Skuffet over kjønn...

[Gjest SweetMommy <3]

Du skriver:

Ser at spesielt "guttemammaer" blir provosert, og får piggene ut. Kanskje det er litt sårt punkt for dem?

 

først av alt så er det ikke det som er et sårt punkt, men at du skriver at det er TAP, det er et sårt punkt for mangen som har mistet et barn, når du mener det er samme følelse du har fordi det er en gutt så vet du virkeligen ikke hva du snakker om.

 

Du skriver:

Selvfølgelig elsker jeg den første sønnen min over alt på jord, og ville aldri ha byttet han bort mot noen! (Dette sier seg selv, så er egentlig dumt at noen stiller spørsmålstegn med det!)

 

wow,du syns det er dumt at vi lurer på det? hvorfor? det er jo ikke så veldigt rart når du ikke vil ha gutten i magen fordi han er GUTT.

 

Jeg håper du kan få hjelp med dette sånn at du slipper gå å må dårligt, men syns du kan formulere deg bedre neste gang, før jeg håper du skjønner hvorfor jeg blir provosert av ditt inlegg.

[teppet]

Jeg sammenligner på ingen måte mitt tap med å miste et levende barn slik du har gjort! Håper du får hjelp til å takle din sorg du også, for du virker veldig bitter. Håper det hjelper deg å sparke folk som allerede ligger nede!

 

Jeg fatter ikke hvofor du i hele tatt er så ivrig med å følge med på denne tråden. Jeg spurte etter råd fra folk som har vært oppe i samme situasjon som meg. Det har tydeligvis ikke du!

 

Folk må gjerne være uenige, men synes vi bør være saklige og behandle hverandre med respekt!

 

 

[Gjest SweetMommy <3]

du mot sier jo deg selv fordi nå skriver du at du ikke sammenligner det med å miste et barn men det gjør du jo når du skriver at det følels som et tap...

 

Du mener jeg trenger hjelp...wow du er nå den siste som burde uttale seg om den saken...

 

du skriver at vi burde vara saklige og vise respekt, men du har jo ikke gjort noe av det når du har skrivit dette inlegget til meg...

 

skriver at jeg trenger hjelp fordi jeg er bitter,du vet ikke hva du snakker om.

 

å nei jeg har ikke vært i din situasjon fordi jeg er veldigt gla for mine 3 gutter.

 

Lykke til!! håper du klarer komme over skuffelsen og innse at du faktiskt er veldigt heldig.

 

 

 

[Gjest Mammantil2prinser]

Jeg husker da jeg fikk vite at jeg skulle ha en gutt da knakk jeg sammen å gråt som en baby, fordi jeg hadde alltid sett føre meg den lille jenten min. Men altså dette varte bare i et par dager så fikk jeg ny innstilling og forberedte meg på ein liten prisn istede. Jeg tror det er noe nesten alle gjør en gang iblant, forestiller livet sitt med små barn i et eller begge kjønna!

Men nå når jeg ser på den smilende lille gutten min på 5,5 mnd ville jeg ikke ha byttet han mot noe annet i verden.

 

Det er da jeg kjenner forbannelsen komme av å lese innlegget ditt! Det er jo bra du opner deg såpass å faktisk våger å skrive det som i min mening er så umenneskligt og urettferdigt mot ditt ufødte barn. Men da må du tåle å høre hva folk mener også.

 

Du har en gutt og en jente, hva så om gutten din blir så mye eldre!! Du har blitt velsignet med to flotte barn og nå enda et!! Du bør tenke litt positivt på det istede. Heller tenke på den lille jenta du har som blir den eneste jenta. Da kan du heller dolle ekstra med henne å du å hun kan få et nær forhold som bare er deres!

 

Men ja, når jeg leser dette du skriver her kunne jeg ikke la være å få tårer i øynene! Du har selv valgt å bli gravid ikke gutten du bærer og han fortjener å få en mor som ønker han.

 

Jeg kjenner og har vert borti sånne som trolig har sittet med mange av de følelsene du legger ut her, å jeg kjenner jeg blir redd. For det jeg har opplevd da har ikke endt særligt bra!!! En liten stakkarslig gutt som ikke er ønsket har måttet bote for dette! Han har kommet til en mor som istede for å elske han ubetinget å latt sin skuffelse og sitt sinne gått ut over denne gutten! Jeg sier ikke dette er noe du er egnet til FOR ALL DEL, men jeg sier bare at det du skriver her har jeg vert borti før og det skremmer OG sårer å måtte lese!!

 

Håper bare du kommer til ditt rette igjen. DU har valgt å bli gravid, DU visste at det var en stor kjangs for å få en gutt så DU må ta konsekvesene for dette. Og da faktisk tenke på den lille gutten i magen som trenger moren sin!

