jeg vil minne deg på at det utvilsomt er en fordel å inneha litt bedre norskkunnskaper enn det du fremviser her. Det ville ha kommet barna dine til gode når du skal hjelpe dem med leksene. Min mann sier nemlig at foreldre som selv er faglig flinke ofte har barn som er det samme:)

[Anonym bruker]

Tommelen opp!

[Anonym bruker]

Orket ikke lese alt. Je er ingen ung mor, men jeg syns du hadde noen idiotiske eksempler: man kan ha en udugelig mann selv om man er voksen, en mann kan forandre seg ved barnefødsel osv, og man kan fint bli aleneor selv om man er voksen! Hallo..

[Anonym bruker]

Skrev et langt svar som ble borte før jeg fikk postet det, men det jeg ville frem til var;

 

Har prøvd begge deler - ung og gammel mor og du prater tull, det er min mening.

[Anonym bruker]

Morsomt innlegg! Der satt du kl 23.18 på en fredagskveld og skrev et innlegg om hvor lykkelig du er og hvor fantastisk du, din mann og ditt barn har det. Ditt barn har det nok helt fantastisk, for du er den beste mammaen ditt barn kunne fått, akkurat som jeg er den beste mammaen mine barn kunne fått!!! Men har du det bra? Det jeg tenker er at en som sitter på nettet så sent på kvelden og skryter over livet sitt og påpeker hvor mange andre som syns du er fantastisk, dvs ansatt i barnehage og barnevern, kanskje er litt ensom? Hvor var den flotte mannen din i går da, ute på byen? Jeg vet ikke hva de mener med gammel mor, jeg er 34, gammel i noen sine øyne. Da jeg fikk min første var jeg 24, ung i noen sine øyne. Vi har alt op stell som du sier, men jeg tror da ikke jeg er bedre enn andre av den grunn. Jeg er nok mye tryggere som mor nå i en alder av 34, men jeg var vel lettere å forholde meg til for de ansatte i barnehagen da jeg var yngre. Du skriver at unge mødre er frekke, uhøflige og lite samarbeidsvillige i følge barnehagen din. Nå tviler jeg vel litt på at de ansatte har sagt noe sånt til deg...Men i mine øyne er jeg mye frekkere og mindre samarbeidsvillig nå som trygg 34 åring med alt på stell! Kom ikke som ansatt i barnehage og pill meg på nesa, da blir det bråk!

Jeg håper du fikk det litt bedre med deg selv etter å ha skrevet skryteinnlegget ditt, for jeg tror ikke du har det så bra som du later som. Alder har ingenting å si for hvor god mor en er, vi er alle forskjellige og selv om vi gjør ting på forskjellige måter har barna våre, i de fleste tilfeller, det best hos akkurat oss!

 

[Anonym bruker]

Lykken er å være meg

 

Jeg har alt det du beskriver, men er fortsatt "bare" 27 år. Blir en ung og sprek mor, og en ung og sprek bestemor...

 

Dette er fint for meg... andre velger andrerledes og det DRITER jeg i.

 

Lykke til i den flotte tilværelsen din!

[Anonym bruker]

Lykken er å være ung mor!

Jeg er så glad for at jeg er en ung mamma. Jeg har et fantastisk forhold med mannen min og vi har det mest harmoniske og nydelige barnet jeg vet om. Vi har masse energi og er fortsatt lekne, så vi kan lettere sette oss inn barnets verden.

Ikke alle unge mødre har dårlig økonomi ;-) Jeg bor på et av de dyreste stedene i Norge, og har mer penger enn du sannsynligvis noen gang kommer til å få, kjære HI.

Barnet vårt får oppleve så utrolig mye morsomt og har det så bra. Vi har hus og hytter flere steder i Norge og utland, og jeg er hjemmeværende med barnet så det lille vidunderet slipper å måtte starte i en statlig institusjon som ett-åring...

Jeg har et fantastisk liv og tenker hver dag over hvor lykkelig jeg er over at jeg er en ung mor!

[Anonym bruker]

Jeg er ung mor(fikk barn da jeg var 19) og nå er jeg 25. Jeg har faktisk fått tilbakemelding fra barnehagen at jeg er den mest pliktoppfyllende foreldren på den avdelingen. Dvs jeg husker alle beskjeder som gies og følger de opp. Mange av foreldrene på avdelingen glemmer beskjeder som igjen gå utover barna. Og jeg er den eneste moren under 30 år på avdelingen. Så alder har ingenting å si, tro det eller ei

 

Men jeg er enig med deg når de gjelder samlivsbrudd og dårlig økonomi. Riktignok ble vi forlatt av barnefar, men han har samvær og et godt forhold til barnet sitt. Jeg hadde også en lavlønnet jobb de første årene(jobbet 100%), men barnet mitt har aldri manglet noe, og hun har hatt alle de samme tilbudene og fordelene som andre barn i området her. Men ja, det har vært trange tider her i hjemmet, men da har det kun gått utover meg.

 

Jeg er godt i gang med høyere utdanning nå, bedre sent enn aldri men skulle såklart ønske at jeg hadde hatt dette før jeg fikk barn.

 

Jeg anbefaler ingen å få barn tidlig, og jeg ser heller ingen fordeler med det. Men jeg må bare gjøre det beste ut av det.

 

 

[Anonym bruker]

OPS HI HAR FUNNE UT KOR TEIT INNLEGGET VAR.

 

HI har jo ikkje svart på noen ting

[Anonym bruker]

Jeg selv er gammel mor, og har det bra. MEN, skulle gjerne vært yngre mor, da jeg fikk poden.. Når en er 39 når første barnet kommer, er det ikke like lett å få flere.. Vi brukte omtrent to år på å få til førstemann, og 3-4 mnd på neste, - som vi desverre mistet i uke 9... etter det har det ikke blitt noe flere...

Om vi holder ut sammen resten av livet håper jeg...

Hadde forholdsvis gamle foreldre, både gubben og jeg, .poden har nå en bestefar og en bestemor, de er begg 76... så han kommer ikke til å ha besteforeldre "i all evighet!"

Klokskap og mere til?? Hmm, lurer nå stadig på om det er ting som jeg kunne gjort "annerledes", men poden er en ok gutt på de fleste punkt likevel... Tror ikke det hadde vært så mye annerledes om jeg var 10, 20 år yngre...

Skulle gjerne vært 35, fremfor snart 45.... Men er lykkelig over å få oppleve å ha blitt mor, sån på "tampen..."