Andre som synes at mange gravide er overparanoide? :P

[babygirl<3]

Skulle jo nesten trodd at graviditet var en sykdom - så mye som folk går ut i tidlig permisjon eller sykemeldes for alt mulig nå for tiden og hvor fælt mange synes det er å være gravid! Man skal ikke løfte, man skal ikke spise ditt og datt, man skal ikke gjøre sånn eller sånn, alt er fy og ingenting er riktig uansett hvordan man vrir og vender på det.. Er det bare jeg som synes det blir litt for dumt?

Man skal jo glede seg over gullet i magen - ikke tenke og fokusere for mye på hva som kan være farlig og hva som kan være galt! Man skal jo ikke utsette seg selv eller barnet for særiøst helseskadelig ting, men ærlig talt...

Før i tiden sto høygravide damer å jobba på gården omtrent til dagen de fødte, uten å klage! Nå sykemelder folk seg bare de ser "pluss"tegnet på graviditetstesten, fordi de er redde for at noe skal skje og for abort osv? Særiøst, det er mange slappe damer her i verden altså! Det er jo litt morsomt også da, men på en anna side, tenk hva slags innvirkning man får på barna sine; hvis man i utgangspunktet tror man er syk bare fordi man er gravid? Man vil da sette et godt eksempel, eller? Selvfølgelig er det mange tøffe damer også, og det er mange som gjør ting de kanskje burde prøve å la vær under en graviditet - men å løfte litt feks burde jo ikke gjøre noe. Hvor mange av dere har vel ikke gått å bært på 2-3 kanskje tilogmed 4åringen sin mens dere hadde en liten til i magen da?

Man skal være forsiktig , ikke det jeg sier, men det er vel forskjell på forsiktig og paranoid?

[Mrs Bad enkelt og greit]

Tja, du har det tydeligvis ikke så vanskelig du da. Jeg sleit med bekkenløsning og hypermesis i forrige svangerskap og nå sliter jeg så fælt med bekkenløsning at jeg klarer nesten ikke å gå. Derfor er jeg sykmeldt. Jeg er enig i at det er mange som er hysteriske men det er som regel de som har mistet flere ganger eller som har hatt problemer med å bli gravid som er det. Og dette gjelder faktisk det viktigste i livet, nemlig barnet ditt. Man vil da ikke gjøre noe feil.

 

[sprudle79]

Tror du må slå opp ordet paranoid før du bruker det altså...

 

Jeg kan i noen riktig få tilfeller være enig med deg i at noen gravide sykemelder seg for lett og bruker for mye energi på å tenke over alt som kan være farlig i svangerskapet. Pussig nok har jeg aldri truffet noen gravide "live" som gir meg dette inntrykket, jeg har utelukkende "truffet på" disse på diverse forum. Av alle jeg kjenner som er eller har vært gravide vet jeg ikke om noen som ønsker å være sykemeldt eller som overdriver plagene sine.

 

Dessuten tenker jeg at det er uklokt å trekke inn hva de gjorde "i gamle dager". Før i tiden var kunnskapsnivået mye lavere enn nå, samt at sykelønn- og permisjonsordninger ikke akkurat oppfordret til at man skulle ta vare på seg selv under svangerskapet. I barsel derimot var det mye som lå til rette for hvile for mor. Man lå gjerne lenge på sykehuset, det var ikke uvanlig med husmorvikar og god hjelp fra familie den første tiden etter fødsel. Slik er det ikke lenger nå. Man skal klare seg selv fra første stund, og jeg tror det er veldig lurt å ikke møte til fødsel med en kropp som er sliten allerede før fødsel og barseltid setter inn.

 

Ellers tror jeg det er svært fornuftig å holde pent munnen lukket dersom man kommer over noen man tror er for hysterisk eller sykemelder seg for lett, for som oftest kommer dette av grunner som ikke alle får vite om.

[kittecat *guttutenpåoginni*]

for det første så må jeg vil si at dette innlegget bør du legge andre steder enn her inne? kranglesiden kanskje?

 

også kan jeg si at fy s.. og mange firkanta mennesker det er der ute som ikke klarer å bevege seg utenfor den lille perfekte boksen de lever i...dette gjelder da deg..(får sikker pepper nå men når du legger inn ett sånt innlegg får du ærlige svar)

 

Jeg er møkk lei alle innlegg om hvor syke gravide er og ikke er og hvor dumme de er som oi tenk faktisk tar vare på seg selv. og ikke minst den lille i magen..wow..

