Idag har vi hatt barnebursdag. Kunne dere sagt dette?

[Anonym bruker]

Ja, det er rart det der.....at det er 2 sider av en sak ;-)

[Anonym bruker]

Men saken er jo den samme uansett hvilken side man ser fra.

 

Det er klart man oppfører seg på besøk og man ødelegger selvsagt ikke andres ting med vilje.

[Anonym bruker]

Hehe, hvis mammaen til gutten som ødela, virkelig er her inne på DiB kan hun få et hett tips av meg, som småbarnsmor. Neste gang barnet ditt ødelegger leker, krever du at barnet går til eieren og ber om unnskyldning. Det er faktisk vanlig oppførsel og helt naturlig å lære sine barn på samme måte som "takk" etc.

 

Hilsen ikke HI

[Anonym bruker]

 

Enig med de som mener en unnskyldning hadde vært på sin plass.

Om ikek annet, så for å markere for denne gutten at slik oppførsel ikke er akseptabel.

 

Men samtidig synes jeg at den aller beste løsningen er, som nevnt langt oppe i tråden her, at du som mor tar med deg gutten din og eventuelt noen av de andre barna, og raskt lager noen nye penger, med papir, saks og fargestifter!

[Anonym bruker]

Nei, det var ikke særlig hyggelig. Ikke folk jeg ville invitert neste gang for å si det sånn! Selvfølgelig er ikke noen papirpenger noe verdi for en voksen men for et barn som bare eier lekene sine så er det klart det har verdi!

Noe som er lurt er å legge bort endel av favorittlekene når man skal ha barneburdag

[Anonym bruker]

Hadde MIN sønn gjort dette i ett selskap så hadde jeg selvfølgelig beklaget dette og tatt en prat med sønnen min og forklart at slik gjør man ikke. Han skulle også pent fått bedt om unnskyldning. Jeg hadde også erstatta pengene, eller iallefall tilbudt meg å gjøre det. Dette er ren folkeskikk... Irriterer meg grønn over foreldre som lar barn gjøre akkurat som de selv vil!

[ellen-propellen]

Nårmin eldste ble 5 år hadde vi hele 5 års gruppen i selskap.Det var 20 unger totalt.

De fikk klar beskjed om hvor de kunne leke.Mitt rom er ikke ett av de stedene! Her hadde vi ingen barn som gikk på mitt rom heller.

Det er ikke vanlig at man må låse dører til "private områder" i en barnebursdag hvor foreldrene er med! Eier dere virkelig ikke oppdragelse? Og hva lærer dere til barna deres?

Jeg støtter fortsatt HI,og for å svare på spørsmålet: Nei,jeg kunne aldri svart slik.

[Anonym bruker]

Synst faktisk at det er H.I. som har hele ansvaret her.

Det er ditt ansvar å se til barna når du inviterer dem hjem til deg - og det er ditt ansvar å passe på at noen ikke går inn på soverommet ditt. Det kan ikke forventes at en mor skal fikse dette sammen med deg.

 

Jeg synst nå at denne moren ikke svarte deg noe fint. Jeg personlig ville nok tenkt at det var bra at barnet ikke fant noen kniver e.l. ettersom du ikke hadde full kontroll på barna.

[Anonym bruker]

Jammen var det mange her som ble opptatt av at bursdagsbarnets mor er den urimelige part i denne hsitorien :-o Må si at det sjokkerer meg litt. En 4-åring som i så liten grad skjønner sosiale spilleregler og som ikke har en voksen som hjelper ham med dette - han får problemer etter hvert! Det er mulig moren til pengeødeleggeren følte seg skvist opp i et hjørne, men det å ikke engang si til barnet når alle andre hører på at dette ikke var greit og at man 1) Ikke går inn på voksensoverom 2) og henter ut leker som er lagt unna og 3) ler når det andre barnet gråter, ja det kaller jeg inkompetent atferd av den andre moren. Det kan hende at du hi også har noe å vinne på å ta det opp på en mindre konfronterende måte, men det er på ingen måte du som skal skytes i denne historien!

 

Hvis et av mine barn hadde ødelagt noe, ville jeg helt klart ha snakket med det om å være forsiktig med andres ting. 4-åringer skjønner det! Hvis han hadde ødelagt noe på jævelskap, da hadde jeg tilbudt meg å erstatte det. Noe som går i stykker i vanlig lek - da hadde jeg kanskje ikke erstattet.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg synes ikke HI skal skjemmes for at hun ønsket at dere skulle ordne opp! Uansett hva det som blir ødelagt er laget av, papir, blomster eller jern for den saks skyld, så er DET IKKE GREIT Å ØDELEGGE ANDRES LEKER!! Og er du 4 år så burde det være en del av oppdragelsen for lenge siden!!

