Økt pappaperm. Hva synes du?

[Gjest]

Kan vi ikke bare få bestemme alt selv da sier nå jeg!!

 

Her får ikke pappaen tatt ut permisjon (selvst.) så da mister vi alt! Med nr. 1 var jeg hjemme i ulønnet perm mens han jobbet og vi tapte alt, og det ser ut til å bli slik denne gang også. Rett og slett fordi det ikke er aktuelt å sende babyen i bhg 8 mnd gammel.Vi får det på en eller annen måte til å gå rundt, men det er sure penger tapt. Er det ikke bedre at en er hjemme når de er så små enn at ingen er hjemme da?

 

Jeg har en jobb som ikke kan tilrettelegges mindre enn 100% og han har en jobb der han må være på jobb hver dag fordi ingen kan gjøre hans jobb (ja faktisk!)! Så hvis det hadde vært en mellomløsning så hadde vi jo gjort det, men det er det ikke her! Og uansett om pappen kan ta ut permisjonen i løpet av 3 år, til ferie el.l. så hjelper ikke det i forhold til at barnet på 8 mnd da må i bhg/dagmamma for dem som ikke har andre muligheter, eller for mammaen å være hjemme uten lønn!

 

Jeg blir så utrolig ubeskrivelig IRRITERT over begrunnelser som likestilling og at dette er eneste måte for å få økt lønn for kvinner og for at fedre skal bli hjemme mer med barna - dette kommer til å ramme de svakeste først og fremst! De burde først prøve kampanjer og sterkere oppfordre til dette slik at A4 familiene dette passer for, men uten press!

 

Vi har forøvrig hatt barn som har vært mye syk, ammeproblematikk, og mange søvnløse netter frem til barnet var over året! Noen mødre er ekstra sliten, både pga manglende søvn, fødsel og amming (bare les her på dib). Jeg tror denne tvungne delingen kommer til å gi økte fødselsdepresjoner og flere sykemeldinger totalt sett, flere samlivsbrudd, rett og slett fordi vi blir presset ut i jobb før vi og kroppen er klar for det!!! For kanskje når ting endelig begynner å bli enklere, når vi etter mange mnd endelig får en natt med mer enn 4 timer sammenhengende søvn (for oss som har barn som ikke sover), nei da må vi JOBBE i tillegg, som om det ikke er tøft nok fra før!

 

Jeg er så lei av at andre bestemmer over oss som familie og faktisk i våres tilfelle, FRATAR oss muligheten til å benytte disse ekstra ukene og skylder på likestilling?!?!! Når skal vi skjønne at MANN og KVINNE er forskjellig, FAMILIER er forskjellig og BARN er forskjellig! At de nå skal finne en "modell" som skal passe og presse alle, er rett og slett et OVERGREP mot meg og min familie!

 

La familiene selv få bestemme!!!

[Gjest]

http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/f/21184/t/26846.aspx

 

Her er også mange kommentarer til tema!

[lillepixie]

Jeg tror barnet er best tjent med at den som er hjemme med det, er den som er mest motivert for det. Jeg sier ikke at menn ikke er motivert til det, for det vet jeg om veldig mange som er, men jeg TROR kvinner fra et biologisk perspektiv er mer innstilt på å være sammen med barnet sitt.

[~sjiraff~]

Jeg er motstander av tvangsfordeling av permisjonsukene. Både da det gjelder mot og far. Jeg synes alle ukene burde være til fri disp. for foreldrene og deles som det passer den enkelte familie best. For de fleste familer er det ikke noe problem at mor må ha 9 uker og at far må ha 12 uker, men for noen så blir det faktisk et problem. I enkelte tilfeller mister familier permisjonsuker fordi reglene er for strenge.

 

Jeg er også sterk motstander av at tre uker av permisjonen må tas ut før fødsel. Hvorfor kan ikke de som er friske og i form få lov til å jobbe helt frem til fødsel?