 

Er nok maaaange som sykmelder seg på helt feil grunnlag, og helt sikkert misbruker systemet, men skal jeg fortelle en ting, det skjer over alt ellers også!!! get over it......

 

Jeg har snart(vel og merke 4mnd igjen ca) vært igjennom 2 svangerskap og har jo bitte litt erfaring...å være gravid er ikke en sykdom nei, men det følger med div ting som kan gjøre en syk eller dårlig...som da igjen gjør at man blir evt sykmeldt el reduserer....

 

Har ikke vært sykmeldt annet enn en uke her eller en uke her og da grunnet noe annet, men er heldig å ha en jobb som kan tilrettelegge veldig bra...VET det er mange jobber som ikke har mulighet til det og da blir man jo hjemme i steden for å risikere noe...

 

også vil jeg gjerne få si at man må ikke ligge på gulvet å skrike i smerter før det evt er nødvendig med en sykmeldig el???? da er det kanskje godkjent å bli sykmeldt for deg?? Jeg for min del tenker ikke en ekstra tanke på om jeg skal sykmelde meg eller ikke om jeg skulle få plager som tilsier at jeg kan blir verre og i værste fall sengeliggendes...hvilket liv er det?? presse seg selv slik at du blir sengeliggenes de sist mnd fordi da kanskje det er lov å sykmelde seg? nei vet du hva.... jeg skal funke for min familie hjemme og for det nye familiemedlemmet som kommer!!

 

er ikke sykmeldt enda, men er såvidt det går med en på 1,5 år som er høyt å lavt..og i tillegg skal man være husmor og venninde og evt besøke resten av familien og kanskje ha middagsbesøk i ny og ne..også jobbe 100% ved siden av..det tar på det...MEN det har helt klart noe å si hvor du jobber hen og hva du gjør i jobben din........

 

ALLE er forskjellige og ALLE opplever forskjellige svangerskap og ALLE har forskjellige smerteterskeler...

 

mange gravide blir kanskje sykmeldt pga psykiske ting også, men sier kanskje det er bekken eller div fordi de ikke behøver og fortelle sånne som deg hvorfor...det har ingen noe med....og hvis du tenker på alle her inne som skriver de er sykmeldt pga div "filleting" i dine øyne så tenk på at det litt fler enn de 50 her inne som er gravide i landet vårt...ikke dra alle under en kam...

 

pleier som regel og overse innlegg som dette og la vær både å lese og svare, men har hatt en dårlig dag så jeg følte å svare......har mye på hjerte...

 

jeg sier ikke at det er riktig å sykmelde seg på feil grunnlag, ikke det hele tatt, men prøv å tenk litt utenfor den boksen du tenker i før du legger ut sånne innlegg...

 

kan være mye bak ting som ikke du og jeg får vite.....

 

det finnes HELT klart værre ting i livet enn at gravide sykmelder seg og det at ting var anderledes før enn nå har jo med forsking å gjøre som med alt annet..de finner bedre ting..eks hvor høy var krybbedød statistikken før de fant ut at babyer skal sove på rygg?? i forhold til nå?? tror det er ganske forskjell...

 

uff ble veldig mye og litt rotete det er, men er mye lettere til sinn nå hehe:)

 

ha en fin kveld videre:)

[Nr. 5?]

Jeg blir stadig forundra over de som mener de har grunnlag for å si at noen ikke trenger sykmelding....

 

Jeg er ikke sykmeldt selv, selv om jeg enkelte ganger kunne ha tenkt meg et lite pusterom fra jobb, men jeg er så heldig at jeg har svært få plager denne gangen, har god effekt av behandlingen jeg får for bekkenløsning og har en fantastisk mann som hjelper meg mye hjemme. Så om jeg hadde ønsket en sykmelding hadde jeg ikke fått det. Og for å være helt ærlig så tror jeg ikke at det er så mange andre heller som får sykmelding uten at det er behov for det.

[babygirl<3]

haha så bra at du føler deg bedre, er jo godt å få kjeftet litt ut også

¨

Jeg er veldig enig i mye av det du sier, og jeg mener ikke å "dra alle under en kam" og det skreiv jeg også i innlegget, men bare møter gravide damer overalt som synes det er så deilig å være sykemeldt fordi da kan de venne seg til tanken på å bli mødre og sånn, og fordi de får penger for å ikke gjøre noe osv...

