Skuffet over kjønn...

[teppet]

Jeg er gravid og skal ha gutt. (Har jente og gutt fra før.) Hadde utroooolig lyst på jente denne gangen. Har prøvd å bli gravid m jente i to år nå ved å bruke div. råd funnet på nettet. (Sex før el, kalsium, stilling osv.) Da jeg fikk vite det ble gutt, fikk jeg en kraftig depresjon. Kan dessverre ikke for at jeg føler slik jeg gjør, og skuffelsen over at jeg føler slik jeg gjør, gjør alt enda vanskeligere. Er er sorg over jenta jeg aldri får. Magen vokser og jeg kjenner liv. Likevel skulle jeg ønske jeg ikke var gravid m denne gutten. Ville heller bare hatt to barn da. Føler meg helt grusom. Ser bare mørkt på alt nå. Er det noen som har vært gjennom noen lignende, og har noen gode råd å komme med? Hadde satt utrolig pris på det!

[Snart 3 vakre prinsesser]

Jeg tror de fleste har ett ønske om det ene eller andre kjønn uansett hva de sier. Personlig syntes jeg alle må få ha de følelsene de har om de bare bearbeider de til babyen kommer. Når det først synker inn vil du sikkert ikke tenke tilbake du hadde de tankene.

Personlig ville jeg gjerne ha en jente til. Uke 12 sa han det ble gutt. Har nå funnet ut han tok feil blir en prinsesse til. Ble veldig gla men jeg merker jeg nå syntes det nesten var litt trist det ikke ble han jeg hadde blitt vant til tanken på etter de ukene jeg trodde det ble gutt, Så jeg tror nok innerst inne det viktigste for oss alle det blir en frisk flott baby unasett kjønn. Masssse lykke til med gutten i magen.

[RockMyWorld]

Dette må være fryktelig vonde følelser å kjenne på. Jeg har ingen råd å komme med, men tenker som så at når prinsen er født kommer han til å bli den eneste her i verden du kunne tenkt deg :-) Det er mange hormoner ute å løpe når man er gravid, og da oppleves jo alt så sterkt. Lykke til videre i svangerskapet!

 

[teppet]

Takk for fine svar.......

[Tieran]

Må først si at du er utrolig tøff som tør å sette ord på følelsene dine )

 

Det er mange som føler det slik, uansett hva de sier til andre (som hun over her nevnte).

Jeg personlig ser ikke noe galt i å ønske seg et kjønn foran et annet, men samtidig kan man ikke velge vekk det som kommer.

Jeg har tidligere hatt mye lignende tanker (har en jente og en gutt selv).

 

Det eneste rådet er vel ærlighet. Noe du allerede gjør )

Vær ærlig ovenfor deg selv og evt samboeren din. Prat om det med ham. Og evt andre som du stoler på ikke vil dømme deg eller blåse det av.

Kjenn litt på sorgen over "tapet av jenta" og få en avslutning på henne.

For det -blir- en slags sorgreaksjon.

 

Etter det er det viktig at du begynner å forberede deg på en gutt.

For denne lille gutten er helt uskyldig og uvitende om ditt ønske. Han skal selvfølgelig ikke lide for dette. (Jeg mener ikke at det er din ubevisste hensikt!)

Men jobb med å finne positive ting ved en liten guttebaby og en voksende gutt med mye fart og futt i )

Kanskje en liten skøyer som liker rampestreker og putter salt i kaffen din, eller en liten gutt som elsker å lære og er kunnskapstørst )

 

Ha ikke dårlig samvittighet!

Du har fortsatt tid til å snu tankegangen din slik at du kan glede deg over denne lille som du bærer og som er så avhengig av deg.

For i værste fall vil du ta med disse følelsene videre og det kan føre til fødselsdepressjon. Noe som er helt forferdelig. Hadde det selv med sistemann og det var grusomt, både mens det sto på og når jeg tenker tilbake på det.

 

Ønsker deg masse lykke til og frie tanker som kan nyte graviditeten og et nytt lite liv )

[teppet]

Takk for nok et fint svar.