 

 

[Januargull-09 + augustspire-11]

Jeg synes det er bra! Men likestilling er det ikke, så lenge mor kun har 9 uker som er sine. Ønsker 50/50!

[Trollemor75]

Jeg er i utgangspunktet ikke imot, og min mann som tok sine 10 uker + 5 måneder ulønnet frem til barnehagestart selv. Med nestemann har vi tenkt å dele 50/50 fra 6-7 mndrs alderen, og i denne sammenhengen vil jeg gjerne slå et slag for utradisjonell deling av permisjon, systemet er overraskende fleksibel!

 

Men jeg ser andre utfordringer som er minst like viktige: 1) full opptjening for far, slik at far får permisjon selv om mor har vært arbeidsledig; 2) øke taket på det som dekkes av NAV fra 4G, slik at de som jobber i private selskaper som ikke dekker forskjellen til full lønn (stort sett fedre) ikke taper for mye på å ta permisjon. Jeg kjenner flere der mor tjener under 4G men far er ingeniør og tjener godt over det, for dem blir det et stort økonomisk tap når far tar lenger permisjon. Tar ikke far full perm, blir resultat flere veldig små i barnehagene. ; 3) barnehageplass NÅR man trenger den, DER man trenger den. Min mann måtte gå hjem fra mars til august fordi vi hadde ingen sjanse til å få plass før hovedopptaket. Og vi gadd ikke en gang søke plass der vi bor, det er helt umulig å få plass. Heldigvis jobber vi ikke langt fra hverandre (enn så lenge), og der er det ok dekning. Å påstå at det det er full barnehagedekning er noe overdrevet etter min mening.

 

Men det er bare min mening...

[Piken på landet]

Vel, så lenge det kun er mor som har opptjeningsrett, og mor kun har krav på 6 uker av permisjonen, så syns jeg det er heeeeelt bak mål at far skal ha 12 uker. Syns også det står i sterk kontrast til anbefaling om fullamming frem til 6 mnd og amming til 1 år. Og dette sier jeg ikke for at jeg vil ha permisjonen for meg selv. Jeg er skal ikke ha flere barn, så det har for meg ingenbetydning, men jeg er ganske sikker på at dette øker presset om å være supermamma ytterligere. Hvor mange barn er egentlig avvente med pupp på natten når de er 6 mnd? Dette kommer til å bli knalltøfft for mor. Ja til valgfri fordeling!

[Trollemor75]

Enig med deg at presset på mor blir veldig høyt. I andre land der mor begynner i jobb tidligere, ammer man ikke lenge, om man ammer i det hele tatt. Akkurat det passer ikke bra med diskursen til Nylander og Co.

 

En venninne av meg som bor i Paris måtte begynne i jobb når babyen var 7 mndr, hun hadde bare 4 mndr permisjon og kunne ikke ta mer enn 3 mndr ulønnet. For å få det til begynte hun å trappe ned på ammingen allerede når gutten var 4 mndr, slik at hun hadde sluttet helt før han begynte i barnehagen. Det var ikke noe alternativ å gjøre det annerledes, for gutten måtte sove natten gjennom innen jobbstarten, og ammefri finnes ikke der borte. Når jeg tenker at det tok meg 8 uker for å få ammingen noenlunde ok, det blir mye styr hvis man trapper ned like etter.

 

Men samtidig, når jeg ser hvor lykkelig min mann var de måneder han var hjem med gutten, og hvor knyttet de er til hverandre, så synes jeg at flere fedre burde få den sjansen min mann fikk. Og vi er allerede fast bestemt på å ha en utradisjonell deling om det blir et barn til, slik at det til enhver tid er en motivert voksen til stede hjemme, og en motivert voksen til stede på jobb. For meg er det faktisk viktigere enn amming.

 

 

[Piken på landet]

Men tror du det er viktigere for barnet? Jeg setter faktisk den helsegevinsten det er med amming forann at den som går hjemme/på jobb til en hver tid er supermotivert. Klart det har noe å si for barne at den som går hjemme ikke er helt på felgen, men på sikt tror jeg faktisk helsegevinsten ved amming er viktigere.