 

Jeg har full forståelse for de som faktisk sliter - og er veldig glad for å slippe graviditetsplager selv - men det jeg IKKE skjønner er de som selv "gjør seg selv syke" og tenker at JESS nå er jeg gravid så da er jeg syk. Det virker på mange (igjen: IKKE ALLE) som at det er en slags konkurranse om hvem som blir sykemeldt først, og det er jo så feil mener jeg. Det er ikke så mange spørsmål om hva du gjør eller hvor du jobber, men om du er sykemeldt, når du sykemeldte deg eller har planer om å sykemelde deg.. Det er det jeg mener er feil

Jeg tror heller ikke at jeg vet alles grunner til å sykemelde seg, for mange har grunner man ikke ser, men allikevel.. prinsippet i det hele tatt at folk tar så lett på å gi opp jobb når man er gravid, det ser jeg ikke helt!! Kan du tenke deg noe kjedeligere enn å sitte å gjøre ingenting dagen lang ? Hvis man har det vondt og virkelig sliter så er det jo tiltak nok bare å bevege seg, men tviler på at alle som sykemelder seg har det sånn... og da har det på en måte en sånn innvirkning at de som faktisk har det vondt, får mindre sympati for folk tar ikke lenger sykemelding "særiøst"..

 

Det er absolutt ikke LETT å være gravid - men det er ingen sykdom!!! Jeg har hatt en forholdsvis lett graviditet hittil med tanke på problemer man kan få, men det har allikevel ikke vært enkelt.. er 17 år og skal bli mamma, bare det er et kapittel for seg selv!!! Jobba hver dag i steikende sommervarme i et parfymeri og spøy i fire mnd.. så skal man forholde seg til bf, andre problemer, nå er det skole, venner og familie, heldigvis bor jeg fortsatt hos mamma og pappa så har det greit sånn. Har slitt mye med nattesøvnen fordi noe er "feil" men vet ikke hva... Men ser ingen grunner til å klage så veldig fordetom, for jeg er fortsatt ikke SYK! tenker at det er jo verdt det? Det er det mest naturlige som finnes å gå gravid og føde et barn, selv om det helt sikkert kan være helt jævlig. (Har jo ingen tidligere erfaring - men tenker jo ikke at fødselen er over på ett blunk!!!!)

 

Håper du forstår synspunktet mitt LITT bedre nå

 

Takk og ha en fin kveld du og ;D

[babygirl<3]

Ja jeg har vært heldig sånn, svangerskapet har gått veldig greit sett bortifra 4 mnd med oppkast i sommervarmen

Men da er jo du en av de som har grunn - jeg er jo helt enig i at du skal jo ikke unngå å sykemelde seg når du har sånne plager!

Mange har gode grunner, men det er mange som ikke har det også! Helt klart, man skal ikke ta barna for gitt!

[mamma til lillingen]

Må bare kommentere det HI skriver - "Nå sykemelder folk seg bare de ser "pluss"tegnet på graviditetstesten, fordi de er redde for at noe skal skje og for abort osv?" Ja, det er på en måte litt kjipt å måtte starte helt på nytt om alt liksom skulle gå rett i dass.....

 

Og nei, jeg synes ikke mange gravide er overparanoide. Det er legen som gir ut sykemelding til folk, og da med god grunn. Tviler på at det er så veldig mange som har samvittighet til å lyge seg til sykemelding.

[**Lykke**]

Jeg er så heldig at istedenfor og gremme meg over alt og alle så stoler jeg på at leger med 5-7 års uttdannelse faktisk vet hva de driver med Så er jeg glad og fornøyd og slipper masse unødig irritasjon, paranoiaen min sier meg at det kan ikke være bra for baby med en mamma som går rundt og leiter etter noe og gremme seg over, masse stress hormoner vettu:) :)

 

*Tenk om alle hadde feid for egen dør og ikke vært så fryktelig opphengt i hva alle andre driver med, spesielt når de ikke har noen anelse hva andre driver med*

 

Jeg er ikke dummere enn att jeg vet at det finnes enkelte gravide, uføre, sosialklienter, innvandrere, osv osv osv som utnytter det norske systemet... så da? Jeg kan jo ikke med beste vilje sette meg ned og være sinna på en masse folk jeg ikke aner hvem er... ikke vet jeg om det så mange av de heller... Hvem er det egentlig som har levert ut spørresjema som alle gravide har svart helt ærlig på og funnet ut at 6 av 10 er sykemeldt for de er lat..??? Jeg har aldri sett en slik undersøkelse.. er det noen som vet om dette gjelder 1/10 1/100 eller 1/100000...