[ALIICE]

Ser du har fått mange hyggelige og medfølende svar her oppe, mitt svar er kanskje ikke så hyggelig

 

Jeg ble ganske sjokkert faktisk når jeg leste innlegget ditt. Greit nok at man skal være ærlig med sine følelser, men av og til kan det bli litt mye.

 

Du har to barn fra før, en jente og en gutt. Så får du beskjed om at nr 3 er gutt, og du går inn i en depresjon?!?

 

Dette høres dersverre ikke normalt ut, og jeg tror du bør søke hjelp hos psykolog ol. Dette sier jeg IKKE for å være slem, men tror oppriktig du trenger hjelp!

 

 

[Gjest Mentha♥ er fødeklar!♥]

Jeg har faktisk hatt lignende tanker selv... Ønsket meg veldig en jente, og siden det bare er jenter i familien så langt så var jeg overbevist om at jeg skulle få det. Hadde navn og alt klart. Så fortalte legen i uke 15 at det var en gutt (etter kromosomtest), og jeg kjente jeg ble skuffet, for (i mitt hode tenkte jeg akkurat da) gutter er jo så mye vanskeligere enn jenter! De er egenrådige og de er opprørske bøller som ikke hører på noen. Ja, det var irrasjonelle tanker, men jeg klarte ikke hjelpe for det. Jeg gråt og fortalte mannen at jeg helst ville hatt en jente, siden de var både roligere og søtere (igjen, irrasjonelle tanker i et gravid hode), og jeg ville ikke ha en potensiell sprøytenarkoman eller alkoholiker, konemishandler, you name it.

Mannen var heldigvis veldig forståelsesfull, og han lot meg bare rase ut det jeg ville, noe som gjorde veldig godt for meg! Og det gikk heldgivis ikke mange dagene før jeg begynte å tenke i andre baner. Jeg kjente at jeg begynte å glede meg over det lille livet, og at det i bunn og grunn ikke er kjønnet som har noe å si for hvordan barnet blir. Det gikk opp for meg at det ER faktisk et mirakel, uansett hva det blir, og at mitt største ønske var at denne lille krabaten skulle være frisk når han ble født (vi har vært til utredning for mye forskjellig gjennom hele graviditeten). Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn den lille gutten i magen (i uke 38 nå), og gleder meg masse til å få møte han

 

Jeg skjønner det som at du har det endel tøffere enn meg, men jeg synes det er utrolig bra at du får satt ord på følelsene dine. Det er en god start til å få bearbeidet de! Jeg har ikke snakket med noen om mine negative følelser, annet enn mannen, men det var mitt valg. Jeg ville ikke at noen jeg kjenner skulle kunne "ta" meg på det siden, at jeg egentlig ikke ville ha gutten min, men en jente. Hadde det ikke gått over av seg selv ville jeg tatt det opp med jordmor, som jeg har veldig godt forhold til.

Har du forsøkt å snakke med jordmor eller legen om dette? Finn noen du stoler på, som du føler deg komfortabel med, og som du nødvendigvis ikke kjenner så godt ellers, som du kan "ventilere" til. Venninner (etter min erfaring) forstår ikke nødvendigvis hva man snakker om og kan fort synes det høres grusomt ut. Derfor liker jeg å snakke med mer "fremmede" om sånt, som har taushetsplikt. Men jeg tror det er viktig at du får snakket med noen om det.

 

Ønsker deg masse lykke til videre, og sender en god klem! Det er tross alt et fantastisk lite liv du har i magen. Han kommer til deg, han vil elske deg betingelsesløst, og du kommer til å bli like glad i han som dine andre barn

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Fint med noen som er ærlige med sine følelser/tanker. All støtte til deg:)

 

Har selv jente fra før av og av en eller annen grunn hadde jeg innstilt meg på at det på ny kom en jente. Mavefølelsen var veldig sterk. Er ganske intuitiv som person. Så jeg stolte på meg selv...