[Irene Adler]

Veldig positiv til at far får mer perm, men her i huset spiller det ingen praktisk rolle. Jeg hadde 3 mnd perm full tid. Så har vi hatt gradert uttak med 2 dager permisjon hver i uka + at far jobber hjemme en dag i uka. Dermed har far vært hjemme 3 dager i uka og mor 2 dager siden baby var 3 mnd. Jeg har jobbet 3 dager i uka siden baby var 3 mnd og fullammet til han var 6 mnd. Har hele tiden hatt 2t ammefri + at jeg pumpet meg en gang i løpet av dagen, så fullamming gikk fint. Ammer ennå og baby er snart ett år. Totalt har vi hatt en 60-40 deling av permisjonen hvis vi teller antall dager med 60% til mor og 40% til far.

[CAT77]

Hei!

 

Jeg synes man heller burde prioritert å gi far selvstendig opptjeningsrett først. I tillegg til at far burde fått rett til 2 uker med lønn i forbindelse med fødsel.

 

Når det gjelder en større fedrekvote, er jeg i mot en større tvangsdeling, rett og slett fordi jeg tror de fleste kan bestemme hva som passer for sin familie bedre enn hva staten kan. Men nr 1 delte min mann og jeg permisjonen 50/50 og det passet veldig bra da. Med nr 2 var arbeidssituasjonen vår slik at det ikke var like greit, og pappapermisjonen ble kun de obligatoriske ukene.

 

Men samtidig kan nok mange takke seg selv for at det tas i bruk tvungen deling, da det er utrolig mange konservative jenter der ute, som ser på permisjonen som sin.

 

Synes egentlig at vi har nok foreldrepermisjon i Norge nå jeg! Er svake grupper som kunne trengt disse midlene mer!

 

 

 

 

[Cornelianelia]

JA til lang pappaperm. Her i huset var pappaen hjemme i fem måneder denne gang. Fra minsten var 9 mnd til han var 14. Noe av dette var ulønnet permisjon fordi den betalte permisjonen tok slutt før barnehagen begynte. Han stortrivdes, og jeg syntes det var veldig deilig å kunne være på jobb samtidig som han tok det meste av hjemmejobben med hus og barn.

 

Begge gangene jeg har født barn, så har for øvrig omtrent halvparten av barselgruppa begynt å jobbe når barnet er rundt 8-9 måneder. Det er massevis av pappaer som har lyst til å tilbringe tid sammen med ungene sine. Og når ungene er såpass store som 8-9 måneder, så er det ikke umulig å få til jobb og amming samtidig. Jeg har prøvd det i to runder, så jeg vet det. Begge mine barn er ammet til de har vært 13-15 måneder gamle, selv om jeg begynte å jobbe fullt tidligere.

 

For øvrig kan man jo også ta ut permisjonen underveis. Far kan f.eks ta en dag i uka i en lengre periode i stedet for 12 sammenhengende uker. Og man kan ta ut permisjonen som en ekstra ferieuke nå og da fram til barnet er tre år. Dette er et gode. Totalt har permisjonen økt. Vi får betalt i flere uker nå enn tidligere. Slutt med klaginga!

[Trollemor75]

Helsegevinsten av å amme lenger enn 6 mndr er faktisk begrenset i den vestlige verden, uten at jeg ønsker å undervurdere det. Men skaden av å ha en deprimert og lei mor som hovedomsorgsgiver er veldig reell, ja. Jeg gikk rett i veggen når gutten min var 7 mndr gammel, og gevinsten han fikk ved amming var så absolutt ikke en kompensasjon for at moren hans var gretten og sur hele dagen (han er verdens skjønneste og snilleste nå, men fremstod som djevelens avkom på den tiden, han VAR virkelig tøff å håndtere).