[kittecat *guttutenpåoginni*]

det er veldig synd at du har mange gravide rundt deg med den holdningen..selv har jeg ikke det så sånn sett heldig jeg da hehe..

 

skjønner deg også hvis det er det du opplever..

 

men du som er 17 år, ung og frisk, selvom du ikke er syk syk så kan man sykmelde seg for det, rett og slett for å ta vare på deg selv og babyen..selvom mor har det bra så kan det hende at den i magen merker stresse, tankene og kroppen din som knyter seg bare for å komme igjennom hverdagen..er ikke bra å presse seg og man skal heller ikke det fordi du har en til å tenke på ikke bare hvordan du føler deg eller tenker.. kanskje du burde lytte litt til kroppen din og ta det litt med ro?? ingen som kommer til å takke deg for at du gir alt..du får desverre ingen medalje av verken arb giver eller i himmelen fordi du presser deg selv til det ytterste..kanskje du går på en sprekk? kanskje du ikke merker det nå men at du merker det på slutten og kanskje du risikerer fødsel myye tidligere enn før bare fordi du ikke ville sykmelde deg for du er jo ikke syk...det er vel det de fleste tenker at de ikke vil la det gå så langt..er ikke verdt å risikere..men samtidig må man finne en balanse i dette..uten igjen å få dårlig samvittighet pga uttalelser andre har om det å sykmelde seg..

 

det er det mest naturlige i livet men for oss oss har levd litt lengre enn deg så ser vi hva som er viktig i livet og hva som må prioriteres...(du vet nok hva som er viktig du å ikke misforstå)

men i mitt tilfelle så er jeg erstattelig på ett sekund på jobben, ikke andre enn evt kollegaer som merker om jeg er borte...og ingen som takker meg om jeg evt blir litt lenger på jobb eller ikke..

 

men man må gjøre det en syns passer for seg selv..

 

forstod deg ja..

[Purr+Purrfect]

Jeg skulle gjerne hatt tilgang på denne muligheten til å "sykemelde meg selv", noen tips om hvordan jeg får innviget det?

 

Legen min sykemelder nemlig bare når jeg er syk. Rart det der.

[:o) :o) :o)]

Du skriver:

"...Jeg har full forståelse for de som faktisk sliter - og er veldig glad for å slippe graviditetsplager selv - men det jeg IKKE skjønner er de som selv "gjør seg selv syke" og tenker at JESS nå er jeg gravid så da er jeg syk. Det virker på mange (igjen: IKKE ALLE) som at det er en slags konkurranse om hvem som blir sykemeldt først, og det er jo så feil mener jeg..."

 

Lurer på hvor du har truffet folk med slike "konkurranser"? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kjenner NOEN med den innstillingen som du beskriver over her, og jeg har mange venner med barn.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Vet ikke hva du vil med dette innlegget jeg, men jeg kan ikke annet enn å bli litt provosert. Du har tydeligvis vert veldig heldig med ditt svangerskap.

 

1. gang jeg var gravid var jeg 100% sykepleier student. Jeg hadde BEKKENLØSNING, oppkast til jeg var 7 mnd på vei, halsbrann, unormalt mye kynnere som gjorde at det varfare for at jeg fødte fortidlig. jeg hadde mye kramper i beina, synsforstyrrelser, mye svimmel+++++ Jeg gikk i praksis frem til to dager før jeg fødte. Jeg hadde hatt truende abort i første delen av svangerskapet, bløddde mye. Jeg hadde prøvd å bli gravid i 2 år og var generelt redd. jeg varikke en eneste dag borte fra skolen/praksis, men ikke fordi jeg var "tøff", det var fordi jeg måtte. For at jeg skulle klare å fullføre å ikke gå ut i permisjon så var jeg nødt til å klare meg. Når jeg fødte kom en liten jente på 1870 gram til termin. At hun var i live var ett mirakel. Morkaken var forkalket. dette skjedde ikke pga alle plagene mine, men at jeg presset meg harvertfall ikke gjort det bedre.