 

Jeg fikk tilslutt beskjed om at dette ble gutt og jeg må innrømme at jeg på et nivå ble skuffet...ikke nødvendigvis fordi det er så forferdelig å få en gutt, men det er noe med hvordan man INNSTILLER seg. Tok meg laaaang tid før jeg i det hele tatt klarte å se på og å kjøpe guttetøy, for JEG skulle jo ha en jente til....

 

Etter noen uker med litt "mental omjustering" så er jeg helt klar for gutt! Unner mannen min en gutt, og tenker at det skal bli gøy å prøve meg på en liten gutt. Har som sagt en jente fra før av som er veldig pappajente, kanskje denne blir en mammagutt...

 

Håper du har noen du kan snakke ærlig med, en nær venninne, evt. jordmor.

 

Lykke til!

[Ster IL]

Signerer 11:48 fullt ut.

[solskinn1980]

Det er mange som virkelig prøver åbli gravid uten å lykkes og her sitter du og er velsignet med tre barn så er du missfornøyd med kjønn? Kanskje graviditeten har gjort deg deprimert generelt, og at kjønnet ikke har noe å si på at du er deprimert?

[Gulltopp&Lillebjørn]

 

En ting jeg reagerer på i innlegget ditt er at du sier : " jenta jeg aldri får"... men du har jo en jente ?

 

Var du like deprimert da du gikk gravid med den andre gutten din ? For jeg er helt overbevist om at du ikke ville byttet bort gutten din mot 1000 jenter.. og det samme kommer til å gjelde denne gutten du får nå!

 

Jeg fikk nettopp selv en gutt.. og selv om jeg alltid har likt tanken på å ha en jente, så ville jeg aldri aldri aldri hatt noe annet barn enn den gutten jeg har fått! Jeg aner ikke hvorfor jeg har ønsket meg jente engang.. gutten min er jo så perfekt Ingen jenter kunne vært bedre...

[Gulltopp&Lillebjørn]

 

En ting jeg reagerer på i innlegget ditt er at du sier : " jenta jeg aldri får"... men du har jo en jente ?

 

Var du like deprimert da du gikk gravid med den andre gutten din ? For jeg er helt overbevist om at du ikke ville byttet bort gutten din mot 1000 jenter.. og det samme kommer til å gjelde denne gutten du får nå!

 

Jeg fikk nettopp selv en gutt.. og selv om jeg alltid har likt tanken på å ha en jente, så ville jeg aldri aldri aldri hatt noe annet barn enn den gutten jeg har fått! Jeg aner ikke hvorfor jeg har ønsket meg jente engang.. gutten min er jo så perfekt Ingen jenter kunne vært bedre...

 

Ville vurdert å snakke med jordmor om svangerskapsdepresjon, hvis jeg var deg!

[babygirl<3]

Kan jeg bare spørre om hvorfor alle ønsker seg jente??

 

Jeg hadde mest lyst på gutt - antakeligvis fordi jeg har aldri kjent så mange småjenter oppigjennom, og kun har sittet barnevakt for gutter. Har aldri skifta en jentebleie i hele mitt liv!! Men allikevel, jeg tenker at gutter er som regel enklere enn jenter; de er lettere å håndtere på mange måter, synes jeg... jenter er veldig bestemte og ofte litt mer utspekulerte enn gutter (selvom det selvfølgelig ikke gjelder alle..) Jenter er generelt mer slitsomme, synes jeg. ihvertfall i forhold til de jentene og guttene jeg har "opplevd"/møtt.

 

Nå skal jeg ha jente da :) og gleder meg kjempemasse til det! Selvom det blir rart, begge søstrene mine har gutt og har som sagt ikke vært vant til små jenter før.. Blir mange nye utfordringer for min del, bare fordi det blir jente og ikke gutt. Gutt har jeg MANGE fine navnideer til, finner ingen fine jentenavn jeg virkelig elsker. Men at babyen min er frisk, og har det bra i magen min og kommer til å ha det bra videre i livet - så er det alt som betyr noe for meg. Jente eller gutt! Barnet blir like høyt elsket uansett kjønn...