 

Som sagt, det blir både og, og man må foreta en avveining. I ettertid, gitt at gutten tok til fastføde veldig fort og mistet interesse for pupp av seg selv, ville det vært mye bedre for alle parter (inklusivt far) om jeg hadde gått tilbake til 50% stilling når han var 7 mndr med ammefri og delamming når jeg var hjem, enn det vi gjorde der jeg var hjem til han ble 1 år.

 

Men det som passer vår familie passer ikke nødvendigvis for alle, og derfor er jeg i tvil om tvang er den beste løsningen. Noen pappakvote må det være for å unngå at situasjonen skal bli som i Danmark (der fedrene sluttet å ta perm når kvoten forsvant), men hvor lang den skal være vet jeg ikke. Jeg er mye mer opptatt av egen opptjening, barnehagedekning og informasjon om de forskjellige måtene man kan dele permisjonen på enn akkurat det. Ref. mitt første innlegg.

[Piken på landet]

Jeg tror faktisk faren for en deprimert mor er større når hun blir presset tilbake til jobb etter 6 mnd mens hun sannsynligvis fortsatt ammer om natta og fortsatt skal få til amming sånn utenom i tillegg. Mange har gså fortsatt plager etter svangerskap på denne tiden. Min erfaring fra permisjon etter 2 pyton svangerskap, var at 6 mnd alderen var den alderen der rutiner endelig begynnte å gå seg til. Frem til da syns jeg bare det var pyton, og viss jeg skulle bli tvunget til å gå tilbake på jobb på det tidspunktet er jeg ganske sikker på at jeg hadde godt rett i kjelleren.

 

Men med deg var det motsatt. Og sånn er det. Vi er forskjellige, opplever det forskjellig, har forskjellige prioriteringer, og forskjellige behov. Derfor syns jeg også det burde være mulig å tilpasse fordelingen av permisjon utifra den situasjonen en er i. Om det var perfekt for deg og gå tilbake på jobb da, så er det helt pyton for andre. Fortsatt ja til valgfrihet :-) Også får vi være enige og å være uenige Trollemor :-)

[Gjest]

En ting som jeg virkelig ønsker skal komme fram til politikere er;

Det at mange flere nå velger 100 lønn, istedenfor 80%, er IKKE fordi mødre VIL tidligere ut i jobb, men fordi det nå blir enda dyrere å kun ha 80% av pappaens lønn de ukene han har fri! Veldig mange har en mann som tjener mye bedre enn seg, så derfor vil det da være veldig uøkonomisk å ha 80% av mannens lønn i 10 uker. (nå 12) (Derfor velger mange å ta ut ulønnet permisjon etter permisjonstiden er over!

 

Forøvrig er jeg for at hver familie må få velge det som er best for den. I vår situasjon, der mannen er lærer og jeg er assistent i barnehage, får han da altså;

7 uker sommerferie

1 uke høstferie

2 uker juleferie

1 uke vinterferie

2 uker påskeferie

Alt dette har han HVERT år, og får derfor MYE tid sammen med våre barn!

I tilleg skal han da ta ut

2 uker etter fødsel+

12uker pappaperm

-->dvs 27 uker hjemme med barna....... Og det trenger ikke han!

 

 

Han trenger heller ikke gå gravid, han trenger heller ikke amme midt på natta i hele sin permisjon!

 

Det er helt sikkert mange fedre som trenger dette, men jeg mener det er feil at dette skal bli så styrt av regjeringen! VI trenger det ikke!

 

 

 

[mamma og my]

Er i utgangspunktet positiv til lengre pappaperm. Vi delte permen med førstemann ca 50/50, og nå skal jeg ta ut graderte foreldrepenger fra 6 mnd, mens pappa er hjemme. Men jeg liker ikke at mors del av permisjonen blir en salderingspost som spises opp mer og mer. Mor har tross alt den største byrden ved å bære fram barnet, komme seg etterpå, amming og alt som hører med, uansett hvor likt man fordeler det som kan fordeles. Det var tøft å være fulltidsstudent og deltidsarbeidende samtidig som jeg ammet jenta mi.