 

2.gang jeg ble gravid så hadde vi vert gjennom to negative ivf forsøk. Vi hadde prøvd i 2,5 år å jeg var sliten av alle oppturer og nedturer. jeg var psykisk og fysisk sliten. i tillegg hadde jeg slitt med bekkenløsning siden jeg var gravid med første mann. Jeg ble sykemeldt av legen fordi jeg trengte hvile. da jeg var 13 uker på vei skulle jeg prøve å begynne i jobb. denne gangen kom kynnerene med en gang jeg begynnte å jobbe. hadde over 100 til dagen å ble sykemeldt med en gang slik at ikke barnet ble født fortidlig. Kynnerene fortsatte resten av svangerskapet i lag med skikkelig vond bekkenløsning. legen ønsket ikke at jeg skulle jobbe i det hele tatt. I tillegg var jeg kvalm til jeg var mnd på vei, hadde en 2,5-3 åring i hus som varsvært aktiv. kan legge til at hun var våken 15-20 ganger pr.natt. Jeg hadde UL hver eneste uke omtrent hele svangerskapet fordi de måtte måle blodgjennomstrømining av morkake, måle barnet osv... for å se at dett ebarnet ikke ble fullt så lite. Til termin kom en jente på 2358 gram. vertfall litt større enn tidligere.

 

Nå er jeg gravdi for tredje gang. har vert svææææææært trøtt og kvalm. har klart å holdt meg i jobb og ønsker dette denne gangen. Men det hele kommer an på hvordan bekkenet blir og kynnerene. Om jeg klarer å jobbe ut svangerskapet så er det fordi jeg nå har skiftet jobb og de er flink å tilrettelegge. er ingen hemmelighet at det er mange tunge løft som sykepleier og en stressende kvardag. Jeg er ikke "flink" om jeg klarer å holde ut, dahar jeg berre bedre helse enn tidligere. Er man "syk" så skal man ikke presse seg.

 

 

Å så vil jeg kommentere dette som du sa om før i dag. Før i tiden løftet man tung ja, men skal også fortelle deg at det varflere som mistet på den tiden. Det var heller ingenting som het å ta det med ro fordi man måtte syte for seg selv. i dag er man så heldige at man faktisk kanfå lov til å ta mer vare på seg selv og barnet. har man feks alvorlig bekkenløsning så skal jeg love deg at man gjør vondt værre ved å presse seg. Svangerskap er ingen sykdom, men i svangerskapet hører det for flere til myyyyyyyyyyyyyyye plager. Jeg htarfeks av maaaaaaaaaaaaaange kg hver eneste gang fordi jeg ikke får i meg mat. Ikke bra for verken meg eller barnet. At de ikke klaget seg før i tiden er vel delte meninger. de gjorde det de skulle, men ikke kom å fortell meg at den gang tålte de alt. det gjorde de ikke;)

[gulda]

Jepp, blitt litt "over-fordiktig" dette svangerskapet. Mistet i sommer uten annet enn noen småblødninger som egentlig ikke skulle bety noe. Hatt mange denne gangen også, og vært rett og slett livredd for å miste mange ganger. Vet det ikke er noen fornuft i det, men har til tider knepet igjen det jeg har kunnet til jeg har blitt utslitt -akkurat som om det redder babyen, he he. Mer redd for gasser, kjøtt som ikke er gjennomstekt, ost som er tvilsom osv. Og: Ja, jeg har vært sykemeldt på grunn av dette.

 

Nå er jeg superhysterisk (les ironien) fordi jeg prøver å unngå å bære guttungen en del fordi jeg sliter veldig med bekken alt -og tar man ikke litt hensyn kan man slite etterpå.

 

Du kan ikke se hva folk sliter med. Stod ikke skrevet i panna mi at jeg hadde et identisk svangerskap med når jeg mistet, og derfor fikk beskjed om å holde meg borte fra jobb til ting hadde roet seg. Mange syntes kanksje jeg var slapp?

 

Har iallefall lært med årene at livet ikke er svart/hvitt, og at man ikke kan tro at en selv har det som skal til for å bedømme hvordan andre har det og om det er god nok grunn til sykemelding..

 

Kan vel skjønne hva du prøver å si, men det blir ganske unyansert og overfra og ned..

 

Og kanksje har noen en grunn til at de er ekstra redde? Det er det mest verdifulle i livet man vil ta vare på som best en kan, og MANGE har opplevd at det ikke gikk som de ønsket, eller har nære som har mistet.

