Bryr dere dere om hvordan dere kler barna?

[Anonym bruker]

Ja, det bryr jeg meg om. SIkkert i meste laget, men jeg synes det er gøy, og babyen tar jo ikke skade av det (er også opptatt av at det er funksjonelt i tillegg til pent selvfølgelig). Jeg bryr meg ikke om prisen, hvis det er fint kan det koste 50kr eller 1000kr. Kan bli frista til å kjøpe dyre ting i blant, fordi jeg ofte faller for enkelte merketing.

 

Synes det er viktig at barna ser fine og pleide ut jeg. Det trenger ikke være dyrt, men synes det skal matche og se pent ut iallefall!

[Anonym bruker]

AMEN!

[Anonym bruker]

I overskriften står med skriften barna, men alle dere andre tyr til ordet ungen/ene..Må le litt, fordi jeg hørte engang på radioen en som terget seg voldsomt over foreldre som sa ungen i stedenfor barnet. Forskjellen på ungen og barnet, er at barnet kommer fra foreldrene, mens ungen er jo fra dyrene..Så når dere sier "ungen min kom her", så kaller dere på dyret. Mens dere sier "barnet mitt", da er det rett benevnelse. Ja den syns jeg var veldig god. Verste var, at jeg satt i bilen og kjørte. Holdt nesten på å kjøre av veien, fordi det faktisk var helt morsomt som han forklarte det.

[Anonym bruker]

Her var det en del snobberi, må jeg si! Det som virkelig betyr noe er vel at klærne er rene og hele. Og dere som dømmer andre(s barn) på det at dere ikke liker det de har på seg, har vel noen problemer med perspektivet!?

Vi voksne har ulike smaker og preferanser, det har også barna. Her i huset har vi en fireårig frøken som bare liker grønt og rocka gear og en liten bror som er veldig jålete. Selv om jeg har mine oppfatninger av som matcher eller er fint, betyr ikke det at jeg skal bestemme over dem som faktisk skal gå i klærne, så lenge det er noen lunde praktisk, eller at pappan ikke skal få kle på, fordi om han har tvilsom fargesans.

Dessuten synes jeg dere som er så innmari jålete på barna deres sine vegne er med å skape identitetsløse moteslaver som kommer til å ha liten tro på egen smak, og en liten personlig stil.

Ja til et fargerikt fellesskap, bokstavlig talt!

[Anonym bruker]

Barna mine skal ha hele, rene, pene, behagelige og funksjonelle klær. Det er alikevel ingen problem å få til både det og at farger, mønster og snitt passer sammen. Jeg forklarer jenta mi hva som ser pent ut sammen, og hun godtar det inntil videre. Ser på det som en del av oppdragerrollen å lære barna hvordan man setter sammen klær og hva som er kledlig. Er noe som må læres det også.

[Anonym bruker]

Ja, både baby og fireåringen har klær som passer sammen. Men er ikke manisk fordi om. Når de har vært hos Mormoren eller i barnehagen er det litt av hvert de kommer hjem med, og jeg får ikke hysterisk anfall av det. Men Må innrømme at jeg tenker mitt om de ungen i barnehagen som går med merkelige, slitte klær i alle varianter. Ofte går de med det to-tre dager på rad. Får meg til å lure på hvor resurrsterke det egentlig er.

 

Men når det er sagt, så er det mange barn jeg syns er stygt kledd med tegneseriefigurer og masse farger og striper, men dette reagerer jeg ikke på da det ikke går på bohemstilen eller renslighet, bare veldig veldig dårlig smak

[Anonym bruker]

Man bryr seg jo om hvordan en selv går kledd. Hvorfor fortjener ikke barna det samme?

[Anonym bruker]

Ja. Mine barn skal ikke skille seg ut. Barn kan være grusome mot andre barn

[Anonym bruker]

Jeg driter i hva poden har på seg i barnehagen, så lenge det er varmt, rent, helt og tørt. Ofte bestemmer han selv hva han skal ha på deg, med diverse merkelige resultater. På fritiden forsøker jeg å kle ham "penere", og særlig om vi skal på besøk el.l. Synes det er utrolig spesielt at du som barnehageansatt bryr deg mer om hvilke fargekombinasjoner ungene har på seg enn om hvor fornuftige klærne er. Feil jobb, kanskje?

[Gjest Balle Klorin]

Ja, selvsagt gjør jeg det.

[Anonym bruker]

Ulike smak, kanskje? Den du synes er fin synes noen andre er stygg og omvendt.

[Anonym bruker]

20.01

 

Både du og dotten på radioen er helt på jordet. På min dialekt (Nord-Norge) er det ingen som sier "barnet mitt", vi sier "ungen min". Dyrenes unger kaller vi vel helst kalv, føll, kylling osv.

[Anonym bruker]

Vi arver masse klær, så det er mye som ikke matcher her. Kunne ikke falle meg inn å kaste fullt brukbare klær som er kjempefine til barnehagebruk.