[tre små knotter]

Har to gutter fra før, et svangerskap der vi mistet en jente. Gravid igjen nå, jeg håper bare vi får et friskt barn, så får det bli gutt eller jente. Samme hva. Bare hun eller han er frisk.

[3+et lite nurk]

Det er litt forskjell å bli litt overrasket og trenge tid til å omstille seg til å få en gutt istedenfor ei jente som man trodde og på DETTE: (sitat)

 

" Er er sorg over jenta jeg aldri får. Magen vokser og jeg kjenner liv. Likevel skulle jeg ønske jeg ikke var gravid m denne gutten. Ville heller bare hatt to barn da. Føler meg helt grusom. Ser bare mørkt på alt nå."

[3+et lite nurk]

Nå har jeg til min store forskrekkelse lest alle innleggene på denne tråden. Finnes det virkelig så mange syke mennesker der ute?. Ser ikke mennene deres at dere rett og slett ikke burde få barn. Dere ER jo barn. Dere tenker jo som barn. Nesten som dere snakker om rød eller blå lue. Herregud. Skam dere og tenk dere litt om. Det er virkelig trist å lese statistikker over barn som ikke har det godt hjemme, som ikke får den kjærligheten de fortjener, men det overrasker meg ikke når jeg leser innleggene deres. Jeg rystes over at man kan skrive en slik tråd og i tillegg få en haug med støtteerklæringer.

[♥ Mamma Mia ♥]

Jeg tviler ikke ett sekund på at når babyen kommer til verden så blir han elska like mye som en hun ville blitt. Preferanse over kjønn er vel neppe en av grunnene til at det fins barn som ikke har det noe godt...

[*Lillevennen*]

Hvorfor skal de fleste vite kjønn på forhånd? Jeg var veldig glad for å bli gravid og tenkte ikke så mye på dette med kjønn i begynnelsen. Men etter hvert fikk jeg nok en eller annen form for svangerskapsdepresjon. Jeg ønsket meg veldig jente og kunne ikke se for meg en gutt. Det var ikke godt. Til slutt var jeg likegyldig til hele svangerskapet. Vi ville ikke vite kjønn på forhånd. Men da ungen ble født og kom på brystet mitt var jeg utrolig glad. Og jeg ble spesielt glad da jeg fikk vite at det var en jente. Men nå tror jeg ikke at det hadde spilt noen rolle. Vi ønsker oss flere barn, men om det blir gutt eller jente spiller ingen rolle. Man blir jo så glad i ungen sin, for det er jo UNGEN sin.

 

Til deg som hadde dette innlegget, så kan jeg godt forstå deg at du ønsker deg jente. Men kanskje det vil hjelpe deg å snakke med noen som du stoler på. Har du et godt forhold til din jordmor så kan det være lurt å snakke med henne. Jeg tror ikke du er alene om å ha disse følelsene, men det er ikke så mange som tør å fortelle det til noen. For det er litt tabu å ikke skulle være glad i det barnet man venter, når man er så heldig å kunne få barn. Når det handler om dette med kjønn, se bare til kina. Der er det opplest og vedtatt at det bare er ett kjønn som er ønsket. Synes det er helt forferdelig. Et lite uskyldig barn som ikke har bedt om å komme til verden. Jeg forstår at du har det vondt og vanskelig nå, men jeg er helt sikker på at du blir like glad i dette barnet som de to andre du har. Men det kan hende det vil ta tid. Ikke forvent at det skal skje med det samme. Av og til må man ta tiden til hjelp.

 

Ønsker deg lykke til

[Kjærlighet <3]

Jeg kan ikke annet enn å sitere SweetMommy<3 sitt innlegg.

 

Å få ett annet kjønn enn en hadde forestilt seg eller ønsket seg er IKKE ett tap. Å miste barnet sitt derimot, det er TAP.

Vi mistet vårt tredje barn, ei lita jente for litt over 2 år siden. Fra før hadde vi ei jente og en gutt.

 

Ikke lenge etterpå ble vi gravide igjen og var så utrolig heldig at vi fikk en sprell levende liten guttebaby<3 Nå er jeg gravid igjen og alt som betyr noe er at vi skal få lov til å være så heldige å beholde barnet. At søskenene ikke skal oppleve enda engang å miste ett søsken.

 

Det er sto forskjell på å kjenne på skuffelsen som går over etter en dag eller to, og å bli deprimert og ikke ønske at en var gravid pga kjønnet på vidunderet i magen.

 

 

[Lille-Pernille]

Enig med deg Askepott!

 

Når HI skriver at hun heller ville nøyd seg med de to barna hun allerede har enn å få det tredje fordi han er gutt så tror jeg det er noe alvorlig galt med vedkommende.

At flere støtter henne og nærmest normaliserer noe så galt synes for meg å være et mysterium!

 

Reaksjonsmønsteret er langt ifra normalt!