 

Ja, det kan skje uhell, men når man står og river i stykker noe fremfor øynene på eieren og ler, ja da tyder det jo mer på morbid glede av å være ekkel med andre.

 

Og takke gudene for at det finnes et slikt forum, der man kan få luftet følelsene sine, spesielt når man ikke når frem når man forsøker "rette veien"!

[Anonym bruker]

Greit nok leker kan gå i stykker, uten det var meningen (mens de leker med de) men når et barn BEVISST ødelegger en annens leke/ting, så bør foreldrene til det barnet reagere. For det FØRSTE: et barn vet ikke verdien på en leke/ting. De vet ikke forskjell på en leke til 500 kroner eller noe til 10 kr. Neste gang kan det jo være en tv eller noe annet denne ungen bevisst ødelegger som er andre sitt? Fordi det er greit og moren ikke har reagert på det før? Man som foreldre BØR lære barna sine hva som er rett og galt, er lov til eller ikke... og bevisst ødelegge noe som tilhører andre er ikke rett...

Denne moren burde hvertfall snakket med barnet sitt om denne hendelsen, slik at dette barnet ba bursdagsbarnet om unnskyldning:ovenfor barna og foreldrene.

 

Jeg mener hvis mitt barn hadde ødelagt noe som tilhørte andre med vilje så hadde jeg beklaget meg og fått barnet mitt til å si unnskyld, og tilbydt meg å kjøpe nytt. Man skal ha (uansett verdi) og man skal lære barna sine å respektere andre sine leker og gjenstander. Slik er det.

 

En episode som en venninne av meg var borti.. Hun hadde besøk av ei "dame" med barn. Barnet til dama var 4 år, og damas barn ripet opp hele bilsiden på bilen til venninnen min! Dama bare lo, og sa jammen var jo det bra at det ikke var en ny bil venninnen min hadde! Jammen HALLO!? Et barn på fire år vet jo ikke forskjell på hva en ny bil er og en gammel, og det kunne jo like gjerne vært en ny bil dette barnet hadde stått og ripet opp. Eneste barnet vet er hva det har lært om hva som er rett og galt, ikke verdien på bilen....

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir litt sjokkert over noens meninger her inne. Ja, selvfølgelig man gjemmer unna ting man er redd for. Det ble også gjort i dette tilfellet. Hadde min sønn gjort dette, hadde jeg selvfølgelig tilbudt meg å kjøpe nye lekepenger til bursdagsbarnet. Det er rett og slett normal folkeskikk. Spiller ingen rolle om leken koster 10 kroner eller 500 kroner der altså. Og en 4 el 5-åring bør vite at man ikke gjør sånt med vilje. En ting er at ting skjer ved uhell..Jeg støtter HI i denne saken.

[Anonym bruker]

Rare svar du har fått...

 

Syns så absolutt mora skulle ha sagt noe til gutten. Han må jo lære at man ikke skal ødelegge! Hadde jeg vært mora, hadde jeg tatt ungen med på gangen, gitt han en "straff" (timeout eller whatever), fått han til å skjønne han har gjort noe galt, og forlangt han skal gå å si unnskyld til gutten, og så hadde jeg gått til mora og sagt at jeg skulle erstatte det!

[Anonym bruker]

Med den mora der skjønner jeg i alle fall at sønnen hennes gjorde det han gjorde. Dette er ille.

[Anonym bruker]

Okei.. Innledningsvis vil jeg bare si at jeg er en mann. Jeg har to småbarn selv, to gutter, og jeg så tilfeldigvis dette innlegget da min samboer lot denne siden stå oppe da jeg fant laptopen.

 

Så..

 

Jeg blir ganske paff av å se all jævelskapen som noen av dem jeg velger å kalle "fittkjerringer" her klarer å gulpe opp.

For det første blir deler av hovedinnlegget tatt ut av sin sammenheng, for så å bli vridd på slik at man kan latterliggjøre HI på feil grunnlag.

For det andre så mangler mye av "fittkjerringene" fullstendig evne til å vise empati og forståelse for alt annet enn vaskeekte penger.

Det er jo såklart denne guttens forhold til leken som er avgjørende, (jeg brukte ikke ordet affeksjonsverdi, da dere sannsynligvis ikke har fremmedordbok lett tilgjengelig) og det er fullstendig uakseptabelt at en unge fryder seg over å se et annet barn gråte over å miste sin yndlingsleke.