 

Det provoserer meg litt at likestilling skal være eneste argument for pappaperm og lengre permisjon. Er det ikke barnet permisjonen skal være til for, til syvende og sist? Jeg ønsker en større kvote med fleksible uker som familien kan ta ut over et lengre tidsrom, f.eks i forbindelse med skoleferier ect. Barna trenger tid sammen med foreldrene utover det første året.

[Rååååsa på ball]

Jeg synes det er frustrerende! For oss så betyr det egentlig at vi ikke har mulighet til å få flere barn.. I så fall så må vi spare i lange stunder først slik at barnet skal slippe å måtte ut i barnehage så tidlig.

Mannen min har ikke mulighet til å ta ut så lang permisjon, han tjener endel mer enn hva maksbeløpet er så for oss ville det blitt et stor økonomisk tap om han skulle vært hjemme såpass lenge.

I tillegg så ville vi jo valgt 80 % dekning og kommet enda dårligere ut av det økonomisk.

Jeg tjener ikke dårligere enn han fordi jeg er kvinne, jeg tjener dårligere fordi jeg ikke har valgt et yrke som lønner såpass høyt.

Utdannelse har heller ingenting med saken å gjøre i vårt tilfelle.

 

Når dette er nevnt, så vil jeg også si at det er ikke alle som trives med å gå hjemme! Min samboer for eksempel blir rastløs og mistrives etter en stund om han ikke får brukt hode til faglige ting, og da tror jeg faktisk at våre barn ville hatt det bedre hjemme sammen med meg som faktisk synes det er hyggelig å "stelle hjemme".

Vi er også voksne mennesker som klarer å bestemme selv over ting som er såpass viktige som dette.

Våre barn har ikke noe dårligere forhold til pappaen sin enn hva de har til meg selv om det er jeg som har tatt mesteparten av permisjonen. Han er flink til å leke med de og finne på ting med de i helgene og på ettermiddagen. I tillegg så har han gode muligheter for å styre dagen sin selv slik at han kan slutte litt tidligere osv og få mer tid til oss, dette er en mulighet jeg IKKE har i min jobb..

 

Jeg synes slik tvang blir helt håpløst! Jeg tror at barna i mange tilfeller vil bli sendt enda tidligere i barnehage, og at det vil være mange som er i vår situasjon som enten velger å ikke få flere barn eller som vil slite for å få ting til å gå opp.

[Anonymom]

Jeg synes det lukter kommunisme! Min mann og jeg er i stand til å finne ut hva som er best for vår egen familie! Vi vil ikke dikteres av staten!

Snart står Ap på fødestua og tar med seg ungene etter hvert som de kommer ut - for vi foreldre kan i deres øyne ikke ta vare på våre egne barn.

Jeg blir kjempeprovosert av dette overformynderiet!!

[Anonymom]

Da er det mye som burde vært fjernet hvis vi ikke skal få styre noe selv, du er klar over det?!

[Lykkelit1]

Fint med lengre permisjon. Håpløst at staten skal bestemme hvordan enkeltfamilien skal fordele den internt. Amming er faktisk ofte en svært sentral del i denne perioden av barnets liv.

 

Det vil da etter fødsel være 12 uker pappaperm og 6 uker mammaperm (resten fordeles som man selv ønsker). 12 vs 6 uker...; likestilling??????

[Journalist Linn Hanssen]

Her er artikkel basert på denne debatten:

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article615515.ece

[2søtesmåh]

Er litt delt ang dette.

 

På en måte er det dumt og "tvinge" en far inn i en situasjon han ikke ønsker,- men man ser jo at vi kvinner henger mer og mer etter når det kommer til lønn og attraktivtet på jobbmarkedet..Ikke bare må arbeidsgiver anta at et svangerskap fører til et års fravær for mor pga permisjon, men må i dag også anta at sjansen for sykmelding under hele eller deler av svangelrskapet kommer i tillegg....SAmt at det stadig blir mer og mer populært og søke ulønnet, utvidet permsijon i et år eller mer ETTERPÅ,- som mor tar, ene og alene,- selvsagt.....