[Anonym bruker]

Uansett hva jeg kler på ungen om morran så labber han rundt i ullklærne når jeg henter ham. Ingen som får sett de "fine" klærne, så det spiller virkelig ingen rolle. Bruker arveklær i barnehagen. De er rene og hele og behagelige, og det spiller ingen rolle om han søler eller ødelegger dem.

[Anonym bruker]

Ja jeg bryr meg om klærne matcher, men ikke om merker.

Bruker lite penger på klær, de er kjøpt på salg.

Men alikevel får de ofte komentarer på at de er fine i tøyet.

Jeg er flink med farger og til å matche:)

[Anonym bruker]

Hvorfor må klærne være enten fine eller funksjonele og praktiske? Mine barn har fine klær som er behagelige og praktiske. Og noe av hver, til sitt bruk. Kler gjerne barna i joggebukser om det passer seg slik den dagen. Og hender de bare går rundt i ullundertøy, men det går alikevel ann å passe på at det matcher sånn noenlunde.

[Anonym bruker]

Ja, det bryr jeg meg om, men aller viktigst er at klærne er hele, rene og tørre alt kan ikke matche hele tiden

[Anonym bruker]

Nemlig! Det var dette som var mitt poeng. Det koster ikke noe mer å la barna se respektable ut. Kjedebutikkene har jo masse fint.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg jobber også i barnehage, og det vi voksne kommenterer av klær til ungene er når de er grapsete og skitne og lukter surt. Når de ikke er skiftet på på 3-4 dager, og når til og med skiftet i hylla har størkna primflekker *skrekk og gru*

 

Det blir også kommentert når barna ikke har det de trenger, feks ei tynn bommullslue i 15 minus.

(SELVFØLGELIG kommenterer vi det IKKE over hodene på barna)

 

Jeg syns ikke det er særlig greit at vi som jobber i barnehage skal bry oss om om klærne matcher! Ungene blir tidsnok utsatt for motepress, og noe kommer hjemmenfra. Så lenge klærne er passe store og varme er det godt nok!

 

Mitt eget barnehagebarn er åffkårs perfekt *LER*

Neida.... Gode, myke, varme, rene klær er det. Noen ganger match og andre ganger ikke.

[Anonym bruker]

Ja jeg bryr meg om hvordan jeg kler barna mine, men det viktigste for meg er at klærne er varme og behagelige. Jeg prøver å matche slik at klærene passer sammen. Jeg handler på "billig" butikkene som cubus, h&m, lindex osv så kjøper ikke dyre merkeklær

[Anonym bruker]

det værste jeg ser er når barna går i stive dongeribukser. Det er jo så ubehagelig å leke i dongeribukser. Jeg synes det er viktig at barnas klær er behagelig, de er tross alt på farten hele dagen. Synes det er tåpelig når barna blir kledd opp i merkeklær som burberry osv. som en viss blond puppe kjerring gjør med sin unge,hehe

[Anonym bruker]

Ja, 1853, hva så om det er snakkis? Mange som bare ikke bryr seg om hva andre mener. Jeg syns det er fint at noen ikke bryr seg om alle andres meninger.

 

Og dette er jo egentlig bare bagateller, det er klær på barn som er i bhg for svarte! Det blir sølt på etter to timer, eller tisset ut eller vått uansett. Er ikke galla for kongen og jeg skjønner ikke hvorfor det er så dødens viktig det her jeg.

[Anonym bruker]

Han har mye fine klær, men når han skal i barnehagen er det viktigste at klærne er praktiske. Ikke alltid det matcher, kjøper ulltøy på salg hvis jeg finner. I år har han brun krinkelull bukse, og bringebærrød ullfrotte jakke under dressen- sikkert ikke alle som synes det er pent, men han er fornøyd i myke, passelig varme klær.

Ellers går det for det meste i ullundertøy, det har han mange fine sett av, bruker av og til en kul t-skjorte over.

Om vinteren er det viktigst at det er komfortabelt, lettere å være litt jålete og tenke på farger og stil om sommeren.

 

Tenker ikke så mye over hva andres barn har på seg, men stusser når jeg f.eks ser barn med cherrox i 15 minus- det er kaldt, enten det matcher eller ei!

[Anonym bruker]

Mannen min er veldig flink å ta seg av sønnen vår, det er som regel han som kler på. Og sånn er broren hans også. Og begge er fargeblinde! Mye rare kombinasjoner, men de har da ordentlige, praktiske og rene klær som vi mammaer tar oss av, vasker og lapper huller osv. Syns det er supert å ha en mann som tar seg av poden, da får han heller gå litt rart kledd av og til.

 

Og under vinterdressen går han med ting som ikke passer sammen, det er i alle fall sikkert, også om jeg kler på. Vi handler en del brukt og det er ikke alt som passer perfekt sammen av den grunn heller.

[Anonym bruker]

Men for at Far eller bhg skal ta på ungen stygge klær, må jo noen ha kjøpt de stygge klærne. Hvorfor?