 

Personlig, så synes jeg at du skal prøve å glemme kjønnet en liten stund. Bare tenke at det er en vakker baby i magen din, som er frisk og har det bra! Gutt eller jente, som kommer du til å bli like glad i barnet ditt som du hadde vært om det var motsatt kjønn. Du elsker vel ikke dattra di noe mer enn sønnen din som du har fra før?

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig, når jeg først fikk vite at det var "feil" kjønn enn jeg forventet, så ble jeg veldig satt ut. Visste ikke helt om jeg skulle le eller grine.. Men nå kunne jeg ikke vært lykkeligere

Bruk litt tid på å ta vare på deg selv fremfor å gruble over alle "what if's"a, kjøp nøytrale babyting, skjem deg selv litt bort med kanskje en massasje eller noe du liker, kanskje en spaweekend med en god venninne? Eller gå virkelig inn for at det her er en nydelig guttebaby, og ta helt av med å kikke på kule gutteting! det er MASSE positive ting med gutter, og i og med at du har en sønn fra før av regner jeg med at du er fullt klar over det

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg snart, for det er ikke noe greit å føle det sånn! Prøv å tenke positivt ihvertfall klem til deg!

[Gjest SweetMommy <3]

Jeg skjønner ikke helt ditt innlegg? av samme grunn som noen andre hadde skrivit her opp: "jenten jeg aldrig vil få" du skrev jo at du har en gutt og en jente fra før, så hva mener du med jenten jeg aldrig vil få"?

 

???

[teppet]

Takk for mange svar. Det har faktisk hjulpet litt... Og takk både til dere som støtter OG dømmer. Setter pris på at folk er ærlige. Med "jenta jeg aldri får", mener jeg den jenta jeg har prøvd å lage i to år. Den ANDRE jenta jeg har drømt om; en lillesøster til min kjære datter. Alle som er så heldige å ha en søster vet hvor mye det betyr. Når du i to år går og planlegger og drømmer om en liten jente til, føles det som et tap når babyen viser seg å være en gutt - for da får jeg aldri den ANDRE jenta jeg drømte om. (4 barn er nemlig uaktuelt.) Det er mer skuffelse over jenta jeg ikke får, enn skuffelse over gutten jeg får.

[hm hm]

Synes det faktisk er litt skremmende å lese at du har gått rundt i to år og trodd at du selv kan planlegge hvilket kjønn du får.

 

Jeg har to gutter og vet ikke hva jeg får denne gangen, men jeg blir provosert over at alle rundt meg antar at jeg nå er gravid igjen kun for å prøve å få ei jente. Jeg går rundt hver dag og bekymrer meg for om barnet er friskt, og tenker faktisk ikke på kjønn...

 

Kjønn har man ikke mulighet til å påvirke desverre, og dersom man går rundt i flere år og tror man har så stor innflytelse, så forstår jeg godt at du ble deprimert når du oppdaget at dette ikke var tilfelle. Jeg ville også tatt en samtale med jordmor evt. psykolog om dette hvis jeg var deg, slik at du kan legge skuffelsen bak deg og glede over en forhåpentligvis frisk og velskapt liten guttebaby:)

 

 

[Gjest SweetMommy <3]

Jeg vil ikke vara frekk men du burde helt ærligt ikke prøve få barn viss du bare vil ha en jente for det er jo helt tragiskt at du faktiskt er gravid med en gutt nå som du ikke vill ha...

jeg må jo bare få si at du må virkeligen trenge hjelp fra en psykolog innen denne gutten kommer, sånn at han faktiskt får en bra start på livet selv om du ikke ønsker han.

 

Jeg venter min tredje gutt nå, jeg har en her hos meg på 2 år og en i himmlen som ikke fikk stanna hos oss. Jeg syns bare det er så otroligt vondt å høre at du ikke vil ha den her babyen pga. at det er en gutt,

Tror du hadde sett ting veldigt anarledes viss du hadde mistet denne gutten du venter nå, da hadde du skjønt hvor tåpeligt det faktiskt er.