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Hei

 

Jeg syns du bør være litt forsiktig med hvordan du ordlegger deg, Januarbaby <3 - før du drar alle over en kam og kaller dem paranoide!!! Mange sliter faktisk med reelle sykdommer, plager og problemer som rett og slett ikke er forenlig med den jobben de har. Generelt så syns jeg de fleste fastleger har blitt strengere på hvem de gir sykemelding i svangerskap, og jeg kan ikke tro at de fleste gir dette uten en god grunn!

 

På den andre siden skjønner jeg litt av poenget ditt med at vi gravide er mer engstelige og redde for at noe kan gå galt og er nok litt mer opphengt i å gjøre de "rikitge" tingene...spise og ikke spise det og det osv. Vet ikke helt hvorfor det er slik, men jeg er selv en av dem som har vært svært engstelig for blødninger, abort, misdannelser osv i dette svangerskapet - å mener selv det skyldes at jeg har vært uheldig å mistet ufrivillig 3 ganger! DFørste gangen jeg var gravid i 2003, var jeg slett ikke så nervøs - å det var før jeg opplevde min første abort.

 

SÅ - tenk deg litt om før du påstår det du påstår - hvor vil du egentlig med dette innlegget? Er det kun for å skape debatt? Om det kun er for å lufte din mening og høre andres meninger, syns jeg du burde ordlagt deg på en helt annen måte! Jeg vil tro at for mange, blir innlegget ditt heller oppfattet som provoserende og/eller kranglete!

 

Lykke til videre i svangerskapet alle sammen

[Gjest]

Hei

 

Jeg er gradert sykemeldt, og folk som ser meg forstår nok mange ganger ikke hvorfor, og tror nok at jeg er "overhysterisk" og "slapp". Er ganske sikker på at HI ville ment det om meg om hun hadde møtt meg.

 

Det er ikke alt du ser, skjønner du HI. Og jeg er ikke typen som går å syter og klager til alle rundt meg om hvor fælt jeg har det. Hvis noen spør hvordan formen er så svarer jeg bare "den er grei" eller "den er fin". Er bare de aller nærmeste som får vite hvordan formen min egentlig er. Jeg går i min 29. uke og er kjempekvalm store deler av døgnet. Jeg er så trett at jeg ikke klarer å holde meg våken en hel dag, jeg er så slapp i kroppen og tom for energi at jeg ikke fatter hvordan det går an. I tillegg har jeg en aktiv 2-åring som faktisk må følges opp og krever sitt av stell, kos og oppfølging, Det er høst nå, og han sliter med astma så han er også mye syk og det blir mye nattevåk.

 

Forrige svangerskap var jeg ung student som presset meg til det siste. Det endte i alvorlig svangerskapsforgiftning og et foster som ikke hadde det bra, og måtte raskt ut. Ingen god opplevelse!!

 

Derfor er jeg delvis sykemeldt nå, dels for å forhindre at jeg presser meg så langt igjen, og dels fordi formen min er elendig. Men det er ikke noe du kan se på meg, og ikke noe jeg forteller til alle jeg møter.

 

Tror nok du bør tenke deg litt om, er noe helt annet å være gravid med førstemann, være ung og sprek skjønner du... har vært der selv, jeg.

[kittecat *guttutenpåoginni*]

Skulle bare si at jeg håper HI trekker tilbake innlegget sitt sånn mentalt(siden det ikke går å slette)

 

Januarbaby: du har fått mange innblikk her av jenter som forklarer godt hvordan ting faktisk er, håper det får deg til å tenke to ganger neste gang..

 

og kanskje du tar det litt mer med ro framover også, etter hva du forklarte så bør du kanskje det:)

 

[babygirl<3]

Vel, jeg er forsatt ikke syk så for min del greier jeg meg heeeelt fint

 

Og dere som sier at jeg drar alle under en kam; les en gang til hva jeg faktisk skreiver isteden for å kun dra ut det jeg sier jeg synes er teit, for jeg har aldri sagt at det er sånn for alle eller at alle som sykemelder seg under en graviditet gjør det fordi de er slappe e.l.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Nei du gjør kanskje ikke det. men du var ganske hard i din måte å skrive på. Å du uttalte deg på en måte om noe som er svært vanskelig for deg å sette dg inn i da du faktisk er ganske bra;)

 

Det finnes mange fysiske og psykiske grunne for sykemelding. Som jeg skrev så har for min del svangerskapene vert veldig tøffe både fysisk og psykisk, men jeg har kun vert sjukemeldt i en av de. Men det var jammen meg nødvendig også. De fleste går nok ikke rudnt og sykemelder seg på gøy

[dollypopp *tvillinggravid*]

Hehe, er vel bare en på 17 år,som ikke har barn fra før, går på skole og som fortsatt bor hjemme hos mor og far som kan skrevet dette...

