Hva skjer med barna i en slik situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg sier bare stakkars barn. Håper og tror deres far er så oppegående og kjærlig at han gjør alt som er til det beste for barna og at han glemmer denne mora en stakket stund. Hun kan jo ikke stikke av for evig og alltid.

Tror noen her hauser tingene litt opp. Dette er en vanskelig situasjon, men å lage kvalm å snakke om hvem som skal ha barna til daglig sånn generelt blir feil nå. Det viktigste er at barna har det bra i nåværende situasjon og så må moren ta til vett og løse dette sammen med barnefaren

 

 

[Anonym bruker]

Ingen her som har ment at faren skal overta barna på fulltid. det snakkes om foreldreansvar, IKKE omsorg!

 

Forøvrig syns jeg synd i barna. Faren virker tafatt og jeg ser for meg barn som om en stund bor i fosterhjem.

Hadde han tatt kontakt med advokat hadde han fått papirmølla igang IDAG ang foreldreansvar.

Du sier jo minsten har skiftet bhg allerede 4 ganger så jeg har ikke tro på at disse barna har så mye stabilitet rundt seg. En mor som nekter barna å komme hjem er ikke er stabil mor.

 

De beste lykkeønskninger for disse barna!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enige i at faren virker tafatt. Hva vet du om han har snakket med advokat eller ikke ? Som HI har skrevet lengre oppe her så har han snakket med Barnevernet og fått råd derfra. Han er ikke tafatt i mine øyne heller fortvilt over situasjonen. Når det er lange avstander er det ikke bare for far og ordne med skole og barnehage og han vil nok sikkert ikke heller at barnevernet skal overta ungene til situasjonen har normalisert seg. Er enig med deg at moren ikke virker stabil, men vi vet jo ikke grunnet til hvorfor hun er i sitasjonen som hun er i. Hun er visstnok i ett samlivsbrudd med partner men hun må jo tenke på barna det er jo det kjæreste man har.

 

[Anonym bruker]

13.00 her.

 

Kjenner en der pappaen har foreldreansvaret... og det er rett som det er han ikke holder avtaler!!! Uten NOEN konsekvenser... INGEN ramaskrik der i gården... Ikke den gang han bare stakk til syden uten å si ifra... Mor og far bor 3 timer unna hverandre, og det er mor som sitter med barna uventet i opptil flere uker av gangen... (også uten å ha fått tak i barnefar!) Grunnen til at det er far som har hovedansvaret er at barna har det veldig bra på skolen og har ett meget godt nettverk der barnefar bor. Hun hadde ikke hjertet til å ta barna ut av skolen og alle fritidsaktiviteter....

 

uansett, så skjer det ofte motsattvei, uten at NOEN reagerer!!! Jeg har snakket med skolen og begge foreldrene om dette, og det eneste far og skolen sier er at mor må være fleksibel, og kan være glad for det ekstra samværet... hun må se på det som en bonus er konklusjonen i der i gården... Også fra skolens ståsted!!! De er fleksible i hht fravær siden de vet hvordan situasjonen er.

 

 

 

[Anonym bruker]

"En mor som nekter barna å komme hjem er ikke er stabil mor."

 

Det står i tråden at moren har opplevd et samlivsbrudd og at hun nå ikke har noe sted å bo. Hvor i all verden skal barna være da? De har jo ikke noe hjem å komme hjem til.

 

 

[Anonym bruker]

Mor til barna må uansett gå i dialog med faren enten hun har bosted eller ei.

Moren jo finne seg en plass å bo. Heller fått til en overgangsløsning med faren istedenfor å stikke hodet i sanden. Hverken barn eller problemer forsvinner av den grunn.

 

 

[Anonym bruker]

Synes situasjonen virker tragisk for barna og faren . Jeg skal ikke dømme noen men en sak har alltid flere sider. Det som skurrer uansett veldig her er det at moren bare forsvinner. Man gjør ikke sånn mot egne barn.

Men en annen ting jeg reagerer på er at flere her har sagt at selv om far ikke har rettigheter som foreldreansvar o.l så har han plikter. Javel, hva med moren sine plikter ???. Skal hun ikke ha noe ansvar. Dette handler ikke om det er mor eller far som stikker av men om at man ikke tar ansvar ovenfor barn man har født til denne verden.

 

[Anonym bruker]

Dette handler kun om barna, og barnas beste. Barna har det garantert best hos faren slik som situasjonen er beskrevet her av HI. Så for skole være skole. Dette er tross alt en krisesituasjon

 

[Anonym bruker]

Ja, men en stikker ikke fra barna sine på denne måten selv om en opplever samlivsbrudd og ender opp uten leilighet.

[Anonym bruker]

1716

 

Helt enig med deg.

 

Jeg ble selv kastet ut av min x med to barn (ikke han sine) da jeg var så dum og var utro for noen år siden. Jeg hadde ikke familie utenom min x sin familie i nærheten men jeg tok barna med meg til mine "svigerforeldre" sa hvordan tingene var og de lot meg bo der til jeg fikk meg egen leilighet.

Far til barna jobbet i nordsjøen og hadde ikke mulighet å komme hjem. Jeg var der i ca tre uker. Jeg kunne ikke gjøre annet da ungene kommer først. Var ikke lett men jeg måtte gjøre det som var best for barna.

 

[Anonym bruker]

ikke rart det er krig i verden

[Anonym bruker]

Moren må ha psykiske problemer. På meg virker ikke dette som ett problem som har oppstått nå, dette må ha pågått en tid og at hun bare liksom gir opp

Om jeg hadde vært faren i dette tilfelle så hadde jeg kontaktet barnevern, morens familie, skole ja så og si alt. Man kan ikke bare gjøre som dette "ustraffet" man kan ikke bare si. Nei orker ikke mine barn mer, har det så fælt. Det er sikkert forbigående da moren ikke har det bra nå grunnet samlivsbrudd, men det er allikevel ingen unnskyldning for å ikke ha sine barn. De må jo være en stor trøst i en sånn sammenheng. Hadde ihvertfall vært det for meg.

 

[Anonym bruker]

17:16, selvfølgelig "gjør man ikke det", og det er vel ikke en vanlig ting å gjøre heller. Men realiteten er nå en gang slik at voksne mennesker av og til kommer i situasjoner der de ikke handler rasjonelt. Og da må de som sitter igjen med fornuften i behold ta ansvar så lenge.