 

Siden dere fittkjerringer fullstendig har misforstått HI sitt poeng, så ser jeg meg nødt til å fore dere med teskje:

 

Det er hva som har blitt gjort, og ikke minst oppførselen det her reageres på, og ikke hvor mye det koster.

Når mor ikke skjønner problemet ved at eget barn ler av andres gråt og mistrivsel, da er det ikke rart andre prøver å konfrontere henne med dette. Men jeg kan forsåvidt skjønne at mor ikke forstått konfrontasjonen heller, da barn kopierer sine foreldre. Skjønner ikke barnet dette problemet i en alder av 5 år, kan sannsynligvis ikke mor heller ha evne til å forstå.

 

Beklager fittkjerringer, dere er sannsynligvis bare et resultat av deres egne foreldres materialistiske og kyniske forhold til verden rundt seg. Så dere er jo allerede unnskyldt.

At jeg velger å konfrontere dere er såklart fullstendig overdrevent av meg, da jeg sikkert hadde blitt lykkeligere av å kjøpe meg en eller annen dings fremfor å svare på den møkka dere skiver.

 

P.S.

Dere fittkjerringer kan lese dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Antisosial_personlighetsforstyrrelse

 

Denne diagnosen kan man ikke kjøpe seg vekk fra.

[Anonym bruker]

Her går det vel ikke i hvilket ansvar HI hadde for ditt og datt, hva leken kostet, men at moren her må lære gutten normal folkeskikk og selvfølgelig reagere når sånt skjer. Snakke til gutten og få han til å be om unnskyldning.

[Anonym bruker]

Hvis en mor hadde svart meg så frekt, hadde jeg faktisk kastet både henne og drittungen hennes på dør. Ikke faen om jeg hadde godtatt noe sånt i mitt eget hus.

[Ranveig R]

Eg er med HI i denne saka.

 

* Leiken var lagt vekk på eit rom der det ikkje var lov til å leike

* Så lenge foreldra er med i besøk meiner eg det er foreldra som har ansvar for sitt barn

* Ein 4-5-åring veit (eller BØR vite) at ein ikkje skal øydelegge andre sine ting med vilje. Når barnet tydelegvis ikkje veit det, er det foreldra som har feila.

* Når barnet som er på besøk i tillegg står og LER mens det øydelegg leiken til bursdagsbarnet som står og griner, er det utruleg langt frå det som eg meiner er akseptabel oppførsel

 

Hadde min 5-åring gjort noko slikt hadde eg blitt sjokkert, og deretter kjempelei meg fordi eg tydelegvis ikkje har gjort ein god nok jobb som mamma. Eg hadde beklaga, og guten min skulle sagt unnskyld, og eg hadde tilbudt meg å erstatte leiken.

 

Unntaket må vere dersom HI har lagt det heile fram på ein "dum" måte, eller om f.eks. barnet som var på besøk har ein eller annan adverdsvanske som gjorde at han faktisk ikkje skjønte at han gjorde noko gale. Eller - eg hadde nok tilbudt meg å erstatte uansett.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med poenget ditt mann, og mener også at innlegget ditt kunne vært fornuftig, hadde det ikke vært for den utrolig barnslige ordlyden din.

 

Hilsen en som ikke tidligere har svart på denne tråden.

[Anonym bruker]

*liker*

 

Er forresten "fittekjerringer" det samme som "gubbejævler" eller er det verre/bedre?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er fullstendig klar over at jeg ordla meg barnslig. Men jeg valgte ordlyden ganske bevisst for å øke sjansen for at målgruppa skulle forstå.

 

Om dem forstår er jeg allikevel usikker på, da empati ikke kan tilegnes i voksen alder

 

Mvh

Mann

[Anonym bruker]

Ha ha!! Forsøker du å diagnostisere en 4- åring med DSMIV? Snakker om å mangle kunnskaper og realitetsorientering. Snakker vi om schizotyp personlighetsforstyrrelse hos 20:42 mon tro ?

 

Antar dette er HI's mann som også ser ut til å kunne svært lite om hva som er normalspekteret i barns oppførsel i ulike aldere.

 

 

[Anonym bruker]

Også enig med HI!

[Anonym bruker]

Dette er da helt utenfor tema?

 

Hovedinnlegget reagerte på at mor ikke reagerte. Utfra informasjonen mor ble gitt er mors svar helt naturlig.

[Anonym bruker]

Mors svar helt naturlig?

 

De av dere som ikke ser HIs poeng i denne saken, må rett og slett være enormt tette i pappen.