[Makko med to små gutter]

Godt HI har lite svangerskapsplager og kan være et godt "forbilde" for oss som ikke greier å jobbe mer!

 

For det første, sjekk hva ordet paranoid betyr!

 

Å sammenligne med hva folk gjorde i gamledager er noe av det mest idiotiske jeg hører! Barnedødligheten var ekstremt mye høyere, kvinner døde også i mye større grad i "barselseng". Og hvis du faktisk hører med dine besteforeldre om de bodde på gård, kan de nok fortelle noen helt andre historier enn at mødrene deres inn fra jordet, -fødte og gikk ut igjen!

 

At folk faktisk velger å holde seg til helsemyndighetenes retningslinjer om hva bør spise/ikke spise når man er gravid kan vel knapt kalles å være overparanoide??? -Men HI vet kanskje bedre enn den norske legestanden. Men om du selv ønsker å ta sjansen på å få et sykt barn, er det helt opp til deg.

 

Er selv 100%sykmeldt pga bekken og rygg plager. Nei jeg forteller ikke "folk på gata" hvor ille jeg har det, når folk spør svarer jeg noe svevende som at "joda, poden vokser og ser ut til å trives han". Få med unntak av min mann vet hvor ille jeg faktisk har det, han våkner av at jeg ynker (av og til også gråter) i senga over smertene jeg får når jeg prøver å snu meg, han ser hvor vondt jeg har det når jeg prøver å reise meg opp fra sofa'n etter å ha ligget litt, han ser fortvilelsen min når to-åringen blir dyttet unna fordi jeg som mamma ikke er istand til å ta seg av han etc. Men når folk ser meg på gata, når jeg er innom jobb, når jeg treffer bekjente kanskje en time av gangen greier jeg å skjule dette, folk "flest" ser bare at jeg går seint, at jeg sliter litt med å reise meg (uten at det nødvendigvis ser smertefullt ut), men tilsynelatende er jeg i godt humør.

[babygirl<3]

Er du helt på vidda eller, jeg har aldri sagt at jeg ønsker et sykt barn?

 

Jeg har IKKE sagt at man IKKE skal ta hensyn, jeg bare synes folk overdriver helt sinnsykt det å være gravid. Selvfølgelig skal man ikke spise noe legen har gitt deg beskjed om på første svangerskapskontroll; men man er da for fanken ikke allergisk selvom man ikke skal overdrive inntaket. Man skal høre på hva legen og jordmor sier, men man skal ikke overdrive det opp i skyene. og folk som er gravide i uke 4 og 5 ogsånn, synes det er helt SYKT at de kan være såååååå dårlige?? De fleste vet ikke engang at de er gravide på den tida, med mindre man har prøvd i en evighet eller har ventet en stund på å bli gravid... Tenk nå litt over logikken i det her da, damer!!

 

Jada du har det nok helt forferdelig, synes sååå synd på deg fordi du mest sannsynlig aldri gidder å trene eller spise sunt for å opprettholde en sunn helse til vanlig, men det er ikke MIN feil ? Det er MYE kan kan gjøre for å forebygge svangerskapsplager; å klage er IKKE en av dem Sorry for å skuffe deg og mange andre der men det er det desverre ikke... Jeg vet selv hvor vondt det kan være å sove om natta men det finnes alternativer og hjelpemidler som man kan få tak i som kan hjelpe, kanskje du burde undersøke det hvis du har det så fælt :) en sacco-sekk funker som regel greit..

Jeg har heller ikke sagt at jeg mener deg personlig, jeg har sagt mange gravide tar helt av bare fordi de er gravide. Det er stort å være gravid - men når du tenker på hvor sinnsykt lett det er å bli gravid så er det jo SYKT hvis det skal være SÅÅ forbanna vanskelig å være det?!