[katrineev]

jeg kan forstå HI til en viss grad. jeg også har ønske om kjønn. men kommer nok ikke til å kalde det et tap hvis det blir motsatt.

det viktigste er jo at barna blir friske og det tror jeg også HI ønsker.

det må være lov ha ønsker om kjønn på barna. jeg kjenner ei jente som har det motsatt. hu ønsker seg IKKE jente og det ser ut som hun får det.

jaja. slik er det. vi må ta imot det vi får. men også få lov å bruke litt tid å venne oss til det hele

[Ster IL]

Å ønske seg en jente er litt anderledes enn å ønske at en ikke er gravid når en skjønn gutt ligger i magen.

 

Jeg vil også ha meg frabedt å være en guttemamma med piggene ute, jeg har gutter ja, verdens herligste, men også verdens beste jente:-)

 

Tepper går LANGT over normalen.

Støtter forøvrig SweetMommy<3 fullt ut.

[Reese]

Trodde aldri jeg skulle ha interesse av å lese dette innlegget engang, men nå er det gjort i de sene nattetimer!

 

Du skriver noe om respekt.. Etter å ha lest alt dette, så kan jeg ikke lenger respektere det mennesket som har slike holdinger til noe så fantastisk som en graviditet!

Guttemammaer? Vell, jeg er jente mamma til straks 2, og jeg kan ikke fatte at NOEN kan føle skam over kjønnet de venter.

Jeg blir rett å slett på gråten av innlggene dine og håper for gudskyld at du tar til fornuft.

Å få barn er en velsignelse, men noen fortjener det ikke!

 

All medfølelse til gutten du har i magen!

 

Signerer forøvrig andre aktive motstandere av deg!

[sisten]

Du burde henvises til psykolog snarest.

[Gjest SweetMommy <3]

sliter i mål: Takk for det=) tror desverre ikke at alle skjønner alvoret med situasjionen, fordi det er ikke normalt det hun skriver og jeg blir rett og slett skremt over at hun får støtte i det hele tatt...

 

 

[teppet]

Slik jeg føler er heldigvis ikke normalen. Det er likevel ikke uvanlig... På nettsiden ingender.com har jeg lest om flere som er i samme situasjon. Der er det mer seriøse forum der folk i samme båt støtter hverandre. Virker som det er filter for hva som aksepteres av tilbakemeldinger. For dere som er i samme situasjon som meg, anbefaler jeg disse sidene.

 

[Gjest En til 2011 <3]

Jeg må si jeg er engstelig for hvordan gutten du har i magen vil få det når han kommer ut..... Nesten som man begynner å spekulere om du er kompetent til å ta deg av han, når du allerede i svangerskapet har negative følelser mot å få en gutt ? Håper du oppsøker hjelp før ungen kommer ut, så du er i stand til å ta deg av han.Hvis ikke, gi han til noen som kan. Ingen barn skal vokse opp å ikke bli elsket, bare pga feil kjønn!!

 

Teppet, dette er ikke normale følelser du sliter med. Søk hjelp,det er et velment råd!! Du trenger å endre tankemønsteret FØR gutten din kommer..Ellers får ikke gutten din noe fin oppvekst

[Gjest]

Synes rett og slett at du virker veldig umoden i tankegangen din. Det at du har gjort ditten og datten i 2 år for å få en jente sier litt. Ingen med litt vett tror at kjærringråd = fakta.

 

[Erle85]

Nå har jeg ikke lest de andre tilbake meldingene du har fått, men synes du høres egoistisk ut...

 

Jeg har hatt ønske om barn i 3år, vært aktiv prøver fra mai 09.. Ingen spire ennå, jeg ville vært evig takknemmelig om jeg bare var så heldig å bli gravid med et sundt og friskt barn.. Er vel det som teller noe??

[Ster IL]

Hjelpes er det flere av dere "teppet"?

Du har to barn, og klarer ikke å se verdien i barn uansett kjønn?

Det med at du får mindre kontakt med gutter?? Merker ikke det jeg som sitter med to gutter og ei jente så høres rart ut for meg.

 

Skal vedde på at de på det andre forumet aldri har opplevd vanskligheter med å få barn, eller enda verre å miste et barn.

 

Blir en gravid og føder et barn som er friske er en kjempeheldig.

Kjønn er helt ubetydelig!!

 

Jeg prøvde å få barn i 12 år, da jeg endelig ble gravid ville jeg ikke vite kjønn ville ha det som prikken over i`en ved fødsel.

 

Håper for guttens del at du søker hjelp. Ikke bare at de på et annet useriøst forum støtter deg. Ja, jeg sier useriøst de har aldri opplevd motbakke.

Hva hjelper det gutten din?

 

 

[ViVenter*15/07/11-Nora*]

Skremmende at dere med disse tankene samles på et forum og gir hverandre backup på at dette er normale tanker!!!

 

Dette er ikke normalt. Det er sykt. Du må jo snart våkne opp og se hvor syke tankene dine er???

 

SØK HJELP!