 

Tror ikke man tar mye feil om man regner 18 mndr fravær pr/barn på en kvinne, mens en mann kan man lett regne bare 10 (nå 12) uker på....Sier seg selv hvem som er den billigste arbeidskraften..Kan godt betale en høyere timelønn til en som vil være på jobben størstedelen av yrkeskarrieren sin, enn en person som vil være borte i åresvis,- som man likevel må betale en god del på..FOr det ER arbeidsgiver som dekker store deler av kostnadene med oss gravide/mødre..Staten dekker bare minimum av feriepenger og lønn.....

 

 

SÅ, jeg ser behovet for å "tivnge menn til å være hjemme med barna sine":..ikke bare for kvinner sin del, men for barna sin del generelt og ikke misnt for våre DØTRES fremtis sin del.....Vil gjerne at min datter skal være lke mye verdt som voksen arbeidstaker som min sønn....

 

Et annet grep kunne bl.a vært at for hver DAG en mor tar ulønnet permisjon ut over den "Lovlagte";- så MÅ pappan ta en dag ulønnet perm også..Slik at man ike kan foreldne permisjonen slik at det "går utover" bare kvinnen......Så kan man unngå at mor reduserer til 50%, for da må pappan også redusere sin stilling til 50 osv......Ikke ENKELT gjennomførbart, men man har da metoder for å gjennomføre og kontrollere verre lover enn det...

 

Men igjen, jeg føler ikke noe blir riktig,- det eneste jeg vet er at jeg som kvinne har større vansker med og finne jobb så lenge jeg er i "barneaktuell" alder, enn en mann....BÅde pga "faren for" svangerskap og at i de aller aller fleste hjem er det "Lettere" for mamma og ta fri ved barns sykdom...Men om en mann føler han går hjemme på "tvang" så slår det nok også feil ut,- men igjen, da tenker jeg som så, at ser en mann det som "straff" at han MÅ være så og så lenge med et barn, så var han kanskje ikke klar for å bli pappa enda???

[Gjest]

De burde kanskje gi mor og far like mange uker som er spesifikt til dem. Nå får jo i teorien far flest goder/uker. Hva med 12 uker til hver og resten deles fritt?

 

Ellers er jeg for litt mer "tvungen" pappaperm, for økt likestilling i arbeidslivet.

[2søtesmåh]

Ja, det var kansekj en ide )

 

Jeg tenker også at likestillingen "trenger" denne tvangen..FOr selv om vi, som mødre i dag, ØNSKER Og gå lenge hjemme med barna,- ØNSKER å ta mere av permisjonen enn pappan, så er det ikke sikkert våre døtre føler det på samme måte når DE en gang skal få barn?

 

Og så lenge vi ikke får pappane inn i en "Norm" hvor han tar tilnærmet like mye "fri" som en kvinne i forbindelse med svangerksap og fødsel, så vil våre døtre være mindre verdt som jobbtaker den dag hun skal ut og søke jobb..Og hun vil med stor sannsynlighet tjenemindre enn den mann hun er sammen med,- og dermed bli "tvunget" til å ta størstedelen av permisjonene, fordi de ikke "har råd" til annet...

 

Hvorfor kan ikke vi, i dag, ta litt av denne kampen for de?

[Gjest Yunie]

Pappaen her mistet permisjon begge gangene vi fikk barn pga Rehabliteringspenger hos meg og siste gangen fordi jeg hadde stilling under 50%.. Men han tok jo ut 7 uker ferie og fikk lønnet perm med tvillingene.

 

Men. Når jeg leser alt dette. Så kjenner jeg at jeg er kjempeglad jeg har 3 barn og ikke skal ha flere.. :-)