 

Det er ikke vanskelig å trene, det er ikke vanskelig å tenke litt over hva man spiser, det er faktisk ikke vanskelig å gjøre NOE selvom man er gravid; det finnes alltid noe man kan jobbe med og tilpasse arbeidsplassen i forhold til evt plager, synes du virkelig det hjelper å sitte på ræva å gjøre ingenting annet enn å syte og klage og synes synd på deg selv framfor å PRØVE å gjøre NOE, jeg har ikke sagt man skal overarbeide seg eller jobbe like hardt som før, men det finnes en eller anna form for arbeid man skal gjøre.

Bare fordi jeg har LITE plager og ikke gidder å klage, betyr ikke det at jeg ikke jobber eller sliter; det betyr bare at jeg imotsetning til deg, ser alle de positive tingene fremfor de negative under svangerskapet og gjør det beste ut av ting, du skjønner at jeg synes ikke det hjelper å sette meg ned å grine jeg uansett hvor vondt det er, for det at barnet har det fint og er friskt er jo viktigst, og man blir mye sykere av å ikke gjøre noenting enn å faktisk prøve til man FAKTISK ikke greier mere

 

Dessuten, hvor mange leger er det ikke som gir ut sykemeldingeri hytt å pine da?! Hadde jeg ville hatt sykemelding haddejeg da fått det, leger gir ut sykemeldinger så det koster etter så DET er et dårlig argument fra mange av dere. Man får sykemelding for å "venne seg til tanken på å bli mor" - det kan man da venne seg til selvom man jobber litt i de ni månedene man er gravid, tid er jo faktisk noe man som regel har en del av! Og synes dere virkelig det hjelper å sitte på ræva hjemme foran tven framfor å sitte foran en evt pc på jobb??? Man kan heller ikke skylde på at man ikke kan sitte på jobb, fordi det kan man få veldig bra tilrettelagt og selvom dere mener at sjefen deres er mye slemmere enn det så tror jeg dere ikke - sjefen kan for det første ikke sparke dere når dere er gravide, og med litt velvilje greier man fint å gi beskjed til sjefen om at sorry du men jeg må faktisk sitte litt i løpet av arbeidsdagen min.

 

Dere gjør alt så komplisert, blir dere ikke lei?! Jeg blir lei av å være syk i en dag, synes virkelig synd på dere "konstant syke"!!!

[babygirl<3]

Ja er nok det , for bare unge og dumme og naive 17åringer som ikke har peiling på livet fordi man ikke har levd like lenge som dere? HAHA dummeste jeg har hørt ihvertfall, en gravid 17åring har da minst like mye peiling på å være gravid som en gravid 30åring, bare at man har kanskje ikke lest alle de "skumle" tinga som kan dukke opp så man vet ikke at slike unnskyldninger for å få sykemelding finnes

 

Hvis du lurte har jeg vært fungerende mamma for en jente på tre og en gutt på 2 mnd i over ett halvt år og jobba hver forbanna dag frem til jeg begynte på skolen igjen så tror nok du skal være litt forsiktig du og Som 16åring er det tungt, men ikke umulig.. og du synes sikkert at jeg ikke har peiling fordi et halvt år er jo ingenting, men da kan du jo tenke at et svangerskap er jo bare ni mnd så det er jo ikke noe verre!!!!

At jeg bor hjemme hos mamma og pappa enda er fordi jeg venter på at leiligheten min skal bli ferdig så jeg kan flytte ut, og fordi jeg er så heldig å får lov til å bo hjemme enda! er fantastisk med folk som bryr seg du..

[babygirl<3]

Man kan ta vare på seg selv selvom man jobber eller går på skole da, man tar bedre vare på seg selv da enn hvis man sitter på ræva hjemme å griner over hvor fælt man har det

[babygirl<3]

Ja det er nok bare utlendinger som utnytter det norske systemet, hahahaha!

Jeg har ikke vært sinna ellernoenting, jeg synes det er morsomt hvor handikapppede folk plutselig blir idet de blir gravide.

 

Jeg har heller ikke gitt noen statestikk på det; for det første ville ikke gravide vært ærlige for ingen tør å innrømme at de er altfor late, og for det andre SPURTE jeg om noen var enige - ikke om dere hadde masse dritt å slenge til meg fordi dere selv følte dere truffet og måtte gå til angrep på meg i et anonymt forum for det, jeg la det jo ikke ut på kranglesiden så mente jo ikke å krangle med noen, men dte hadde visst dere andre meninger om.. haha hvis dere er ute etter å krangle kan dere jo finne noen andre sinte hormonelle hurper som har det helt forferdelig fordi de er gravide!