 

 

Håper i vart fall at du får hjelp sånn at gutten din får en mor som han fortjener.

Lykke til!!!

[3 gutter og venter prinsesse]

Jeg må bare få lov til og si at du er utrolig HELDIG som har fått en jente...... Jeg Har et ønske om en liten tulle , noe jeg nok aldri får oppleve men ville aldri byttet bort de tre nydelige guttene jeg har eller den lille gutten i magen. Alle ønsker seg nok en av hvert kjønn men ikke alle er så heldige. Tenk på oss som aldri får oppleve dan drømmen....

[AO3]

Jeg tror også at du burde snakke med psykolog e.l. om dette... *klem*

[Ster IL]

Er det ikke fantastisk at gutten din får en bror da? Burde telle like mye det.

 

 

Gikk i 2 år og lengtet etter jente, jeg gikk i 12 år å lengtet etter barn.

Søk hjelp, dette er ikke normalt.

Får vondt av begge guttene dine.

[ViVenter*15/07/11-Nora*]

Jeg syns du er tøff som er så ærlig om følelsene dine, men jeg må ærlig innrømme at jeg er litt i sjokk nå. Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at kjønn er det som er avgjørende for i hvilken grad du ønsker dette barnet eller ikke. Og i løpet av 2 år må du da han funnet ut at det bare er en masse MYTER om hvordan du kan få det eller det kjønnet?

 

Jeg regner med du er klar over at du påvirker babyen i magen med alle de negative tankene dine? Søk hjelp, er mitt råd. Det er sikkert en jordmor som har vært borti denne form depresjon før.

 

Ønsker deg masse lykke til, og håper du får sortert tankene dine og tar til fornuft.

[3+et lite nurk]

Stakkars din ufødte sønn sier jeg. Og det høres ikke akkurat ut som du likebehandler de to barna du har heller. Jeg er helt enig med de som foreslår psykologisk hjelp. Jeg håper du får den hjelpen du trenger, for dette er ikke bra. Det er du som har valgt å få barn. Det er ikke din ufødte sønn som valgte deg. Håper du har en mann som kommer til å ta vare på guttene dine, for det virker som du favoriserer datteren din. Fy skam!!

[Elviraen]

Jeg velger å ikke ha en mening om hvor vidt du burde søke profesjonell hjelp... da det kan være at det er nok i seg selv å få "tømt" seg her inne..... MEN jeg må si at jeg føler meg MEGET spesiell etter å ha lest alle disse innleggene,..... Vi har en gutt på 1 år og i magen ligger lillebror!!!! Jeg trodde det var jente, men etter en veldig tydlig ul var det gutt uten tvil og det tok meg ett minutt å omstille meg, og gleden er like stor over det friske barnet uansett kjønn......får jeg to friske gutter nå, skal jeg ikke ha fler, jeg hadd nok syntes det var trivelig med en jente også, men må innrømme at jeg trives allerbest med tanken på at det er en gutt!! Det er absolutt ikke et must med en av hver, og dessuten kjener jeg alt for mange som ikke kan få barn, til å i d heletatt la meg gruble over slike små bagateller......

 

Jeg synest du skal stille deg dette spørsmålet; er jeg en like god mor for en gutt som for en jente? hvis svaret er JA skal du bare bruke tiden din på å finne "fordeler" med en gutt, enn å tenke på jenta du ikke fikk.....

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg spør igjen : Følte du deg skuffet over den første gutten du fikk ? Du ville vel ikke byttet ham bort i en jente ? Du elsker jo han like høyt som jenten du har ? Så du vet jo at du vil elske gutten din..

 

jeg synes også det er skremmende at du har gått rundt å planlagt en jente i to år, og faktisk trodd at du kunne bestemme det selv.. Men jeg håper du får hjelp hos noen.. før sønnen din blir født!

 

Og som en annen her sier.. Hvorfor er det ikke like flott at gutten din får en bror ? Det er kos med to søstre, men det er jo like gøy med to brødre ? Tenk så mye kos de får sammen.. Kan du ikke tenke så langt kanskje ?